Barneønske og tårer

[Anonym bruker]

Jeg bare gråter og gråter. Om jeg ikke gråter så er jeg fly forbanna. Føles som om hele livet mitt er uten mening. Er gift, 25 år, eier hus og bil osv osv. Vi har hatt ønske om barn i over 4 år. Vi har prøvd hver eneste måned. I februar 2015 fikk jeg endelig positiv test. Testet 4 dager på rad og testen ble svakere for hver dag. Til slutt endte alt i en kraftig blødning. Legen min mente at vi bare skulle fortsette å prøve, selv om vi da hadde prøvd i 2 år. Ingenting skjedde og stresset ble sterkere for hver prøveperiode. Etter 4 år ble vi henvist til IVF-klinikken. Alt så bra ut på alle prøver og undersøkelser. Legen ville at jeg skulle henvises til laparoskopi for å sjekke om egglederne var tette. Vi fikk endelig føle på håpet igjen da vi reiste hjem. Det er 2 mnd siden vi var på IVF-klinikken. Logget inn på min journal på helsenorge og der viste det seg at ingen henvisning var sendt. Kunn epikrisen der det ble anbefalt laparoskopi ble sendt til min fastlege. Jeg har sjekket postkassa hver dag i håp om å få time til laparoskopi i 2 mnd nå. Jeg er så lei! Føler at legene ikke tar dette på alvor. Har bestilt legetime for å ta dette opp med han, men opptatt som han er så får jeg ikke time før om 2 uker. Jeg klarer ikke mer venting. Jeg er sliten, sint og knust. Alle rundt meg er gravide. 7 kollegaer av meg er sykemeldt pga graviditet eller svangerskapspermisjon. Bestevenninna mi er gravid med Nr 2. Jeg er helt ute av meg selv. Jeg begynner å bli veldig deprimert. Jeg blir sint for ingenting, og da snakker vi SINT! Alt ender i et hav av tårer. Jeg sliter på jobb, i det sosiale  og i ekteskapet. Jeg trenger å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg føler meg som den eneste i verden.. 

Anonymkode: 297f2...0fe

[Anonym bruker]

 ❤ du kan jo prøve å ringe legen for å snakke da. Når du bare må ha en henvisning til lap. Alle leger har jo telefontid. 

Anonymkode: 363c5...fdc

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er veldig lei deg ❤ Her har du en klem ! ❤   Kan du ringte til legekontoret og spørre om den henvisningen har blitt sendt? Kanskje de kan fikse det før legetimen ? 2 uker var lenge. 

Anonymkode: 805c7...1a2

[Anonym bruker]

Du må også skaffe deg hjelp for psyken din, Hi! Det du beskriver er en veldig deprimert person som har latt det å få barn bli det eneste fokuset i livet. På grunn av dette sliter du nå med ekteskapet, med det sosiale og til og med med jobben din.  Skal du bli mor så må du ta ansvar for din egen helse og søke hjelp for psyken din. Hvis ikke risikerer du å miste både mann, jobb og venner fordi du behandler dem rundt deg urettferdig og ikke greier å kontrollere følelsene dine. Å bli så sint som du beskriver er noe du må gjøre noe med - dvs. ta fatt i årsaken.

Selv om du tror det nå så vil ikke det å bli gravid gjøre at alt plutselig blir bra. Ekteskapet ditt blir ikke reparert av at du blir gravid. Heller ikke ditt sosiale liv eller jobben, om du mister alle rundt deg først og kanskje mister jobben også (eller gjør deg selv så upopulær at du vil slite med referanser om du må ha en ny jobb). Om du ikke tar tak i psyken din nå og får hjelp med den så risikerer du å gå inn i svangerskaps- og/eller fødselsdepresjon, og det er noe du ikke vil når du har skjøvet så mange fra deg, eller er i ferd med å gjøre det.

Du må begynne å fokusere på andre ting i livet ditt. Fokuser på ting du liker å gjøre, ting som gir deg glede. Fokuser på de du ønsker å fortsette å ha i livet ditt, mannen din, familien din, vennene dine. Fokuser på å være en god kollega. Forsøk å glede deg på andres vegne når de er gravide og får barn. Det er mulig å glede seg på andres vegne selv om du kjenner på din egen frykt for å ikke oppleve det samme.

Når du kommer til legen spør du om henvisningen er sendt, og så forteller du akkurat hvor ille du har det og at du må ha hjelp for din sterke depresjon pga. situasjonen. Ta gjerne en utskrift av det du har skrevet her også og vis det til legen din.

 

Anonymkode: 34cc7...654

[MammantilNurket]

Hvorfor i alle dager vil du ha barn når du er så ung? 

[Anonym bruker]

1 time siden, MammantilNurket skrev:

Hvorfor i alle dager vil du ha barn når du er så ung? 

Herregud, for et spørsmål? Det er den beste alderen å få i, jeg fikk selv min første da. Nå er det 10 år senere, og jeg føler meg gammel i kroppen. Har mange fysiske plager og egglageret mitt er nesten tomt, og jeg får kanskje aldri mer enn det ene barnet jeg har. Skulle ønske jeg hadde fått flere da jeg fremdeles var i 20-årene. Ikke alle er fruktbare til de er 50...

Anonymkode: acea8...7bd

[MammantilNurket]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud, for et spørsmål? Det er den beste alderen å få i, jeg fikk selv min første da. Nå er det 10 år senere, og jeg føler meg gammel i kroppen. Har mange fysiske plager og egglageret mitt er nesten tomt, og jeg får kanskje aldri mer enn det ene barnet jeg har. Skulle ønske jeg hadde fått flere da jeg fremdeles var i 20-årene. Ikke alle er fruktbare til de er 50...

Anonymkode: acea8...7bd

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

[Anonym bruker]

11 minutter siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Du slutter liksom aldri å sjokkere, du

Anonymkode: 2ecbe...ed0

[Anonym bruker]

13 minutter siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Oi..når jeg trodde jeg hadde sett alt..

Anonymkode: 4db42...2d5

[Anonym bruker]

15 minutes ago, MammantilNurket said:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Man kunne tro at en kvinne som selv har opplevd spontanabort og tristhet over å ikke få flere barn ville være mer medfølende for andre i samme situasjon...men nei. Gå å spy bitterheten din et annet sted 

Anonymkode: bb861...79f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Jeg ser ingen grunn til at DETTE skal være i fokus i denne tråden. Men for all del sitt der på din høye hest og kom med oppskriften på hva slags rekkefølge og alder ting SKAL gjøres i 🙄

Dessuten så ER hun i arbeidsmarkedet. Ikke alle tar master. Jeg driver å tar en bachelor, er LANGT over 25 år OG gravid. Skal aldri ta master....

Dessuten har jeg aldri "selvrealisert" meg med reising, bo utenlands og å leve gjennom vennene mine. Folk legger ulikt i selvrealisering, og det er ulikt hvor viktig dette er for folk. 

Hi: som noen sier så virker det som du lever og ånder for å få barn. Det er forståelig men ikke sunt, verken for deg eller de rundt deg. Fire år med konstant prøving virker veldig slitsomt. Har dere hatt pauser innimellom? Det høres ut som du er deprimert, og at du trenger hjelp med mer enn å bli gravid. Insister på å snakke med legen, få akuttime fordi du er så langt nede. Så får du snakket med noen. Det virker som du gar det ordentlig vondt 😔 Klem.

Anonymkode: 6e705...206

[Anonym bruker]

12 minutter siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Ikke alle er så opptatt av de tingene du er opptatt av, og det er fint vi er forskjellige, ellers ville verden blitt et veldig kjedelig sted. 

For øvrig kan det vel fort hende at du angrer på at du ikke startet tidligere selv, du har jo flere ganger uttrykt sorg over at det ikke blir flere barn på deg heller. Da skjønner jeg ikke at du ikke kan vise et snev av forståelse her, i stedet for å mase om at HI burde vente og dermed redusere sjansene sine ytterligere.

Anonymkode: acea8...7bd

[Anonym bruker]

27 minutter siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Takk for dagens latter! 

Tviler ikke på at du ikke var ferdig utviklet da du var 25, men det er nok ikke like fremtredende for alle oss andre. ☺️

Ps. Jeg har ikke fulgt fasiten din! Møtte mannen da jeg var 22!!! Allikevel sitter jeg her som 40-åring med den samme mannen! Master i bunnen og i lederstilling. Og det rareste av alt er at jeg ikke er medlem i en pussig sekt!!! 😲

Anonymkode: 978a6...c8f

[Anonym bruker]

Skjønner kjempegodt at du er lei deg! Det er jo for seint nå, men du kunne jo fått hjelp før? Vi var i samme situasjon, men etter kun 6mnd med resultatløs prøving bestilte jeg time hos en privatklinikk. Etter et par timer der fant de hovedproblemet og sendte henvisning til Ivf og videre offentlig utredning. Og siden det i det offentlige er endel ventetid så er jeg glad vi startet så tidlig privat for å finne ut av ting. Hvis man må ha ivf så går ofte årene pga ventetid og prøver så stå på for å få fortgang i ting❤️

Anonymkode: 0ad49...2cd

[Anonym bruker]

Dette er som å lese meg for noen år siden. Vi startet å prøve da jeg var 22år. Ingenting skjedde å etter 1år valgte vi utredning privat. Jeg viste at min samboer hadde blitt testikkeloperert som liten så mistenkte at det var problemet. Tiden gikk å jeg ble gravid naturlig idet vi mottok beskjeden om at min samboer hadde svært få og levedyktige spermier. Lykken ble kortvarig å jeg mistet i 4mnd. Igjen sto jeg med sorg og sinne, alle andre ble mamma unntatt meg. Vi fortsatte med utredningen å valgte å gå privat for å unngå venting. Fra jeg ringte klinikken til vi fikk uttak gikk det knappe 6 uker. Gikk på medisiner i noe av denne perioden. Dessverre ble forsøket negativt men jeg ble gravid på første frys. Vi fikk en nydelig gutt. 4mnd etter fødsel ble jeg gravid naturlig å vi har i dag to små barn.

 

jeg sørget voldsomt i denne perioden. Jeg begynte å bli skikkelig deprimert og redd. Redd for å forbli barneløs til evig tid. Mange tenker "herregud du var så ung" men denne setningen var bare provoserende. Fordelen med at jeg var ung er st sjangser for å lykkes er mye større. Jeg forstår sorgen din å den er nok veldig naturlig. De som ikke har opplevd det samme kan ikje forestille seg hvordan det er. Samtidig tror jeg server viktig å kjenne på følelsene så lenge de ikke overtar hele livet og hverdagen. Tankene tok nesten overhånd til tider hos meg. Alle ble virkelig gravide og de store fine magene hjemsøkte meg over alt. Snakk om problemet med partner og venner. Kan dere gå privat anbefaler jeg også det.

 

lykke til. Det blir deres tur også.

Anonymkode: f5e61...59f

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Men du har alderen på ditt lag! 

Jeg har mange venner som har ventet til etter selvrealisering og annet bullshit som mamma til nurket skriver om. Så er de brått over 40 (fordi 30åra brukes opp til skal bare skal bare først)..de får ikke egne barn, prøverør mislykkes, og brått er de også for gamle til adopsjonskøen. 

 

Jeg skjønner at dette blir altoppslukende. Jeg ville fått noen å snakke med var jeg deg. Slik at du kan få snakket skikkelig om dine sorger og følelser. 

 

Dere kommer til å lykkes.  På en eller annen måte.  Enten naturlig, med litt hjelp, eller gjennom adopsjon om det er et ønske. Dere vil få deres barn. 

Jeg mistet tre ganger, men fikk barnet på fjerde runde. Hadde jeg ikke mistet, så hadde jeg jo aldri fått denne lykkelige klumpen som nå sover i vugga i stua. Da ville dette barnet aldri bli født.  Så jeg har laget meg en tanke om at jeg måtte miste de første, slik at nettopp dette barnet, med den genkombinasjonen, kunne bli laget .  Jepp.  Jeg vet det er vissvass og vås. Men tanken hjelper meg likevel. 😊

Anonymkode: e51b9...f1e

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Hahaha, atte hæ?

Anonymkode: 9ba29...09e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hahaha, atte hæ?

Anonymkode: 9ba29...09e

Noen i denne tråden er garantert i psykisk ubalanse!

Anonymkode: 9ba29...09e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Noen i denne tråden er garantert i psykisk ubalanse!

Anonymkode: 9ba29...09e

Men hun er i det minste klar over det selv...

Anonymkode: 2ecbe...ed0

[Anonym bruker]

2 timer siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Wow! Du er bare bitter og misunnelig fordi du bare har en unge og er for gammel til å få flere! Tror du bør skaffe deg hjelp for det er søren meg ikke normalt å reagere slik på en spontanabort i i første trimester. 

Og alle tar ikke master, heldigvis. Hva skulle vi gjort uten helsefagarbeidere, rørleggere, elektrikere osv.

Og man trenger ikke å reise mye eller bo utenlands for å selvrealisere seg. Jeg har stor omgangskrets, alt fra leger, frisører, sykepleiere, kassadame på rema, pedagog osv og ingen av de har bodd utenlands eller reist noe særlig. Du forstår vel at folk har forskjellige behov? 

Anonymkode: c2c44...d0c

[Anonym bruker]

3 timer siden, MammantilNurket skrev:

1) Når man er 25 år er man jo såvidt bare ferdig med masteren sin. Man må komme seg inn på arbeidsmarkedet - ikke poppe ut babyer i tide og utide.

2) Vi er seriemonogame. Lite sannsynlig av mannen du er sammen med når du er 25 er den rette (med mindre du er medlem i en pussig sekt, da).

3) Selvrealisering: reise, studere enda mer, være med venner, bo litt utenlands ... bør gjøres før man får barn.

4) Frontallappen er bare så vidt ferdig utviklet når man er 25 år (se punkt 2).

5) HI er åpenbart i psykisk ubalanse - noe som godt kan henge sammen med hennes unge alder.

 

Det er nok du som er i psykisk ubalanse her..

Anonymkode: c2c44...d0c

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Du er bare bitter og misunnelig fordi du bare har en unge og er for gammel til å få flere! Tror du bør skaffe deg hjelp for det er søren meg ikke normalt å reagere slik på en spontanabort i i første trimester. 

Og alle tar ikke master, heldigvis. Hva skulle vi gjort uten helsefagarbeidere, rørleggere, elektrikere osv.

Og man trenger ikke å reise mye eller bo utenlands for å selvrealisere seg. Jeg har stor omgangskrets, alt fra leger, frisører, sykepleiere, kassadame på rema, pedagog osv og ingen av de har bodd utenlands eller reist noe særlig. Du forstår vel at folk har forskjellige behov? 

Anonymkode: c2c44...d0c

Godt sagt 👏🏼

Anonymkode: 9ba29...09e

[Anonym bruker]

Enig i at det er pussig å ha grått over manglende reproduksjon i over fire år i en alder av 25!

Du kan i alle fall trøste deg med at du har svært god tid til å finne ut hva som er galt, selv om du ikke ønsker å fylle den tiden med noe annet en grining.

 

Anonymkode: cb10f...d77

[Anonym bruker]

9 timer siden, MammantilNurket skrev:

Hvorfor i alle dager vil du ha barn når du er så ung? 

Risikoen for spotanabort øker med alderen, vet du. Til eldre man er jo større er sjansen for å miste. Det er nok mange som har brent seg på det når de endelig bestemmer seg for å få barn etter å ha 'levd livet'. 

Anonymkode: fee15...885

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Risikoen for spotanabort øker med alderen, vet du. Til eldre man er jo større er sjansen for å miste. Det er nok mange som har brent seg på det når de endelig bestemmer seg for å få barn etter å ha 'levd livet'. 

Anonymkode: fee15...885

Ja, mammaen til nurket brente seg vel på det. Var viktigere å «leve» livet og drikke alkohol vet du. Og nå sitter hun her bitter og sur fordi hun endte opp med bare ett barn og trykker ned alle andre.

Anonymkode: c2c44...d0c