ALENEmor

[Anonym bruker]

Spikre en samværsavtale. Hindrer far barnet å ha samvær(eller du), er dette faktisk brudd på loven. jf barneloven § 42. første ledd. Ta bidraget gjennom nav.

 

Anonymkode: 8db5f...843

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Spikre en samværsavtale. Hindrer far barnet å ha samvær(eller du), er dette faktisk brudd på loven. jf barneloven § 42. første ledd. Ta bidraget gjennom nav.

 

Anonymkode: 8db5f...843

Et tips til, hold deg unna caps lock. Det er forferdelig slitsomt å lese tekst med så mange "skrikende" ord..

Anonymkode: 8db5f...843

[Anonym bruker]

Har selv vært alenemor uten noe særlig samvær og familie langt borte. Jeg hadde barnepass fra mine foreldre en gang anhver år... Barnefaren hadde samvær et par timer i året (f.eks bursdag). Barnefaren var i tillegg psykisk ustabil så det hjalp ikke akkurat på situasjonen. Jeg prøvde først i 3 år å bo i nærheten av barnefar for at han skulle ha muligheten til å ha samvær. Fant da min nåværende mann da barnet ble 4. Vi flyttet etterhvert en time unna barnefar og barnefar klikket i vinkel og truet med rettssaker for å få samvær (som han aldri dukket opp til). Flyttet en del år senere til motsatt side av landet. Det første året truet han med rettssaker igjen, men nå et par år senere vil ikke barnet se faren en gang. Min mann er en god pappa for barnet og situasjonen er rolig. Barnet er aldri hos far og det går egentlig helt fint.

Innfinn deg med at faren til din 2-åring ikke har lyst til å tilpasse livet sitt. Flytt hvis det gjør livet til både deg og barnet ditt bedre. Innse at du faktisk er alenemor og at du ikke har kvelder og dager fri! Barnet skal være din første prioritet uansett. Er du kjørt på felgen kan du søke om avlastning eller skaffe en barnevakt med tilvenningsperiode først. Er det kun for å gå ut på byen med venner/feste eller annet i den kategorien synes jeg faktisk st du må bli voksen og innse ditt ansvar som en mamma.

Anonymkode: 56e64...2a1

[Anonym bruker]

Hi, et lite tips: det er veldig slitsomt å lese innleggene dine med alle forkortelsene... Såkalt SMS-språk...Skriv "det" istedenfor "d" etc. kun et lite tips 😘

Anonymkode: dc099...0dd

[Anonym bruker]

8 timer siden, ALENEmamma'n skrev:

Holder på m AKKURAT d du skriver! ☺️

Ja, han er snart to år, og iom at d har vært kun oss to, så lenge, så er d ik greit å overnatte før litt forarbeid er gjort.. feks dagsbesøk i leil hans, møte kjæresten,være her på natta når han våkner(for da blir d litt baluba når d ik er meg),han er for vandt til d nå, at d er oss to. Så vi må tilvenne litt før pappan kan tenke på overnatting...men pappa syns tilvenning er tull, så ja... 

satser på tante og vennine jeg nå❤️

Vi har samværskontrakt, men ;enten kommer han ikke, eller så kommer han for seint(vi snakker opp i 7 timer for seint),eller så bytter han dager, for så å kreve lørdagen som ik var hans etc.. den kontrakten vil han ik skrive under på, selvom d var han som satt å skrev den på fvk...

Har jo den ene tanta mi, som både baby og jeg er 100% trygg på, også har jeg sånn smått begynt å "lære" ei venninne å sitte barnevakt.. går litt framover, men jeg syns d er så leit at selveste pappaen ik vil være m sin sønn(på tross av at han er en tosk!) ungen blir jo bare mer og mer usikker på han, og d var nå han skulle ha hatt han på overnatting... hadde mota meg opp og var klar, men så flytta dama inn etter to uker, i mai, og etter d ser vi han nesten ik... 

Får ingen info om pappa-dagene deres, tlf skrur han av.... ergo, jeg sitter hjemme og er redd/nærvøs.. og når kompisene hans ringer meg å spør om d går bra m han, ja, så blir jeg litt bekymra...

Dette er sårt for deg og det skjønner jeg. Men her går det på dine følelser. Du ser en herlig gutt som du ikke helt kan skjønne at faren vil ta del i. Du må justere forventningene dine. Det er vanskelig har vært der selv. Men jeg kan love deg at det blir bedre. 

Mitt barn har samvær ca en helg annenhver mnd. Nå er det slik at mitt barn ikke har veldig lyst å til far men oppfordrer til dette. 

Anonymkode: ba55d...a28

[Anonym bruker]

Enig med henne over som skriver at du må justere forventningene dine. Dere er ganske unge, begge to? Jeg antar at faren er temmelig umoden og har problemer med å ta et forpliktene ansvar. Jeg vet godt hvor frustrerende det er å forholde seg til, da jeg har vært i den samme situasjonen selv. Jeg ble truet med rettssak og vi vi hadde uendelige runder på fvk, men det hjalp svært lite. Jeg måtte til slutt innse at jeg ikke kunne forandre han og begynte heller å fokusere på å skape et godt liv for meg og datteren min og godta at livet mitt måtte settes på "vent". Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du må akseptere at slik er livet ditt akkurat nå.

Til slutt: Jeg er helt enig med deg i at sønnen din ikke bør overnatte dersom samværet er ustabilt og du ikke er trygg på at far kan tilby god og trygg omsorg.

Anonymkode: 471aa...2ce

[Anonym bruker]

Den pappan må du bare drite i. Han vil ikke være til hjelp og avlastning. Skaff deg barnevakt, reservebesteforeldre eller andre. Og du DET BLIR BEDRE.  Vært gjennom det samme med to unger. De får mer nettverk og blir selvstendige etter hvert og det får du også. Men drit i faren, du vet jo hvordan han er. Du setter bare deg opp til å bli skuffa når du lener deg mot en ustabil fyr for støtte. 

Anonymkode: 495d1...fcd

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

men du tok jo et valg om å beholde fosteret selv om dere ikke var sammen! Du visste vel da at dere ikke var et par, og at familien din bor langt unna. Ditt valg- ditt ansvar. 

Anonymkode: 24923...879

Støtter denne, det hjelper ikke med lange avklaringer på hva som er galt, når man i utgangspunktet selv tok valgene som førte dit.

Anonymkode: 98873...ff1