Passe stebarn når man er i fødselspermisjon

[Anonym bruker]

59 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Du har aldri barnefri? Seriøst, du har hatt baby i tre mnd! 

Akkurat hva jeg tenkte å skrive. 

Anonymkode: 7df71...5f3

[Anonym bruker]

1 time siden, *Miss Marple* skrev:

Du har aldri barnefri? Seriøst, du har hatt baby i tre mnd! 

Nemlig. Hun er mamma for første gang med keisersnitt og med fødselsdepresjon. Har du glemt hvor usikker og tåkete man er som førstegangsmamma? 

Og moren til denne treåringen? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmålstegn ved ar HUN åpenbart ikke klarer å ta seg av sitt eget barn. Folk er då opptatt av at HI har valgt å bli sammen med en mann med barn, men mannen og barnets mor har da virkelig valgt å sette sitt eget barn til verden også. Hvis far ikke er hjemme og mor ikke kan ha barnet sitt når det er hennes tur ift samværsordningen får hun da ta følgene av det selv, og ikke bare dumpe barnet i fanget på en nybakt og deprimert mamma uten å ha avtale på forhånd. Seriøst. 

Anonymkode: 826c1...324

[Mumua]

Kjære vene..Jeg blir faktisk forbannet. Du Hi, har ikke gjort noe galt. Jeg husker innmari godt følelsen av å være fullstendig rævkjørt førstegangsmor for 2 år siden, med en stedatter på 4 år. Jeg hadde ikke sjans i havet til å kunne ta meg av begge alene det første året, all fokus var på å overleve og lære meg å være mamma og bli trygg på den nye rollen med en krevende baby. Det var beinhardt for oss alle, takk gud for at mor til stebarnet var forståelsesfull og at vi alle samarbeidet godt. Du blir beint frem utnyttet og her bør både far og mor få seg et realt spark bak. Mange har lett for å forvente at vi stemødre omtrent skal ofre alt for våre menn og deres særkullsbarn, dere må da forstå at det finnes en mellomting! Vi med menn som har barn fra før har også rett på lykke og egne barn. Vi gjør det vi kan for stebarna og gir dem all kjærlighet vi kan, og det får pokker meg være nok. Jeg stiller gladelig opp for min stedatter, men hovedansvaret ligger hos far og mor. Om man ikke klarer å forstå at en nybakt førstegangsmor føler seg overveldet i en slik situasjon så har dere jammen vært mye skjermet. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du synes det er trist at stemor er sliten etter keisersnitt og fødselsdepresjon og ikke orker å få stebarnet på døra når det passer henne? Men det er ikke trist at barnet nesten ikke ser sin far??

Anonymkode: 67b5f...d09

Ja, det er veldig trist at en "familie" fører regnskap over hvem som gjør hva. De er nå en enhet, og hun må vokse opp og ta sin del av ansvaret. Det er like mye stebarnets hjem som hennes. 

Anonymkode: 9cdfe...63e

[Anonym bruker]

Reis til mammaen din noen uker.  Du har jo permisjon. Så kan de ordne opp seg imellom angående barnet. 

 

Anonymkode: e84c5...7f0

[Anonym bruker]

Dib består kun av supermammaer som fra første stund kunne ta seg av baby  tre-åring, lage mat og designe et operahus i samme slengen. 

Jeg har en snart 3-åring. Kan levende forestille meg at komboen med nyfødt og en tre-åring du ikke har kjent hele dets liv er krevende!

Anonymkode: 2bb4e...608

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er veldig trist at en "familie" fører regnskap over hvem som gjør hva. De er nå en enhet, og hun må vokse opp og ta sin del av ansvaret. Det er like mye stebarnets hjem som hennes. 

Anonymkode: 9cdfe...63e

Det er vel helst far som må ta sin del av ansvaret for sine egne barn, han har to barn han har ansvar for. Barnet er i hjemmet for å være sammen med far. Og småsøsken. Da må nesten far være tilstede da. Når far ikke kan være hjemme pga jobb over så lang tid, må han faktisk se seg om etter en annen jobb. 

Og hvorfor i alle dager kan ikke mor ta med seg barnet sitt til kjæresten? Eller kjæresten komme til henne? Istedenfor at begge foreldrene til barnet vifter rundt omkring og overlater det til stemor, burde de virkelig se på seg selv og gjøre endringer.

Anonymkode: f49c4...208

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er veldig trist at en "familie" fører regnskap over hvem som gjør hva. De er nå en enhet, og hun må vokse opp og ta sin del av ansvaret. Det er like mye stebarnets hjem som hennes. 

Anonymkode: 9cdfe...63e

Hi skal vokse opp og ta sin del av ansvaret - mens det er helt greit at hverken 3-åringens far eller mor tar ansvar?

Fint om du kan forklare hvorfor det er greit...

Anonymkode: 51947...64a

[Anonym bruker]

Jeg har en baby på 4 mnd og et barn på 3. Det er ikke aktuelt at far overlater alt til meg selv om jeg er i permisjon. Han jobber 100% (40 t/ uka), det er nok. Han har "jobb" her hjemme også som jeg forventer at han deltar i. Jeg ville ikke godtatt at han skulle lagt alt inn i karrieren sin nå som vi har to små barn, jobbet masse overtid, vært borte i helger osv. Det kan eventuelt vente til barna blir litt større.

Og jada, jeg vet at noen har barn med menn som jobber på sjøen, har masse overtid og reisedøgn osv. Men det er deres valg! Ikke alle ønsker denne tilværelsen. Så lenge mannen og jeg er sammen så er vi et team og da kan ikke han plutselig forsvinne i store deler av oppveksten til barna våre. Om han forlater oss eller dør får jeg ta det som det kommer, jeg klarer nok det meste om jeg MÅ. 

Så jeg skjønner veldig godt at det blir for mye for deg. Prioriter deg selv og babyen nå, støtter forslaget om å ta et par uker hos dine foreldre om mulig. Så får far og mor finne ut av situasjonen med treåringen. Jeg ville også bedt mannen bytte jobb, ellers hadde jeg flyttet (men du får se an om dette er riktig for deg/dere). For sånn du har det hadde ikke vært holdbart for MEG. Prøv å ikke la far og mor (og bitchene her inne) trykke deg mer ned. Alle er forskjellige, og du må sette grenser for de selv og ditt liv. Du fortjener å være lykkelig og! Det vil bare gjøre deg til en enda bedre mor for barnet ditt,  og også stebarnet ditt om faren bestemmer seg for å skjerpe seg.

Anonymkode: 4dcbf...971

[Anonym bruker]

Hadde dratt til min mor og fått hjelp og en liten ferie. Du blir utnyttet til de grader! Hadde blitt fly forbanna,du har ikke foreldreansvaret,det deler mor og far! Og du er en bonusmor som selvfølgelig støtter og hjelper. Hadde nok blitt en annen låt på pipa om du hadde trampet opp på foreldremøter osv uten mor og fars tillatelse..

Anonymkode: 75ba3...00e

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det burde vel egentlig ikke være et problem? Andre med flere barn klarer det, jo? 

Og høysensitiv baby på 3 mnd? 

Der vel heller det at han er stesønn. 

Og treåringer er krevende, de skjønner ikke at baby må sove, spise osv

synes du lager litt styr av lite. 

Jeg har selv en stedatter og har tatt meg av henne som egen, fordi mor ikke stiller opp.  Og ve har 3 barn sammen. 

Anonymkode: 67bca...327

Skjønner ikke 3 åringer at babyer må sove eller spise? Dummeste jeg har hørt!! Her forstår både 2 og 3 åringen det. De forstår også at babyer må håndteres forsiktig og viser omsorg og empati når det trengs. 

Når det er sagt, er det en selvfølge å spørre DEG om det passer. Det samme gjør jo foreldre som bor sammen. Jeg tenker også at det ikke er en selvfølge at du passer, da barnet har en mor og en far som har hovedansvaret for barnet. De bør heller finne en bedre ordning seg imellom. Barnet er jo på samvær med faren, og da synes jeg faren skal være tilstede.

Anonymkode: 03aac...e44

[Evablaum]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå må du fan meg ta å roe deg ned! Hva er greia di egentlig? 

Anonymkode: 826c1...324

Jeg er da helt rolig... 

[Anonym bruker]

Hi, jeg har lest tråden her og blir sjokkert over hvor mye dritt mange greier å ha ut av seg. Ikke ta til deg noe som helst av det negative som er skrevet i denne tråden. Her inne er det nemlig mange som er ute etter å "ta" stemor, uansett hva stemor gjør eller ikke gjør. Behandler hun stebarn som sine egne kommer skrikekoret om at hun må f... ikke komme og tro at hun kan erstatte hun som egentlig er mor. Tar hun stebarn med på egen shoppingrunde så må hun f... ikke tro hun kan smiske seg inn hos barnet på den måten. Er hun andre typen som ikke vil ha noe med barnet å gjøre så må hun f... begynne å bli voksen og behandle barnet som sitt eget. Og er hun en helt normal, god stemor som bryr seg, men er frustrert over stebarnets foreldre som ikke tenker på barnets beste, slik du er, da må heller ikke du for f... komme her og klage, for du har gått inn i forholdet av egen fri vilje og må derfor ta alt ansvar for et barn foreldrene ikke vil ta ansvaret få. Forstå det den som vil, jeg vil ikke Som du ser, som stemor vil du alltid kritiseres nådeløst og ubegrunnet av mange her inne, mange mener visst at det er en del av stillingsbeskrivelsen som stemor. Stemor kan aldri gjøre noe riktig og stemor gjør alltid alt feil, uansett Så ingen grunn til å ta til seg noen svar som går i de retningene, HI!

Hi, du er ikke urimelig og du er heller ikke den som er problemet her! Din samboer og hans eks er problemet. Og din samboers familie er tydeligvis også en del av problemet.

Her tenker jeg at du for din egen del og for 3-åringens del må bli veldig konstruktiv og du må sette foten ned.

Det at hverken far eller mor vil hente sitt syke barn i barnehagen, men forventer at du skal ta deg fri uten lønn for å hente deres barn, det er så urimelig at jeg ikke har ord. Har samboeren din betalt deg for den lønnen du har hatt alle disse gangene? Hva sier barnehagen om at ingen av foreldrene er villig til å hente barnet?

Det som er viktig nå er at du gjør det som er riktig for deg og for barnet ditt, det vil på sikt også være det beste for 3-åringen.

Først av alt, du og din samboer må komme dere til parterapi! Ring familievernkontoret og be om time raskt, fortell at du har fødselsdepresjon og at far er fraværende og overlater sitt barn fra før til deg. Videre bør du ringe helsestasjonen og be om et møte der hvor din samboer må være med - snakk med helsesøster på forhånd, fortell hvordan du har det og om situasjonen er hjemme og be om at helsesøster må realitetsorientere din samboer på den situasjonen dere som familie nå er i, hva det vil si for kroppen din å ha tatt keisersnitt, hva det betyr å ha fødselsdepresjon, at han nå må stille opp og ta ansvar, gjøre sitt hjemme med å avlaste deg som best han kan ut fra hva du har behov for, at han ikke kan legge mer ansvar på deg.

Jeg regner med at du får hjelp av lege, helsesøster, psykolog for din fødselsdepresjon? Hvis ikke, be om hjelp. Dette er spesielt viktig når du har det som du har det på hjemmebane.

Så må du snakke med samboeren din om at fra og med nå så må han selv ta ansvar for sitt barn fra før, og også ta ansvar for å sørge for en samværsordning som fungerer ut fra hans jobb + at han må ordne bidrag ut fra hvilket samvær han faktisk har med 3-åringen. Han og eksen må på nytt til familievernkontoret for å lage en ny samværsavtale og ny bidragsavtale.

Så synes jeg du skal høre om du kan komme til dine foreldre en liten periode slik at du slipper å bli mast på av din samboer og hans eks for å ta ansvar for deres barn som de selv ikke ønsker å ta seg av. Og du bør informere din samboer om at du forventer at dere begynner i parterapi så snart dere får time der.

Når du har fødselsdepresjon så må du skåne deg selv, du må gjøre det som skal til for at du ikke skal slite deg helt ut, hvis ikke kan du bli verre eller det tar lengre tid før du blir bra av det. Start i morgen - ring helsesøster og be om å få snakke med denne på egen hånd, så avtaler du time der hvor også din samboer må være med. Ring også til familievernkontoret og bestill time der. Og hør med dine foreldre om du kan komme og være hos dem en liten stund.

Jobb med det for mål at dere skal greie å rydde opp i forholdet og i familien. Men jeg tror også at du skal ha en realistisk holdning til forholdet ditt. Du bor sammen med en mann som ikke tar ansvar for sitt første barn, som synes å ikke ha nok empatiske evner til å forstå hva det gjør med barnet. Han viser det samme overfor deg når han har latt deg måtte ta fri fra jobb ulønnet for å ta vare på hans første barn. Han forventer faktisk at du skal gjøre det. På samme måte som han nå forventer at du tar det ansvaret for hans barn som han selv ikke er villig til å gjøre, helt uten tanke på din situasjon, din fysiske helse og din fødselsdepresjon. En mann som viser så negative sider er dessverre ofte en mann som ikke vil eller kan endre seg, så ha det i bakhodet. Hvis han har vilje til å begynne å ta ansvar for hele familien sin, 3-åringen, deg og deres nye barn, da kan alt ordne seg. Hvis han ikke er villig til å endre seg og begynne å ta ansvar så er det ikke noe du kan gjøre for å endre ham. Det er viktig å huske på. Fokuser på at han vil forstå og begynne å vise hensyn og ta ansvar for familien sin, men ikke bli altfor overrasket hvis han ikke gjør det. Grunnen til at jeg mener det er viktig å huske på er fordi jeg mener du må holde fokus på din fysiske og psykiske helse og hele tiden se hva som er riktigst for deg fremover, da kan du ta riktige valg fremover og du kan stille de krav du må for at familien skal fungere. Ditt hovedansvar nå er å ta godt nok vare på deg selv til at du kan være en best mulig mamma for barnet ditt. Det er tydelig ikke noe i veien med dine følelser for stebarnet eller den ansvarsfølelsen du har når det kommer til det barnet, og hvis samboeren din begynner å ta sitt ansvar som far og samboer og også får til en ordentlig samværsordning for 3-åringen, så tenker jeg ting går seg til, da kan du være den positive stemoren til 3-åringen som du har vært til nå, fordi din samboer da tar sitt ansvar når sønnen er hos dere.

Søk hjelp allerede i morgen, HI, og så snakker du med samboeren din. Helt riktig av deg å ikke ta på deg ansvaret for 3-åringen nå når du kjenner du ikke har kapasitet til det. Barnet har to foreldre som må greie å ta ansvar for barnet selv.

Lykke til videre

Anonymkode: 51947...64a

[Anonym bruker]

En ting til - om din samboers nye jobb ikke er forenelig med familielivet, da må han skaffe seg en annen jobb.

Anonymkode: 51947...64a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Folk er forskjellige. 

Noen har energi og noen ikke

Anonymkode: 95ac8...844

Men det spiller faktisk ingen rolle. Hadde min mann sagt "jeg orker å passe min unge, men ikke din" så hadde det vært kroken på døra. Den stakkars ungen er faktisk ikke ønsket av verken far eller mor, og det er nitrist!

Anonymkode: 176ec...56e

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dib består kun av supermammaer som fra første stund kunne ta seg av baby  tre-åring, lage mat og designe et operahus i samme slengen. 

Jeg har en snart 3-åring. Kan levende forestille meg at komboen med nyfødt og en tre-åring du ikke har kjent hele dets liv er krevende!

Anonymkode: 2bb4e...608

Hun skriver da vitterlig at hun har stilt opp masse og tatt myyyye fri uten lønn osv osv for å passe dette barnet som er 3 år gammelt. Så da var han hvertfall 2 da de ble sammen, forhåpentligvis litt yngre. Så jeg vil si at hun har kjent han over halve livet hans og det må da vitterlig være bra!

Anonymkode: 176ec...56e

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI. Å bli mamma for første gang er overveldende og når man i tillegg skal ta seg av et barn som ikke er sitt eget.. vel jeg hadde aldri orket det. Stebarn blir aldri som sine egne, og her må mor og far ta ansvar. Ja, selvfølgelig br du stille opp innimellom, men at de bruker deg som barnevakt er ikke greit! 

Du får snakke med mannen, for slik kan det ikke være. Jeg hadde reist til mine foreldre så får faren og moren ordne opp, det er tross alt deres unge!

Anonymkode: 98884...979

[Anonym bruker]

Når jeg fikk mitt første barn var det overveldende, altoppslukende, og mye som måtte læres. Jeg hadde ikke taklet å ha en 3 åring i tillegg. Når jeg fikk barn nr 2, var det også like overveldende, det å ha 2 barn og samkjøre livet vårt med de rutinene. Da var jeg dog trygg på babytida og babystellet. 

 

Men mye nytt måtte læres. Der vi måtte dele oss og følge opp hver vårt barn. En skulle på trening, den andre sove dupp. Ikke alltid det passer å dra på alt med baby. 

 

Det er ikke greit at hi skal ta vare på stesønn itillegg til babyen. 

Hi, du må bare si nei. Du skal også nyte den tida her. Tida med sitt første barn er spesiell og magisk.. 💕

 

3 åringen kan komme når pappan er hjemme. 

Anonymkode: fde03...376

[Anonym bruker]

4 timer siden, sug lut skrev:

Jeg flirer av deg. Pluss ønsker sant å si at det går skikkelig på ræva, for jeg har ingenting til overs for folk som ikke klarer å tenke gjennom konsekvensene av det de gjør. Du trodde det var grei skuring å overta en med unger, eller? SELVSAGT er det din jobb, du kan ikke plutselig tro nå at du har tatt over mannen uten også å få med all bagasje? Du tryner allerede - det er jo patetisk, du visste det var en treåring her og dere valgte sjøl å få barn så tett.

 

Det er ikke HIs unge, og de som faktisk har laget dette barnet må ta større ansvar enn de gjør. At HI må ta ubetalt fri fra jobb for å passe på en annen dames barn er faktisk ikke ok, og det er det ikke at HI blir utnyttet som barnevakt i en krevende og sårbar periode heller. 

Og - det er en kjennsgjerning at andres unger er mer slitsomme enn ens egne. Du har ikke akkurat stor tålmodighet med andres barn selv, og du har heller ingen egen erfaring med å være stemor, så hvorfor du er så opphengt i at stemødre fortjener dritt, ja, det lurer jeg oppriktig på. Jeg vet du er en intelligent og empatisk dame på mange områder, men hver gang du åpner den selvgode nettkjeften din mot stemødre mister jeg litt respekten for deg. 

Anonymkode: 67924...5a4

[Anonym bruker]

5 timer siden, sug lut skrev:

Jeg flirer av deg. Pluss ønsker sant å si at det går skikkelig på ræva, for jeg har ingenting til overs for folk som ikke klarer å tenke gjennom konsekvensene av det de gjør. Du trodde det var grei skuring å overta en med unger, eller? SELVSAGT er det din jobb, du kan ikke plutselig tro nå at du har tatt over mannen uten også å få med all bagasje? Du tryner allerede - det er jo patetisk, du visste det var en treåring her og dere valgte sjøl å få barn så tett.

Du flirer av HI som er stemor, hva tenker du om mor som er mer opptatt av kjæresten i Oslo enn barnet, og far som prioriterer å jobbe?

Anonymkode: bde7f...cff

[Anonym bruker]

Stakkars treåringen som ingen vil ha! 😰

Anonymkode: 539de...412

[Anonym bruker]

5 timer siden, sug lut skrev:

Jeg flirer av deg. Pluss ønsker sant å si at det går skikkelig på ræva, for jeg har ingenting til overs for folk som ikke klarer å tenke gjennom konsekvensene av det de gjør. Du trodde det var grei skuring å overta en med unger, eller? SELVSAGT er det din jobb, du kan ikke plutselig tro nå at du har tatt over mannen uten også å få med all bagasje? Du tryner allerede - det er jo patetisk, du visste det var en treåring her og dere valgte sjøl å få barn så tett.

Men far tryner ikke? Hvor er han som skal være partner og som er far til guttungen? Og mor som dumper sønnen ved første anledning for et ligg med kjæresten i Oslo. Lett å ta stemorheksa, men her er det vel foreldrene som prioriterer seg selv og behandler HI som en beleilig barnevakt. 

Det er også overveldende å bli mor for første gang. Jeg hadde ikke klart 3-åring på toppen av nyfødt med min førstefødte. Da jeg fikk nr.2 var det helt greit med en 3-åring. Høres ikke ut som HI får den hjelpen og støtten en førstegangsmor burde få fra sin partner. 

Anonymkode: 27a09...a11

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hun skriver da vitterlig at hun har stilt opp masse og tatt myyyye fri uten lønn osv osv for å passe dette barnet som er 3 år gammelt. Så da var han hvertfall 2 da de ble sammen, forhåpentligvis litt yngre. Så jeg vil si at hun har kjent han over halve livet hans og det må da vitterlig være bra!

Anonymkode: 176ec...56e

Synes du det er rimelig at stemor skal ta ulønnet perm for å passe sykt barn når foreldre har sykt barn dager? Fy f*** folk er f*** meg ikke nådige med tanke på hva som skal ofres. Min jobb hadde ikke latt meg få fri på det grunnlaget. Så jeg ville jo vært tidenes slemmeste stemor som ikke byttet jobb slik at jeg kunne tatt ulønnet fri for å passe andres syke barn. Djeeeesus!

Anonymkode: 27a09...a11

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Det er ikke HIs unge, og de som faktisk har laget dette barnet må ta større ansvar enn de gjør. At HI må ta ubetalt fri fra jobb for å passe på en annen dames barn er faktisk ikke ok, og det er det ikke at HI blir utnyttet som barnevakt i en krevende og sårbar periode heller. 

Og - det er en kjennsgjerning at andres unger er mer slitsomme enn ens egne. Du har ikke akkurat stor tålmodighet med andres barn selv, og du har heller ingen egen erfaring med å være stemor, så hvorfor du er så opphengt i at stemødre fortjener dritt, ja, det lurer jeg oppriktig på. Jeg vet du er en intelligent og empatisk dame på mange områder, men hver gang du åpner den selvgode nettkjeften din mot stemødre mister jeg litt respekten for deg. 

Anonymkode: 67924...5a4

Enig!

Anonymkode: 51947...64a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei 

for tiden er jeg i fødsels permisjon med min sønn på 3 mnd. Min samboer har en sønn på 3 år fra tidligere forhold. Nå har det seg slik at han har fått seg ny jobb og er derfor mye borte. Blant annet i sine pappa helger/uker. 

Kan min samboer og hans x kreve at jeg passer deres sønn ? 

Jeg føler jeg ikke har krefter og kapasitet til å passe han også. Han er veldig krevende. 

De gangene jeg har passet han så får ikke babyen fred til å sove. Vi kan nesten ikke dra ut pga babyen er høy sensitiv. Ingen viser forståelse at babyen krever sitt av meg. Jeg ammer også. 

Fortalte de at de burde finne en annen ordning når han er borte. Min samboer reagerte med å bli sint og fornærmet. Som om jeg hatet sønnen hans. Noe jeg langt ifra gjør, er veldig glad i han. Men jeg må være det for babyen min også. 

De bruker meg ofte som barnevakt uten å spørre meg først. Plutselig kommer svigermor med han på døren.. de alle planlegger over hodet mitt og det gjør meg veldig sint og frustrert. 

Måtte bare lufte tankene mine litt

Anonymkode: 95ac8...844

Hvordan har dere funnet ut at en baby på 3 måneder er høysensitiv?

Anonymkode: f0a80...34e