Mødre som ikke vil ha barna sine....

[Anonym bruker]

Dette dreier seg bare om mødre, for det er så vanvittig mange fedre der ute som tydeligvis kun ser på seg selv som en donor, at da vil det kanskje lett svømme over av klager på ubrukelige ekser. Det er jo også litt annerledes for mødre, de har jo båret frem, født og ammet og stelt sine barn. 

Det er hjerteskjærende. Det har dukket opp så mange sånne situasjoner i det siste. Popper jo opp hele veien. Hvorfor ønsker de ikke tilbringe tid med barna sine? Noen av disse foreldrene har jo uttalt ting som tyder på at de ikke liker sine barn, de liker ikke være sammen ned de, det gir dem ingen glede. 

 Noen har dumpet de hos far og kuttet all kontakt, noen lar besteforeldre overta 90% av daglig omsorg. Andre sender ungene ut fra tidlig morgen til sent på kveld, mens de er opptatt av egen jobb, egen trening og fasade.

Andre reiser fra dem, og håper naboer tar de inn. 

Tenk å være lite barn, med foreldre som daglig ser på deg som en byrde, som et stress, du bare står i veien for det de har lyst til i sitt liv? Som parkerer deg fremfor TV, med en mobil i hånda for bare å få fred? Som ikke gleder seg over deg? Helt jævlig! 

Tråden om hun alenemora som skulke plassere en usikker 10 åring hos to ulike familier, mens hun srlv skulle på ferie til andre siden av kloden med mannebeinet sitt? Man måtte jo forstå at det var et legitimt behov? Nei, ikke faen! 

Eller hun som leverte ungene på samvær hos sin far, og flyttet inn i et kollektiv. Det var jo då mange menn som gjør sånn, nå ville hun leve litt hun også. 

Det er jo så mye sånt!

Og folk kaver seg opp over foreldre som klasser en bakende? Deg er en fæl oppvekst? (Gjør ikke det selv, er ikke det)

Skrekkelig! 

Anonymkode: 84778...50b

[Anonym bruker]

"Det har dukket opp så mange sånne situasjoner i det siste. Popper jo opp hele veien."

Kan ikke si at jeg kjenner dette. Vet kun om 1 mamma som ga hovedomsorgen til far. Hun hadde kreft og var svært syk. Mulig at det i din omgangskrets er slik at flere mødre ikke vil ha barna sine. Jeg vet ikke.....

Anonymkode: b6659...ad4

[Anonym bruker]

God dag mann økseskaft. 

Min dypeste medfølelse😂

Anonymkode: 149cc...e81

[Anonym bruker]

For er merkelig innlegg Hi... Virker som det er en spesiell person du er ute etter. Jeg har ingen i min krets som dumper barna sine...

Når det gjelder hun alenemoren som skulle på ferie synes jeg hele saken ble overdrevet. Vi hørte kun en side. At en stakkars alenemor uten nettverk drar på ferie er virkelig ikke omsorgssvikt! Sier mye mer om de som ikke ville stille opp og hjelpe spør du meg! 

Anonymkode: a59fa...9ee

[Anonym bruker]

Kjenner overhodet ikke til det du skriver om. 

Anonymkode: afc9c...ef9

[Anonym bruker]

lite å gjøre idag? Ta moppeskaften å vask istedenfor!!! 👍🏻

Anonymkode: c53f5...bd7

[Anonym bruker]

Vet om et par saker der far har hovedomsorg, men det handler på ingen måte om at mødrene ikke vil ha barna.

Den ene saken gjelder utdanning, moren flyttet til en annen by for å utdanne seg, og kom til at barnet hadde det best hos far fordi hele nettverket er i hjembyen.

I den andre saken funka ikke 50/50, og barna hadde flere venner i nærheten av far.

I den tredje saken hadde far stort hus, og mor en treroms. De hadde god omsorgsevne begge to, og barna slapp å dele rom hos far.

Den fjerde saken jeg veit om handler om økonomi. Mor er uten arbeid og har elendig økonomistying. Far og stemor har ting på stell. Sett utenfra virker det kanskje som en overflatisk grunn, men barna har det bedre når de vet at middagen ikke blir erstattet av netthandel og at de har råd til bursdagen de er invitert i. Mor er glad i barna, men evner ikke å prioritere til deres beste.

Den femte saken jeg veit om dreier seg rett ut om mangel på omsorgsevne. Hun vil gjlre det beste for barna, men får det ikke til. Barnet bor hos farfar med kone, da far heller ikke er helt i vater.

Anonymkode: 147cb...d0a

[Anonym bruker]

Vet om et slikt tilfelle og der er det bra for ungene at mor stakk. Hun var gift for dem og ville kun ha omsorg for å få penger. 

Når det er sakt så vil jeg i at det rr like grusom når far stikker. Det er pappan og han ska være det og passe på barna sine. Ta vare på dem, elske dem og beskytte dem. Det er grusomt for ungene når far bare stikker. En stor bit som mangler.

Anonymkode: 5db6d...df8

[Anonym bruker]

Hmm kan ikke si jeg har sett noe til det du beskriver. Jeg vet bare om to mødre som ikke har hovedomsorg for barna sine, og det er fordi de tapte i retten. Ikke fordi de er dårlige mødre, men fordi fedrene er (eller ble ansett som) like gode og ble boende i huset der barna var vokst opp.

Anonymkode: 13598...368

[Anonym bruker]

Vet faktisk om to sånne mødre som bare har forlatt barnet for å leve livet istedenfor så far har full omsorg for barnet,å mor er knapt nok intressert i samvær. Dette er menn jeg har datet da så har jo kun hørt en side av saken.Den ene ungen syns jeg veldig synd på som må bo alene med faren,han er altfor streng mot barnet sitt synes jeg! Om barnet på 4 år gjør noe galt så må sønnen ofte sitte hele DAGEN på rommet sitt kunne far fortelle. Han hadde også sagt til de ansatte i barnehagen at om sønnen gjorde noe galt,så måtte de bare ta sønnen så hardt som de hadde lov til i barnehagen! Hvem sier vel sånt??  Mistet alle føleser for han å møtte han aldri igjen.

Den andre alenepappaen virker som en god far som er engasjert i barnet å som gjør det som er best for barnet sitt

Anonymkode: 6b6b9...062

[Anonym bruker]

Det er nok samme grunner som der far forlater ungene. Forskjellige.

Anonymkode: 5b7fc...e3b

[Anonym bruker]

For min del handler det om at far er en bedre omsorgsperson. Jeg er heller ikke dårlig, og på enkelte områder er jeg kanskje til og med bedre, men generelt sett har ungen det best hos far. Så da ble det sånn.

Anonymkode: 007ee...15c

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til kun to mødre som ikke har sine barn, og da fordi de ikke er i stand til det og alle rettsinstanser bekrefter dette (psykiatri).

Anonymkode: fcd75...61f

[Anonym bruker]

Jeg vet om 2 tilfeller hvor barna ikke har bodd med mor. Den ene saken har jeg kun fra et perspektiv som barnehage assistent. Hørte der at mor bare hadde reist og levnet barna til far, men jeg vet ingenting om bakgrunnen for dette.

Den andre saken vet jeg ganske mye om, der mor dessverre fikk psykiske problemer etter at det hendte mye i kulissene rundt, uten at jeg kan eller vil utdype det. Mor og far gikk fra hverandre i denne perioden, og barna var en stund like mye eller nesten like mye hos hver av foreldrene. Etter hvert klarte ikke mor mer, og jeg tror hun ble innlagt på psykiatrisk avd. 

Ungene bodde da med far, og var på avlasting hos besteforeldre. Etter hvert ble det for mye for far også, og barna flyttet permanent til besteforeldre og tanter/onkler. (var snakk om ganske mange barn).

Barna er i dag voksne, og har så vidt jeg vet god kontakt med begge foreldre.

Anonymkode: 77e11...a84

[Anonym bruker]

Nå bor alle mine barn hos meg 95%, men det er sånn at hadde far kunnet, så hadde jeg levert de til han et års tid. Jeg er sliten. Jeg er lei. Jeg er "bare" en mamma. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å jobbe og husarbeid, jeg lever et liv innenfor husets fore vegger og kommer meg ikke ut. Jeg kan ikke dra en spontan tur på butikken en gang uten å bmi ansett som dårlig mor. Jeg kan ikke gå på fest og kline med en på 22 (ikke at det er så interessant heller, men å vet at man KAN...) uten å være dårlig mor. Jeg kan ikke være syk, ikke droppe middag, ikke være sliten, ikke be om barnevakt for å gå på fest, ikke være sent ute en lørdag osv... listen er laaaang! 

Jeg var i bryllup i sommer og du verden så mye som må organiseres kun for den lørdagen og søndagen. Vil de eller vil de uke være barnevakt disse besteforeldrene, gidder far hente de, klarer de å ha to barn et døgn osv. 

Jeg er glad i barna mine, men av og til er jeg så på grensen til utslitt at jeg ikke klarer å se at jeg er glad i de annet enn når de ikke er hjemme eller de sover. Jeg har aldri tid til å være noe annet enn mamma. Foreldremøter er en frihet hvor jeg faktisk har et navn! For det glemmer jeg! Og det er ille når det eneste sosiale liv man har er foreldremøter og av og til jobb. Man ender med å suge energien ut av folk, for man mister mye nettverk ved å ikke kunne være annet enn hjemme hver gang venninnegjengen skal noe. Og jeg forstår jo at de ikke vil drasse på mine barn alltid. Det er slitsomt for de og meg.

det handler ikke altid om at man ikke er glad i de eller at man er egoist og deiter i de. Det handler om at man jobber seg i hjel for å då alt til å funke av og til og til slitt sier det stopp og man er ikke menneske mer. Og det er ikke bare å ditt eller datt. Kom deg på trening, vær sosial, sett barna hos barnevakt. For når jeg har fri, så vil jeg bare ligge på sofaen og ikke gjøre en dritt. Jeg prøver å hente meg inn, men så forventes det at jeg skal sånn og slik og så blir det en helg med å løpe fra det ene til det andre og så er man like sliten på søndag som man var på fredag og har ikke hentet seg inn noe. Og ja, de blir større og klarer seg mer og mer selv, men det er NÅ jeg er sliten og lei, ikke om 5 år. Og 5 år som sliten alenemor er lenge, selv om det er en liten del av livet. Jeg kan godt forstå de mødre slm leverer barna til far fordi de er utmattet av aøt som forventes av de. For helt ærlig, så forventes det mye mer av en alenemor med hovedomsorg enn en alenefar med hovedomsorg. For en alenefar er det da synd på of stakkars han som bare fikk barna dumpet på trappa, mens en alenemor kan ringe noen med 40 i feber og streptokokker og få høre at "dette har mange mødre gjort før deg, så du får stå i det. Det blir lettere med årene når barna klarer seg selv". Alenefedre får masse ære og kreditt for at de holder ut, en alenemor gjør bare det som er forventet. Alenefedre står også først i køen for avlastning for at de ikke skal bli så slitne og det er mangel på nok avlastere for slitne alenemødre. 

Noen ganger bikker det over for mødre og de leverer barna til far fordi de ikke orker mer. Det er et klokt valg. Et bedre valg enn å la de leve med en forelder som er sliten og lei. Men mødre har f.... ikke lov til det heller, for da er det ingen som forstår at de ikke vil være sammen med barna sine 100%. Det er uforståelig for alle andre og derfor er de dårlige mødre. Men så ser de kamskje sin begrensning og så føler de seg som de tapetene samfunnet ser på de som og så begynner de å drikke og gå ut på byen hele tiden for å glemme at alle ser på de som tapere og så løper ballen videre og videre. Hvis man alsepterte det litt mer og ga disse mødrene kreditt for det valget de har tatt, som de jo mener er til barnets beste (for det er barnets beste som bør være i fokus, ikke god vs dårlig mor) så kanskje de hadde fått hentet seg inn og fått barna til et hjem der det er mer harmoni ved samvær. Men mødre dømmer mødre hardt og det er et helvete å være sliten mamma når man er alene med barn.

Anonymkode: c7691...ce6

[Anonym bruker]

Jeg kjenner mødre som har varierende behov for alenetid og å gjøre ting uten barna sine, men kjenner ingen som ikke er ordentlig glad i barna sine og ikke ønsker å tilbringe tid med dem. 

Anonymkode: a8a91...a50

[Anonym bruker]

Hadde jeg aldri hatt barnefri så hadde jeg nok kunne blitt så lei og frustert at jeg kunne ha gitt fra meg hoveomsorgen.Jeg er helt avhengig av å være noe mer enn bare "mammaen til Ole".Jeg trenger å være sosial med venner uten barn og jeg trenger å ha barnefri å bare være helt alene hjemme av og til også. Hvis jeg måtte sitte hjemme hver eneste kveld etter 19.00 så hadde jeg seriøst blitt gal! Jeg hadde ikke klart å ha det sånn.Har heller ikke noe barnefar som stiller opp. Heldigvis har jeg foreldrene mine som stiller opp som barnevakt sånn at jeg får mulighet til å ha ett liv etter sønnen min er lagt seg også.

Anonymkode: 6b6b9...062

[Anonym bruker]

Merkelig innlegg. Jeg kjenner ingen mødre som har gitt fra seg omsorgen til far. Vet om et tilfelle hvor far har mer enn mor, han har 60%.

Anonymkode: 7089c...3ac

[Mamma`n til Will& Ailo]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå bor alle mine barn hos meg 95%, men det er sånn at hadde far kunnet, så hadde jeg levert de til han et års tid. Jeg er sliten. Jeg er lei. Jeg er "bare" en mamma. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å jobbe og husarbeid, jeg lever et liv innenfor husets fore vegger og kommer meg ikke ut. Jeg kan ikke dra en spontan tur på butikken en gang uten å bmi ansett som dårlig mor. Jeg kan ikke gå på fest og kline med en på 22 (ikke at det er så interessant heller, men å vet at man KAN...) uten å være dårlig mor. Jeg kan ikke være syk, ikke droppe middag, ikke være sliten, ikke be om barnevakt for å gå på fest, ikke være sent ute en lørdag osv... listen er laaaang! 

Jeg var i bryllup i sommer og du verden så mye som må organiseres kun for den lørdagen og søndagen. Vil de eller vil de uke være barnevakt disse besteforeldrene, gidder far hente de, klarer de å ha to barn et døgn osv. 

Jeg er glad i barna mine, men av og til er jeg så på grensen til utslitt at jeg ikke klarer å se at jeg er glad i de annet enn når de ikke er hjemme eller de sover. Jeg har aldri tid til å være noe annet enn mamma. Foreldremøter er en frihet hvor jeg faktisk har et navn! For det glemmer jeg! Og det er ille når det eneste sosiale liv man har er foreldremøter og av og til jobb. Man ender med å suge energien ut av folk, for man mister mye nettverk ved å ikke kunne være annet enn hjemme hver gang venninnegjengen skal noe. Og jeg forstår jo at de ikke vil drasse på mine barn alltid. Det er slitsomt for de og meg.

det handler ikke altid om at man ikke er glad i de eller at man er egoist og deiter i de. Det handler om at man jobber seg i hjel for å då alt til å funke av og til og til slitt sier det stopp og man er ikke menneske mer. Og det er ikke bare å ditt eller datt. Kom deg på trening, vær sosial, sett barna hos barnevakt. For når jeg har fri, så vil jeg bare ligge på sofaen og ikke gjøre en dritt. Jeg prøver å hente meg inn, men så forventes det at jeg skal sånn og slik og så blir det en helg med å løpe fra det ene til det andre og så er man like sliten på søndag som man var på fredag og har ikke hentet seg inn noe. Og ja, de blir større og klarer seg mer og mer selv, men det er NÅ jeg er sliten og lei, ikke om 5 år. Og 5 år som sliten alenemor er lenge, selv om det er en liten del av livet. Jeg kan godt forstå de mødre slm leverer barna til far fordi de er utmattet av aøt som forventes av de. For helt ærlig, så forventes det mye mer av en alenemor med hovedomsorg enn en alenefar med hovedomsorg. For en alenefar er det da synd på of stakkars han som bare fikk barna dumpet på trappa, mens en alenemor kan ringe noen med 40 i feber og streptokokker og få høre at "dette har mange mødre gjort før deg, så du får stå i det. Det blir lettere med årene når barna klarer seg selv". Alenefedre får masse ære og kreditt for at de holder ut, en alenemor gjør bare det som er forventet. Alenefedre står også først i køen for avlastning for at de ikke skal bli så slitne og det er mangel på nok avlastere for slitne alenemødre. 

Noen ganger bikker det over for mødre og de leverer barna til far fordi de ikke orker mer. Det er et klokt valg. Et bedre valg enn å la de leve med en forelder som er sliten og lei. Men mødre har f.... ikke lov til det heller, for da er det ingen som forstår at de ikke vil være sammen med barna sine 100%. Det er uforståelig for alle andre og derfor er de dårlige mødre. Men så ser de kamskje sin begrensning og så føler de seg som de tapetene samfunnet ser på de som og så begynner de å drikke og gå ut på byen hele tiden for å glemme at alle ser på de som tapere og så løper ballen videre og videre. Hvis man alsepterte det litt mer og ga disse mødrene kreditt for det valget de har tatt, som de jo mener er til barnets beste (for det er barnets beste som bør være i fokus, ikke god vs dårlig mor) så kanskje de hadde fått hentet seg inn og fått barna til et hjem der det er mer harmoni ved samvær. Men mødre dømmer mødre hardt og det er et helvete å være sliten mamma når man er alene med barn.

Anonymkode: c7691...ce6

Har du ingen som kan avlaste deg? 

Hvor i landet bor du?

Det finnes hjelp å få til avlasting..

send meg gjerne en pm om du vil ❤️

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Har du ingen som kan avlaste deg? 

Hvor i landet bor du?

Det finnes hjelp å få til avlasting..

send meg gjerne en pm om du vil ❤️

Kommunen har fullbooket avlastnkngshjemmene sine, så det får jeg ikke. Men jeg har fri 5% av tiden min og det er visst mer enn mange andre. Og hadde noen kunnet avlaste meg, så hadde jeg ligget på knærne for de for lenge siden. Det er jo også jeg som har valgt å få disse barna, men jeg valgte ikke å bli alene med de. Jeg valgte ikke at en forelder skulle flytte 150 mil fra barna sine. Men sånn ble det og om 5 år.... da!... da skal jeg hvile mer. For da har jeg ikke venner igjen å være sammen med fordi jeg alltid sier nei. Frem til det får jeg nøye meg med det jeg har nå. 

Skal nevnes at det har vært en slitsom uke og blir nok bedre, men når man er sliten, så er man på 0 i alt

Anonymkode: c7691...ce6

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kommunen har fullbooket avlastnkngshjemmene sine, så det får jeg ikke.

Anonymkode: c7691...ce6

Du må søke på nytt, og så klage til Fylkesmannen. Økonomi er ikke et gyldig argument, det er barnas behov som teller. 

Og hvorfor bor ikke barna med far? Hvorfor gir du ikke fra dec hovedomsorgen nå?

Anonymkode: 84778...50b

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå bor alle mine barn hos meg 95%, men det er sånn at hadde far kunnet, så hadde jeg levert de til han et års tid. Jeg er sliten. Jeg er lei. Jeg er "bare" en mamma. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å jobbe og husarbeid, jeg lever et liv innenfor husets fore vegger og kommer meg ikke ut. Jeg kan ikke dra en spontan tur på butikken en gang uten å bmi ansett som dårlig mor. Jeg kan ikke gå på fest og kline med en på 22 (ikke at det er så interessant heller, men å vet at man KAN...) uten å være dårlig mor. Jeg kan ikke være syk, ikke droppe middag, ikke være sliten, ikke be om barnevakt for å gå på fest, ikke være sent ute en lørdag osv... listen er laaaang! 

Jeg var i bryllup i sommer og du verden så mye som må organiseres kun for den lørdagen og søndagen. Vil de eller vil de uke være barnevakt disse besteforeldrene, gidder far hente de, klarer de å ha to barn et døgn osv. 

Jeg er glad i barna mine, men av og til er jeg så på grensen til utslitt at jeg ikke klarer å se at jeg er glad i de annet enn når de ikke er hjemme eller de sover. Jeg har aldri tid til å være noe annet enn mamma. Foreldremøter er en frihet hvor jeg faktisk har et navn! For det glemmer jeg! Og det er ille når det eneste sosiale liv man har er foreldremøter og av og til jobb. Man ender med å suge energien ut av folk, for man mister mye nettverk ved å ikke kunne være annet enn hjemme hver gang venninnegjengen skal noe. Og jeg forstår jo at de ikke vil drasse på mine barn alltid. Det er slitsomt for de og meg.

det handler ikke altid om at man ikke er glad i de eller at man er egoist og deiter i de. Det handler om at man jobber seg i hjel for å då alt til å funke av og til og til slitt sier det stopp og man er ikke menneske mer. Og det er ikke bare å ditt eller datt. Kom deg på trening, vær sosial, sett barna hos barnevakt. For når jeg har fri, så vil jeg bare ligge på sofaen og ikke gjøre en dritt. Jeg prøver å hente meg inn, men så forventes det at jeg skal sånn og slik og så blir det en helg med å løpe fra det ene til det andre og så er man like sliten på søndag som man var på fredag og har ikke hentet seg inn noe. Og ja, de blir større og klarer seg mer og mer selv, men det er NÅ jeg er sliten og lei, ikke om 5 år. Og 5 år som sliten alenemor er lenge, selv om det er en liten del av livet. Jeg kan godt forstå de mødre slm leverer barna til far fordi de er utmattet av aøt som forventes av de. For helt ærlig, så forventes det mye mer av en alenemor med hovedomsorg enn en alenefar med hovedomsorg. For en alenefar er det da synd på of stakkars han som bare fikk barna dumpet på trappa, mens en alenemor kan ringe noen med 40 i feber og streptokokker og få høre at "dette har mange mødre gjort før deg, så du får stå i det. Det blir lettere med årene når barna klarer seg selv". Alenefedre får masse ære og kreditt for at de holder ut, en alenemor gjør bare det som er forventet. Alenefedre står også først i køen for avlastning for at de ikke skal bli så slitne og det er mangel på nok avlastere for slitne alenemødre. 

Noen ganger bikker det over for mødre og de leverer barna til far fordi de ikke orker mer. Det er et klokt valg. Et bedre valg enn å la de leve med en forelder som er sliten og lei. Men mødre har f.... ikke lov til det heller, for da er det ingen som forstår at de ikke vil være sammen med barna sine 100%. Det er uforståelig for alle andre og derfor er de dårlige mødre. Men så ser de kamskje sin begrensning og så føler de seg som de tapetene samfunnet ser på de som og så begynner de å drikke og gå ut på byen hele tiden for å glemme at alle ser på de som tapere og så løper ballen videre og videre. Hvis man alsepterte det litt mer og ga disse mødrene kreditt for det valget de har tatt, som de jo mener er til barnets beste (for det er barnets beste som bør være i fokus, ikke god vs dårlig mor) så kanskje de hadde fått hentet seg inn og fått barna til et hjem der det er mer harmoni ved samvær. Men mødre dømmer mødre hardt og det er et helvete å være sliten mamma når man er alene med barn.

Anonymkode: c7691...ce6

Skjønner det er tøft. Skjønner du er sliten. Skjønner at du ser alt svart. MEN ! Noen ganger så hjelper det å slutte å synes synd i seg sjøl, og ikke prøve å leve opp til alle forventningene du føler alle rundt deg har. Selvfølgelig kan du være sjuk og sliten. Du kan droppe middag og gi brød en gang i blant. Du må ikke prøve å være en umenneskelig supermamma hele tiden!

Jeg har det aldri så vondt inni meg som når jeg overgir meg til selvmedlidenhet (enn så fortjent medlidenheten er). Det er en bitter følelse som spiser opp all glede. Prøv å snu på tankegangen din. Ting er som dem er, så da er det opp til deg hvordan du vil ta det. Man har overraskende mye makt over sin egen psyke om man klarer å tenke de "rette" tingene. 

 

Anonymkode: 1957b...649

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må søke på nytt, og så klage til Fylkesmannen. Økonomi er ikke et gyldig argument, det er barnas behov som teller. 

Og hvorfor bor ikke barna med far? Hvorfor gir du ikke fra dec hovedomsorgen nå?

Anonymkode: 84778...50b

Det må være nok folk som vil være avlastere også. Og det er det ikke. Så dere som ikke er slitne- bli avlastningsforeldre!!

hvorfor de ikke bor hos far og hvorfor jeg ikke leverer de fra meg er jo samme greia. Årsaken er ikke så viktig, men grunnen er at han bor 150 mil unna og han vil ikke ha de mer enn det han har nå, for han blir så sliten.

Anonymkode: c7691...ce6

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner det er tøft. Skjønner du er sliten. Skjønner at du ser alt svart. MEN ! Noen ganger så hjelper det å slutte å synes synd i seg sjøl, og ikke prøve å leve opp til alle forventningene du føler alle rundt deg har. Selvfølgelig kan du være sjuk og sliten. Du kan droppe middag og gi brød en gang i blant. Du må ikke prøve å være en umenneskelig supermamma hele tiden!

Jeg har det aldri så vondt inni meg som når jeg overgir meg til selvmedlidenhet (enn så fortjent medlidenheten er). Det er en bitter følelse som spiser opp all glede. Prøv å snu på tankegangen din. Ting er som dem er, så da er det opp til deg hvordan du vil ta det. Man har overraskende mye makt over sin egen psyke om man klarer å tenke de "rette" tingene. 

 

Anonymkode: 1957b...649

Jeg synes synd på meg selv av og til, men veldig sjelden. Jeg har ikke tid til å tenke så mye på det. 

Anonymkode: c7691...ce6

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes synd på meg selv av og til, men veldig sjelden. Jeg har ikke tid til å tenke så mye på det. 

Anonymkode: c7691...ce6

Når jeg leste innlegget ditt ga det inntrykk av at du er bitter og at du trenger hjelp til å takle en del av det følelsesmessige. Det kan også gjøre at du bryr deg mindre om hva andre måtte mene.

Søk igjen om avlastningshjem, ikke gi deg. Får du fremdeles ikke det, søk etter reservebesteforeldre som kanskje ikke har noen selv, eller hvis barn og barnebarn bor langt borte og savner noen å bry seg om i hverdagen.

Har du mulighet økonomisk, skaff deg barnevakt en gang eller to i måneden, eller oftere, og gjør noe for deg selv de timene.

Anonymkode: 876e3...6e8