Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2017 #1 Skrevet 1. oktober 2017 Hei! Jeg må få dette ut... jeg har 3 barn! 9,6,2. Alle med keisersnitt. ( kan velge å få en til). Jeg har tidligere sagt at nei, ikke søren om jeg får en til. 3 er nok! Ja, jo... men jeg tviler... jeg går og tenker på 4 og siste HELE tiden. Dag som natt. Tanken skremmer meg ikke slik som før... er det sååå mye mer enn 3? Man angrer jo ikke på barna man har fått, men når vet man når det er stopp? Jeg er bare 31 så har jo tid forsåvidt. Stabilt forhold og ting er da på stell... mannen var alltid slik at han protesterte på en til, men han er helt klar han tydeligvis 🙄 men minsten er skikkelig sjalu og avhengig av meg, kanskje han ikke hadde taklet det? Wæææ mye spm! Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2017 #2 Skrevet 1. oktober 2017 Da går du for nr 4..😊 eg har 4 alle med keisersnitt...prøver på nr 5 nå 😊😊 Etter nr tre så går alt av deg sjølv 😊😊 Anonymkode: 4922e...5a0
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2017 #3 Skrevet 1. oktober 2017 Har fire, på 15, 11, 4 og 2 år, valgte slik for at de skulle være to og to i ganske lik alder, og de minste leker så godt i lag (gutt og jente). Nr.2 var skikkelig sjalu av seg, og er det ennå, men er glad vi valgte flere likevel, for han har godt av å dele på oppmerksomheten 😊 Anonymkode: 2bbca...e6d
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2017 #4 Skrevet 1. oktober 2017 52 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da går du for nr 4..😊 eg har 4 alle med keisersnitt...prøver på nr 5 nå 😊😊 Etter nr tre så går alt av deg sjølv 😊😊 Anonymkode: 4922e...5a0 Takk for svar! Hehe jeg håpet litt på det at etter 3, så er ikke 4 så ille sånn sett 🙈 Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2017 #5 Skrevet 1. oktober 2017 42 minutter siden, Anonym bruker skrev: Har fire, på 15, 11, 4 og 2 år, valgte slik for at de skulle være to og to i ganske lik alder, og de minste leker så godt i lag (gutt og jente). Nr.2 var skikkelig sjalu av seg, og er det ennå, men er glad vi valgte flere likevel, for han har godt av å dele på oppmerksomheten 😊 Anonymkode: 2bbca...e6d Minste blir 2 nå neste mnd, og jeg har tenkt litt på det der Mtp at det ikke skal være for stort sprik mellom alder. Det er 2,5 år mellom de to eldste, og først var tanken at jeg feks ble gravid sommer 2018, og at den blir født 2019, men det blir nesten 4 års forskjell da jo 😕🙄 følte plutselig det ble mye... samtidig tenker jeg det også er greit å «bli ferdig med barn» samlet, og kkke få en attpåklatt senere når ting kanskje har roet seg og er litt mer på stell om du forstår 🤗 Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2017 #6 Skrevet 2. oktober 2017 Men dere med 4 barn da.. hvordan er logistikk om morgen? Enn ettermiddag? Alt må jo gå med til logistikk? Og bil?! Og mat! Har så lyst på 4, men det er jo samtidig så maaaange 🙈 Anonymkode: 82565...2ea
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2017 #7 Skrevet 2. oktober 2017 Morgenene går fint..dei to eldste på 8 og 10 år kler på seg sjølv. Hjelper dei på 5 og 3 år. Mat og klær legges klart kvelden før. Så levere me på skule og barnehage samtidigt. Om ein lager mat til eit par ekstra så gjere ikkje det noko 😊 Hilsen mamma til 4 og håper på ein til Anonymkode: 4922e...5a0
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2017 #8 Skrevet 2. oktober 2017 Jeg synes det er utrolig hektisk med fire, og sliter med å føle at jeg strekker til. Vi er så mange når vi skal reise, på besøk og mange å pakke til på tur. Kan jo aldri forestille meg et godt liv uten minstemann nå, selvfølgelig! Men føler på at det er et barn mer enn jeg takler. Vi har også en med litt ekstra behov (ingen diagnose, men krever mye) Kanskje ikke det du vil høre, men sånn er det. Anonymkode: e7497...da3
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2017 #9 Skrevet 2. oktober 2017 39 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg synes det er utrolig hektisk med fire, og sliter med å føle at jeg strekker til. Vi er så mange når vi skal reise, på besøk og mange å pakke til på tur. Kan jo aldri forestille meg et godt liv uten minstemann nå, selvfølgelig! Men føler på at det er et barn mer enn jeg takler. Vi har også en med litt ekstra behov (ingen diagnose, men krever mye) Kanskje ikke det du vil høre, men sånn er det. Anonymkode: e7497...da3 Det er viktig å høre de sidene der også. Det er selvsagt frykten oppi det hele. å se tilbake og tenke pokker hva søren har jeg gjort på en måte.... Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #10 Skrevet 3. oktober 2017 Vi har 4 til sammen. Sjelden vi er alle her. Heldigvis. Hadde krepert då. Det er et voldsomt SLIT. Mye jobb. Barna er baby. 5 år. 10 og 12. Anonymkode: 121d5...49f
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #11 Skrevet 3. oktober 2017 På 1.10.2017 den 19.54, Anonym bruker skrev: Da går du for nr 4..😊 eg har 4 alle med keisersnitt...prøver på nr 5 nå 😊😊 Etter nr tre så går alt av deg sjølv 😊😊 Anonymkode: 4922e...5a0 Det der blir litt lettvint for meg altså. Klarer dere å virkelig følge opp alle, får alle vært med på fritidsinteresser, deltar dere i styre og stell/som trener/oppmann, deltar dere på dugnader, tar dere deres tørn som klassekontakt/FAU, kjører dere til kamper, ser på kamper/opptredener, hjelper med lekser, jobber dere 100%? Etc etc. Eller tenker dere at folk må jo skjønne at når dere har så mange barn så kan dere ikke bidra? Jeg har fem barn, og jeg sliter virkelig med å strekke til på alle fronter. Jeg jobber 100% for å forsørge oss alle, selv om det helt klart hadde vært best for både familiedynamikken og meg personlig å jobbe mindre. Jeg stiller opp på dugnader etc, og tar min tørn i styre og stell. Synes på ingen måte at det å selv ha valgt å få en haug med unger fritar meg fra å bidra på forskjellige områder. Er også veldig bevisst på at hvert og et barn skal få realisere seg selv ved å være med på fritidsaktiviteter, og at de ikke skal utnyttes som barnevakt for yngre søsken, på bekostning av sine egne aktiviteter, lekser etc. To av mine barn har i tillegg utfordringer (lærevansker, psykisk), noe som ikke kom ordentlig frem før i ungdomsårene. Dette byr på store utfordringer i form av ekstra oppfølging i forhold til skole, helsevesenet etc. Alle våre penger går med til å gi barna det de fortjener i sin oppvekst. Har satt meg som mål at de ikke skal måtte forsake noe fordi mor og far har valgt å få masse barn. Vi bruker penger på utstyr til fritidsaktiviteter, turer etc. Det fører også til at vi bor i et hus som absolutt ikke er som klippet ut av et interiørmagasin, vi trenger nye vinduer, nytt bad etc etc, listen er lang. Ikke minst er vi begge dautrøtte hver kveld (inkludert helg), vi har alltid en lang liste med ting som venter på å gjøres, vi har ingen tid til forholdet. I tillegg har vi ingen voksentid om kvelden, da barna er spredt i alder. Jeg har aldri tid/energi til å tenke på eget utseende. Det eneste jeg tar meg tid til er å trene. Hadde jeg visst hvor slitsomt det ville bli med frem barn, og at to av dem ville ha ekstra utfordringer, ville jeg ikke valgt det samme igjen på tross av at jeg elsker hver og en ekstremt høyt og vi er en sammensveiset familie. Det er vanskelig å se hvor mye kapasitet man har og hvor mye en situasjon krever, før man står oppi den, og det er lett å undervurdere hvor mye det kreves. Plutselig har man et barn med spesielle behov på en eller annen måte også, ikke alt kan oppdages på ultralyd. Anonymkode: f31cf...ad1
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #12 Skrevet 3. oktober 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Det der blir litt lettvint for meg altså. Klarer dere å virkelig følge opp alle, får alle vært med på fritidsinteresser, deltar dere i styre og stell/som trener/oppmann, deltar dere på dugnader, tar dere deres tørn som klassekontakt/FAU, kjører dere til kamper, ser på kamper/opptredener, hjelper med lekser, jobber dere 100%? Etc etc. Eller tenker dere at folk må jo skjønne at når dere har så mange barn så kan dere ikke bidra? Jeg har fem barn, og jeg sliter virkelig med å strekke til på alle fronter. Jeg jobber 100% for å forsørge oss alle, selv om det helt klart hadde vært best for både familiedynamikken og meg personlig å jobbe mindre. Jeg stiller opp på dugnader etc, og tar min tørn i styre og stell. Synes på ingen måte at det å selv ha valgt å få en haug med unger fritar meg fra å bidra på forskjellige områder. Er også veldig bevisst på at hvert og et barn skal få realisere seg selv ved å være med på fritidsaktiviteter, og at de ikke skal utnyttes som barnevakt for yngre søsken, på bekostning av sine egne aktiviteter, lekser etc. To av mine barn har i tillegg utfordringer (lærevansker, psykisk), noe som ikke kom ordentlig frem før i ungdomsårene. Dette byr på store utfordringer i form av ekstra oppfølging i forhold til skole, helsevesenet etc. Alle våre penger går med til å gi barna det de fortjener i sin oppvekst. Har satt meg som mål at de ikke skal måtte forsake noe fordi mor og far har valgt å få masse barn. Vi bruker penger på utstyr til fritidsaktiviteter, turer etc. Det fører også til at vi bor i et hus som absolutt ikke er som klippet ut av et interiørmagasin, vi trenger nye vinduer, nytt bad etc etc, listen er lang. Ikke minst er vi begge dautrøtte hver kveld (inkludert helg), vi har alltid en lang liste med ting som venter på å gjøres, vi har ingen tid til forholdet. I tillegg har vi ingen voksentid om kvelden, da barna er spredt i alder. Jeg har aldri tid/energi til å tenke på eget utseende. Det eneste jeg tar meg tid til er å trene. Hadde jeg visst hvor slitsomt det ville bli med frem barn, og at to av dem ville ha ekstra utfordringer, ville jeg ikke valgt det samme igjen på tross av at jeg elsker hver og en ekstremt høyt og vi er en sammensveiset familie. Det er vanskelig å se hvor mye kapasitet man har og hvor mye en situasjon krever, før man står oppi den, og det er lett å undervurdere hvor mye det kreves. Plutselig har man et barn med spesielle behov på en eller annen måte også, ikke alt kan oppdages på ultralyd. Anonymkode: f31cf...ad1 Jeg har som sagt 3 barn. 2,6,9. Har hele veien frem til nylig vært mest alene med de. Jeg deltar på alt som må deltar på( er dog ikke no klassekontakt osv) men det er andre grunner til. Barna har mange aktiviteter og baller i lufta, det går veldig fint. Føler på ingen måte at det er stress. Men ja, med 5 barn osv så skjønner jeg det er slitsomt. Jeg har meget lyst på den nr 4, siste, men samtidig sitter man med tanken om man strekker til. 💛🖤 mange tanker rundt det der Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #13 Skrevet 3. oktober 2017 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Det der blir litt lettvint for meg altså. Klarer dere å virkelig følge opp alle, får alle vært med på fritidsinteresser, deltar dere i styre og stell/som trener/oppmann, deltar dere på dugnader, tar dere deres tørn som klassekontakt/FAU, kjører dere til kamper, ser på kamper/opptredener, hjelper med lekser, jobber dere 100%? Etc etc. Eller tenker dere at folk må jo skjønne at når dere har så mange barn så kan dere ikke bidra? Jeg har fem barn, og jeg sliter virkelig med å strekke til på alle fronter. Jeg jobber 100% for å forsørge oss alle, selv om det helt klart hadde vært best for både familiedynamikken og meg personlig å jobbe mindre. Jeg stiller opp på dugnader etc, og tar min tørn i styre og stell. Synes på ingen måte at det å selv ha valgt å få en haug med unger fritar meg fra å bidra på forskjellige områder. Er også veldig bevisst på at hvert og et barn skal få realisere seg selv ved å være med på fritidsaktiviteter, og at de ikke skal utnyttes som barnevakt for yngre søsken, på bekostning av sine egne aktiviteter, lekser etc. To av mine barn har i tillegg utfordringer (lærevansker, psykisk), noe som ikke kom ordentlig frem før i ungdomsårene. Dette byr på store utfordringer i form av ekstra oppfølging i forhold til skole, helsevesenet etc. Alle våre penger går med til å gi barna det de fortjener i sin oppvekst. Har satt meg som mål at de ikke skal måtte forsake noe fordi mor og far har valgt å få masse barn. Vi bruker penger på utstyr til fritidsaktiviteter, turer etc. Det fører også til at vi bor i et hus som absolutt ikke er som klippet ut av et interiørmagasin, vi trenger nye vinduer, nytt bad etc etc, listen er lang. Ikke minst er vi begge dautrøtte hver kveld (inkludert helg), vi har alltid en lang liste med ting som venter på å gjøres, vi har ingen tid til forholdet. I tillegg har vi ingen voksentid om kvelden, da barna er spredt i alder. Jeg har aldri tid/energi til å tenke på eget utseende. Det eneste jeg tar meg tid til er å trene. Hadde jeg visst hvor slitsomt det ville bli med frem barn, og at to av dem ville ha ekstra utfordringer, ville jeg ikke valgt det samme igjen på tross av at jeg elsker hver og en ekstremt høyt og vi er en sammensveiset familie. Det er vanskelig å se hvor mye kapasitet man har og hvor mye en situasjon krever, før man står oppi den, og det er lett å undervurdere hvor mye det kreves. Plutselig har man et barn med spesielle behov på en eller annen måte også, ikke alt kan oppdages på ultralyd. Anonymkode: f31cf...ad1 Hei.ja alle 4 er med på fleire fritidsaktiviteter..dei går på 2 kvar .alt fra fotball.svømming osv. Me står og heier på den i timevis fleire helger på rad.. Er med på å være vakter og baker kaker til skule og barnehage. Me er med som klassekontakt og fau mm. Dei har alt dei trenger av kle, og anna nødvendige ting til alle årets årstider ! Og ja.me følger opp lekser og alt anna som angår barna. Har og hatt eit alvorlig sykt barn med kreftdiagnose . Så her lider ingen noko nød og me stille opp på det meste møter osv. Har og valgt å gå heime til barna har vært 3 år gamle før dei begynte i barnehagen. Frem til då så gjekk me på babysang.open barnehage osv ... Anonymkode: 4922e...5a0
Appelsinpiken Skrevet 3. oktober 2017 #14 Skrevet 3. oktober 2017 Overgangen fra 3 til 4 er nesten ikke merkbar
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #15 Skrevet 3. oktober 2017 3 minutter siden, Appelsinpiken skrev: Overgangen fra 3 til 4 er nesten ikke merkbar Må si at lysten ikke blir mindre når j leser det 🤣🙈 Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #16 Skrevet 3. oktober 2017 På 2.10.2017 den 8.47, Anonym bruker skrev: Men dere med 4 barn da.. hvordan er logistikk om morgen? Enn ettermiddag? Alt må jo gå med til logistikk? Og bil?! Og mat! Har så lyst på 4, men det er jo samtidig så maaaange 🙈 Anonymkode: 82565...2ea De to største 11 og 15 år fikser alt selv på morgenen, så den er relativ grei, har en ukesplan på kjøleskapet hvor vi skriver alt som skal gjøres den uka, når vi er flink til å skrive på så går alt bedre enn når vi glemmer å skrive på (planlegging). Ettermiddagen er travlere, største trener en del, og må kjøres, som regel er trening ferdig midt i leggetid til de minste, men om jeg er alene hjemme og må hente, så steller jeg de minste før vi kjører, også sovner de i bilen og flyttes rett i seng. Har Ford galaxy - digger den, god plass. Men skulle hatt en bil til 😊. Må ha mat uansett om vi er fire eller seks i familien, lager bare litt ekstra, ingen problem. Det er veldig travelt med fire barn, uansett hvordan man vrir og vender på det, til tider så må bare barna tåle å ikke bli førsteprioritert, men alle blir prioritert og får sin del til slutt. Nå har minste fått mest pga mye sykdom og største pga reise sammen med meg. Så har en plan om å gjøre noe med de to midterste snart. Anonymkode: 2bbca...e6d
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #17 Skrevet 3. oktober 2017 har 7 barn alle med sammen mann,men fikk de 4 første når jeg var fra 16-22, og de minste fra 32-34, de er nå 18,16,14,12,2 og tvillinger på 5mnd, aldri angret, selvom de 2 minste var ganske sjalue av seg, han som er 12 nå og han på 2 var vanskelig de første mnd tvillingene kom til Anonymkode: 4f59f...74a
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #18 Skrevet 3. oktober 2017 30 minutter siden, Anonym bruker skrev: har 7 barn alle med sammen mann,men fikk de 4 første når jeg var fra 16-22, og de minste fra 32-34, de er nå 18,16,14,12,2 og tvillinger på 5mnd, aldri angret, selvom de 2 minste var ganske sjalue av seg, han som er 12 nå og han på 2 var vanskelig de første mnd tvillingene kom til Anonymkode: 4f59f...74a Herligheten 🙈🙈🙈 Anonymkode: 121d5...49f
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2017 #19 Skrevet 3. oktober 2017 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Herligheten 🙈🙈🙈 Anonymkode: 121d5...49f Fantastisk 😍 heldige deg..eg drøymer om tvillinger no når eg prøve på 5 mann Anonymkode: 4922e...5a0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #20 Skrevet 4. oktober 2017 15 timer siden, Anonym bruker skrev: har 7 barn alle med sammen mann,men fikk de 4 første når jeg var fra 16-22, og de minste fra 32-34, de er nå 18,16,14,12,2 og tvillinger på 5mnd, aldri angret, selvom de 2 minste var ganske sjalue av seg, han som er 12 nå og han på 2 var vanskelig de første mnd tvillingene kom til Anonymkode: 4f59f...74a wow! fantastisk!!! Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #21 Skrevet 4. oktober 2017 Herregud... egotripper!! Hvorfor skal dere ha så mange unger? Vi er altfor mange mennesker her og kloden forsøples og forurenses mer og mer... Også skal man bidra til økningen med 5 unger, bare fordi man er privilegert og bor i Norge? Hrmph..... Anonymkode: 0b68f...d63
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #22 Skrevet 4. oktober 2017 Det er et annet perspektiv også, selv om mange fra store barneflokker forteller om samhold og mye glede - en god venn vokste opp som en av fem, og han var veldig klar på at han ikke ville ha flere enn tre, da han ikke følte at det var tid nok til nærhet i hans egen oppvekst. Foreldrene var ressurssterke og til stede, men familielivet ble for mye logistikk og planlegging. Det var for lite tid til at den enkelte følte seg sett, foreldrenes gode intensjoner til tross. Anonymkode: 0cf37...ca9
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #23 Skrevet 4. oktober 2017 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er et annet perspektiv også, selv om mange fra store barneflokker forteller om samhold og mye glede - en god venn vokste opp som en av fem, og han var veldig klar på at han ikke ville ha flere enn tre, da han ikke følte at det var tid nok til nærhet i hans egen oppvekst. Foreldrene var ressurssterke og til stede, men familielivet ble for mye logistikk og planlegging. Det var for lite tid til at den enkelte følte seg sett, foreldrenes gode intensjoner til tross. Anonymkode: 0cf37...ca9 Det er også helt klart en ting å tenke på! Jeg selv er enebarn med generelt liten familie. Jeg har mye tid til hver enkelt av de tre jeg har, men ja, mange tanker Anonymkode: f1c27...105
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #24 Skrevet 4. oktober 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Herregud... egotripper!! Hvorfor skal dere ha så mange unger? Vi er altfor mange mennesker her og kloden forsøples og forurenses mer og mer... Også skal man bidra til økningen med 5 unger, bare fordi man er privilegert og bor i Norge? Hrmph..... Anonymkode: 0b68f...d63 Men her i Norge fødes det for få, samtidig som mange vil stenge grensene for innvandring. Da går ikke regnestykket opp.... Anonymkode: 2560b...bca
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2017 #25 Skrevet 4. oktober 2017 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men her i Norge fødes det for få, samtidig som mange vil stenge grensene for innvandring. Da går ikke regnestykket opp.... Anonymkode: 2560b...bca Javel? Dette ga ingen mening... Befolkningen stiger så mye og med de klimaendringene vi har, kommer vi til å måtte dele på landet vårt in the end. Dessuten, så betyr ikke det at du skal få fem unger! Det betyr at noen kan få tre, men alle bør få to... Også blir det vel litt snevert å tenke at vi i Norge har krav på å bli flere, når verden er så overpopulert? Vi deler da på kloden. Dessuten forurenser en nordmann mer enn en fra fattige strøk. Anonymkode: 0b68f...d63
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå