Mor som vil flytte etter voksent barn...

[Anonym bruker]

Flere ganger den siste tiden har moren min konmet med utsagn om at når min yngste søsken blitt litt eldre vil hun flytte den kanten av landet som vi bor. Jeg og mannen min mor på andre siden av landet ift min familie. Flere ganger har jeg bare ignorert denne kommentaren, men i dag fikk jeg nok og sa til henne at hun ikke kan flytte etter barna sine. Her kjenner hun jo ingen utenom oss her... Moren min ble veldig sur og skuffet når jeg sa dette.

 

Hva tenker dere andre om dette? Er det greit å flytte etter barna sine?

 

Noen som har vært i lignende situasjoner?

 

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

Moren din kan flytte akkurat dit hun vil.

Ho kan kjøpe nabohuset om så er.

Regner med dere bor døra for der er det jo litt mer godvær så barnebarn og godvær kan vel trekke litt, men mulig minste formerer seg også og at hun da vil ønske å være nær henne.

Moren din kan vel få seg venner der dere er.

Hadde du et massivt nettverk der dere bor når du flytta dit eller har du bygd det opp etter flytting?

Anonymkode: c92e7...742

[Anonym bruker]

I alle dager, hun kan da flytte hvor hun vil. I de fleste tilfellene så kjenner man ingen når man flytter til en ny plass

Anonymkode: 9b07e...352

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Moren din kan flytte akkurat dit hun vil.

Ho kan kjøpe nabohuset om så er.

Regner med dere bor døra for der er det jo litt mer godvær så barnebarn og godvær kan vel trekke litt, men mulig minste formerer seg også og at hun da vil ønske å være nær henne.

Moren din kan vel få seg venner der dere er.

Hadde du et massivt nettverk der dere bor når du flytta dit eller har du bygd det opp etter flytting?

Anonymkode: c92e7...742

Selvfølgelig kan moren min kan flytte der hun vil. Men jeg mener det blir feil at hun flytter etter av barna sine. Jeg er eldste av en større søskenflokk (eneste jente vel og merke), og alle de andre bor på samme siden av landet som henne. 

 

Vi har et stort nettverk her, det er her mannen min kommer fra. 

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I alle dager, hun kan da flytte hvor hun vil. I de fleste tilfellene så kjenner man ingen når man flytter til en ny plass

Anonymkode: 9b07e...352

Glemte å skrive at jeg forstår godt at hun ble skuffet.

Anonymkode: 9b07e...352

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er innflytter her, hun flyttet hit fordi dette er hjemplassen til mannen hennes. 

Hun hentet mammaen sin hit hun. Hjalp henne å finne leilighet her og å finne seg tilrette hrr

Mammaen er enke og bodde alene en flyreise unna. 

Anonymkode: ad739...3bb

[Anonym bruker]

Høres helt topp ut.

Jeg har prøvd å overtale mine foreldre til å flytte nærmere oss. 

Mye lettere å hjelpe de når de nå er blitt eldre i stede for at de bor langt oppe i nord dit det tar veldig lang tid å komme seg om det skulle være noe. Og dyrt å reise.

Anonymkode: 149c9...e54

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig kan moren min kan flytte der hun vil. Men jeg mener det blir feil at hun flytter etter av barna sine. Jeg er eldste av en større søskenflokk (eneste jente vel og merke), og alle de andre bor på samme siden av landet som henne. 

 

Vi har et stort nettverk her, det er her mannen min kommer fra. 

Anonymkode: d55af...1db

Vil det virkelig være så fælt at moren din flytter dit dere bor? Hvorfor?

Anonymkode: 9b07e...352

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vil det virkelig være så fælt at moren din flytter dit dere bor? Hvorfor?

Anonymkode: 9b07e...352

Helt ærlig; ja. Jeg har en mor som skal helst vite alt om livet mitt, og som ikke helt skjønner hvor grensa til privatliv går. 

 

Der hun bor nå bor hele resten av familien min og alle vennene hennes. Hun har bodd på samme plassen nesten hele livet. 

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

Jeg ville følt et enormt ansvar om å ta vare på moren min om jeg var deg. Det blir også ditt (ene)ansvar å ta vare på henne på hennes eldre dager. 

Har hun lett for å få venninner? Er hun veldig "sosial" med deg, og ingen andre? 

Jeg har faktisk forståelse for at du har noen betenkeligheter dersom du har små barn, jobb, nettverk og nå må bli hennes selskapsdame samt bruke masse tid på å "hjelpe henne igang på et nytt sted".

Men hva er årsaken til at hun vil flytte VEKK fra der hun bor?

Anonymkode: 854f2...e6c

[Anonym bruker]

Fint å høre at folk har positive opplevelser med dette. Men alikevel litt kjedelig å høre at ingen forstår min side av saken.. 

 

Jeg forstår nå at jeg burde ha med hele konteksten. Det hadde kanskje gjort at jeg hadde fått litt mer forståelse.  

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville følt et enormt ansvar om å ta vare på moren min om jeg var deg. Det blir også ditt (ene)ansvar å ta vare på henne på hennes eldre dager. 

Har hun lett for å få venninner? Er hun veldig "sosial" med deg, og ingen andre? 

Jeg har faktisk forståelse for at du har noen betenkeligheter dersom du har små barn, jobb, nettverk og nå må bli hennes selskapsdame samt bruke masse tid på å "hjelpe henne igang på et nytt sted".

Men hva er årsaken til at hun vil flytte VEKK fra der hun bor?

Anonymkode: 854f2...e6c

Hun er sosial, og flink på å bli kjent med folk. Så det er egentlig ikke noe problem. Men jeg vet at hun også hadde rent ned dørene våre.. 

Moren min har alltid hatt vanskelig for å gi slipp på den eneste datteren din, og hun synes det er så vanskelig at jeg har bosatt meg på andre siden av landet.

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt gal... samboer er en utadvendt fyr som kommer fra en familie som har mye med hverandre. Jeg ser faren min 2-3 ganger i året. Vi er alle forskjellige, og om du synes det er slitsomt at hun ikke klarer å gi slipp på deg så har du lov til å føle det! Noen mødre sliter veldig med å kutte navlestrengen. I perioder er det faktisk godt å kunne utvikle seg og leve uten mye innblanding fra familien. 

Anonymkode: 854f2...e6c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde blitt gal... samboer er en utadvendt fyr som kommer fra en familie som har mye med hverandre. Jeg ser faren min 2-3 ganger i året. Vi er alle forskjellige, og om du synes det er slitsomt at hun ikke klarer å gi slipp på deg så har du lov til å føle det! Noen mødre sliter veldig med å kutte navlestrengen. I perioder er det faktisk godt å kunne utvikle seg og leve uten mye innblanding fra familien. 

Anonymkode: 854f2...e6c

Åh, takk! Fint å høre at du forstår

Anonymkode: d55af...1db

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke synes det var allright om moren min flyttet etter meg. Det er for mye ansvar ift om hun kommer til å trives, at jeg blir forpliktet til å tilbringe tid med henne osv. Så jeg forstår deg godt, HI! 

Anonymkode: faf43...b58

[Anonym bruker]

Ja jeg gjør (dessverre) det. Skjønner at mange liker å ha familien tett på og stikke innom på uanmeldte besøk både nå og da. De liker at mor kommer med "råd" om både det ene og andre. Jeg synes det er hyghelig med besøk, men da litt planlagt.  Og får jeg noen "råd" om innredning, leggetid, gardiner osvosvosv (i beste mening selvfølgelig) får jeg helt fnatt. Jeg vil finne ut disse tingene selv....

Anonymkode: 854f2...e6c

[amandine]

Jeg skjønner deg veldig godt, HI. 

[frk Nilsen]

Skjønner deg godt jeg. 

[Superdolly]

Jeg skjønner deg godt. Du vil føle på et kjempeansvar for å hjelpe henne med både det ene og det andre. Hjelpe henne med flyttingen, hjelpe henne med å finne seg til rette, hjelpe henne til å trives. Du vil føle en forpliktelse til å være hennes sosiale liv. Midt i tidsklemma vil hun sitte der og klage: Hvorfor kommer du aldri på besøk? Ingen besøker meg! Har du ikke tid til å sitte lenger? Var det all tiden du kan avse til din egen mor?

(Okei, nå synser jeg bare. Dette er basert på mine erfaring med en besteforelder som klaget og sutret så mye at ingen til slutt hadde lyst til å besøke vedkommende. Jeg vet jo slett ikke om din mor er slik. Hvis ikke, tilgi meg og se bort fra svaret.)

Du skriver også at hun er kontrollerende. Og det er også veldig vanskelig. Hvem liker å plutselig skulle være ti år og bli passet på og overvåket av mamma igjen når man er voksen, gift og har egne barn?

[frk Nilsen]

1 minutt siden, Superdolly skrev:

Jeg skjønner deg godt. Du vil føle på et kjempeansvar for å hjelpe henne med både det ene og det andre. Hjelpe henne med flyttingen, hjelpe henne med å finne seg til rette, hjelpe henne til å trives. Du vil føle en forpliktelse til å være hennes sosiale liv. Midt i tidsklemma vil hun sitte der og klage: Hvorfor kommer du aldri på besøk? Ingen besøker meg! Har du ikke tid til å sitte lenger? Var det all tiden du kan avse til din egen mor?

(Okei, nå synser jeg bare. Dette er basert på mine erfaring med en besteforelder som klaget og sutret så mye at ingen til slutt hadde lyst til å besøke vedkommende. Jeg vet jo slett ikke om din mor er slik. Hvis ikke, tilgi meg og se bort fra svaret.)

Du skriver også at hun er kontrollerende. Og det er også veldig vanskelig. Hvem liker å plutselig skulle være ti år og bli passet på og overvåket av mamma igjen når man er voksen, gift og har egne barn?

Samme som jeg tenker, men holdt meg til en kort setning  

[Hjertefru]

Dette kommer vel helt an på hva slags forhold du og din mor har i utgangspunktet, tenker jeg. Hvis din mor er typen til å blande seg, en smule avhengig osv skjønner jeg deg godt. Men skjønner også din mor, at hun vil være i geografisk nærhet til deg og din familie. Har selv et voksent barn, og bor i en typisk plass som folk flytter fra når de har utdannelse. Så ikke fritt for at jeg har lekt med tanken selv, at en gang i fremtiden...

Skjønner engstelsen for ansvaret for en aldrende forelder, men det er ofte like ille, om ikke verre, å være langt borte mens gamle foreldre begynner å skrante....

[sug lut]

Barn flytter jo nærmere (beste)foreldrene til stadighet, jeg tipper de ikke spør om lov først, men bare går ut fra at det er ønsket av den andre parten også.

[☆☆☆]

Tenker at dette burde gå greit, forutsatt at du markerar kvar grensene dine går og held på dei. Dette med kontrollerande mor kan like godt kallast datter som let seg kontrollere. 

Eg bur slik til at store delar av familie og svigerfamilie kan gå hit i tøflene utan at vi lagar problem ut av det, ein må finne fram til kva som funkar, og det må gjelde begge vegar.

[Anonym bruker]

Mitt syn er at du er ei dårlig datter. Du bor gjerne i nærhet til svigerfamilien, men din egen mor ønsker du så langt unna deg som mulig. Det er nesten så jeg ønsker du havner i en situasjon hvor du trenger din mor for så å bli avvist av henne pga din tidligere adferd!

Anonymkode: b99a0...89b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mitt syn er at du er ei dårlig datter. Du bor gjerne i nærhet til svigerfamilien, men din egen mor ønsker du så langt unna deg som mulig. Det er nesten så jeg ønsker du havner i en situasjon hvor du trenger din mor for så å bli avvist av henne pga din tidligere adferd!

Anonymkode: b99a0...89b

Oi.. her synes jeg du trekker konklusjoner uten å vite for mye rundt hele situasjonen. Du kaller meg en dårlig datter? Du vet ikke hva jeg har måttet gjennomgå de siste årene med en psykisk ustabil mor som har krevd utrolig mye av meg selvom jeg ikke har bodd i nærheten. 

Anonymkode: d55af...1db