Samspill mellom mor og barn

[Anonym bruker]

Jeg er usikker småbarnsmor, fått min første baby og nå er h*n 10 mnd (snart 11). Jeg har lest veldig mye om det med samspill og barnevern. Grunnen til det er at jeg er litt engstelig og usikker. Vi går gjevnlig til kontroller på helsestasjon og foreløpig får vi bare positive tilbakemeldinger. Men jeg tør ikke spørre helsesøster om dette her. Sier de i fra dersom de mistenker at mor har lite/dårlig/ samspill med babyen? Jeg vet ikke om samspillet mitt er bra nok, hun sier ingenting om det. En venninne av meg sier at det er lett å få en bekymringsmelding på seg nå til dags, folk er observante og melder i fra en gang for mye enn en gang for lite, så derfor har jeg begynt å tenke litt på dette. Hvordan vet jeg at samspillet er god nok? Kan jeg risikere å miste barnet mitt dersom samspillet ikke er 100 %? Noen som vet? Er dårlig samspill=omsorgssvikt? 

takk for svar

Anonymkode: bafa9...1ad

[Mamma_til_2]

Slapp av, det er sikkert bra om du ikke har hørt noe fra hs, bv kommer ikke og tar barnet ditt! 

[Anonym bruker]

Hvis du får øyekontakt med babyen, og du prater med den og den babler tilbake er du på rett spor.

Hvis du reagerer når babyen signaliserer at den trenger noe med å prøve å tilfredsstille den, med mat, kos, søvn el. da er du langt på vei med å ha godt samspill med babyen 

Hvis du ikke prater og hører når babyen vil deg noe bør du tenke på at samspillet ikke er så bra.

Anonymkode: 5e736...753

[Frøken87]

Jeg tenker at når du er så bevisst dette og til og med spør her, så er du sikkert mer enn god nok. Slapp av og kos deg med babyen din😊

[Anonym bruker]

Et tips: meld deg på f eks babymassasje, babysvømming eller babysang! Dette er aktiviteter som innebærer samspill, og der en leder viser og forteller hvordan du skal gjøre. Da får du også kommentarer på hvordan samspillet er. Jeg har ledet sånne grupper. Vi er nøye med å f eks si: "se der, nå følger blikket hennes hånda di - hun vet hva du skal!" eller "hør, nå svarer hun på din lyd!" Da prøver vi å gjøre mødrene oppmerksomme på hva de skal se etter.

Anonymkode: 881c4...53e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et tips: meld deg på f eks babymassasje, babysvømming eller babysang! Dette er aktiviteter som innebærer samspill, og der en leder viser og forteller hvordan du skal gjøre. Da får du også kommentarer på hvordan samspillet er. Jeg har ledet sånne grupper. Vi er nøye med å f eks si: "se der, nå følger blikket hennes hånda di - hun vet hva du skal!" eller "hør, nå svarer hun på din lyd!" Da prøver vi å gjøre mødrene oppmerksomme på hva de skal se etter.

Anonymkode: 881c4...53e

Jeg har gått på babysang tidligere, det var kjempekjekt der, men fikk ikke noe særlig veiledning som du sier. Dessverre. Hadde helsesøster sagt noe til meg dersom hun mente samspillet ikke var god nok? Kan samspill alene være årsaken til omsorgsovertagelse ?

Anonymkode: bafa9...1ad

[Anonym bruker]

Tror nok venninnen din overdriver litt hvor lett det er å bli meldt til barnevernet. Folk gjør det ikke for hva som helst. Og du høres ut som du er veldig bevisst på barnet ditt og egen oppførsel, så da vil jeg tro at du er godt innafor normalen.

Helsesøster har aldri sagt noe om samspillet mitt med barnet mitt heller (han er 3 år nå, det var aldri et tema), og det tror jeg rett og slett er fordi flesteparten har helt normalt samspill med barnet sitt, og da blir det ikke snakket om. Så senk skuldrene, kos deg med barnet ditt. 

Anonymkode: f6244...032

[Anonym bruker]

Dårlig samspill er helt klart omsorgssvikt. Men det er jo en lang lang vei til omsorgsovertakelse! 

Dersom du har manglende samspill med barnet ditt, så vil du få veiledning. Enten av helsesøster eller gjennom barnevernet. Hvis det så viser seg at du ikke lærevillig, vil jo veien til overtakelse bli kortere.

 

Er du usikker,  så spør om råd på helsestasjonen.  De aller aller fleste som jobber der er genuint opptatt av å hjelpe! Noen hurper er det jo der, som alle andre steder, og har du ei sånn,  så bare bytt helsesøster.  😊

 

Jeg tror du trenger litt veiledning.  Ikke nødvendigvis fordi samspillet er dårlig,  men for å gjøre deg sikrere i rollen som mor. 

 

Lykke til! 😊

Anonymkode: 337f6...b07

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har gått på babysang tidligere, det var kjempekjekt der, men fikk ikke noe særlig veiledning som du sier. Dessverre. Hadde helsesøster sagt noe til meg dersom hun mente samspillet ikke var god nok? Kan samspill alene være årsaken til omsorgsovertagelse ?

Anonymkode: bafa9...1ad

Hvorfor er du så redd for at ditt samspill med barnet er dårlig?

Og ja. I sjeldne tilfeller kan det være nok, fordi dårlig/intet samspill gjør ar barnets behov ikke dekkes. Men jeg kjenner bare til ett eksempel, nemlig en ung mor med autisme som hadde veldig sjelden øyenkontakt med barnet. Hun tok heller ikke babyen opp når den var våken for å prate og leke litt med den. I stedet rugget hun på vogna ustanselig for å få barnet til å sove. Hun skjønte rett og slett ikke hva ungen prøvde å formidle mht kontaktbehov o.l.

Anonymkode: 881c4...53e

[Anonym bruker]

Finn deg et CoS (Circle og security) kurs. Jeg har ikke vært på kurs selv men har lest mange fagbøker om det, og det fikk lyset til å gå på hos meg ift samspill.

Anonymkode: 2b21c...a9a

[Anonym bruker]

Så mange redde mødre som er livredd for å gjøre noe galt.

Senk skuldrene og vær med barnet ditt og gled deg over det!

Anonymkode: 1cd2f...946

[Anonym bruker]

Ts her.

jeg er veldig bevist på hvordan jeg oppfører meg blant andre, hvordan barnet mitt kledd, om h*n er velstelt osv. Dette er kun fordi jeg er redd for å få en bekymringsmelding på meg, og dermed få barnevernet "på nakken". Er ikke redd i utgangspunktet fordi jeg vet at jeg har alt på det rene. Men jeg har hørt at når man først få noe med bv å gjøre så vil undersøke alt med lupe omtrent bare for å finne noe, og det er det jeg er redd for. At de finner "noe" uten at jeg vet helt sikkert hva det skulle være. Jeg har vært deprimert før pga en eks kjæreste som var voldelig, etter det fikk jeg angst og gikk til psykolog.

er redd bv er ikke der for å hjelpe meg, dersom det blir aktuelt. Redd de vil gjøre alt for å ta i fra meg barnet mitt istedet for å bruke tid på å gi veiledning. De skal sette inn tiltak etter loven, men har hørt at det er ikke alltid de gjør det, men skriver i rapportene at de har gjort det. Dette er noe jeg har lest, vet ikke om det er sant. Men jeg er så usikker at jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Anonymkode: bafa9...1ad

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ts her.

jeg er veldig bevist på hvordan jeg oppfører meg blant andre, hvordan barnet mitt kledd, om h*n er velstelt osv. Dette er kun fordi jeg er redd for å få en bekymringsmelding på meg, og dermed få barnevernet "på nakken". Er ikke redd i utgangspunktet fordi jeg vet at jeg har alt på det rene. Men jeg har hørt at når man først få noe med bv å gjøre så vil undersøke alt med lupe omtrent bare for å finne noe, og det er det jeg er redd for. At de finner "noe" uten at jeg vet helt sikkert hva det skulle være. Jeg har vært deprimert før pga en eks kjæreste som var voldelig, etter det fikk jeg angst og gikk til psykolog.

er redd bv er ikke der for å hjelpe meg, dersom det blir aktuelt. Redd de vil gjøre alt for å ta i fra meg barnet mitt istedet for å bruke tid på å gi veiledning. De skal sette inn tiltak etter loven, men har hørt at det er ikke alltid de gjør det, men skriver i rapportene at de har gjort det. Dette er noe jeg har lest, vet ikke om det er sant. Men jeg er så usikker at jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Anonymkode: bafa9...1ad

Det finnes hurper i bv også som vil dessverre bare ta barnet ditt for så å gi det til søster siden hun er arbeidsledig å kan tjene litt penger.

Anonymkode: 741fe...c58

[Anonym bruker]

De psykisk sykeste oppsøker ikke psykolog. Det har du gjort og det viser at du tar grep over eget liv. De reflekterer heller ikke ikke over samspillet med babyen sin. 

"Hvordan syns du samspillet mellom babyen og meg er?" Spør helsesøster om det neste gang. Det er helt ok. Du kommer garantert til å få et positiv svar.

Barnevernet er ikke slik du har fått det for deg. De kidnapper ikke et hvilket som helst barn. De som hevder det , av de som har mistet et barn til barnevernet, eier ikke selvinnsikt

Anonymkode: d7eda...7f3

[Nyttårs barn]

Har du noen grunn til å tro at samspillet ikke er bra nok HI?

Jeg tenker at om du er glad i barnet ditt og forsøker å møte dets behov så godt du kan så er mye i orden. Du tar vel opp barnet når det gråter, forsøker og trøste og du prater vel med det og ser på barnet ditt.

Det er viktig med myye kroppskontakt for de små og de vil gjerne "snakke" og kommunisere når de er våkne. Dette betyr selvsagt ikke at du skal underholde babyen døgnet rundt. Ta med babyen på det du gjør, la baby se på når du lager mat mens du prater litt om hva du gjør.

Tror ikke du skal stresse med dette, de som har dårlig samspill skriver ikke inn her og ber om råd.

Men jeg har også vært usikker førstegangsmamma, og selv om jeg elsket babyen så var det mye nytt og da er det lett å miste litt troen på seg selv. Prøv å tenke at du er den perfekte mammaen for ditt barn

[Gjest Antarctica]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes hurper i bv også som vil dessverre bare ta barnet ditt for så å gi det til søster siden hun er arbeidsledig å kan tjene litt penger.

Anonymkode: 741fe...c58

Skjerp deg. Slutt å spre redselspropaganda. Det der er bare vås.

[Anonym bruker]

Vet om en privat skole som har meldt til barnevernet om to barn. Der er det to deltidsarbeidende ansatte som har fått spedd på inntekten sin 😳

 

Anonymkode: d816f...6a3

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet om en privat skole som har meldt til barnevernet om to barn. Der er det to deltidsarbeidende ansatte som har fått spedd på inntekten sin 😳

 

Anonymkode: d816f...6a3

På hvilken måte har de fått spedd på inntekten?

[Anonym bruker]

Fosterlønn.

Anonymkode: d816f...6a3

[Hjertefru]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ts her.

jeg er veldig bevist på hvordan jeg oppfører meg blant andre, hvordan barnet mitt kledd, om h*n er velstelt osv. Dette er kun fordi jeg er redd for å få en bekymringsmelding på meg, og dermed få barnevernet "på nakken". Er ikke redd i utgangspunktet fordi jeg vet at jeg har alt på det rene. Men jeg har hørt at når man først få noe med bv å gjøre så vil undersøke alt med lupe omtrent bare for å finne noe, og det er det jeg er redd for. At de finner "noe" uten at jeg vet helt sikkert hva det skulle være. Jeg har vært deprimert før pga en eks kjæreste som var voldelig, etter det fikk jeg angst og gikk til psykolog.

er redd bv er ikke der for å hjelpe meg, dersom det blir aktuelt. Redd de vil gjøre alt for å ta i fra meg barnet mitt istedet for å bruke tid på å gi veiledning. De skal sette inn tiltak etter loven, men har hørt at det er ikke alltid de gjør det, men skriver i rapportene at de har gjort det. Dette er noe jeg har lest, vet ikke om det er sant. Men jeg er så usikker at jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Anonymkode: bafa9...1ad

Så veldig trist å lese dette. Sånn skal det ikke være...

Kos deg med barnet ditt og glem å være perfekt.. 

Tror du har hørt for mye på skremselspropaganda.

Hvis du selv føler at du har et fint samspill med barnet ditt, så har du det. Er det noe du sliter med, så spør du om hjelp. 

Samspill med et lite barn er det enkleste og mest naturlige i verden. Øyekontakt med barnet, prate og kose med det. Følge med på hva som interesserer det og oppdage verden sammen. Og selvfølgelig at du er obs på barnets signaler, sulten trøtt og følelser.

Sikker på at du er mer enn god nok 😊

[Anonym bruker]

Ts her. Ja så klart tar jeg opp barnet når det gråter og prater med det, ser på det og leker med det. Koser med det på stellebordet, masserer magen osv. Jeg tror jeg er bare så redd for å miste babyen min at jeg tenker at barnevernet vil ta det i fra meg. Av ingen grunn, eller at de finner en grunn til å ta det i fra meg. At de bruker depresjonen som årsak for å ta barnet mitt. Jeg bruker fortsatt medisiner mot det da det er litt vanskelig å slutte (må trappe ned over tid), men jeg ser frem til å avslutte behandling så snart det lar seg gjøre. Men spørsmålet er jo om jeg bør fortsette med tanke på disse bekymringstankene mine. Jeg tør ikke spørre helsesøster ang samspill. Jeg tror ikke at jeg har dårlig samspill, men av og til når vi er på kontroller, så vet jeg ikke hva jeg skal si til barnet mitt. Det er akkurat som om jeg ikke får til å prate skikkelig med det, fordi jeg vet at helsesøster hører på, og vil ikke si noe "dumt", "teit" eller "upassende". Familien min sier at jeg har ingenting å være redd for. Men det hjelper dessverre ikke meg. Føler jeg må snakke med noen, med noen som kan dette ang barnevern osv. Men vet ikke hvem det kan være. Jeg må stole på vedkommende, samtidig som den må gi meg profesjonell svar på det jeg lurer på.

jeg har tenkt så mye på det i en periode at jeg googlet alle tenkelige scenarioer hvor bv tar barnet mitt, hva jeg skal si i rettssaken osv. Noen ganger ser jeg rundt meg, finner leker eller ting som tilhører babyen og får vondt i meg av å tenke dersom jeg skulle miste babyen til bv, at huset av fullt av leker men babyen er ikke der. Nesten som det er noe slags tvangstanker som kommer inn i hodet mitt. 

Uff. Dette ble rotete skrevet. Jeg håper på en bedre dag i morgen  Jeg vet med meg selv at jeg må slutte å lese skrekkhistorier om dette på nettet. Det får jeg vondt av. Stakkars foreldrene som blir fratatt barna sine. Selv om de har kanskje fortjent det, så må jo de ha følelser rundt dette de også, og barna? De må jo savne foreldrene sine enormt, de får sikkert følelse av at foreldrene ikke ville ha en lenger. Stakkars de små... 

Anonymkode: bafa9...1ad

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet om en privat skole som har meldt til barnevernet om to barn. Der er det to deltidsarbeidende ansatte som har fått spedd på inntekten sin 😳

 

Anonymkode: d816f...6a3

Herregud for noe tull og vås. Du har jo selvfølgelig bare halve historien, og da burde du ikke spre sånne tullete skrekkhistorier

Anonymkode: 39c97...2f3

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fosterlønn.

Anonymkode: d816f...6a3

Det er jo bare tull. Omsorgsovertakelse er en lang juridisk prosess, der både BV og foreldrene har advokater og fører vitner for sin sak. Man venter (dessverre) i det lengste med å gå til omsorgsovertakelse fordi det er dyrt; enormt mye dyrere enn f eks rådgivning og veiledning av foreldrene. 

Og selv når saken er avgjort og barna flyttes, så er det ikke noen utenfor som kan sitte og bare ønske seg et barn og få det dalende ned i fanget. Det er stor mangel på kvalifiserte fosterhjem i Norge, og unger blir ikke plassert bare hos en tilfeldig lærer på skolen der de går. Det er et helt apparat som skal mache ungene med et hjem der de kan være over lang tid. Lønna de får står jo heller ikke overhodet i forhold til hvor stort ansvaret er. Mange må jo slutte i egen jobb.

Så hvis foreldrene til disse barna har fortalt deg at de er blitt lurt av noen på skolen og blitt fratatt barna uten grunn, så er det nok ca 1 million ting de ikke har fortalt deg om sin egen rolle i saken...

[Gjest Antarctica]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ts her. Ja så klart tar jeg opp barnet når det gråter og prater med det, ser på det og leker med det. Koser med det på stellebordet, masserer magen osv. Jeg tror jeg er bare så redd for å miste babyen min at jeg tenker at barnevernet vil ta det i fra meg. Av ingen grunn, eller at de finner en grunn til å ta det i fra meg. At de bruker depresjonen som årsak for å ta barnet mitt. Jeg bruker fortsatt medisiner mot det da det er litt vanskelig å slutte (må trappe ned over tid), men jeg ser frem til å avslutte behandling så snart det lar seg gjøre. Men spørsmålet er jo om jeg bør fortsette med tanke på disse bekymringstankene mine. Jeg tør ikke spørre helsesøster ang samspill. Jeg tror ikke at jeg har dårlig samspill, men av og til når vi er på kontroller, så vet jeg ikke hva jeg skal si til barnet mitt. Det er akkurat som om jeg ikke får til å prate skikkelig med det, fordi jeg vet at helsesøster hører på, og vil ikke si noe "dumt", "teit" eller "upassende". Familien min sier at jeg har ingenting å være redd for. Men det hjelper dessverre ikke meg. Føler jeg må snakke med noen, med noen som kan dette ang barnevern osv. Men vet ikke hvem det kan være. Jeg må stole på vedkommende, samtidig som den må gi meg profesjonell svar på det jeg lurer på.

jeg har tenkt så mye på det i en periode at jeg googlet alle tenkelige scenarioer hvor bv tar barnet mitt, hva jeg skal si i rettssaken osv. Noen ganger ser jeg rundt meg, finner leker eller ting som tilhører babyen og får vondt i meg av å tenke dersom jeg skulle miste babyen til bv, at huset av fullt av leker men babyen er ikke der. Nesten som det er noe slags tvangstanker som kommer inn i hodet mitt. 

Uff. Dette ble rotete skrevet. Jeg håper på en bedre dag i morgen  Jeg vet med meg selv at jeg må slutte å lese skrekkhistorier om dette på nettet. Det får jeg vondt av. Stakkars foreldrene som blir fratatt barna sine. Selv om de har kanskje fortjent det, så må jo de ha følelser rundt dette de også, og barna? De må jo savne foreldrene sine enormt, de får sikkert følelse av at foreldrene ikke ville ha en lenger. Stakkars de små... 

Anonymkode: bafa9...1ad

Dette er jo angstsymptomer. Irrasjonell frykt for noe som ikke kommer til å skje er angst. Det er det du lider av, ikke dårlig samspill. Søk heller hjelp for angsten enn for samspillet.

(Mht det siste du sier, "stakkars foreldrene", så skal du altså vite at det er barn i Norge som utsettes for omfattende vold og omsorgssvikt før de slipper fri fra sine foreldre. Og selv DA står foreldrevernet sterkt. Selv da risikerer ungene å ikke få bli i fosterhjemmet, hvis foreldrene blir trodd i retten. Omsorgsovertakelse er ikke solskinnshistorier der glade familier uforskyldt rammes av oppsplitting, altså!) 

Endret 28. august 2017 av Pashla

[Fru Banderas]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes hurper i bv også som vil dessverre bare ta barnet ditt for så å gi det til søster siden hun er arbeidsledig å kan tjene litt penger.

Anonymkode: 741fe...c58

Nå må du faktisk legge deg.