ALENEmor

[ALENEmamma'n]

Hva gjør man når all familie bor 180 mil fra deg, barnefaren nekter å gjennomføre Samværskontrakten(evt sender mld noen timer før samvær om at han kommer, sånn at jeg den ene dagen i uka ikke får mulighet til å planlegge noe som helst) 

Har aldri vært sammen mens sønnen vår har vært til, men i ca 1år kom han iallefall sporadisk innom sånn at jeg kunne dusje, spise, rydde, gå på do alene osv.

Da han i mai fikk ny dame, som flyttet inn etter to uker, så ser vi han nesten ikke. Ser på gutten at han er utrygg/usikker på sin far, men han nekter å gjøre forarbeidet til evt overnatting. Feks; så har den nye dama hans avlyst tre møter m meg, ett møte jeg føler er høyst nødvendig i.o.m. at sist jeg så henne for ett par år siden, var hun narkoman. Nå går dette angivelig bra, men jeg må vel få lov til å bli kjent m henne "på nytt", før jeg sender min sønn dit? Vil egentlig bli kjent m barnefaren på nytt og, han sier at d ENESTE jeg får lov å snakke om m han, er vår sønn. ANER ikke hvordan livet hans er, og for å være ærlig er dette en svært merkelig/trist/frustrerende situasjon. Kjenner ik mannen jeg var sammen med i 3-4 år lengre(til&med hans venner har ringt meg å spurt om jeg hva som har skjedd m han...) 

uansett, så er han pappaen, jeg VIL at de skal ha mer samvær, at han prioriterer sin sønn slik han gjorde d før sommeren. Var innom her 4-5 ganger i uka, nå 1 max to ganger... 

Jeg Har også innetid på samværs-onsdagene(max kl 20.30), i går feks, måtte jeg skyndte meg hjem fordi han skulle på pub å se fotballkamp. Gutten sover jo, men han vil ik være her mer. Forskjellige grunner til at han må dra hver gang, men d er alt fra at dama hans ik liker at han er her(selvom jeg er borte), til overtid på jobb, til fotballkamp etc etc

Men, som han OFTE sier; " hvorfor i f... ble du mamma da, når alt virker så slitsomt" el "det skulle du kanskje tenkt på før du fikk barn", og den værste; "alt er din egen feil siden du ik tok abort" 

Har ik tall på hvor mange kameler jeg må svelge, men jeg vil jo at alt skal gå så fint som d gjorde til i Mai(da kjæresten flytta inn), fordi da trodde jeg at samvær m overnatting var rett rundt hjørnet...

Har sikkert IKKE lov til å si dette, men vet dere, (selv om jeg ik tok abort og alt d der), etter over TO ÅR , ganske ensom, alltid hjemme m baby, og alle pliktene d fører med seg-Ja, så kjenner jeg at d hadde gjort seg med iaf EN kveld uten innetid... 

IDENTITETSKRISE;  var verdens mest sosiale og gledesspreder, nå elsker jeg å være mamma, mestrer d utmerket(om jeg skal si d selv:).. MEN-jeg SAVNER livet mitt, meg selv, vennene mine og d å være spontan... 

Mitt største ønske er at pappaen hans blir "seg selv" igjen, og tar d ansvaret han lovet å ta... 

Ingen ville vel ha sendt sitt barn på 1,5 år,som aldri har sovet borte, til to nå fremmede personer..? Enda jeg vil, men d er rett&slett ALT for lite interesse og kommunikasjon fra han... VELDIG kjipt for både meg og vår sønn... 

HVA GJØR JEG?? 

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er så mye du får gjort... Jeg har vært 100% alene med tre barn i ti år. Holdt på sånn som deg et par år etter bruddet. Så forsvant han helt, stiftet ny familie, betaler ikke bidrag og har ikke sett ungene på 5 år!! Ikke en gang sendt en SMS! 

Dessverre er det få sanksjoner når en far gir faen. Ungene betaler den største prisen gjennom sviket. Oss mødre må være både mor og far. Og faller ut sosialt hvis man ikke har familie som kan hjelpe i blant.

 

Anonymkode: dc099...0dd

[ALENEmamma'n]

Ja, d er nok bare å svelge alt som har med irritasjon, skuffelse og redsel... klarer d jeg! Må man så må man... 

på toppen av alt truer han meg rettsak(fordi han mener jeg er vrang!!) men jeg snakker og rådfører meg sef med fvk, helsesøstser,barnehagen osv...de vet ik helt hva jeg skal gjøre de heller... 

HVORDAN kan en pappa lage bånd m sin sønn i nesten 1,5 år, for så å nesten forsvinne helt....kan ik tenke meg d engang, tortur... 

[ALENEmamma'n]

HELDIGVIS kommer mormor m flyet 3-4 ganger i året, DET hjelper VELDIG! 😊

[ALENEmamma'n]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om det er så mye du får gjort... Jeg har vært 100% alene med tre barn i ti år. Holdt på sånn som deg et par år etter bruddet. Så forsvant han helt, stiftet ny familie, betaler ikke bidrag og har ikke sett ungene på 5 år!! Ikke en gang sendt en SMS! 

Dessverre er det få sanksjoner når en far gir faen. Ungene betaler den største prisen gjennom sviket. Oss mødre må være både mor og far. Og faller ut sosialt hvis man ikke har familie som kan hjelpe i blant.

 

Anonymkode: dc099...0dd

 

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om det er så mye du får gjort... Jeg har vært 100% alene med tre barn i ti år. Holdt på sånn som deg et par år etter bruddet. Så forsvant han helt, stiftet ny familie, betaler ikke bidrag og har ikke sett ungene på 5 år!! Ikke en gang sendt en SMS! 

Dessverre er det få sanksjoner når en far gir faen. Ungene betaler den største prisen gjennom sviket. Oss mødre må være både mor og far. Og faller ut sosialt hvis man ikke har familie som kan hjelpe i blant.

 

Anonymkode: dc099...0dd

Og du er en HELTINNE-TRE barn!!!! 

[Anonym bruker]

Flytt dit familien din bor.

 

ingen barn har gått av å ikke ha nettverk. 

Anonymkode: 4656a...419

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sendt han på overnatting dit. Virker som det er noe som ikke er på stell der og barnet ditt er altfor lite til å fortelle deg om noe er galt. Kan du ikke heller søke om avlastning via kommunen eller barnevakt dersom du har råd til det. 

Anonymkode: 9e765...4b8

[ALENEmamma'n]

Altså, har selvfølgelig tenkt på d, men har bodd hjemmefra i over halve livet mitt, så bare tanken får meg helt dårlig altså.... selv min mor ser den😄

[ALENEmamma'n]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville ikke sendt han på overnatting dit. Virker som det er noe som ikke er på stell der og barnet ditt er altfor lite til å fortelle deg om noe er galt. Kan du ikke heller søke om avlastning via kommunen eller barnevakt dersom du har råd til det. 

Anonymkode: 9e765...4b8

Nei, å sende han dit nå strider imot HVER EI CELLE jeg har i kroppen... selvom jeg var klar for dette nå... 

Har ei tante da, og hun stiller opp når hun kan. Men du vet, d er ik så lett å be om hjelp til en person så ofte...Hun derimot, tok seg tid i to-3 uker før hun passa han, så da var både han&jeg trygg. Tryggheten er så viktig, for gutten OG for meg! 

D er vel bare d jeg krever, at vi alle skal være trygge på hverandre før evt overnatting... 

 

 

[ALENEmamma'n]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flytt dit familien din bor.

 

ingen barn har gått av å ikke ha nettverk. 

Anonymkode: 4656a...419

Har jo bodd her i 17 år, så vennene mine(de få som er igjen), hjelper så ofte de kan. Tre av de er gudforeldrene hans, så han har jo nettverk(samt barnehagen), men lite familie.. og ja jeg savner å ha de her, men ik nok til at jeg flytter tilbake... 

[Anonym bruker]

Jeg tror du må gjøre deg uavhengig av mannen.

Finn en ungdom/pensjonist i nærheten. Start rolig tilvenning. Da har du etterhvert en person i bakhånd om/når faren ikke stiller opp, og du har mulighet for å dra på kino en kveld eller noe annet.

Har dere hatt samtaler på fvk? Hvis ikke høres det ut som noe du burde forsøke. Om han ikke bryr seg selv etter det tror jeg ikke det er mye du kan gjøre. Du kan ikke tvinge ham til å oppføre seg som en far. Selvfølgelig fortjener barnet en far som bryr seg! Men om ikke faren stiller opp selv om du legger til rette for det, så er det ikke mer du kan gjøre. Da må du planlegge uten ham og gi barnet en så trygg og stabil barndom som mulig. 

Anonymkode: bc3b6...93b

[Anonym bruker]

men du tok jo et valg om å beholde fosteret selv om dere ikke var sammen! Du visste vel da at dere ikke var et par, og at familien din bor langt unna. Ditt valg- ditt ansvar. 

Anonymkode: 24923...879

[ALENEmamma'n]

Dette visste jeg selvfølgelig! Ikke til å unngå!!!

MEN når pappaen har stilt sånn nogen lunde opp i over ett år, og har selvfølgelig lovet i hue&rævva at han ALLTID skulle være der for OSS, å stille opp, SÅ får man faktisk litt sjokk når alt dette blir visket ut i historien, og det på 3 dager i Mai. 

Ville SELVFØLGELIG MYE heller at han sa fra seg ansvaret, først som sist, da ungen ble født. Noe han faktisk lovet å gjøre hvis jeg fikk dette barnet, han skulle ALDRI snakke m meg igjen. Så d var nok d som var utgangspunktet. At jeg skulle være alenemor. Men så ombestemte han seg. Og gjorde d igjen, og igjen og igjen. 

ENTEN ELLER hadde vært fint! Nå lager han jo bare enda mer jobb og stress for meg og gutten, men alt dette skulle jeg jo ha visst sant? For jeg har jo bedt om d, syns du ik? 

Egentlig er d han som ba om d, var ik min sperm som laga gutten, dette glemmer"menn" ofte. 

Og vi har alle forskjellige abort-meninger, og jeg turte ik å gå å skrape d ut, helt alene, mens han var på fylla. 

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du må gjøre deg uavhengig av mannen.

Finn en ungdom/pensjonist i nærheten. Start rolig tilvenning. Da har du etterhvert en person i bakhånd om/når faren ikke stiller opp, og du har mulighet for å dra på kino en kveld eller noe annet.

Har dere hatt samtaler på fvk? Hvis ikke høres det ut som noe du burde forsøke. Om han ikke bryr seg selv etter det tror jeg ikke det er mye du kan gjøre. Du kan ikke tvinge ham til å oppføre seg som en far. Selvfølgelig fortjener barnet en far som bryr seg! Men om ikke faren stiller opp selv om du legger til rette for det, så er det ikke mer du kan gjøre. Da må du planlegge uten ham og gi barnet en så trygg og stabil barndom som mulig. 

Anonymkode: bc3b6...93b

 

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du må gjøre deg uavhengig av mannen.

Finn en ungdom/pensjonist i nærheten. Start rolig tilvenning. Da har du etterhvert en person i bakhånd om/når faren ikke stiller opp, og du har mulighet for å dra på kino en kveld eller noe annet.

Har dere hatt samtaler på fvk? Hvis ikke høres det ut som noe du burde forsøke. Om han ikke bryr seg selv etter det tror jeg ikke det er mye du kan gjøre. Du kan ikke tvinge ham til å oppføre seg som en far. Selvfølgelig fortjener barnet en far som bryr seg! Men om ikke faren stiller opp selv om du legger til rette for det, så er det ikke mer du kan gjøre. Da må du planlegge uten ham og gi barnet en så trygg og stabil barndom som mulig. 

Anonymkode: bc3b6...93b

Har vært på 2 fvk-møter. Han sier de bare snakker "humbug", men at han gjerne kan sitte der i 7 timer å jatte med...

Og en ting til-d at folk sier" ja, men dette visste du jo når du valgte"- NEI man kan ik aaaane hva som venter! Og INGEN barn er like

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Flytt dit familien din bor.

 

ingen barn har gått av å ikke ha nettverk. 

Anonymkode: 4656a...419

Skulle til å skrive det samme 

Anonymkode: bd23b...8a2

[ALENEmamma'n]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men du tok jo et valg om å beholde fosteret selv om dere ikke var sammen! Du visste vel da at dere ikke var et par, og at familien din bor langt unna. Ditt valg- ditt ansvar. 

Anonymkode: 24923...879

Alt dette visste jeg,og SELVFØLGELIG er ALT dette mitt ansvar! ALLTID! men jeg visste ik hvor mye en person kan forandre seg på kort tid, når d går utover hans sønn. (Selvom han sier at d bare er jeg som får svi, siden han gir meg innetid, som da fører til at jeg er alene hjemme HVER ENESTE kveld, uke inn og uke ut! Men hey, I rule this mummy-role, har den kuleste gutten noensinne💙

Etter nesten to år som mamma, kan jeg si at jeg ALDRI har vært oversliten, angra mitt valg el noe. D jeg faktisk nå angrer på, er at jeg sa d til han. Så kunne han ha sluppet å tenke på "mitt ansvar!", og levd i fest&sus&dus som før✌🏼

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 jeg også når mannen er på jobb. Han er borte 200 dager i året.

Jeg har ikke noe eget liv 

Anonymkode: bd23b...8a2

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er alene med 3 jeg også når mannen er på jobb. Han er borte 200 dager i året.

Jeg har ikke noe eget liv 

Anonymkode: bd23b...8a2

Og hva er poenget ditt? Ganske stor forskjell fra å være alene hele tiden... dere har også to inntekter, og mannen er vel hjemme hele tiden når han har fri? 

Anonymkode: dc099...0dd

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og hva er poenget ditt? Ganske stor forskjell fra å være alene hele tiden... dere har også to inntekter, og mannen er vel hjemme hele tiden når han har fri? 

Anonymkode: dc099...0dd

Jeg har også vært HELT alene med første mann. Faren er ikke tilstede i livene våre. Har ikke hørt noe på flere år!

Jeg vet hvordan det er 

Anonymkode: bd23b...8a2

[ALENEmamma'n]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

men du tok jo et valg om å beholde fosteret selv om dere ikke var sammen! Du visste vel da at dere ikke var et par, og at familien din bor langt unna. Ditt valg- ditt ansvar. 

Anonymkode: 24923...879

D er jo strengt tatt hans ansvar, som spruta inn der d som kjent kan bli barn??? Eller er gutta som vanlig uten ansvar og valg???? 

Bare synd for oss jenter, som må ta dette GRUSOMME valget! Iaf hvis du må gjøre d alene, fordi pappaen bare er på fest, og prøver å sparke deg i magen når man sees...

jeg ville ik ha barn, men jeg turte heller ik å gå alene på abortklinikken, for så å ligge i smerter i dagesvis. Også er moralen og etikken  min på plass...

[Anonym bruker]

8 minutter siden, ALENEmamma'n skrev:

D er jo strengt tatt hans ansvar, som spruta inn der d som kjent kan bli barn??? Eller er gutta som vanlig uten ansvar og valg???? 

Bare synd for oss jenter, som må ta dette GRUSOMME valget! Iaf hvis du må gjøre d alene, fordi pappaen bare er på fest, og prøver å sparke deg i magen når man sees...

jeg ville ik ha barn, men jeg turte heller ik å gå alene på abortklinikken, for så å ligge i smerter i dagesvis. Også er moralen og etikken  min på plass...

Vet du, du visste at du ville bli alenemor. Da får du være voksen nok til å ta konsekvensene! Kan ikke få i pose og sekk vet du. 

Anonymkode: 24923...879

[ALENEmamma'n]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, du visste at du ville bli alenemor. Da får du være voksen nok til å ta konsekvensene! Kan ikke få i pose og sekk vet du. 

Anonymkode: 24923...879

DET visste jeg! IKKE til å unngå. Men jeg visste ik at jeg måtte plages av en pappa som prøver å gjøre alt han kan for å ødelegge den fineste tiden i mitt liv. Livet som alenemor. 

[ALENEmamma'n]

Jeg er fullstendig bevisst på mitt ansvar. Og tro meg, dette veier man frem og tilbake når man blir gravid.  Valget mitt ble alenemamma, HELT alenemamma! Og jeg ELSKER d. Ingen klager på akkurat d! Du misforstår.

Dette betyr vel ikke at pappaen kan komme å gå som d passer han, ansvar i noen mnd, så, brått, INGENTING! Vær så snill a, da gir du fra deg ansvaret dag 1, og står ved d! Ik plag meg da, noe han ik skulle. Han ville jo ALDRI se meg igjen, så d var mitt utgangspunkt. Synd jeg var grei nok til å la han komme inn i mitt hjem, og tilslutt gjøre livet vårt helt forstyrrende... ik mitt ansvar å få han til å oppføre seg med folkeskikk, men mitt ansvar at sønnen vår har d bra. Alltid! 💙

[ALENEmamma'n]

D er ik d å være alenemor som er fælt! D er faktisk lettere og mer fantastisk enn jeg trodde:) 

Og skal du være pappa, får du fanden meg enten være en stødig kar som stiller opp og viser interesse-eller så er d bare å ta på seg skoa å gå! Man kan ik bare slentre innom når d passer skjønner du, selvom du er pappa. Har aldri lest at pappaer er fritatt for ansvar de egentlig har erkjent seg. D blir litt sånn, "nei nå gidder jeg ik mer pappa-liv, så jeg stikker hjem til den nye samboeren min og drekker litt" "og ps; ungen er sulten og har skit i bleia-kos deg a!" #justbecauseyouradad??

 

[Anonym bruker]

1. Ikke la faren ha samvær uten en samværsavtale/plan. 

2. Slutt p tilrettelegg for faren

3. Ungen er ca 2 år? å være helt alene kan være forferdelig hvertfall hvis man er vant til å være en sosial person. Jeg hadde det akkurat slik. Det tar noen år så kommer livet ditt tilbake. Mitt barn er nå 6 år lg føler endelig litt frihet. 

4. Finn en barnevakt som kan være hos deg fast en dag i uka slik at du kommer deg ut

Anonymkode: ba55d...a28

[ALENEmamma'n]

Holder på m AKKURAT d du skriver! ☺️

Ja, han er snart to år, og iom at d har vært kun oss to, så lenge, så er d ik greit å overnatte før litt forarbeid er gjort.. feks dagsbesøk i leil hans, møte kjæresten,være her på natta når han våkner(for da blir d litt baluba når d ik er meg),han er for vandt til d nå, at d er oss to. Så vi må tilvenne litt før pappan kan tenke på overnatting...men pappa syns tilvenning er tull, så ja... 

satser på tante og vennine jeg nå❤️

Vi har samværskontrakt, men ;enten kommer han ikke, eller så kommer han for seint(vi snakker opp i 7 timer for seint),eller så bytter han dager, for så å kreve lørdagen som ik var hans etc.. den kontrakten vil han ik skrive under på, selvom d var han som satt å skrev den på fvk...

Har jo den ene tanta mi, som både baby og jeg er 100% trygg på, også har jeg sånn smått begynt å "lære" ei venninne å sitte barnevakt.. går litt framover, men jeg syns d er så leit at selveste pappaen ik vil være m sin sønn(på tross av at han er en tosk!) ungen blir jo bare mer og mer usikker på han, og d var nå han skulle ha hatt han på overnatting... hadde mota meg opp og var klar, men så flytta dama inn etter to uker, i mai, og etter d ser vi han nesten ik... 

Får ingen info om pappa-dagene deres, tlf skrur han av.... ergo, jeg sitter hjemme og er redd/nærvøs.. og når kompisene hans ringer meg å spør om d går bra m han, ja, så blir jeg litt bekymra...

Endret 21. september 2017 av ALENEmamma'n