Hvor streng er dere med leksene? 1.klasse

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig fornuftig svar,er sånn jeg tenker også!

Anonymkode: b30ae...74d

Men det du svarte på her var jo langt unna det du gjorde? Rette på speilvendt er en ting, å måtte viske ut når ikke alt er perfekt er horribelt! Kan tenke meg han ikke er glad i lekser? Det skjønner jeg jo med en slik pirkemamma over skulderen. 

 

Anonymkode: e1b82...a01

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke sånn at de kun øver på det hjemme da! Tror du han får mye ut av leseleksen når han skriker og har sinneutbrudd?? neppe.Å sånn blir det når de krever leselekse når de så vidt vet hva bokstavene heter.Legger jeg han en halvtime senare en eller to ganger på ett halvt år så er det nok ikke krise. Til vanlig husker jeg på leksene å gjør de selvsagt i god tid før leggetid.

Anonymkode: b30ae...74d

Din tilnærming til hans lekser er uansett kontraproduktiv. Du prioriterer feil når du på den ene siden driver og "leke-underviser" i skriveleksene hans, men lar ham trasse seg til å slippe å lese. Overlat opplæringa til fagfolk. Du bør heller jobbe med dine egne ferdigheter innen skriftlig norsk.

Anonymkode: 58b43...7b6

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

en lekse som får frem sinneutbrudd,masse skriking og frustrasjon,er ikke en lekse jeg prioriterer høyest nei.Da gjør vi heller de andre leksene han klarer så han opplever mestringsfølese.

Anonymkode: b30ae...74d

Ja, den mestringsfølelsen blir det jo mye av når du puster han i nakken og visker ut hver eneste liten skit som er feil.

[Anonym bruker]

Herrefred... 

Selvfølgelig må det gjerne være litt krokete skrift osv. Men jeg kommer aldri til å si at for eks. appelsin staves med en P, for å gi han mestringsfølelse?

Er vi virkelig en generasjon som ikke skal stille noen krav? 

Anonymkode: 11657...13b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kan si ifra om slurv, men kun det. De har lov til å gjøre feil, og i førsteklasse handler mye om å skape engasjement og glede for bokstaver og tall. Og gleden forsvinner veldig fort hvis mamma står over deg og ber deg viske alt du gjør. Så ja, jeg ville kanskje slakket litt opp på forventningene så tidlig i løpet  

En annen ting er at det er mye lettere for læreren å se hva de må jobbe videre med når de ser elevens lekser som står i bøkene, og ikke foreldrenes. Lærere gir da blanke i hvor mye foreldrene kan, det er elevene som skal lære

Anonymkode: 92394...5a0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herrefred... 

Selvfølgelig må det gjerne være litt krokete skrift osv. Men jeg kommer aldri til å si at for eks. appelsin staves med en P, for å gi han mestringsfølelse?

Er vi virkelig en generasjon som ikke skal stille noen krav? 

Anonymkode: 11657...13b

Men det er jo forskjell på å si det hvis de spør hvordan det skrives, og å be dem viske ut og skrive på nytt fordi de har skrevet apelsin helt på egenhånd!

Anonymkode: 3bc99...e6a

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herrefred... 

Selvfølgelig må det gjerne være litt krokete skrift osv. Men jeg kommer aldri til å si at for eks. appelsin staves med en P, for å gi han mestringsfølelse?

Er vi virkelig en generasjon som ikke skal stille noen krav? 

Anonymkode: 11657...13b

Du trenger ikke å si at appelsin staves med en P. Du trenger ikke å si noe i det hele tatt, annet enn hvis han spør om akkurat det.

Det handler ikke om å ikke stille noen krav, men det handler om å forstå at barn ikke kan lære alt på en gang. Dobbelkonsonant er ikke det første elevene skal lære seg. Det er ikke det andre eller tredje heller i skriveopplæringen. Om foreldre plutselig introduserer dette og stiller krav om hundre prosent korrekt grammatikk vil elevene ikke lære, de vil bli forvirret. Så jeg vil råde dere til å la læreren ta jobben med å lære bort - også gjør dere deres jobb med å følge opp at eleven gjør leksene så godt som hun eller han kan (selv om det innebærer skrivefeil, bokstaver feil vei og punktum midt i en setning!)  

Anonymkode: 92394...5a0

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger ikke å si at appelsin staves med en P. Du trenger ikke å si noe i det hele tatt, annet enn hvis han spør om akkurat det.

Det handler ikke om å ikke stille noen krav, men det handler om å forstå at barn ikke kan lære alt på en gang. Dobbelkonsonant er ikke det første elevene skal lære seg. Det er ikke det andre eller tredje heller i skriveopplæringen. Om foreldre plutselig introduserer dette og stiller krav om hundre prosent korrekt grammatikk vil elevene ikke lære, de vil bli forvirret. Så jeg vil råde dere til å la læreren ta jobben med å lære bort - også gjør dere deres jobb med å følge opp at eleven gjør leksene så godt som hun eller han kan (selv om det innebærer skrivefeil, bokstaver feil vei og punktum midt i en setning!)  

Anonymkode: 92394...5a0

Amen til dette. Hvis du har et barn som sitter og prøver og gjør så godt han/hun kan, så er det en super start! Ingen kan alt med én gang – det prøver jeg å overbevise mitt perfeksjonistiske barn om daglig. Hvis de bare har lært fire bokstaver, ja, så har de bare lært fire bokstaver. Da jobber vi med å få til disse og tar de neste to når de kommer. Alt utover det er gøy og prøving og feiling og leking. Plukker ikke på doble konsonanter og stumme lyder.

Men som sagt, hvis han spør, så lyver jeg ikke. Det blir helt misforstått og vil bare slå tilbake på oss begge.

Anonymkode: 98398...c08

[Anonym bruker]

Rom ble ikke bygd på en dag. Jeg tenker at man kan skynde seg langsomt og jeg er nok mer opptatt av at barnet skal bevare utforskertrangen og lærelysten enn at alt skal se perfekt ut. De nasjonale prøvene, som det mases om på hvert foreldremøte, kunne ikke interessert meg mindre. I noen fag går det svært fort og greit, mens i andre går det langsommere. Barnet mitt går nå i 5. og gjør leksene på eget initiativ og jeg er bare innom og veileder og holder meg i nærheten. Ikke gjør leksesituasjonen til en kampsone, det dreper i alle fall all lærelyst. Nå mener jeg ikke at barnet skal få slippe lekser fordi de heller vil leke, men det finnes mange måter å legge til rette for leksesituasjonen. Ikke lås deg fast i en måte å gjøre ting på. Prøv deg frem og se hva som fungerer best for ditt barn. Noen barn gjør faktisk lekser best hvis får lov til å ligge på gulvet, noen må ha faste rutiner, noen må ha en lang pause etter skolen før de er klare osv osv. Så lenge de er små, så la de få et best mulig utgangspunkt, så de ikke har skolen og lekser langt oppi halsen før de er ferdige med 1 klasse. Etter hvert som de venner seg til leksene  og opplever mestring så kan man gradvis også øke kravene og forventningene.

 

Anonymkode: e98bd...266

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Herrefred... 

Selvfølgelig må det gjerne være litt krokete skrift osv. Men jeg kommer aldri til å si at for eks. appelsin staves med en P, for å gi han mestringsfølelse?

Er vi virkelig en generasjon som ikke skal stille noen krav? 

Anonymkode: 11657...13b

Hvis barna dine en dag blir prestasjonsengstelige, mister motivasjon for læring eller blir utslitt av å være "flink pike" så trenger man i hvert fall ikke lete lenge etter årsaken. 

Anonymkode: eed26...064

[Optatium]

Når jeg retter mine elever vurderer jeg alltid hvor mye jeg skal rette. Hos de som har mange feil, velger jeg ut noen hovedmomenter som jeg retter og ber han eller hun øve seg mer på. Jeg markerer likevel alle feilene, det er viktig at de ikke tror de gjør resten riktig. 

Samtidig er det viktig å få konkrete områder å jobbe med som man lett kan se at blir bedre neste gang. 

 

En ting som er sikkert er st for mange elever hos meg (8.klasse) er alt får dårlige på rettskriving og lesing. 

Hvis du må velge blant leksene, velg lesing. Uten lesing går det dårlig i alle fag, inkludert matte. De MÅ lære seg og lese godt og effektivt. Men, de må ikke lære seg det før jul i 1.klasse. Min erfaring er at femte klasse er det trinnet der foreldre bør passe mest på, det ramler flest elever av. 

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Etter å ha lest den andre tråden om lekser så ble jeg overrasket av en mor som mener du aldri skal rette på barnet når det gjør lekser i 1.klasse.Hvordan er dere som foreldrene når det kommer til leksene til førsteklassingen?

Jeg mener det er en selvfølge at hvis han skriver sånn at du nesten ikke kan tyde hvilken bokstav det er så må han viske ut å prøve på nytt. Å nå når de skal skrive småbokstaver på linje, så må han viske ut hvis han skriver altfor store bokstaver å viser han da nok en gang hvilke linjer han skal holde seg innenfor.Å skal han skrive små ord som "ser" flere ganger på samme linje så må han huske mellomrom ellers så gir jo ikke setningen noe mening.Så husker han ikke mellomrom så må han viske ut å rette på det.Synes det er en selvfølge at vi lærer de hvordan det skal være,å lettere å ta det nå enn å begynne å rette på alt han gjør feil når han går i 2.klasse. Er jeg for streng?

Anonymkode: b30ae...74d

Nei, det synes jeg ikke du er. Vi fikk faktisk beskjed om at vi skal forvente at de skriver bokstavene på rett linje innenfor strekene. Samme hvis de fargelegger, det SKAL være innenfor.

Anonymkode: 58533...0d3

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og pleier å si følgende til foreldre som skal følge opp lekser: 

1) Lesetrening er det viktigste. Leseleksen er nivåtilpasset, men hvis det går helt i vranglås er all lesetrening bra.

2) I de andre leksene kan dere rette på det vi øver på akkurat nå. Øver vi på bokstaven A, kan dere passe på at den ser skikkelig ut. Resten trenger dere ikke kommentere. Over vi på å legge sammen tall, betyr det ingenting om tallene er speilvendt. 

Anonymkode: 5a420...17b

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi fikk beskjed på foreldreskolen at vi skal kreve litt av våre 1.klassinger. Speilvender de tall eller bokstaver skal man vennlig fortelle hva som ble feil, og så gjør barnet det på nytt. Er det veldig slurv og mye feil så skal vi korrigere. 1 klassinger er faktisk skolebarn og får de inn de grunnleggende ferdighetene nå vil det være positivt og lette ting for dem fremover. Vi kan ikke være så redde for barna at de ikke skal bli stilt krav til.

Anonymkode: 4fa86...402

Signerer. I tillegg er det jo sånn med alle mennesker, at det er lettere å lære noe riktig fra første gang enn å rette på det man har lært feil. Så man gjør barnet bjørnetjeneste ved å la barnet skrive feil i en periode - barnet vil da bruke over dobbelt så lang tid til å lære seg å skrive annerledes.

Anonymkode: 4b6e3...d3d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Signerer. I tillegg er det jo sånn med alle mennesker, at det er lettere å lære noe riktig fra første gang enn å rette på det man har lært feil. Så man gjør barnet bjørnetjeneste ved å la barnet skrive feil i en periode - barnet vil da bruke over dobbelt så lang tid til å lære seg å skrive annerledes.

Anonymkode: 4b6e3...d3d

Joda, men å kreve perfeksjon fra starten av blir for mye for de fleste 5 - 6 åringer. Legger man lista for høyt så oppnår man det motsatte av hva man ønsker, altså ikke motivasjon og flid, men følelse av mislykkethet og i verste fall skolevegring.

Anonymkode: e98bd...266

[Anonym bruker]

Så glad jeg er for at vi på vår skole har innføring i norsk og matte for foreldrene! 

Mye har endret seg i læremetoder siden vi gikk på skolen selv. Og lærerne har (faktisk!) en plan for hvordan de legger opp året og læringen. På innføringskursene forteller læreren om hvordan de jobber i matte og borsk og hva vi skal og burde jobbe med hjemme. Hva vi burde se etter og hva og hvor mye vi skal rette på eleven. 

Det er kjempefint så jobber vi mot samme mål. På hvert foreldremøte etter trinn 1 har de bygget videre på dette og gir oss retningslinjer. 

Jeg retter aldri så mye som hi antyder - det ville drept absolutt all lærelyst. I tillegg er det fint for læreren å se nivået til eleven. Hvis leksene er perfekt utført, uten skrivefeil eller noe, da gir det ett ganske feil bilde av elevens nivå. 

Anonymkode: a53ad...e5e

[Anonym bruker]

Det er ikke mulig å lære absolutt alt på en gang. Hvis ungen må viske ut alt som ikke er perfekt, er det stor fare for at du tilslutt sitter med en unge som mister motet. Det finnes en mellomting mellom å godta alt, og å rettet på alt. Hvis man skal få god framgang uten å drepe lysten, er det lurt å fokusere på en, eller noen få, ting om gangen. Hvis du følger med på ukeplaner og kommunikasjon fra lærer, bør det være mulig for deg å vite hva de jobber med akuratt nå. Hvis skolen denne uken jobber med en bstemt bokstav, så er det der du også burde legge vekten. Hvis den bokstaven de jobber med er speilvendt, eller plassert feil på linja, så kan man gjerne be om at denne viskes ut og gjøres igjen. Men la oss nå si at de jobber med bokstaven s, og leksen er å skrive ser x antall ganger. Hvis gutten da har glemt mellomrom, og skrevet serserserserser, så ville jeg fortsatt fokusert på bokstaven s. Hvis den bokstaven var plassert feil på linja, eller blitt skrevet speilvendt, hadde jeg bedt barnet om å viske ut og rette på den. Så hadde jeg nok nevnt at det egentlig skal være mellomrom mellom hvert ord, og sagt at det måtte han prøve å huske neste gang. Det hadde jeg nevnt både fordi jeg tenker at det er dumt om barnet tror at alt det andre er riktig, og fordi jeg tror det er nyttig lærdom i at det gårann å levere fra seg noe som ikke er 100% perfekt. Perfeksjonskravet kommer tidsnok i samfunnet! Hvis det var veldig mange andre feil ville jeg likevel ikke nevnt alle sammen, igjen for å ikke ta motet fra.

Når det gjelder leselekse synes jeg det høres ut som du gjør deg selv og sønnen din en bjørnetjeneste. Hvis leseleksen er for vanskelig, så er det bedre at dere finner en ny måte å gjøre det på, enn at du dropper den helt. Det går ann å gjøre lesingen til en positiv opplevelse, selv om barnet ikke greier det selv. Siden det nå har gått sånn i vranglås, ville jeg ha begynt ved å ta vekk alle krav, bortsett fra at dere sammen skal lese leksen. Så hadde jeg med den største selvfølgelighet satt meg ned med barnet og lest leksen høyt for ham. Når dette var innarbeidet i rutinene, ville jeg begynt å få ham mer aktivt med, ved å stoppe opp å be ham lese deler selv. Til å begynne med kanskje bare en bokstav, eller et enkelt ord som jeg viste han kunne. Hvis de f.eks. hadde hatt leksen som nevnt over, der de skulle skrive ser, og en av setningene i leseleksen var "Ida ser på TV" så hadde jeg pekt på ordet ser, og spurt om han kjente igjen det ordet, eventuelt minnet han på skrive leksen hvis han ikke klarte det. Hvis nødvendig hadde jeg snakket med ham om lyden til de tre bokstavene, og hjuplet ham til å dra de sammen til et ord. Når vi sammen hadde "lest" det ene ordet, hadde jeg lest hele leksen høyt, også hadde vi gradvis, antagelig over flere uker, utvidet med flere og flere ord, til han forhåpentligvis leste leksen selv. 

Anonymkode: 573c9...bf5

[Anonym bruker]

Retter og veileder litt, men er absolutt ikke perfeksjonist. Skal jo ikke ta fra de gleden av å klare selv. Presset om perfekte lekser kommer tidsnok! Høres ut som du er litt for streng.

Anonymkode: 2808e...473

[Anonym bruker]

På 14.9.2017 den 20.58, Anonym bruker skrev:

Vi snakker om 6 åringer

Anonymkode: b30ae...74d

Til info er ca halvparten ikke fylt seks enda 😉 Noen er sågar født i desember og med det nesten ett år yngre enn de med bursdag i januar. Så ja. Det er både forskjell og små barn det er snakk om. 

Anonymkode: 79092...f9c