Student og fosterforelder?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min vurderer å starte prosessen for å bli fosterforeldre. Jeg er 23år, han er 28. Han har full jobb, mens jeg jobber 3. hver helg + ekstravakter som sykepleierstudent. Som student har jeg lite obligatorisk oppmøte på skolen og kan følge det meste av undervisning via nettet om jeg ønsker.

Vil det være problematisk for oss å bli godkjent mens jeg er student?

Anonymkode: f81c9...975

[Anonym bruker]

Kan godt være dere blir «godkjent» i form  av fullført pride-kurs. Men hva slags barn ser du for deg? Dere er vel enten i småbarnsfasen nå, eller skal snart ha egne barn? Det er ikke tiden for å bli fosterforeldre. Vent til egne barn begynner å bli store. 

Ellers kreves god familieøkonomi for å bli fosterforeldre. Det har dere nok heller ikke mens du er student. 

Jeg har plassert en del barn i fosterhjem i jobben min, og ville ikke vurdert dere grunnet alder, egne barn, økonomi og generell stabil og forutsigbar fremtid. 

Anonymkode: 8ce82...4a9

[Anonym bruker]

Vår tjeneste hadde neppe godkjent dere. Dere er for ung og enda i startfasen av livet. I den fasen har de færreste kapasitet til å ta vare på et barn med stor baggasje, møter med ulike instanser, kurs, samarbeids med biologiske foreldre etc. Fosterbarn er barn med særskilte omsorgsbehovbehov og de trenger stor omsorgskompetanse hos omsorgspersonene. Et menneske på 23 år er mest sannsynlig ikke klar for den jobben.

Å ha et fosterbarn er ikke som å ha et eget barn. Det er en langt større oppgave og den kan være veldig krevende. Og da er det viktig at alt det andre er på plass: Jobb, bopel, helse, økonomi, parforholdet osv. Og selv etter det er det en stor oppgave.

Anonymkode: c740d...7bc

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vår tjeneste hadde neppe godkjent dere. Dere er for ung og enda i startfasen av livet. I den fasen har de færreste kapasitet til å ta vare på et barn med stor baggasje, møter med ulike instanser, kurs, samarbeids med biologiske foreldre etc. Fosterbarn er barn med særskilte omsorgsbehovbehov og de trenger stor omsorgskompetanse hos omsorgspersonene. Et menneske på 23 år er mest sannsynlig ikke klar for den jobben.

Å ha et fosterbarn er ikke som å ha et eget barn. Det er en langt større oppgave og den kan være veldig krevende. Og da er det viktig at alt det andre er på plass: Jobb, bopel, helse, økonomi, parforholdet osv. Og selv etter det er det en stor oppgave.

Anonymkode: c740d...7bc

ps. men om dere har plettfri vandel kunne vi nok fint godkjent dere som besøkshjem dersom hjemmebesøk og samtaler hadde gått greit

Anonymkode: c740d...7bc

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vår tjeneste hadde neppe godkjent dere. Dere er for ung og enda i startfasen av livet. I den fasen har de færreste kapasitet til å ta vare på et barn med stor baggasje, møter med ulike instanser, kurs, samarbeids med biologiske foreldre etc. Fosterbarn er barn med særskilte omsorgsbehovbehov og de trenger stor omsorgskompetanse hos omsorgspersonene. Et menneske på 23 år er mest sannsynlig ikke klar for den jobben.

Å ha et fosterbarn er ikke som å ha et eget barn. Det er en langt større oppgave og den kan være veldig krevende. Og da er det viktig at alt det andre er på plass: Jobb, bopel, helse, økonomi, parforholdet osv. Og selv etter det er det en stor oppgave.

Anonymkode: c740d...7bc

 

Dette! 

Dere er absolutt ikke klare til å være fosterforeldre. Dere aner ikke hva det krever.

Anonymkode: 67d93...587

[Anonym bruker]

Dere kan sikkert bli besøkshjem eller avlastningshjem 😊

Anonymkode: f7a8c...567

[Solbel]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Kan godt være dere blir «godkjent» i form  av fullført pride-kurs. Men hva slags barn ser du for deg? Dere er vel enten i småbarnsfasen nå, eller skal snart ha egne barn? Det er ikke tiden for å bli fosterforeldre. Vent til egne barn begynner å bli store. 

Ellers kreves god familieøkonomi for å bli fosterforeldre. Det har dere nok heller ikke mens du er student. 

Jeg har plassert en del barn i fosterhjem i jobben min, og ville ikke vurdert dere grunnet alder, egne barn, økonomi og generell stabil og forutsigbar fremtid. 

Anonymkode: 8ce82...4a9

Vi har ikke tenkt å få egne barn. Jeg kan ikke. Kan også si at mannen min er vernepleier og jeg er helsefagarbeider/sykepleierstudent. Vi har stabil økonomi, samt at vi eier eget hus. Etter at alle faste utgifter er betalt har vi hver mnd mellom 15-20000 igjen til mat/sparing/annet. Vi har godt nettverk med både venner og familie. Jeg har 5 søsken, hvor tre av de har unger og mannen min har 2 søsken med småbarn. Kan også nevne at vi er gift.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Solbel skrev:

Vi har ikke tenkt å få egne barn. Jeg kan ikke. Kan også si at mannen min er vernepleier og jeg er helsefagarbeider/sykepleierstudent. Vi har stabil økonomi, samt at vi eier eget hus. Etter at alle faste utgifter er betalt har vi hver mnd mellom 15-20000 igjen til mat/sparing/annet. Vi har godt nettverk med både venner og familie. Jeg har 5 søsken, hvor tre av de har unger og mannen min har 2 søsken med småbarn. Kan også nevne at vi er gift.

Du er 23, tror du er klar, men det vet vi andre at du ikke er. Er dette din måte å løse din barnløshet på?

Anonymkode: bc3ca...a3c

[Solbel]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Vår tjeneste hadde neppe godkjent dere. Dere er for ung og enda i startfasen av livet. I den fasen har de færreste kapasitet til å ta vare på et barn med stor baggasje, møter med ulike instanser, kurs, samarbeids med biologiske foreldre etc. Fosterbarn er barn med særskilte omsorgsbehovbehov og de trenger stor omsorgskompetanse hos omsorgspersonene. Et menneske på 23 år er mest sannsynlig ikke klar for den jobben.

Å ha et fosterbarn er ikke som å ha et eget barn. Det er en langt større oppgave og den kan være veldig krevende. Og da er det viktig at alt det andre er på plass: Jobb, bopel, helse, økonomi, parforholdet osv. Og selv etter det er det en stor oppgave.

Anonymkode: c740d...7bc

Vi har eget hus, mannen min har fast jobb, jeg er garantert jobb som ferdig utdanner der jeg jobber nå. Vi har god økonomi, alle regninger blir betalt og likevel har vi oppunder 20000 i mnd til mat/sparing/annet. Vi er også gift og har det bra. Vi har også et usedvanlig stort nettverk med 7 søsken som tilsammen har 13 barn. Mannen min er utdannet vernepleier.

Jeg kan være enig i at et menneske på 23 sannsynligvis ikke er klar. Men jeg er ikke som alle andre. Jeg aner ikke hvorfor. Men mine venner er alltid minst 4 år eldre enn meg. Bestevenninna mi er 11 år eldre enn meg og aldersforskjellen er ikke merkbar. Jeg har aldri hatt felles interesser med min aldersgruppe.

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Solbel skrev:

Vi har ikke tenkt å få egne barn. Jeg kan ikke. Kan også si at mannen min er vernepleier og jeg er helsefagarbeider/sykepleierstudent. Vi har stabil økonomi, samt at vi eier eget hus. Etter at alle faste utgifter er betalt har vi hver mnd mellom 15-20000 igjen til mat/sparing/annet. Vi har godt nettverk med både venner og familie. Jeg har 5 søsken, hvor tre av de har unger og mannen min har 2 søsken med småbarn. Kan også nevne at vi er gift.

Hva med å adoptere? Siden dere ikke kan få egne barn?

Anonymkode: f3ca1...32f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Solbel skrev:

Vi har eget hus, mannen min har fast jobb, jeg er garantert jobb som ferdig utdanner der jeg jobber nå. Vi har god økonomi, alle regninger blir betalt og likevel har vi oppunder 20000 i mnd til mat/sparing/annet. Vi er også gift og har det bra. Vi har også et usedvanlig stort nettverk med 7 søsken som tilsammen har 13 barn. Mannen min er utdannet vernepleier.

Jeg kan være enig i at et menneske på 23 sannsynligvis ikke er klar. Men jeg er ikke som alle andre. Jeg aner ikke hvorfor. Men mine venner er alltid minst 4 år eldre enn meg. Bestevenninna mi er 11 år eldre enn meg og aldersforskjellen er ikke merkbar. Jeg har aldri hatt felles interesser med min aldersgruppe.

Og det er selvfølgelig vel og bra, men å ta inn et fosterbarn krever mye mer enn du tror. Man skal være "på", 24 timer i døgnet. Du tar inn et barn som vil ha bagasje, muligvis ekstremt tung bagasje. 

Jeg er selv student, og jeg kunne aldri kombinert studier med å være fostermor. Det krever ekstremt mye psykisk og praktisk av fosterforeldrene. 

Anonymkode: 67d93...587

[Solbel]

35 minutes ago, Anonym bruker said:

Du er 23, tror du er klar, men det vet vi andre at du ikke er. Er dette din måte å løse din barnløshet på?

Anonymkode: bc3ca...a3c

Jeg vet at du ikke kjenner meg som person, så du må gjerne ha dine meninger om meg Nei, dette er ikke min måte å løse barnløshet på. Om jeg ønsker å bli gravid burde det gå helt fint med assistert befruktning. Men vi ønsker ikke det. Vi har alltid snakket om å være fosterforeldre. Vi vil heller gi av vår tid, kjærlighet og omsorg til et barn som virkelig trenger det og som allerede er født.

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg og mannen min vurderer å starte prosessen for å bli fosterforeldre. Jeg er 23år, han er 28. Han har full jobb, mens jeg jobber 3. hver helg + ekstravakter som sykepleierstudent. Som student har jeg lite obligatorisk oppmøte på skolen og kan følge det meste av undervisning via nettet om jeg ønsker.

Vil det være problematisk for oss å bli godkjent mens jeg er student?

Anonymkode: f81c9...975

Er du klar til å stoppe studiene hvis dere får et fosterbarn?

Anonymkode: 59193...546

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Solbel skrev:

Jeg vet at du ikke kjenner meg som person, så du må gjerne ha dine meninger om meg Nei, dette er ikke min måte å løse barnløshet på. Om jeg ønsker å bli gravid burde det gå helt fint med assistert befruktning. Men vi ønsker ikke det. Vi har alltid snakket om å være fosterforeldre. Vi vil heller gi av vår tid, kjærlighet og omsorg til et barn som virkelig trenger det og som allerede er født.

Så du er villig til å sette studier og livet ditt på vent i muligens mange, mange år fremover? Det tyder ikke på det når du poengterer at du er student. Men, klart, jeg kjenner heldigvis ikke deg. 

Anonymkode: bc3ca...a3c

[Solbel]

9 minutes ago, Anonym bruker said:

Så du er villig til å sette studier og livet ditt på vent i muligens mange, mange år fremover? Det tyder ikke på det når du poengterer at du er student. Men, klart, jeg kjenner heldigvis ikke deg. 

Anonymkode: bc3ca...a3c

Planen var å fullføre studiene mine, men som jeg skrev, så har jeg mulighet til å følge undervisningen på nett. Hvilket innebærer at jeg kan være hjemme på fulltid (bortsett fra 3.hver helg), noe jeg ser på som en fordel når man har barn med ekstra bagasje. Men jeg har selvsagt respekt for at barnevernet ikke ønsker at fosterforeldre skal være studenter. Derfor spørsmålet mitt. Jeg spurte ikke om hva folk mente om min alder eller modenhetsnivå, for det har dere ingen forutsetning for å vurdere uten å kjenne meg. 

[Iiiiik]

Veldig mange fosterhjemsplasseringer fordrer at en av foreldrene er hjemme 100% i hvert fall det første året etter plassering. Altså vil enten mannen din måtte ta permisjon fra jobben eller du fra studiene. 

[Solbel]

15 minutes ago, Iiiiik said:

Veldig mange fosterhjemsplasseringer fordrer at en av foreldrene er hjemme 100% i hvert fall det første året etter plassering. Altså vil enten mannen din måtte ta permisjon fra jobben eller du fra studiene. 

Det vil ikke være et problem for oss. Jeg har også muligheten til å ta permisjon fra studiene i inntil 2 år, og kan deretter ta resten av studiene på deltid.

[Anonym bruker]

Det kan dere godt være. Kanskje til et litt større barn som går på skole?

Anonymkode: b3795...d6a

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis ikke satt deg godt nok inn i hva det innebærer å være fosterforeldre.. Uansett, dere blir ikke godkjent pga bla. alderen. Sålenge du har muligheten til å prøve å bli gravid via ivf, så er dere for stor risiko å ta for barnevernet

Anonymkode: bc3ca...a3c

[Iiiiik]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har tydeligvis ikke satt deg godt nok inn i hva det innebærer å være fosterforeldre.. Uansett, dere blir ikke godkjent pga bla. alderen. Sålenge du har muligheten til å prøve å bli gravid via ivf, så er dere for stor risiko å ta for barnevernet

Anonymkode: bc3ca...a3c

Så vidt jeg vet er det stor mangel på fosterhjem i Norge. Barn blir boende i beredskapshjem for lenge, ungdom blir værende på institusjon. Egnethet henger ikke direkte sammen med alder. Å avvise noen fordi de er for unge, og kun det, når andre faktorer er på plass er temmelig dumt. Jeg har vanskelig for å forstå at et ungt par med det meste på plass ikke ville blitt godkjent. Tenker at det betyr at en del som jobber med fosterhjem ikke er godt nok oppdatert faglig og for dårlig i stand til å gjøre reelle vurderinger av det enkelte hjemmet. Kanskje er de for unge, men å gjøre en skikkelig vurdering er det minste man kan forvente. 

HI - anbefaler dere å melde dere på et pridekurs. Der vil dere bli utfordret på noe av det samme som tas opp i denne tråden, og det vil være lettere for dere å bestemme dere for om det er riktig å gjøre dette nå. 

[Anonym bruker]

Hi, vi har vært i prosessen selv. Vi ble godkjent selv om jeg var student. Mannen min var i full jobb. Jeg var ferdig med bachelorstudier, men gikk master og jobbet tilnærmet fulltid ved siden av. Hadde opparbeidet meg permisjon gjennom jobb. Vi valgte å bli besøkshjem istedet. Fordi vi ikke ønsket å ta imot fosterbarn når vi potensielt kanskje fikk lyst til å ha egne barn i løpet av de kommende årene. Jeg var 24. Vær oppmerksom på at disse barna som er fosterbarn er over gjennomsnittet krevende på grunn av sin bagasje, og dine tantebarn ikke kan sammenlignes. Jeg er eldre nå og har egne barn. Det i seg selv å ha egne barn er så langt mer krevende enn jeg noen gang hadde sett for meg, og kan ikke sammenlignes med alle de gangene jeg har passet en eller flere i opptil to uker. Diagnosebarn eller barn med bagasje er i hvert fall krevende. Vi hadde noen hos oss noen helger og ettermiddager i måneden, og jeg var helt utslitt. Nå ønsker jeg fortsatt å bli fostermor når barna er større, men føler jeg har langt mer erfaring og trygghet i beslutningen enn jeg hadde. Jeg var veldig sikker på at jeg skulle takle rollen som fostermor utmerket, men glad jeg ventet. Prøv å vær besøkshjem. Det å ha et "fremmed" barn med bagasje i eget hjem over litt tid vil gi deg litt innsikt i hva det innebærer å være fosterhjem, og mest sannsynlig vil dere bli bedt om å prøve det først også. 

Anonymkode: ac2cd...63d

[Anonym bruker]

Det er da mulig at denne jenta vet hva hun går til? Noen er bare modne tidligere enn andre, folk har forskjellige liv. Og noen «blir aldri voksne».

Enig med de som skriver at dere bør melde dere på pridekurs. Start der, og så ser dere hvordan det blir for dere etter hvert. Kanskje er det lurt å gjøre ferdig studiene først, da blir du jo også litt eldre.

Anonymkode: 2017d...a0a

[Anonym bruker]

Hjelpe meg så mye negativitet.

Som barnevernspedagog og fostermor vil jeg anbefale dere å melde dere på kurs (pride), og ikke høre på alt dere får servert her. Å være student er ikke ensbetydende med at en ikke kan være fosterforelder. På samme måte som når en er i jobb, kan en søke permisjon. Prosessen fra en melder seg på kurs til en får en plassering kan ta tid, så for alt vi vet kan HI kan være med utdannelsen sin. Alderen kan være en hindring, men det avgjørende er personlige egenskaper.

Til slutt: det er ikke bare mennesker som er ferdige med å få egne barn som kan bli fosterforeldre. Flere får barn mens de har plassering. 

Det er kjempeflott at dere vil åpne hjemmet deres for barn som trenger hjelp:)

 

Anonymkode: c18e6...e61

[Gjest Marge Simpson]

Det er heldigvis ingen her som skal godkjenne dere og det er en prosess som tar tid. Er selv oppvokst i et hjem som har fungert som fosterhjem og beredskapshjem. For barn i alle aldre. Noen har større bagasje enn andre, men stort sett har de vært "heldige" med barna. De blir tett fulgt opp av barnevernet, noe som også kan være en belastning. Man kan ikke reise hvor man vil eller gjøre som man ønsker uten å få tillatelse fra barnevernet. Fosterbarnet blir aldri deres "ekte" barn og vil være under barnevernet til de er myndig. De fleste har også foreldre som de har krav på å møte og ha samvær med.

Ser at behovet for fosterhjem er stort siden foreldrene mine var beredskapshjem i mange måneder før de tilslutt ble et permanent fosterhjem for flere. Et barn bodde der i over et år før de fant et permanent hjem. Jeg har sett at flere fosterbarn har gått fra hjem til hjem fordi det ikke har gått så bra i den familien de har vært i. Du vet ikke hva slags barn dere får eller hvor mye det vil kreve av dere. 

Det er en fantastisk jobb, men selvsagt  også krevende.  Jeg synes det er lurest at dere starter med å være besøkshjem/avlastningshjem for å få litt mer erfaring, slik flere her foreslår.

Som jeg skrev, så er dette en prosess og jeg ville startet med å ta kontakt:)

 

[Solbel]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Hjelpe meg så mye negativitet.

Som barnevernspedagog og fostermor vil jeg anbefale dere å melde dere på kurs (pride), og ikke høre på alt dere får servert her. Å være student er ikke ensbetydende med at en ikke kan være fosterforelder. På samme måte som når en er i jobb, kan en søke permisjon. Prosessen fra en melder seg på kurs til en får en plassering kan ta tid, så for alt vi vet kan HI kan være med utdannelsen sin. Alderen kan være en hindring, men det avgjørende er personlige egenskaper.

Til slutt: det er ikke bare mennesker som er ferdige med å få egne barn som kan bli fosterforeldre. Flere får barn mens de har plassering. 

Det er kjempeflott at dere vil åpne hjemmet deres for barn som trenger hjelp:)

 

Anonymkode: c18e6...e61

Selvsagt skal vi gå pridekurs Det er jo et krav Men jeg var usikker på om det var vits å gjøre det nå, viss vi uansett må vente 2 år ++ pga at jeg er student