Litt mye å be om? Overnatting av barn i en uke...

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ja om det var nødvendighet (jobb, sykdom el), nei hvis det var ferie. For gode venner hadde jeg gjort det uansett.

Vi hadde en jente boende hos oss to uker i starten av sommerferien. Mor måtte jobbe og SFO var stengt. De bor på andre siden av by'n enn oss, så mor klarte ikke levere på morgenen. Det gikk fint det:) Av og til er det ok å hjelpe noen som trenger det:)

Anonymkode: 60b57...477

[Fugit]

Føler du at DU ikke har kapasitet, kan du fint si nei dersom det er ferie dama skal på. Det blir ikke noe fin uke for noen om du tar deg vann over hodet. 

Men hva synes barnet ditt om dette da? Jeg er en introvert person og hadde aldri orket å ha venner på besøk en uke da jeg var liten. 

[Browncoat]

Jeg synes ikke hun er frekk som spør, eller at det er for mye å be om generelt.  Men det er lov å si nei! Hvis du føler at det blir for mye for deg, hvis barna ikke kjenner hverandre godt nok osv. En uke er lengre med en "fremmed" i hus. 

Vær ærlig er mitt beste tips  hvis du tenker at f.eks en helg er nok, foreslå det. Kanskje du blir positivt overrasket og ønsker selv å ha barnet på lenger besøk senere. Men hvis du sier ja uten å egentlig bære komfortabel med det, er det større sjanse for at det ikke blir en god opplevelse.

[Hjertefru]

Det sitter som regel langt inne å be om en slik tjeneste. Så jeg regner med at mora har gode grunner til å spørre. Og at hun selvfølgelig oppgir grunnen og destinasjon.

Så hadde nok sagt ja forutsatt at jeg hadde mulighet og at det var OK for de andre i familien.

Er det et vanlig ferieopphold mora skal på hadde jeg stusset veldig, uten at jeg dermed sagt hadde avslått.

[Anonym bruker]

Jeg ville umiddelbart sakt ja til alle jentenes klassevenninne med to unntak. Den ene fordi moren stadig tar det som en selvfølge at vi ordner opp etter henne. Der må vi være ganske strenge da hun ellers utnytter oss enormt.

Den andre ville jeg sansynlig vis ikke villet passe på grunn av at hun er ekstremt kresen og at moren har innbilt henne at hun ikke tåler nesten noen ting. Ikke melk, ikke sukker ikke hvete, bare økologisk osv. Det orker jeg ikke. 

Anonymkode: 4534f...15a

[Anonym bruker]

Jeg hadde selvfølgelig sagt ja dersom det er en "normalt" oppegående 10-åring. Når det er sagt hadde det kostet meg mye å be om en slik tjeneste selv. Jeg hadde hatt behov for det snart pga en jobbreise og jeg er alene med to barn og ingen slektninger i nærheten. Jeg har vurdert å be om en slik tjeneste selv og vurderte også å be om at barnet kunne bo 2 dager hos to forskjellige klassekamerater. Det satt litt for langt inne for meg å be om det så jeg har sagt fra på jobben at jeg ikke kan dra dessverre.

Det er veldig vanskelig å være alene med barn og spesielt når situasjoner oppstår som utenom "hverdag" som sykdon, nødvendig reise, etc.

Anonymkode: 84952...365

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

De har visst kun en slektning, som bor på andre siden av byen. I forhold til skolehverdag, funker jo ikke det. Usikker på hva moren egentlig skal, men reise ut av landet. Ikke begravelse eller noe sånt ble formidlet. 

Jeg er helt enig med dere som sier at dette må man jo bare få til, og vise hjerterom. Men jeg har ikke noe lyst kjenner jeg. Og det handler nok om at jeg synes det er nok med det vi har, min kapasitet. Min sønn trenger også faste rammer, er under utredning. Og er redd for søvnmangel ol, som gjør vår hverdag mye vanskeligere. Men jeg bør vel jobbe med min i stilling til dette, tror jeg. Som noen skriver over, man angrer jo ikke på at man hjalp noen.  Men må tenke litt likevel. Hadde vært fint å ha en halv uke feks. 

Anonymkode: a07f0...dad

Jeg svarte høyere opp at det hadde kommet an på årsaken. Da svarte jeg ut fra datteren min, som er veldig sosial. Om det hadde vært en av sønnens venner, så hadde svaret tvert vært nei. Han har asperger og hadde aldri klart en uke med en venn tett innpå. Èn litt senere kveld uten å kunne hente seg inn igjen hadde også ødelagt mye for ham psykisk, med energi etc. Så i ditt tilfelle hadde jeg nok dessverre vurdert om det måtte bli et nei. 

Anonymkode: a973e...5f2

[Nyttårs barn]

Kommer an på hvorfor tenker jeg. Er det jobbreise eller sykdom/sykehus/begravelse så hadde jeg sagt ja. Forutsatt at barnet er greit å ha i hus så tenker jeg det er greit å stille opp. 

Det er ikke alle som har familie som kan stille opp.

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

En mor til sønnen min i klassen, ringte å spurte om sønnen hennes kan bo hos oss i en uke (10 år) da hun skal reise bort. Hun er alene med barnet, og har ikke familie i nærheten.

Synes dette er veldig lenge, og barna er ikke sååå tette. Vi har flere barn i vår familie, og synes det egentlig er nok med vår egen kaotiske hverdag. Mannen min skal også vekk noen av disse dagene. MEN jeg forstår jo at det er vanskelig å være aleneforeldre, og at ting kan dukke opp. Og skammer meg over at jeg ikke bare ropte ut et 'ja, selvfølgelig'... 

Jeg sa vi måtte snakke om det i familien, og skulle komme tilbake til henne. Foreslo også at kanskje at sønnen kunne bo to forskjellige steder, for å dele det opp litt. Kjipe følelser i magen, sukk. Hvordan hadde dere stilt dere til en slik forespørsel? 

Anonymkode: a07f0...dad

Jeg er aleneforelder selv og hadde sagt ja hvis barna gikk på samme skole :). Tiåringer klarer mye selv. 

Anonymkode: 5f148...6c9

[Anonym bruker]

5 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Kommer an på hvorfor tenker jeg. Er det jobbreise eller sykdom/sykehus/begravelse så hadde jeg sagt ja. Forutsatt at barnet er greit å ha i hus så tenker jeg det er greit å stille opp. 

Det er ikke alle som har familie som kan stille opp

Du har da ingenting med å leke moralens vokter og bestemme hva som er "god nok grunn" til å reise bort.

Anonymkode: 5f148...6c9

[Superdolly]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har da ingenting med å leke moralens vokter og bestemme hva som er "god nok grunn" til å reise bort.

Anonymkode: 5f148...6c9

Så sant, men hun er i sin fulle rett til å bestemme om hun vil passe et annet barn en uke. Og hun er i sin fulle rett til å bestemme hvilke grunner som er gode nok til at hun vil passe det barnet en uke.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har da ingenting med å leke moralens vokter og bestemme hva som er "god nok grunn" til å reise bort.

Anonymkode: 5f148...6c9

Jo, det har det. Om jeg synes det egentlig er litt slitsomt, passer dårlig og er litt ugreit rent praktisk så har det noe å si. Er det på grunn av noe nødvendig kan jeg gjøre meg umaken for å stille opp for noen som trenger desperat hjelp. Er det for at noen skal slappe av på ferie, mens jeg strever og sliter meg ut er det ikke greit.

Anonymkode: 60b57...477

[Anonym bruker]

1 time siden, Superdolly skrev:

Så sant, men hun er i sin fulle rett til å bestemme om hun vil passe et annet barn en uke. Og hun er i sin fulle rett til å bestemme hvilke grunner som er gode nok til at hun vil passe det barnet en uke.

Hun er i sin fulle rett til å si nei.

Men nei, hun har ingenting med årsaken, og kan ikke bestemme hvilke grunner som er gode nok i hennes øyne for å reise bort en uke. 

 

Anonymkode: 5f148...6c9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det har det. Om jeg synes det egentlig er litt slitsomt, passer dårlig og er litt ugreit rent praktisk så har det noe å si. Er det på grunn av noe nødvendig kan jeg gjøre meg umaken for å stille opp for noen som trenger desperat hjelp. Er det for at noen skal slappe av på ferie, mens jeg strever og sliter meg ut er det ikke greit.

Anonymkode: 60b57...477

Og du burde svare nei hvis du får en slik forespørsel. Enten passer det eller så passer det ikke. HI har garantert ikke noe å ønske om at den som passer sønnen skal mene at de er overbærende og strekker seg langt når de sier ja.

Anonymkode: 5f148...6c9

[Nyttårs barn]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har da ingenting med å leke moralens vokter og bestemme hva som er "god nok grunn" til å reise bort.

Anonymkode: 5f148...6c9

Hjelpes meg.. HI stiller et spørsmål her og vi svarer.

Det er forskjell på om en person må reise i begravelse eller blir innlagt på sykehus og om en person bare skal på ferie. i de førstnevnte tilfellene hadde jeg stilt opp for nær sagt alle og i sistnevnte kun for gode venner.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe tro, på at dere alle hadde sagt ja. Er veldig lett å sitte å si det, noe helt annet får dere spørsmålet selv. Når sønnen min var 8 år, og han er veldig rolig gutt, så måtte jeg legges inn på sykehus for 1 natt. Tok da kontakt med foreldrene, til de barna han leker mest med. Alle sammen sa nei. Og jeg skulle legges inn på sykehus.

Anonymkode: efde4...e20

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun er i sin fulle rett til å si nei.

Men nei, hun har ingenting med årsaken, og kan ikke bestemme hvilke grunner som er gode nok i hennes øyne for å reise bort en uke. 

 

Anonymkode: 5f148...6c9

Man strekker seg lenger hvis det er veldig viktige og nødvendige ting som feks sykehusopphold. 

Anonymkode: 5db4e...ff0

[Anonym bruker]

Jeg hadde stilt opp, men innrømmer glatt det er avgjørende  hvem det er, hvorfor og hvordan ungen er

Anonymkode: f4c73...817

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ja. Synes ikke et barn fra eller til i den alderen er ekstra jobb. 

Anonymkode: 74caa...4f7

[Superdolly]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun er i sin fulle rett til å si nei.

Men nei, hun har ingenting med årsaken, og kan ikke bestemme hvilke grunner som er gode nok i hennes øyne for å reise bort en uke. 

 

Anonymkode: 5f148...6c9

Men det er jo det jeg sier: Hun har ikke rett til å nekte den andre moren å reise bort, men hun kan nekte å passe barnet. Og hun kan også bestemme at hun vil passe det barnet hvis moren reiser bort av enkelte årsaker, og hun vil ikke passe barnet hvis moren reiser bort av andre årsaker. Det har ingenting med å leke moralens vokter og nekte noen å reise bort å gjøre. Det har noe med å sette noen grenser for seg selv. Hun kan også bestemme seg for å si nei hvis hun ikke får vite noe om årsaken, selv om hun egentlig ikke har noe med det.

Hi: Jeg hadde nok tenkt meg godt om. En natt. ja, helt klart. En helg likeså. Men en uke er lenge, og jeg ville ha tenkt på hva som kom til å skje. Hva hvis barnet du passer blir syk for eksempel? Du har ikke rett til sykt barn-dager for andres barn. Hvor fort kan mor komme hjem hvis noe skulle skje?

[Anonym bruker]

11 timer siden, Superdolly skrev:

Så sant, men hun er i sin fulle rett til å bestemme om hun vil passe et annet barn en uke. Og hun er i sin fulle rett til å bestemme hvilke grunner som er gode nok til at hun vil passe det barnet en uke.

Men det blir verken mer eller mindre slitsom uansett hva mor gjør den uken.....

Jeg hadde sagt ja. Null stress Og det er ikke min plass å skulle rangere hva som er viktige og vettuge grunner for at andre skal reise bort

Anonymkode: bea2f...c3b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noe tro, på at dere alle hadde sagt ja. Er veldig lett å sitte å si det, noe helt annet får dere spørsmålet selv. Når sønnen min var 8 år, og han er veldig rolig gutt, så måtte jeg legges inn på sykehus for 1 natt. Tok da kontakt med foreldrene, til de barna han leker mest med. Alle sammen sa nei. Og jeg skulle legges inn på sykehus.

Anonymkode: efde4...e20

Oj, det var trist å høre. Håper du fant en ordning for gutten din. Jeg hadde definitivt sagt ja til hvem som helst som hadde spurt meg om å passe barnet én dag mens de var innlagt på sykehus. Jeg hadde nok mest sannsynlig sagt ja i HIs tilfelle også, men må innrømme at det hadde vært litt avhengig av hvor moren skulle og hvordan barnet oppfører seg.

Anonymkode: de949...6d5

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ja! Hadde angret mange ganger, sikkert, men hadde ikke nølt, faktisk... 

Anonymkode: 50d66...128

[Yellow Brick Road]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noe tro, på at dere alle hadde sagt ja. Er veldig lett å sitte å si det, noe helt annet får dere spørsmålet selv. Når sønnen min var 8 år, og han er veldig rolig gutt, så måtte jeg legges inn på sykehus for 1 natt. Tok da kontakt med foreldrene, til de barna han leker mest med. Alle sammen sa nei. Og jeg skulle legges inn på sykehus.

Anonymkode: efde4...e20

Dessverre er det nok ikke sånn at alle hadde sagt ja - og alle har ikke sagt ja her inne heller. 

Men jeg ville ha sagt ja, uten forbehold om en en enslig forelder hadde spurt meg om noe sånn. Og jeg hadde ikke spurt hvorfor, ikke første gangen i alle fall. Var det der i mot noe som hadde gjentatt seg og jeg hadde begynt å skjønne at hun "utnyttet" meg og ev andre for å dra på egotrippturer, hadde jeg nok satt foten ned etterhvert, eller i alle fall begynt å undersøke litt om hva som egentlig foregikk. 

Det er langt fra sikkert at jeg hadde jublet og syntes at dette var kjempegøy og gledet meg til å ha et annet barn i hus ei uke, uansett hvor godt jeg hadde kjent barnet. Og jeg hadde antageligvis både angret og kvidd meg og til og med begynt å tenke ut noen unnskyldninger for å trekke meg - i hverdagen er hverdagen best for det meste. Men, jeg (vi) hadde gjort det likevel, jeg hadde feid motforestillingene under teppet sånn at de ikke fikk dominere, og gjennomført besøket. Tross alt dreier deg seg bare om 1 52-del av et år, så vi skulle nok ha kommet oss gjennom, og tenkt at det er positive ting med dette også, kanskje mest positive. I alle fall vet jeg at jeg hadde godt inn i det med et positivt syn på det. 

Om det hadde vært mulig, ville jeg nok sørget for at ungene ikke lå på samme rom, i alle fall laget en plan B tilfelle det ikke skulle fungere på samme rom. Og som kommentar til at noen foreldre har for mange selvutnevnte meninger om hva barnet skal spise og ikke tåler, så hadde nok mor på forhånd fått beskjed om at hos oss er det ikke spesialservering - bortsett fra alvorlige allergier eller ting som er enkle å forholde seg til. Jeg kunne fint latt være å servere svinekjøtt ei uke, men jeg hadde ikke laget egen vegetarmat, og barnet måtte forholde seg til våre regler, ikke masse fancy saker oppfunnet av mor (far).

Jeg hadde sagt ja, første gang. Jeg hadde kanskje sagt ja andre gang. Men om det ble et mønster i dette, ville jeg nok ha satt foten ned og undersøkt og forlangt å fått vite mer om hva som egentlig foregår før jeg ville fortsatt å si ja. Jeg hjelper gjerne, men vil ikke la meg utnytte.

[Yellow Brick Road]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde sagt ja! Hadde angret mange ganger, sikkert, men hadde ikke nølt, faktisk... 

Anonymkode: 50d66...128

Nettopp!