Nabobarn med psykisk utviklingshemming

[Anonym bruker]

5-klassing. Kommer daglig på døren og vil leke med min 2-klassing.

Vil gjerne ha åpent hus og være inkluderende. Syns det er bra at barnet mitt lærer å inkludere. Men så er det hvor ofte? Dette barnet har dårlig språk og er ikke flink å leke. Det er krevende for oss voksne som da må styre leken og følge med, og det er krevende for barnet mitt som da skal leke med et barn som er på et helt annen nivå.

Hva gjør man i en slik situasjon. Jeg tenker at ca. to ganger i uken er nok. Barnet mitt trenger også tid alene og sammen med jevnaldrende. Er jeg eklskluderende som halvparten av gangene sier at det ikke passer at dette barnet kommer inn? Ute krever jeg at alle inkluderes.

 

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

Om barnet ditt også syns det er slitsomt syns jeg absolutt du kan begrense det. Man skal ikke være ekskluderende, men ansvaret for å sosialisere og underholde et annet barn skal ikke falle kun på ditt barn. 

Bare svar ærlig. "Idag har Frida lyst til å slappe av, men du må gjerne komme innom en annen dag"

Anonymkode: 20ef3...bd4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hva sier jeg dersom barnet mitt allerede har besøk av andre da? Som begrunnelse for at det ikke passer med mer besøk? Det er den jeg syns er mest vanskelig. Men ofte løser leken seg raskt opp når dette barnet kommer og det barnet som var her først går hjem.

 

hi

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

Tenker at du kanskje bør ta en prat med foreldrene til barnet, slik at de kan være med på å begrense besøkene litt og kanskje avtale mer når det passer. 

Anonymkode: 2c0b9...8a9

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at du kanskje bør ta en prat med foreldrene til barnet, slik at de kan være med på å begrense besøkene litt og kanskje avtale mer når det passer. 

Anonymkode: 2c0b9...8a9

Jeg kjenner dem ikke i det hele tatt. Aldri snakket med dem faktisk. Stort boligfelt dette.

 

hi

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner dem ikke i det hele tatt. Aldri snakket med dem faktisk. Stort boligfelt dette.

 

hi

Anonymkode: ac803...38a

Da har du muligheten til det. Jeg tenker at de sitt barn og tjener på at dere lager litt faste rammer. For sånn som det er nå, så kan dere risikere at barnet ditt ikke ønsker å leke med han i det hele tatt etterhvert, og det hadde vært veldig synd..

Anonymkode: f004e...6c8

[Anonym bruker]

Så foreldrene til dette barnet lar det besøke dere uten at dere kjenner hverandre? Jeg hadde forventet mer oppfølging fra deres side.

Anonymkode: 089a8...618

[Anonym bruker]

Snakk med foreldrene. Det er jo ikke greit at dere blir brukt som barnevakt, psykisk utviklingshemming eller ei. 

Anonymkode: 2c174...79c

[Anonym bruker]

To ganger i uka er mer enn nok! Dette høres jo ut som dårlig omsorg fra foreldrene og de bruker tydeligvis dere som barnevakt. Du MÅ snakke med foreldrene. Fordi barnet selv kan ha problemer med å håndtere en beskjed fra dere. Det er helt uakseptabelt fra foreldrenes side. 

Anonymkode: 34a4c...8c8

[Anonym bruker]

De andre barna i nabolaget går jo også rundt på dørene og ser etter noen å leke med. Tenker ikke at det er uforsvarlig av foreldrene. Men nå blir det altså litt mye. Kall meg gjerne konfliktsky, men jeg orker ikke snakke med foreldrene. Tenker det er belastende for dem og de virker som de gjør så godt de kan. Kan ikke engang forestille meg hvor tøft det må være å ha et barn som ikke utvikler seg som andre. Om de trenger avlasting bidrar jeg gjerne, men jeg må også ta hensyn til eget barn. Det er det som er vanskelig.

hi

Anonymkode: ac803...38a

[PinkPeon]

Syns det er helt ok å vennlig si at det ikke passer. Man trenger ikke forklare hvorfor. Dette gjelder alle barn, ikke bare de med spesielle behov. Gjør det på ditt barns premisser og ønsk vennlig tilbake en annen gang. Så lenge det ikke er snakk om total ekskludering tenker jeg dette går fint. 

[Anonym bruker]

Foreldrene vet nok ikke at barnet deres går til dere hver gang. Om det var mitt barn ville jeg ønsket å vite det. Da har jeg mulighet til å følge med slik at barnet mitt ikke er for stor belastning for andre slik at barnet ender opp uten lekekamerater der også foreldrene til lekekameraten blir for belastet. Om barnet er velfungerende nok til å kunne forstå det ville jeg som forelder til dette barnet også hatt en samtale med barnet om det. Det er mye sosial læring i å lære at der også er grenser man må overholde for å holde på venner. Kanskje foreldrene vet om andre naboer eller barn andre steder som det passer for barnet å leke med noen av dagene og som kanskje er mer på likt nivå som dette barnet

Anonymkode: bd26c...52b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De andre barna i nabolaget går jo også rundt på dørene og ser etter noen å leke med. Tenker ikke at det er uforsvarlig av foreldrene. Men nå blir det altså litt mye. Kall meg gjerne konfliktsky, men jeg orker ikke snakke med foreldrene. Tenker det er belastende for dem og de virker som de gjør så godt de kan. Kan ikke engang forestille meg hvor tøft det må være å ha et barn som ikke utvikler seg som andre. Om de trenger avlasting bidrar jeg gjerne, men jeg må også ta hensyn til eget barn. Det er det som er vanskelig.

hi

Anonymkode: ac803...38a

Men det er jo mye mer fair av deg å si det som det er, enn å la foreldrene kanskje føle at du utestenger deres barn. For hvor vondt er ikke det? Jeg kan ikke skjønne at det skal være noe bedre for de, men selvfølgelig, det er jo enklere for deg

Anonymkode: f004e...6c8

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner dem ikke i det hele tatt. Aldri snakket med dem faktisk. Stort boligfelt dette.

 

hi

Anonymkode: ac803...38a

Sender de sitt psykisk utviklingshemmede barn og på besøk til noen de aldri har snakket med? Det hadde aldri jeg gjort. Det gjør jeg ikke med mine barn som ikke har utviklingshemming heller. Og uansett aldri mange ganger i uka til samme familie. Her bør du virkelig ta en prat med foreldrene. 

Anonymkode: d96fb...07a

[Anonym bruker]

Hva slags psykisk utviklingshemmelse er det snakk om? Klarer barnet seg ute i boligfeltet på egenhånd, eller trenger det generelt støtte i sosiale situasjoner med andre? 

Jeg synes at det er flott at dere er så inkluderende, og tenker at kanskje dette barnet føler det trygt hos dere og derfor kommer ofte. Men ser jo at det blir en belastning både for dere og for barnet deres. Jeg tror jeg ville tatt en prat med foreldrene til barnet, si at dere setter pris på besøk, men at det kan bli litt mye og at dere kanskje kan samarbeide om at det ikke blir for mye. 

Anonymkode: be52e...7d7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner dem ikke i det hele tatt. Aldri snakket med dem faktisk. Stort boligfelt dette.

 

hi

Anonymkode: ac803...38a

Hvis du ikke kjenner foreldrene hvordan vet du om diagnosen til barnet?😂

Anonymkode: 566ed...073

[Anonym bruker]

Det er en flott erfaring for barnet ditt å oppleve at dere som familie er så inkluderende og tar litt vare på dette barnet som er litt annerledes. Men samtidig kan du ikke pålegge ditt barn å være støttekontakten til nabobarnet, så du må finne en balanse.

Jeg synes 1-2 ganger i uke høres helt flott ut, avvis på en hyggelig måte, selv om det er andre på besøk i huset kan du fint si at i dag passer det ikke så godt for vi har noen andre avtaler, men kom gjerne igjen i morgen f.eks

Anonymkode: 99b62...af3

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke kjenner foreldrene hvordan vet du om diagnosen til barnet?😂

Anonymkode: 566ed...073

Psykisk utviklingshemming er mye forskjellig, men ved moderat til alvorlig grad er det ikke akkurat vanskelig å oppdage.

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

Hadde begrenset det jeg. Jeg ser ingen problem i å si at det ikke passer med besøk? Det har jeg gjort mye til mange unger! 

Anonymkode: 2ad82...81a

[Anonym bruker]

Hvis han er såpass redusert at han nesten ikke har språk er det veldig spesielt at foreldrene bare slipper gan ut uten å vite hvor han går

Anonymkode: 5889c...5ae

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han er såpass redusert at han nesten ikke har språk er det veldig spesielt at foreldrene bare slipper gan ut uten å vite hvor han går

Anonymkode: 5889c...5ae

Kanskje feil å si at barnet ikke har språk, men det er veldig vanskelig å tyde ordene. Slik jeg vurderer barnet fungerer det som en 5-åring.

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han er såpass redusert at han nesten ikke har språk er det veldig spesielt at foreldrene bare slipper gan ut uten å vite hvor han går

Anonymkode: 5889c...5ae

Jeg finner det mer spesielt at en person som verken har pratet med foreldrene, kjenner familien eller har på annet vis et forhold til dette barnet klarer å diagnostisere det som psykisk utviklingshemmet... 

Anonymkode: df893...1b7

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg finner det mer spesielt at en person som verken har pratet med foreldrene, kjenner familien eller har på annet vis et forhold til dette barnet klarer å diagnostisere det som psykisk utviklingshemmet... 

Anonymkode: df893...1b7

Er du helt fjern? Psykisk utviklingshemming er ikke akkurat en skjult "sykdom" når graden er moderat til alvorlig. Blir som å si at jeg ikke burde kunne se at en hårløs mann manglet hår.

Anonymkode: ac803...38a

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du helt fjern? Psykisk utviklingshemming er ikke akkurat en skjult "sykdom" når graden er moderat til alvorlig. Blir som å si at jeg ikke burde kunne se at en hårløs mann manglet hår.

Anonymkode: ac803...38a

Nei, den personen du svarer er ikke helt fjern. Dette blir ikke det samme som at alle kan se at en hårløs mann ikke har hår. Alle kan se at mannen mangler hår, men de kan ikke uten videre se hvorfor (naturlig hårtap, barbert, kreft, annen sykdom). På samme måte kan Hi se at barnet har en del utfordringer, blant annet språklig, men hun kan ikke se hvorfor. Barnet trenger ikke være psykisk utviklingshemet, det kan ligge andre diagnoser bak.

 

Anonymkode: e08a8...2b9

[Anonym bruker]

Dersom barnets foreldre hadde vært mine venner, hadde det vært greit om barnet var innom et par dager i uka. Om jeg ikke hadde kjent dem, hadde jeg ikke sett noen grunn til å tvinge mitt barn å være sammen med et barn han ikke er venn med.

Jeg synes du er raus, HI.

Anonymkode: d0ca6...296