Barneønske og tårer

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, mammaen til nurket brente seg vel på det. Var viktigere å «leve» livet og drikke alkohol vet du. Og nå sitter hun her bitter og sur fordi hun endte opp med bare ett barn og trykker ned alle andre.

Anonymkode: c2c44...d0c

Jada, men holder det ikke nå? 

Anonymkode: fee15...885

[MammantilNurket]

Er det virkelig bare meg her inne som synes man bør tenke seg om før man velger binde seg til en partner og skaffe barn i ung alder?

Jeg har full forståelse for at det er traumatisk abortere.

Endret 4. oktober 2017 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

12 timer siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Du er faen meg ikke helt god!!!!

Anonymkode: d3e4c...c0a

[Gjest Marge Simpson]

49 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Er det virkelig bare meg her inne som synes man bør tenke seg om før man velger binde seg til en partner og skaffe barn i ung alder?

Jeg har full forståelse for at det er traumatisk abortere.

Nei... Jeg tror ikke du er alene om å mene det. Jeg tenker at man har aldri garanti for at et forhold skal vare uansett. 

Fikk to barn i ung alder med en fyr jeg ikke er sammen med i dag, men han er heldigvis en fantastisk fyr og jeg er glad han er faren.

Man kan risikere å møte en i voksen alder som viser seg å være en ordentlig drittsekk.   De er ikke merket😉

[Anonym bruker]

1 time siden, MammantilNurket skrev:

Er det virkelig bare meg her inne som synes man bør tenke seg om før man velger binde seg til en partner og skaffe barn i ung alder?

Jeg har full forståelse for at det er traumatisk abortere.

Hun er 25 år, ikke 18 år! Hun er voksen. Ser du på en 25 åring som en ungdom, et barn? 

Anonymkode: c2c44...d0c

[*Miss Marple*]

1 time siden, MammantilNurket skrev:

Er det virkelig bare meg her inne som synes man bør tenke seg om før man velger binde seg til en partner og skaffe barn i ung alder?

Jeg har full forståelse for at det er traumatisk abortere.

25 år er ikke så ungt og hi og mannen har tydeligvis vært sammen i mange år. Man kan ikke sette livet på vent mens man venter på at forhold nr en skal ryke slik at man kan komme i gang med nr to og da kunne stifte familie. 

Det er slett ikke bare fordeler med å satse på å bli godt voksen mor heller. 

[Anonym bruker]

14 timer siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Dette må være det dummeste svaret jeg noen gang har sett..

1) Ikke alle tar en master. Jeg har selv en bachelor, og vært i fast jobb i 3 år. +rukket å fått et barn i mellomtiden. (Når jeg var 22)

2) En god del forskning viser at hvor lenge du har vært sammen med din parter før dere gifter dere/får barn, har mye mer å si for skillsmissestatistikken enn hvor gamle man er når man blir sammen. Altså jo lengre man har vært sammen før barnet kommer - jo større sjanse for å holde sammen. Hvor gamle de er har mindre å si.

3) jeg fikk som sagt selv barn når jeg var 22, og har rukket og studere, bodd 1 år i USA og backpacket i Asia i 3 mnd. I tillegg til dette reiser jeg i alle ferier selv etter jeg har fått barn. Jeg har masse god tid med venner, og skal tilogmed studere litt ved siden av jobb igjen etter nyttår. Så barn trenger faktisk ikke alltid å være en hindring! 😊 

4) FEIL. Hos jenter er frontallappen ferdig utviklet ved 22-23 års alder, og hos gutter ved 25 års alder.

5) Psykisk ubalanse har ingenting med med hennes alder å gjøre (med mindre hun fremdeles er i puberteten, noe som er høyst usannsynlig). Tror heller det skyldes hennes enorme fortvilelse over å ikke bli gravid - noe som forøvrig er et grunnleggende behov hos alle dyr, inkludert mennesker.

Hadde jenta vært 16 år hadde jeg sikkert vært mer enig med deg, men å påstå at en som er 25 år er for ung til å få barn blir for dumt. Det er egentlig den perfekte alder mtp at kvinners fruktbarhet begynner å synke når de er rundt 28..

Anonymkode: 9ae5e...220

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

Er det virkelig bare meg her inne som synes man bør tenke seg om før man velger binde seg til en partner og skaffe barn i ung alder?

Jeg har full forståelse for at det er traumatisk abortere.

Du skjønner at det er traumatisk å abortere, men skjønner ikke at det oppleves traumatisk å ønske seg barn i 4 år uten å lykkes. Vel, det er vel et godt bevis på at du ikke evner å se lengre enn egen nesetipp og har empati som en middels bananflue.

De fleste av mine venninner ble kjæreste med sine ektemenn før de var 25 år. Vi nærmer oss faretruende 40 år og foreløpig ikke en eneste skillsmisse. 

Det er også et faktum at kvinner i dag venter for lenge med å få barn. De er som Albert Åberg "som skal bare".

Anonymkode: 7b646...153