Å true med «alvorsprat»

[Anonym bruker]

Er dette noe dere har erfaring med? Endten at det gjelder dere selv eller at en partner sier i sinn feks «i kveld skal vi ta en alvorsprat» noe som igjen kan tolkes som at han eller hun vil bryte opp:( min mann sa dette i dag.. han er nok veldig frustrert for noe og så tippa det over med noe jeg sa. Men alvoret i det vet jeg ikke, og nå skal jeg liksom gå å vente til i kveld for å få dommen? Skikkelig vond følelse og katastrofetankene tar over... uff

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

Kan jo si han har truet med dette før... altså latt meg vente. Da har han vært sint for noe og sagt han er lei... men vi er sammen, så vi drar jo ikke fra hverandre. Det topper seg med irritasjon hos han..: så blir det slik:(:( men tenk om i kveld er kvelden han drar fra meg:(

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

Ærlig talt. Be mannen din bli voksen og slutte med trusler og hersketeknikk. 

Er det noe han er misfornøyd med får han ta det opp med deg på en rolig og saklig måte. Har dere ulike verdier, mål, ønsker eller prioriteringer så sett dere ned og finn ut om dere kan finne et kompromiss som begge kan leve med, og bli enige om hvilke endringer dere kan gjøre, sammen og hver for dere. 

Voksne mennesker som har stiftet familie SAMMEN må også kunne kommunisere som voksne. 

Anonymkode: 9a1c4...87f

[Anonym bruker]

Da starter du samtalen med å si at det var godt han tok initiativet for du har en sak å ta opp med han. Han kan ikke bruke trusler for å få det som han vil, han stresser deg og gjør deg usikker og sånn kan dere ikke ha det. 

Ta styringen, ikke sitt med lua i hånden og vent på dommen. Mann deg opp, kvinne. Jeg heier på deg. 

Anonymkode: a21d5...138

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ærlig talt. Be mannen din bli voksen og slutte med trusler og hersketeknikk. 

Er det noe han er misfornøyd med får han ta det opp med deg på en rolig og saklig måte. Har dere ulike verdier, mål, ønsker eller prioriteringer så sett dere ned og finn ut om dere kan finne et kompromiss som begge kan leve med, og bli enige om hvilke endringer dere kan gjøre, sammen og hver for dere. 

Voksne mennesker som har stiftet familie SAMMEN må også kunne kommunisere som voksne. 

Anonymkode: 9a1c4...87f

Wow! Nå lurer jeg virkelig på hva du egentlig legger i ordet «alvorsprat» kjenner jeg. 😳 Hersketeknikk? Really? 

 

HI: Min oppfatning ut fra de svært begrensede opplysningene du gir, er at han sier dere må ta en skikkelig prat sammen om hva det nå er som skjer mellom dere fir tiden. Jeg tviler sterkt på at det at han sier dere må ta en alvorsprat betyr at han har tenkt å gjøre det slutt med deg. 

Men det er jo også åpenbart for meg at du er veldig klar over hva som plager ham, og at du også er klar over at du gjør eller har gjort noe, som trigget at du går rundt og er redd for at han går fra deg. Hvis ikke er der jo ikke noen grunn til å frykte det, eller? 

Mitt råd til deg er å bruke tid på å tenke gjennom problemet deres, og finne ut for deg selv hva DU mener problemet bunner i, fra ditt ståsted. Forbered deg på å snakke med ham i kveld på en saklig måte, slik at ikke samtalen ender opp i krangel eller gråt eller whatever. Det høres ut som om dere trenger å få snakker ordentlig ut om dette problemet deres. Hvis du fortsetter å gå rundt å tenke at «nå går han fra meg» og fokuserer på din frykt rundt det, så kommer ikke denne samtalen til å gå særlig godt. Da blir den styrt av følelser i mye større grad enn den trenger å være. Og det er et dårlig utgangspunkt for å finne en løsning. 

Anonymkode: a0649...4fe

[Anonym bruker]

Takk for svarene deres. Jeg vet i utgangspunktet hva han irriterer seg for, men det er desverre ting jeg sliter med å endre. Han irriterer seg ikke først og godtar mye, men blir det mye så topper det seg som han selv sier. Dette er ting som jeg mener er bagateller, jeg hadde aldri blitt sint for noe slikt selv. Men for han er det viktig. Det er noe som henger over meg. At han ikke er fornøyd, at jeg ikke er god nok. Han sier ting til meg med en kjeftete tone og jeg  takler dette veldig dårlig. Jeg sier «snakk normalt til meg». Han tolker dette som at jeg ikke er mottagelig for kritikk. Dette er et problem hos oss. Vi kan ha det veldig greit innimellom... men så kommer disse episodene der han er irritert på meg over tid, der han tilslutt truer med at vi ikke bør være sammen mer. Han ser nok at jeg blir «liten» og at han får viljen sin her. Men det ødelegger noe inni meg for hver gang... nå sitter vi i hver vår ende av sofaen. Vi snakker om andre ting. Han svarer kort og jeg ser han er sur. Jeg vil ikke ta opp dette, i frykt for hva han skal si. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

Uff.. føler med deg.. men tenk litt lenger. Er dette virkelig en sunn relasjon for deg å være i? Høres ikke ut som han har så mye respekt for deg dessverre...

Anonymkode: 12c78...076

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svarene deres. Jeg vet i utgangspunktet hva han irriterer seg for, men det er desverre ting jeg sliter med å endre. Han irriterer seg ikke først og godtar mye, men blir det mye så topper det seg som han selv sier. Dette er ting som jeg mener er bagateller, jeg hadde aldri blitt sint for noe slikt selv. Men for han er det viktig. Det er noe som henger over meg. At han ikke er fornøyd, at jeg ikke er god nok. Han sier ting til meg med en kjeftete tone og jeg  takler dette veldig dårlig. Jeg sier «snakk normalt til meg». Han tolker dette som at jeg ikke er mottagelig for kritikk. Dette er et problem hos oss. Vi kan ha det veldig greit innimellom... men så kommer disse episodene der han er irritert på meg over tid, der han tilslutt truer med at vi ikke bør være sammen mer. Han ser nok at jeg blir «liten» og at han får viljen sin her. Men det ødelegger noe inni meg for hver gang... nå sitter vi i hver vår ende av sofaen. Vi snakker om andre ting. Han svarer kort og jeg ser han er sur. Jeg vil ikke ta opp dette, i frykt for hva han skal si. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Du vil ikke ta det opp i frykt for hva han skal si. Men du lever jo i konstant frykt som det er, det ødelegger deg! Du lever i konstant frykt for å ikke være bra nok, for når hans grense går, når han neste gang skal true deg med at dere må gå fra hverandre. Dette viser at dere har en veldig ubalanse i forholdet.

Hva er det han irriterer seg så mye over?

Kom han i forkant i kveld. Si til ham at du er glad for at han ville ha en alvorsprat i kveld, for du har også tenkt litt. Si at dere kommuniserer for dårlig med hverandre og at dere trenger hjelp for å rydde opp i forholdet, og at du vil at dere sammen skal gå i parterapi på familievernkontoret for å lære dere bedre kommunikasjon, for slik dere har det nå så er det tydelig at ingen av dere har det godt. Vil han ikke bli med i parterapi, da er han ikke særlig å satse fremtiden sin på likevel, for da vil han ikke få et godt forhold for dere begge to, han vil bare ha det slik han har det godt med, selv om det betyr at du ikke har det godt. Det er manipulering i så fall, ikke kjærlighet.

Våkne opp, Hi! Du er mor, du skal gå foran som et godt eksempel - og det å leve med en mann som du ikke tør være ærlig med, som du lever i stadig frykt for hva han skal si, som du lever i evig spenning mtp. om du er "bra nok" og ikke irriterer ham for mye... det er ikke å være et godt eksempel for sine barn! Det er å lære dine gutter at de skal undertrykke kvinner og kvinner at de skal la seg undertrykke og være ulykkelig i forhold når de blir voksne. Du blir en dårligere mor når du lever i konstant frykt slik du gjør nå. Både du og barna dine fortjener bedre. Er både du og mannen villig til å gå i parterapi for å lære å kommunisere bedre med hverandre er det trolig ikke noe som ikke kan fikses, men er en eller begge ikke villige, da bør dere bare gå fra hverandre. For slik dere fungerer i dag fungerer det ikke for noen av dere, og du blir ødelagt av det!

Stå opp for deg selv nå - ta styringen på samtalen i kveld, slik jeg skrev over her. Lykke til!

Anonymkode: 8f49d...10a

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svarene deres. Jeg vet i utgangspunktet hva han irriterer seg for, men det er desverre ting jeg sliter med å endre. Han irriterer seg ikke først og godtar mye, men blir det mye så topper det seg som han selv sier. Dette er ting som jeg mener er bagateller, jeg hadde aldri blitt sint for noe slikt selv. Men for han er det viktig. Det er noe som henger over meg. At han ikke er fornøyd, at jeg ikke er god nok. Han sier ting til meg med en kjeftete tone og jeg  takler dette veldig dårlig. Jeg sier «snakk normalt til meg». Han tolker dette som at jeg ikke er mottagelig for kritikk. Dette er et problem hos oss. Vi kan ha det veldig greit innimellom... men så kommer disse episodene der han er irritert på meg over tid, der han tilslutt truer med at vi ikke bør være sammen mer. Han ser nok at jeg blir «liten» og at han får viljen sin her. Men det ødelegger noe inni meg for hver gang... nå sitter vi i hver vår ende av sofaen. Vi snakker om andre ting. Han svarer kort og jeg ser han er sur. Jeg vil ikke ta opp dette, i frykt for hva han skal si. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Nei men da får du ha det så godt da. Ærlig talt, voksent menneske, og så sitter du der og er feig som faen? Tror du dette fikser seg av seg selv? Jesus. Skjerp deg og voks opp for pokker.

Anonymkode: f87e4...bef

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Wow! Nå lurer jeg virkelig på hva du egentlig legger i ordet «alvorsprat» kjenner jeg. 😳 Hersketeknikk? Really? 

 

HI: Min oppfatning ut fra de svært begrensede opplysningene du gir, er at han sier dere må ta en skikkelig prat sammen om hva det nå er som skjer mellom dere fir tiden. Jeg tviler sterkt på at det at han sier dere må ta en alvorsprat betyr at han har tenkt å gjøre det slutt med deg. 

Men det er jo også åpenbart for meg at du er veldig klar over hva som plager ham, og at du også er klar over at du gjør eller har gjort noe, som trigget at du går rundt og er redd for at han går fra deg. Hvis ikke er der jo ikke noen grunn til å frykte det, eller? 

Mitt råd til deg er å bruke tid på å tenke gjennom problemet deres, og finne ut for deg selv hva DU mener problemet bunner i, fra ditt ståsted. Forbered deg på å snakke med ham i kveld på en saklig måte, slik at ikke samtalen ender opp i krangel eller gråt eller whatever. Det høres ut som om dere trenger å få snakker ordentlig ut om dette problemet deres. Hvis du fortsetter å gå rundt å tenke at «nå går han fra meg» og fokuserer på din frykt rundt det, så kommer ikke denne samtalen til å gå særlig godt. Da blir den styrt av følelser i mye større grad enn den trenger å være. Og det er et dårlig utgangspunkt for å finne en løsning. 

Anonymkode: a0649...4fe

Helt klart hersketeknikk !

Anonymkode: 2fc2b...d32

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svarene deres. Jeg vet i utgangspunktet hva han irriterer seg for, men det er desverre ting jeg sliter med å endre. Han irriterer seg ikke først og godtar mye, men blir det mye så topper det seg som han selv sier. Dette er ting som jeg mener er bagateller, jeg hadde aldri blitt sint for noe slikt selv. Men for han er det viktig. Det er noe som henger over meg. At han ikke er fornøyd, at jeg ikke er god nok. Han sier ting til meg med en kjeftete tone og jeg  takler dette veldig dårlig. Jeg sier «snakk normalt til meg». Han tolker dette som at jeg ikke er mottagelig for kritikk. Dette er et problem hos oss. Vi kan ha det veldig greit innimellom... men så kommer disse episodene der han er irritert på meg over tid, der han tilslutt truer med at vi ikke bør være sammen mer. Han ser nok at jeg blir «liten» og at han får viljen sin her. Men det ødelegger noe inni meg for hver gang... nå sitter vi i hver vår ende av sofaen. Vi snakker om andre ting. Han svarer kort og jeg ser han er sur. Jeg vil ikke ta opp dette, i frykt for hva han skal si. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

 

Prøv å se litt på hva du skriver i første del av dette innlegget: Du sier du har noe du sliter med å endre, som er viktig for ham og som du mener er en bagatell. Med andre ord mener du at ditt standpunkt i saken er viktigere enn hans og avfeier hans ståsted som en bagatell. Og du VET at han sliter med dette, men likevel prøver å jenke seg for deg... 

Det er jo ikke fordi du ikke er «god nok» at han reagerer som han gjør, det er jo fordi du fullstendig avfeier hans synspunkt som en bagatell, selv om du vet dette er viktig for ham og det åpenbart ikke er de for deg siden «det er en bagatell». Ut fra dette skjønner jeg godt at han blir irritert, hvis han er den eneste som må jenke seg. I et forhold må jo begge gi og ta. Igjen; det kan hende jeg hadde tenkt annerledes dersom jeg hadde visst hva det dreier seg om. 

Så sier du; «vi kan ha det veldig greit innimellom, men så kommer disse episodene hvor han er irritert på meg over tid». Ja... Dere (eller helst du) har det greit så lenge han jenter seg ift denne saken dere er uenige om, og lar deg holde på slik du vil, på tross av at du vet han ikke liker det. Men når han har undertrykt sine følelser rundt dette lenge nok, eksploderer det, som hos de fleste som undertrykker noe som er viktig for dem... og du svarer på hans frustrasjon ved å ikke anerkjenne hans meninger og heller påpeke at han er sint. 

Dere er i en svært destruktiv ring av dårlig oppførsel mot hverandre slik jeg tolker dette, og dere er begge like skyldige! Hvis dere skal ha noe som helst slags håp om å rette opp i dette bør dere ha hjelp utenfra. Og det er ikke BIM/DIB. Da snakker vi Familievernkontoret eller Konfliktrådet. Jo før, jo heller. Lykke til! Det trenger dere. 

Anonymkode: a0649...4fe

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Helt klart hersketeknikk !

Anonymkode: 2fc2b...d32

Da kan vi være enige om å være uenig der. Ha en fin dag. 

Anonymkode: a0649...4fe

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Prøv å se litt på hva du skriver i første del av dette innlegget: Du sier du har noe du sliter med å endre, som er viktig for ham og som du mener er en bagatell. Med andre ord mener du at ditt standpunkt i saken er viktigere enn hans og avfeier hans ståsted som en bagatell. Og du VET at han sliter med dette, men likevel prøver å jenke seg for deg... 

Det er jo ikke fordi du ikke er «god nok» at han reagerer som han gjør, det er jo fordi du fullstendig avfeier hans synspunkt som en bagatell, selv om du vet dette er viktig for ham og det åpenbart ikke er de for deg siden «det er en bagatell». Ut fra dette skjønner jeg godt at han blir irritert, hvis han er den eneste som må jenke seg. I et forhold må jo begge gi og ta. Igjen; det kan hende jeg hadde tenkt annerledes dersom jeg hadde visst hva det dreier seg om. 

Så sier du; «vi kan ha det veldig greit innimellom, men så kommer disse episodene hvor han er irritert på meg over tid». Ja... Dere (eller helst du) har det greit så lenge han jenter seg ift denne saken dere er uenige om, og lar deg holde på slik du vil, på tross av at du vet han ikke liker det. Men når han har undertrykt sine følelser rundt dette lenge nok, eksploderer det, som hos de fleste som undertrykker noe som er viktig for dem... og du svarer på hans frustrasjon ved å ikke anerkjenne hans meninger og heller påpeke at han er sint. 

Dere er i en svært destruktiv ring av dårlig oppførsel mot hverandre slik jeg tolker dette, og dere er begge like skyldige! Hvis dere skal ha noe som helst slags håp om å rette opp i dette bør dere ha hjelp utenfra. Og det er ikke BIM/DIB. Da snakker vi Familievernkontoret eller Konfliktrådet. Jo før, jo heller. Lykke til! Det trenger dere. 

Anonymkode: a0649...4fe

Ut i fra det jeg skriver forstår jeg veldig godt at du tenker slik! Men jeg avfeier det ikke som bagatell. Det er bare det at jeg ikke klarer i en travel hverdag å alltid ha alle glass satt helt i rekkefølge i skapet, ha orden i alle skuffer, ha perfekt brettede klesskap Osv. Dette er type ting han irriterer Seg over. Jeg prøver så godt jeg kan, og har(!) blitt veldig systematisk i forhold til hva jeg var! Men jeg er bare ikke anlagt sånn. Altså... at jeg må ha alt i system hele tiden. Jeg er der at jeg tenker vi er en småbarnsfamilie og at det er litt unntakstilstand der leker på gulvet må være lov. Feks. Han kan bli veldig sur om puter, leker Osv ligger på gulvet(jeg er oppmerksom på dette og prøver å rydde lekene med en gang) men dere vet hvordan der er.... når to unger leker i stua.......! For meg er dette, ja... kall det bagatell som jeg ikke hadde reagert på å forstått så lenge man prøver å ha orden så godt en kan og respekterer den andre så langt man klarer. Jeg klarer bare ikke leve opp til han ide om hvordan ting skal være. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

Du har skrevet om dette før, ikke sant? 

Anonymkode: eb2c6...3dd

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ut i fra det jeg skriver forstår jeg veldig godt at du tenker slik! Men jeg avfeier det ikke som bagatell. Det er bare det at jeg ikke klarer i en travel hverdag å alltid ha alle glass satt helt i rekkefølge i skapet, ha orden i alle skuffer, ha perfekt brettede klesskap Osv. Dette er type ting han irriterer Seg over. Jeg prøver så godt jeg kan, og har(!) blitt veldig systematisk i forhold til hva jeg var! Men jeg er bare ikke anlagt sånn. Altså... at jeg må ha alt i system hele tiden. Jeg er der at jeg tenker vi er en småbarnsfamilie og at det er litt unntakstilstand der leker på gulvet må være lov. Feks. Han kan bli veldig sur om puter, leker Osv ligger på gulvet(jeg er oppmerksom på dette og prøver å rydde lekene med en gang) men dere vet hvordan der er.... når to unger leker i stua.......! For meg er dette, ja... kall det bagatell som jeg ikke hadde reagert på å forstått så lenge man prøver å ha orden så godt en kan og respekterer den andre så langt man klarer. Jeg klarer bare ikke leve opp til han ide om hvordan ting skal være. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Da må han gjøre disse tingene selv. Ærlig talt, hvis han blir sur pga glass satt feil, ikke system i klesskapet osv og legger skylda på deg, må han ta seg kraftig sammen og se litt på seg selv, hans forventninger og krav. 

Anonymkode: 642be...b15

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ut i fra det jeg skriver forstår jeg veldig godt at du tenker slik! Men jeg avfeier det ikke som bagatell. Det er bare det at jeg ikke klarer i en travel hverdag å alltid ha alle glass satt helt i rekkefølge i skapet, ha orden i alle skuffer, ha perfekt brettede klesskap Osv. Dette er type ting han irriterer Seg over. Jeg prøver så godt jeg kan, og har(!) blitt veldig systematisk i forhold til hva jeg var! Men jeg er bare ikke anlagt sånn. Altså... at jeg må ha alt i system hele tiden. Jeg er der at jeg tenker vi er en småbarnsfamilie og at det er litt unntakstilstand der leker på gulvet må være lov. Feks. Han kan bli veldig sur om puter, leker Osv ligger på gulvet(jeg er oppmerksom på dette og prøver å rydde lekene med en gang) men dere vet hvordan der er.... når to unger leker i stua.......! For meg er dette, ja... kall det bagatell som jeg ikke hadde reagert på å forstått så lenge man prøver å ha orden så godt en kan og respekterer den andre så langt man klarer. Jeg klarer bare ikke leve opp til han ide om hvordan ting skal være. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Du har skrevet om denne mannen minst en gang før, har du ikke? Er ikke dette mannen som fikk et raserianfall fordi klær på ene barnets rom ikke lå helt slik han ville det også?

Jeg har svart deg tidligere også, men det virker ikke som om du tar til deg noe av tilbakemeldingene. Det er ikke normalt at en i et forhold skal detaljstyre den andre slik din mann forsøker å styre deg, Hi! Du blir manipulert, han bruker hersketeknikker for å kontrollere deg og holde deg nede. Du trenger hjelp for å komme deg bort fra denne mannen, for du blir ødelagt av å bo med ham! At du stadig driver og kryper for ham fordi et glass ikke står helt på rette plassen og ikke alle klær er brettet helt perfekt, det viser oss som står utenfor at du er nedpsyket av denne mannen over lang tid. Han har brukt tid på å bryte deg så mye ned at du tror at det er deg det er noe galt med, at det er din feil når han blir sint, at det er du som må forbedre deg for å gjøre ham fornøyd. Det er ikke deg det er noe galt med, det er han som bevisst driver å truer deg for å herske over deg.

Du vet egentlig alt dette. Du vet at det ikke kan fortsette. Og du vet at det bare er en ting å gjøre - å flytte fra denne mannen. Han skader deg. Han skader barna dine så lenge dere bor sammen. Som mor kan du ikke la barna dine vokse opp full tid i et hjem hvor de blir ødelagt og må se på at mammaen deres blir mer og mer ødelagt. Du er mor, NÅ er det på tide å ta ansvar for livet ditt og dine barns liv og komme deg bort fra den mannen!

Hva er det som gjør at du ikke går fra ham? Ikke si at det er "for barnas skyld", for det er bare unnskyldningen du i så fall bruker. Barna dine blir skadet følelsesmessig av å se foreldrene behandle hverandre så dårlig, av å måtte se at far bryter ned mamma mer og mer. Det skader barna dine å fortsette å bo med denne mannen på full tid. Så hva er det som stopper deg fra å gå?

Hvordan gikk praten i går?

Anonymkode: 8f49d...10a

[Anonym bruker]

Du er i seng med fienden.

Anonymkode: 69104...142

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ut i fra det jeg skriver forstår jeg veldig godt at du tenker slik! Men jeg avfeier det ikke som bagatell. Det er bare det at jeg ikke klarer i en travel hverdag å alltid ha alle glass satt helt i rekkefølge i skapet, ha orden i alle skuffer, ha perfekt brettede klesskap Osv. Dette er type ting han irriterer Seg over. Jeg prøver så godt jeg kan, og har(!) blitt veldig systematisk i forhold til hva jeg var! Men jeg er bare ikke anlagt sånn. Altså... at jeg må ha alt i system hele tiden. Jeg er der at jeg tenker vi er en småbarnsfamilie og at det er litt unntakstilstand der leker på gulvet må være lov. Feks. Han kan bli veldig sur om puter, leker Osv ligger på gulvet(jeg er oppmerksom på dette og prøver å rydde lekene med en gang) men dere vet hvordan der er.... når to unger leker i stua.......! For meg er dette, ja... kall det bagatell som jeg ikke hadde reagert på å forstått så lenge man prøver å ha orden så godt en kan og respekterer den andre så langt man klarer. Jeg klarer bare ikke leve opp til han ide om hvordan ting skal være. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

OK... etter å ha lest dette svaret vil jeg gjerne få lov å endre mitt svar til deg. 

Kjære HI. Du lever sammen med en psykopat. Dette du beskriver her er helt klassisk. Det er IKKE greit. Overhodet. Jeg vet det er lett å si, men du bør faktisk komme deg ut av dette forholdet. 

Stor klem til deg. 

Anonymkode: a0649...4fe

[Anonym bruker]

Enten må dere gjennom dyptgående terapi, som gir resultater, eller så må du gå fra ham. 

Om du ikke gjør det slutt for din egen skyld så må du gå for barnas skyld. Hva slags barndom får man i et hus uten leker på gulvet? Hvor ingen kreativitet og fantasifullt kaos er godtatt? Du får i beste fall skvetne og kuede barn. Og i verste fall barn med angst og psykiske problemer!

Jeg står ved mitt første svar til deg. Dette er trusler og hersketeknikk. Slik kommuniserer man ikke i et likeverdig forhold. 

Håper du finner styrken til å sette grenser du er komfortabel med, og prioritere barnas behov og kvalitetstid med dem foran tellekanter i skapene og et hus uten spor av lek!

Anonymkode: 9a1c4...87f

[Anonym bruker]

Ok damer. Hjelp meg litt her.. jeg har tenkt og tenkt de siste dagene. Jeg har veid for og imot. Jeg har prøvd å se ting fra hans ståsted og dette er hva jeg kommer frem til: dette er et problem som har vart lenge (årevis). Han kommer aldri til å bli fornøyd fordi jeg rett og slett ikke er slik at jeg alltid klarer å tenkte system og orden i alt jeg gjør. Rundt akkurat dette tenker jeg også at det som gjentagende skjer hos oss er: vi har en periode som er fin(uker), deretter kommer et utbrudd fra hans side der han påpeker typisk glass som ikke står fint på rekke og rad, rot og uorden(ikke system)  i skuffer og skap. Småting som papir lagt feil sted, altså småting som er store for han. Jeg kan oppleve dette som hakking når han er i det sure moduset når han opplever det er mye. Han tar seg periodevis sammen. Jeg tenker derfor at å si han har psykopatiske trekk Osv er å dra det langt? Selv om det føles som psykisk Vold innimellom. Men er jeg mottakelig for kritikken? Hva dette gjør med han? Eller konkluderer jeg for fort med at dette er frekkt Osv. Problemet er ofte at det sies på en sint/nedlatende måte og at det er kritikk i ett i disse periodene. Jeg har før prøvd å si han skal si det når det skjer og ikke få slike utbrudd. Men det funker ikke. Og jeg prøver å endre meg, men jeg er bare ikke den som han vil jeg skal være. Jeg er ryddig vil jeg påstå. Vertfall på overflatene. Kjøkkenbenken er alltid slikt etter meg. Stuen ren og pen og ryddig. Men jeg kan type slenge alle lekene i en kurv uten system Osv... jeg føler jeg gjør noe hele dagen, men prioriterer annerledes enn han.det jeg tenker er at:Hvis jeg elsker han bør jeg la han gå. Jeg ser hvor fint vi kan ha det når han ikke trenger irritere seg over disse tingene. Han er faktisk ganske normal og snill da. Det er de tingene jeg gjør som gjør han ufin Osv. Han kan bli lykkelig med en annen og kanskje behandle henne veldig fint. Men så er det barna da. Og så er det de fine stundene innimellom. Jeg klarer bare ikke ta en avgjørelse. Han sa i dag han er lei! Noe som såklart er veldig sårende, men var jo veldig klar over det. Hva hadde dere gjort.... 😢

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[klg,2 boys now:)]

Jeg tenker han bør gå å få hjelp.det rot i skuffen så viktig at han er villig til å bryte opp familien?som jeg sier til ungene på tide å bytte fokus.

  Kanskje han kan begynne og trene eller finne på noe med ungene så han ikke har så mye fritid at han faktisk kan surne får noe så banalt

[Anonym bruker]

1 time siden, klg,2 boys now:) skrev:

Jeg tenker han bør gå å få hjelp.det rot i skuffen så viktig at han er villig til å bryte opp familien?som jeg sier til ungene på tide å bytte fokus.

  Kanskje han kan begynne og trene eller finne på noe med ungene så han ikke har så mye fritid at han faktisk kan surne får noe så banalt

Ja.. det er så viktig for han med system og orden. Han trives ikke og blir urolig dersom ting ikke er på plass. Jeg ødelegger dette for han gang på gang. Så han er bare lei. Jeg prøver så godt jeg kan å ha orden i en travel hverdag. Men jeg merker at jeg ikke tenker over en gang mange av de tingene han plutselig kan ta opp. Altså for mange matboksen i et skap kan ødelegge dagen. Satt på spissen. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ok damer. Hjelp meg litt her.. jeg har tenkt og tenkt de siste dagene. Jeg har veid for og imot. Jeg har prøvd å se ting fra hans ståsted og dette er hva jeg kommer frem til: dette er et problem som har vart lenge (årevis). Han kommer aldri til å bli fornøyd fordi jeg rett og slett ikke er slik at jeg alltid klarer å tenkte system og orden i alt jeg gjør. Rundt akkurat dette tenker jeg også at det som gjentagende skjer hos oss er: vi har en periode som er fin(uker), deretter kommer et utbrudd fra hans side der han påpeker typisk glass som ikke står fint på rekke og rad, rot og uorden(ikke system)  i skuffer og skap. Småting som papir lagt feil sted, altså småting som er store for han. Jeg kan oppleve dette som hakking når han er i det sure moduset når han opplever det er mye. Han tar seg periodevis sammen. Jeg tenker derfor at å si han har psykopatiske trekk Osv er å dra det langt? Selv om det føles som psykisk Vold innimellom. Men er jeg mottakelig for kritikken? Hva dette gjør med han? Eller konkluderer jeg for fort med at dette er frekkt Osv. Problemet er ofte at det sies på en sint/nedlatende måte og at det er kritikk i ett i disse periodene. Jeg har før prøvd å si han skal si det når det skjer og ikke få slike utbrudd. Men det funker ikke. Og jeg prøver å endre meg, men jeg er bare ikke den som han vil jeg skal være. Jeg er ryddig vil jeg påstå. Vertfall på overflatene. Kjøkkenbenken er alltid slikt etter meg. Stuen ren og pen og ryddig. Men jeg kan type slenge alle lekene i en kurv uten system Osv... jeg føler jeg gjør noe hele dagen, men prioriterer annerledes enn han.det jeg tenker er at:Hvis jeg elsker han bør jeg la han gå. Jeg ser hvor fint vi kan ha det når han ikke trenger irritere seg over disse tingene. Han er faktisk ganske normal og snill da. Det er de tingene jeg gjør som gjør han ufin Osv. Han kan bli lykkelig med en annen og kanskje behandle henne veldig fint. Men så er det barna da. Og så er det de fine stundene innimellom. Jeg klarer bare ikke ta en avgjørelse. Han sa i dag han er lei! Noe som såklart er veldig sårende, men var jo veldig klar over det. Hva hadde dere gjort.... 😢

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Du er den samme som skrev at mannen klikket da han så at noe på barnerommet ikke var helt perfekt i system? I så fall er det ingen tvil om at du lever med en mann med sterke psykopatiske trekk.

Det at du etter dagevis med tenking kommer frem til at dette nok en gang er din feil, at du er skyld i at han er ufin, det bare bekrefter at han har psyket deg ned til å tro at alt er din feil.

Det er ikke snakk om at han skal bli lykkelig med noen andre. Slutt å gjøre deg til offer! Det det er snakk om er at DU skal få et godt liv, og det får du aldri med denne mannen!

Gå fra hverandre, dere passer ikke sammen, du blir bare mer og mer ødelagt for hver tråd du skriver her inne.

Hva jeg hadde gjort - gått for lenge siden! Jeg nekter å være i et forhold med en mann som hakker på meg og behandler meg respektløst. Det er ikke kjærlighet slik dere holder på. Gå fra hverandre!

Anonymkode: 8f49d...10a

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er den samme som skrev at mannen klikket da han så at noe på barnerommet ikke var helt perfekt i system? I så fall er det ingen tvil om at du lever med en mann med sterke psykopatiske trekk.

Det at du etter dagevis med tenking kommer frem til at dette nok en gang er din feil, at du er skyld i at han er ufin, det bare bekrefter at han har psyket deg ned til å tro at alt er din feil.

Det er ikke snakk om at han skal bli lykkelig med noen andre. Slutt å gjøre deg til offer! Det det er snakk om er at DU skal få et godt liv, og det får du aldri med denne mannen!

Gå fra hverandre, dere passer ikke sammen, du blir bare mer og mer ødelagt for hver tråd du skriver her inne.

Hva jeg hadde gjort - gått for lenge siden! Jeg nekter å være i et forhold med en mann som hakker på meg og behandler meg respektløst. Det er ikke kjærlighet slik dere holder på. Gå fra hverandre!

Anonymkode: 8f49d...10a

Grunnen til at jeg mener det er min feil, er fordi jeg vet det er en svakhet jeg har. Altså jeg er flink til å holde huset rent og pent overfladisk, men ikke like flink til system og orden i skuffer som sagt. Jeg lar barna kose seg med leker og er ikke så nøye med at de skal ligge pent etterpå. De tas jo opp igjen dagen etter. Jeg ser nå når han er i pappaperm at han sorterer lekene, setter alle klosser oppi der de skal være. Han tar frem en og en leke til sønnen vår og lar han leke med en om gangen 😱 jeg lar han kose seg med flere leker på gulvet, til og med gryter og slikkepott som han slår på. Dette var helt bak mål ifølge han, og lite vits- bare rot. Jeg ser på en måte poenget hans. At det kan være slitsomt å leve med ei som ikke vet hvor alt er til en hver tid og som ikke har perfekte klesskap. Jeg er bare ikke sånn. Jeg klarer ikke endre meg. Jeg er veldig kreativ og leken. Han er glad i rutiner Osv. Du har rett, vi passer ikke Sammen her, men vi har jo en lang fortid sammen. Vi har to barn. Gode opplevelser. Gode dager. Fremtidsplaner. Jeg er så splittet. Hva om jeg gjør feil? Hva om JEG kan få hjelp til å endre meg og vi kan få det bedre... uff høres jeg helt på bærtur ut? Det skremmer meg... ønsker å være et godt forbilde for barna mine. Det er det viktigste for meg. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Grunnen til at jeg mener det er min feil, er fordi jeg vet det er en svakhet jeg har. Altså jeg er flink til å holde huset rent og pent overfladisk, men ikke like flink til system og orden i skuffer som sagt. Jeg lar barna kose seg med leker og er ikke så nøye med at de skal ligge pent etterpå. De tas jo opp igjen dagen etter. Jeg ser nå når han er i pappaperm at han sorterer lekene, setter alle klosser oppi der de skal være. Han tar frem en og en leke til sønnen vår og lar han leke med en om gangen 😱 jeg lar han kose seg med flere leker på gulvet, til og med gryter og slikkepott som han slår på. Dette var helt bak mål ifølge han, og lite vits- bare rot. Jeg ser på en måte poenget hans. At det kan være slitsomt å leve med ei som ikke vet hvor alt er til en hver tid og som ikke har perfekte klesskap. Jeg er bare ikke sånn. Jeg klarer ikke endre meg. Jeg er veldig kreativ og leken. Han er glad i rutiner Osv. Du har rett, vi passer ikke Sammen her, men vi har jo en lang fortid sammen. Vi har to barn. Gode opplevelser. Gode dager. Fremtidsplaner. Jeg er så splittet. Hva om jeg gjør feil? Hva om JEG kan få hjelp til å endre meg og vi kan få det bedre... uff høres jeg helt på bærtur ut? Det skremmer meg... ønsker å være et godt forbilde for barna mine. Det er det viktigste for meg. Hi

Anonymkode: 2c4a3...ed3

Vet du, når finner du på grunner for hvorfor dette skal være din skyld, akkurat slik jeg fant på grunner for hvorfor det var min skyld at eksen voldtok meg... 

Jeg vet nå at det ikke var min skyld, akkurat som det ikke er din skyld at han har åpenbare psykiske problemer som han overfører på deg. 

Anonymkode: a0649...4fe