Gruer meg til barn nr 2 :(

[Anonym bruker]

Vet du hva, du må rett og slett endre måten du ser livet på.

Det er ingen av oss, virkelig ingen (uansett om kanskje facebook viser noe annet) går gjennom livet og alltid har det like bra. Livet er dessverre ikke bare lykke, regnbuer og rosa skyer...

Velg å f.eks se det sånn at livet har mange faser, noen faser er mer krevende enn andre, noen faser er deilige, andre faser er utrolig slitsomme, men ingen faser varer evig,

En slitsom fase kan være en fase med alvorlig sykdom i familien, det kan være kriser som arbeidsledighet og økonomisk ruin, det kan være mindre alvorlige ting som f.eks småbarnsfasen med lite søvn.

Livet er her og nå, derfor må vi prøve å gjøre det beste ut av situasjonen vi står i akkurat nå. Men samtidig skader det ikke å løfte nesa litt og se livet som noe lenger og større, og vite at fasen du står i nå faktisk bare er en kort periode av livet ditt.

Når du blir 80 år og ser tilbake på livet ditt vil du huske noen tøffe perioder, det gjør alle, og kanskje er du så heldig at du tenker at perioden med små barn og lite søvn var den mest krevende tiden i livet ditt. Tenk at det tar kanskje 3-5 år da, før ungene er så store at de sover hele natten, står opp og ser litt TV alene på søndags morgen mens dere sover ut osv og du føler du virkelig har fått energien og livsgnisten tilbake. Av et liv på 80 år må du tåle at 3-5 av dem er litt slitsomme altså, premien er jo at du resten av ditt liv har en skjønn familie, etterhvert svigerbarn og barnebarn osv osv.

Ikke dyrk følelsen av å være sliten og oppgitt, det er en fase bare, det går over. Ta en dag av gangen og vit at det kommer dager med mer søvn og mindre slit igjen.

Men selvfølgelig, ta deg selv på alvor også. Støtt dama nå, hun trenger at du står støtt ved hennes side, men gi også hverandre noen pauser. Si til henne at i kveld tar jeg ansvaret her hjemme så kan du besøke en venninne, og sove lenge i morgen tidlig, så kan du gjøre det samme for meg neste fredag. Gi hverandre noen friminutt til trening, venner osv, men ikke glem å være en familie som står sammen.

Dere fikser dette, ikke gi deg over til de negative tankene. Vit at ja det er slitsomt med små barn, men det er verdt slitet på sikt, og det går over.

Jeg har nå bare store barn, yngste er 8 og eldste er 16 år, det har ikke vært nattevåk på årevis, ingen vekker meg tidlig om morgenen i helgene, de klarer alt fra å dusje til å finne seg noe mat på egenhånd. De er min stolthet og min glede i livet, og sliten har jeg ikke vært på det jeg kan huske, for de hjelper til og med til i huset 

 

Anonymkode: f0496...c72

[Anonym bruker]

7 timer siden, Evablaum skrev:

Å kjære.. 

😂😂

Anonymkode: 48bf2...428

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan svarene her inne hadde vært om det var en vordende mor som hadde skrevet dette....da hadde nok pipen hatt en annen lyd, ja...

Anonymkode: ece68...25e

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på hvordan svarene her inne hadde vært om det var en vordende mor som hadde skrevet dette....da hadde nok pipen hatt en annen lyd, ja...

Anonymkode: ece68...25e

Nei! 

Har en ung dame i slekta, som dumpet ungene hos deres far, og skal ta igjen sin tapte ungdom. Det var visst så vanskelig å få barn 😳

Pipa har helt samme lyd! Ta ansvar for ungene en setter til verden, og slutt å syne så jævlig synd i seg selv. 

 

Anonymkode: 0d960...02d