Hvorfor tar vi ikke hensyn til alle barn og ønsker de alt vel?

[Himmel og hav]

Jeg tror ikke det er noen i denne tråden, eller den andre, som ønsker ungene noe vondt. Tvert i mot så stiller de fleste spørsmål ved foreldrenes valg fordi de ønsker ungene noe bedre. Barn er dessverre i de fleste tilfeller helt avhengige av at de har foreldre som gjør gode valg på deres vegne, og det er derfor ikke så mange måter å bedre barnas vilkår uten å gi foreldrene mer penger. Når da disse foreldrene tidligere har vist å ikke ha allverdens med dømmekraft når det gjelder hva de kan rå med økonomisk, så er "mer penger" sjelden løsningen. I mange kommuner har man ordninger med opplevelseskort, gratisplasser ol til familier med stram økonomi, slik at barna kan gå i svømmehallen, på kino og sparke fotball, men det fordrer jo allikevel at familien har andre ressurser til å følge opp, som transport, tid og et ønske om å få det til. Som samfunn kan vi støtte og tilrettelegge et stykke på veien med gode velferdsordninger, barnevern, veldedighet osv, men til syvende og sist er det foreldrene som må ta de gode valgene for å sikre ungene en god oppvekst og gode vilkår for å bli samfunnsnyttige voksne.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å gi folk mer penger er sjeldent en god løsning. Mange barn som vokser opp i fattigdom vil ofte ikke få det bedre av den grunn. Fattigdom er gjerne mer sammensatt enn som så.

Anonymkode: e59ab...6a5

What??

Anonymkode: 70093...2b0

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

What??

Anonymkode: 70093...2b0

Løsningen på fattigdom er ikke å gi folk mer penger, fattigdom handler i mange tilfeller, spesielt i Norge, om valg man har tatt. Vi har et godt utgangspunkt for å kunne leve gjennomsnittlig her i landet. Å gi noen penger som et langsiktig tiltak kan sees i sammenheng med lært hjelpeløshet. 

Vi må å ha støtteordninger som kommer barn til gode slik at de ikke blir stengt ute av sosiale arenaer. Man må mobilisere folk til å komme seg i arbeid, ikke gjøre de en bjørnetjeneste ved å gi dem penger. Uføre bør få nødvendig støtte, gjennom for eksempel barnetillegg ut ifra partners inntekt, ettersom de ikke har mulighet til å komme seg i jobb. Integreringstiltak er også viktig, ettersom ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert, som gruppe, blant de med langvarig lav inntekt.

Anonymkode: e59ab...6a5

[Anonym bruker]

Staten burde heller da betale for aktiviterer og ting som barna trenger, ikke penger som går til de voksne

Anonymkode: ee671...273

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Løsningen på fattigdom er ikke å gi folk mer penger, fattigdom handler i mange tilfeller, spesielt i Norge, om valg man har tatt. Vi har et godt utgangspunkt for å kunne leve gjennomsnittlig her i landet. Å gi noen penger som et langsiktig tiltak kan sees i sammenheng med lært hjelpeløshet. 

Vi må å ha støtteordninger som kommer barn til gode slik at de ikke blir stengt ute av sosiale arenaer. Man må mobilisere folk til å komme seg i arbeid, ikke gjøre de en bjørnetjeneste ved å gi dem penger. Uføre bør få nødvendig støtte, gjennom for eksempel barnetillegg ut ifra partners inntekt, ettersom de ikke har mulighet til å komme seg i jobb. Integreringstiltak er også viktig, ettersom ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert, som gruppe, blant de med langvarig lav inntekt.

Anonymkode: e59ab...6a5

Siden når ble sykdom et valg? 

Anonymkode: 70093...2b0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden når ble sykdom et valg? 

Anonymkode: 70093...2b0

Hun har ikke skrevet at det er det.

Valg de i his innlegg har tatt er blant annet å få for mange barn og ikke klare å disponere inntekten sin rett.

Anonymkode: 8f6b1...775

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Siden når ble sykdom et valg? 

Anonymkode: 70093...2b0

Hvis du leser en gang til, så skrev jeg "mange tilfeller..." Jeg skrev vel også noe om uføre og barnetillegg... 

Herlighet, du bare vil ikke, eller?🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e59ab...6a5

[Anonym bruker]

Å gi disse foreldrene mer penger mellom hendene gir ingen garanti for at ungene får det bedre. Mest sannsynlig vil de fortsette å prioritere dårlig...skulle vært en måte å hjulpet ungene uten å sette cash på kontoen til de voksne...

Anonymkode: 4655a...e59

[Anonym bruker]

Jeg mener det var riktig å gjøre endringer slik at barnetillegget fikk en "cap". SLI kdet var dør var det bare å gi folk insentiver til å få flere og flere barn, uten at de har den økonomiske forståelsen til å ta vare på dem. Et barnetillegg på 3000 + barnetrygd på 970 x 8 blir da 31000 kr i mnd, i tillegg til den ordinære trygden. Det er ganske drøyt. Folk som masseproduserer barn for å få trygdeytelser må regnes som rimelig ressursfattige, ikke bare økonomisk. Å pøse på penger vil ikke hjelpe noe på den sosioøkonomiske arven barna får med seg.

Derimot er det andre ting vi kan gjøre for å "kompensere" BARNA for tapet, ikke foreldrene. Gi barn som er i kategorien fattigdom gratis fritidsaktivitet f.eks. Styrk skolen med gratis skolemat, heldagsskole og obligatorisk leksehjelp. Effektiviser systemet for nødytelser, så om familien hver måned ikke har råd til husleie, strøm, mat osv så kan foreldrene fortsatt gå gjennom det offentlige for å få dekt de grunnleggende behovene til barna, men da går det gjennom systemet og da vil disse barna bli "fanget opp" som barn som kanskje ikke har det så greit, foreldrene vil bli stilt krav til og får ikke bare utbetaling etter utbetaling som de kan disponere fritt. Foreldre som stadig trenger sosialstønad kan få økonomisk rådgivning og ev. veiledning fra barnevernet om det virkelig er ille over tid.

Jeg har sympati med barna i denne saken, men mener at det er mange tiltak vi kan gjøre for å forbedre hverdagen deres, uten å pøse på med en kontinuerlig, skyhøy utbetaling til foreldrene hver måned.

Anonymkode: 4a24b...0a7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener det var riktig å gjøre endringer slik at barnetillegget fikk en "cap". SLI kdet var dør var det bare å gi folk insentiver til å få flere og flere barn, uten at de har den økonomiske forståelsen til å ta vare på dem. Et barnetillegg på 3000 + barnetrygd på 970 x 8 blir da 31000 kr i mnd, i tillegg til den ordinære trygden. Det er ganske drøyt. Folk som masseproduserer barn for å få trygdeytelser må regnes som rimelig ressursfattige, ikke bare økonomisk. Å pøse på penger vil ikke hjelpe noe på den sosioøkonomiske arven barna får med seg.

Derimot er det andre ting vi kan gjøre for å "kompensere" BARNA for tapet, ikke foreldrene. Gi barn som er i kategorien fattigdom gratis fritidsaktivitet f.eks. Styrk skolen med gratis skolemat, heldagsskole og obligatorisk leksehjelp. Effektiviser systemet for nødytelser, så om familien hver måned ikke har råd til husleie, strøm, mat osv så kan foreldrene fortsatt gå gjennom det offentlige for å få dekt de grunnleggende behovene til barna, men da går det gjennom systemet og da vil disse barna bli "fanget opp" som barn som kanskje ikke har det så greit, foreldrene vil bli stilt krav til og får ikke bare utbetaling etter utbetaling som de kan disponere fritt. Foreldre som stadig trenger sosialstønad kan få økonomisk rådgivning og ev. veiledning fra barnevernet om det virkelig er ille over tid.

Jeg har sympati med barna i denne saken, men mener at det er mange tiltak vi kan gjøre for å forbedre hverdagen deres, uten å pøse på med en kontinuerlig, skyhøy utbetaling til foreldrene hver måned.

Anonymkode: 4a24b...0a7

Du tenker mye fornuftig. Jeg har bare lyst til å tilføye at heldagsskole med obligatorisk leksehjelp ble innført i DK for et par år siden. Erfaringene er ikke spesielt gode og man er nå i gang med å eksperimentere seg bort fra det igjen.

Anonymkode: a22e5...234

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tenker mye fornuftig. Jeg har bare lyst til å tilføye at heldagsskole med obligatorisk leksehjelp ble innført i DK for et par år siden. Erfaringene er ikke spesielt gode og man er nå i gang med å eksperimentere seg bort fra det igjen.

Anonymkode: a22e5...234

Det visste jeg ikke, det er absolutt lurt å se til andre land før man iverksetter lignende tiltak i Norge. Men likevel mener jeg at skolen er nøkkelen til å bekjempe fattigdom, ikke utbetalinger direkte til ressurssvake foreldre.

Styrking av læreryrket er kanskje et enda bedre sted å starte. Mange nyutdannede lærere flykter fra yrket. Vi må høre på lærerne! Mitt inntrykk er at de har alt for mange arbeidsoppgaver. Kontaktlærere spesielt, ut fra tråder jeg har lest her inne. Øk lønningene, gjør det mer prestisjefylt. Få mindre klasser, så lærerne kan SE hver enkelt elev og tilpasse opplæringen i større grad. Hvis man er kontaktlærer, som innebærer en god del flere arbeidsoppgaver, bør man også få færre undervisningstimer slik at de får nok tid til å gjøre jobben sin godt nok. Yrkesfag må også styrkes, det er verdifull kompetanse og bør ikke anses som lavstatus. 

Dette innlegget ble nok en avsporing fra selve temaet, men jeg vil bare gi eksempler på andre ting man kan gjøre for å gjøre livet til barn bedre, enn å bare gi foreldre mer penger uten at man er sikret at de pengene faktisk går til barnas beste.

Anonymkode: 4a24b...0a7

[Mamma`n til Will& Ailo]

Men hvor mange i Norge får 8 barn? Og av de familiene som får 8 barn hvor mange av de igjen lever på trygd?

Jeg fant når jeg søkte på nettet at 2,1 % blir født som nr 5 i søskenflokken. 

I denne tråden her skulle man jo tro at halve Norge går på trygd og får 8 unger...

 

[Anonym bruker]

 

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du leser en gang til, så skrev jeg "mange tilfeller..." Jeg skrev vel også noe om uføre og barnetillegg... 

Herlighet, du bare vil ikke, eller?🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e59ab...6a5

Nei, jeg vil ikke! 

Ikke fordi jeg ikke følger argumentasjonen, men fordi den er ikke basert på et riktig virkelighetsbilde. Det gjelder ikke "mange". Vi snakker om få unntak.

Og det gjelder heller ikke mange som produserer barn for å få tillegg i uføretrygden sin. Det er et marginalt problem. Det er ikke et samfunnsproblem. 

5 timer siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Men hvor mange i Norge får 8 barn? Og av de familiene som får 8 barn hvor mange av de igjen lever på trygd?

Jeg fant når jeg søkte på nettet at 2,1 % blir født som nr 5 i søskenflokken. 

I denne tråden her skulle man jo tro at halve Norge går på trygd og får 8 unger...

 

Og nei, det er ikke slik, det var i alle fall ikke slik at de fleste unge voksne i hele Norge går/gikk rundt med privat uføreforsikring. Folk har jo festet lit til den felles forsikringsordning som fantes. 

Og når det gjelder innvandrere, så er det et faktum at de er på fattigdomstoppen. De er der fordi inntekta er for lav. Fordi om noen sender penger "hjem", er ikke det grunnen til at de er på fattigdomstoppen. 

Der har med integrering å gjøre. Så om en bare kutter i barnetillegget i uføretrygden, da kommer nok den hijab kledde, som ikke engang kan håndhilse på en mann seg ut i lønnet arbeid? For det er barnetillegget i (egen eller ektefellens) trygd,som er grunnen til at hun ikke tar seg jobb utenfor hjemmet? 

Norge er et av de land i verden, om ikke det land i verden, med den høyeste andel sysselsatt befolkning. Kan sikkert Google frem statistikker på dette.

Vi jobber i dette landet. Så la oss gå etter de som blir syk i ung alder, flyktninger, og syke med barn. De jobber ikke like mye som oss! 

Anonymkode: 70093...2b0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

Nei, jeg vil ikke! 

Ikke fordi jeg ikke følger argumentasjonen, men fordi den er ikke basert på et riktig virkelighetsbilde. Det gjelder ikke "mange". Vi snakker om få unntak. 

Anonymkode: 70093...2b0

Men du leser jo bare det du vil lese? Leser du rapporten om barnefattigdom så ser du at det handler om mer enn å være ufør. En av ti barn vokser opp i fattigdom.

Jeg sier noe om barnetillegg til uføre og tiltak for integrering. Men du fortsetter å argumentere mot det, når det ser ut til at vi er enige på de punktene, i det minste... Hva er det som er så vanskelig for deg? 

Anonymkode: e59ab...6a5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men du leser jo bare det du vil lese? Leser du rapporten om barnefattigdom så ser du at det handler om mer enn å være ufør. En av ti barn vokser opp i fattigdom.

Jeg sier noe om barnetillegg til uføre og tiltak for integrering. Men du fortsetter å argumentere mot det, når det ser ut til at vi er enige på de punktene, i det minste... Hva er det som er så vanskelig for deg? 

Anonymkode: e59ab...6a5

Fordi det er på andre steder enn barnetillegg i uføretrygd skoen trykker.

Det å kutte i barnetillegg for uføre skaper mer barnefattigdom, enn hva det måtte gi av intensiv til å jobbe. 

Å skape intensiv til å jobbe hos de som ikke jobber pga alvorlig sykdom ved indirekte tvang, noe som kutt i stønad egentlig er, kan medføre store helseutfordringer. 

Folk kan presse seg så hardt at det kan gå ut over sikkerheten til den enkelte, så vel som for andre. 

Om en lærer, eller en sykepleier fortsetter å jobbe, for å sikre egen økonomi, når helsebegrensningene tilsier at de ikke burde jobbe, vil det jo gå utover pasienter og elever tilslutt. 

Snekkeren med ryggproblemer, kan presses inn i en situasjon som gir enda større skade og kan øke hjelpebehovet. En stor personlig kostnad, så vel som en økt samfunnskostnad. 

Samfunnet er ikke tjent med at alvorlig syke mennesker leverer halvgode tjenester, samfunnet er heller ikke tjent med at syke mennesker blir enda sykere. 

At barna får god skolegang er selvfølgelig er stort gode i å bryte den sosiale arven. 

Å hindre at de blir satt ut på sidelinjen sosialt er også et tiltak. Aktiv deltagelse i samfunnslivet, sport, spill og andre aktiviteter.

Det klinger for meg som smålighet, mye av det som kommer frem. Og hvem er en smålig mot? De som har minst. 

Anonymkode: 70093...2b0

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det er på andre steder enn barnetillegg i uføretrygd skoen trykker.

Det å kutte i barnetillegg for uføre skaper mer barnefattigdom, enn hva det måtte gi av intensiv til å jobbe. 

Å skape intensiv til å jobbe hos de som ikke jobber pga alvorlig sykdom ved indirekte tvang, noe som kutt i stønad egentlig er, kan medføre store helseutfordringer. 

Folk kan presse seg så hardt at det kan gå ut over sikkerheten til den enkelte, så vel som for andre. 

Om en lærer, eller en sykepleier fortsetter å jobbe, for å sikre egen økonomi, når helsebegrensningene tilsier at de ikke burde jobbe, vil det jo gå utover pasienter og elever tilslutt. 

Snekkeren med ryggproblemer, kan presses inn i en situasjon som gir enda større skade og kan øke hjelpebehovet. En stor personlig kostnad, så vel som en økt samfunnskostnad. 

Samfunnet er ikke tjent med at alvorlig syke mennesker leverer halvgode tjenester, samfunnet er heller ikke tjent med at syke mennesker blir enda sykere. 

At barna får god skolegang er selvfølgelig er stort gode i å bryte den sosiale arven. 

Å hindre at de blir satt ut på sidelinjen sosialt er også et tiltak. Aktiv deltagelse i samfunnslivet, sport, spill og andre aktiviteter.

Det klinger for meg som smålighet, mye av det som kommer frem. Og hvem er en smålig mot? De som har minst. 

Anonymkode: 70093...2b0

Jeg tenker jeg gir meg her. Tviler på det er meg du fortsatt argumenterer mot nå, sev om du fortsetter å sitere innleggene mine...

Anonymkode: e59ab...6a5

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det er på andre steder enn barnetillegg i uføretrygd skoen trykker.

Det å kutte i barnetillegg for uføre skaper mer barnefattigdom, enn hva det måtte gi av intensiv til å jobbe. 

Å skape intensiv til å jobbe hos de som ikke jobber pga alvorlig sykdom ved indirekte tvang, noe som kutt i stønad egentlig er, kan medføre store helseutfordringer. 

Folk kan presse seg så hardt at det kan gå ut over sikkerheten til den enkelte, så vel som for andre. 

Om en lærer, eller en sykepleier fortsetter å jobbe, for å sikre egen økonomi, når helsebegrensningene tilsier at de ikke burde jobbe, vil det jo gå utover pasienter og elever tilslutt. 

Snekkeren med ryggproblemer, kan presses inn i en situasjon som gir enda større skade og kan øke hjelpebehovet. En stor personlig kostnad, så vel som en økt samfunnskostnad. 

Samfunnet er ikke tjent med at alvorlig syke mennesker leverer halvgode tjenester, samfunnet er heller ikke tjent med at syke mennesker blir enda sykere. 

At barna får god skolegang er selvfølgelig er stort gode i å bryte den sosiale arven. 

Å hindre at de blir satt ut på sidelinjen sosialt er også et tiltak. Aktiv deltagelse i samfunnslivet, sport, spill og andre aktiviteter.

Det klinger for meg som smålighet, mye av det som kommer frem. Og hvem er en smålig mot? De som har minst. 

Anonymkode: 70093...2b0

Har du noen statistikk som sier noe om det faktisk er et problem at mange blir sykere fordi de presser seg på jobb av økonomiske årsaker. Det kan jo like godt bære slik at mange fler hadde hatt godt av å komme raskere tilbake i jobb og gjerne burde presset seg mer.

Anonymkode: 8ba57...d11

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det er på andre steder enn barnetillegg i uføretrygd skoen trykker.

Det å kutte i barnetillegg for uføre skaper mer barnefattigdom, enn hva det måtte gi av intensiv til å jobbe. 

Å skape intensiv til å jobbe hos de som ikke jobber pga alvorlig sykdom ved indirekte tvang, noe som kutt i stønad egentlig er, kan medføre store helseutfordringer. 

Folk kan presse seg så hardt at det kan gå ut over sikkerheten til den enkelte, så vel som for andre. 

Om en lærer, eller en sykepleier fortsetter å jobbe, for å sikre egen økonomi, når helsebegrensningene tilsier at de ikke burde jobbe, vil det jo gå utover pasienter og elever tilslutt. 

Snekkeren med ryggproblemer, kan presses inn i en situasjon som gir enda større skade og kan øke hjelpebehovet. En stor personlig kostnad, så vel som en økt samfunnskostnad. 

Samfunnet er ikke tjent med at alvorlig syke mennesker leverer halvgode tjenester, samfunnet er heller ikke tjent med at syke mennesker blir enda sykere. 

At barna får god skolegang er selvfølgelig er stort gode i å bryte den sosiale arven. 

Å hindre at de blir satt ut på sidelinjen sosialt er også et tiltak. Aktiv deltagelse i samfunnslivet, sport, spill og andre aktiviteter.

Det klinger for meg som smålighet, mye av det som kommer frem. Og hvem er en smålig mot? De som har minst. 

Anonymkode: 70093...2b0

Sorry. Jeg må bare🙈 Har ikke for vane å rette på feil her inne, men i denne sammenhengen heter det insentiv. Intensiv har en helt annen betydning. 

Anonymkode: 42bbe...9a0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sorry. Jeg må bare🙈 Har ikke for vane å rette på feil her inne, men i denne sammenhengen heter det insentiv. Intensiv har en helt annen betydning. 

Anonymkode: 42bbe...9a0

Det vet jeg 🙈🙉 

Aner ikke hvorfor jeg har skrevet feil. 

Anonymkode: 70093...2b0