Vi ble enige om to barn, jeg vil bare ha ett..

[Anonym bruker]

HI 

Må dere ta et standpunkt akkurat nå? Dere har jo nesten akkurat født et barn. Vent 3 år, og snakk om det da. Han får legge det litt på is, og du burde gå til traumepsyklog.  Når du har bestemt deg for at det er uaktuelt med et barn til, må du kanskje jobbe med tankene ❤

Jeg vet selv hvor tøft det. Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning. Jeg overlevde såvidt. Barnet vårt ble født 2 mnd for tidlig, og ble alvorlig syk på sykehuset. Fikk flere infeksjoner, bla. hjernehinnebetennelse. Svevde mellom liv og død. Selvfølgelig er dette traumatisk. 

Barnet vårt er frisk, og da  hun var 5 år Fikk hun en lillebror. Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning igjen. Og holdt på å stryke med. Barnet klarte seg fint. 

Jeg har nå fått beskjed om å ikke bli gravid igjen. Det er garantert at jeg blir syk.

Men ! Gjett om jeg er glad for at jeg turte å bli gravid igjen med andremann.

 Og se de to sammen, er en drøm som gikk i oppfyllelse 😊

Hva råder helsepersonell deg til? Skjønner du er redd, men det kan jo gå bra 😊❤

Anonymkode: 04bd8...f64

[Anonym bruker]

Saken er at jeg blir 39 i år og jeg føler at jeg ikke har mulighet til å vente i noen år.. og klart jeg hadde elsket ett barn til like høyt som de andre, men å gamble med den fysiske og den psykiske helsa mi tør jeg rett og slett ikke 

Anonymkode: b6f26...a77

[pifi med tre nurk]

Når det er snakk om å potensielt ofre livet for et barn som ikke finnes hadde valget mitt vært enkelt! 

Prioritert de barna jeg allerede har, de fortjener ikke å miste mammen sin! 

Ofte er det innlegg her skrevet av kvinner som forteller at mannen har endret oppfatning om antall ønskede barn. Da får som regel kvinnene beskjed fra forumet om at det må være lov, man vet aldri på forhånd hvor slitsomt livet med barn er, man må høre på mannens argumenter etc etc. 

Her er jeg 100 % på Sug lut sitt parti, denne mannen høres ikke ut som en mann jeg hadde ønsket meg flere barn med uansett!

Ja, selvfølgelig kan graviditet og fødsel gå bra, men det trodde jo alle sist også. Det var fatalt- hvorfor risikere det? Hi gjør det ikke for å være slem, hun gjør det for å fortsatt kunne ta vare på de to barna hun allerede har satt til verden! 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri risikert helsa eller at jeg skulle dø fra de barna jeg allerede har satt til verden. De barna betyr så mye mye mer enn det å skulle bli gravid med et nytt barn.

Jeg fatter ikke at en mann kan bli skuffet eller føle seg lurt av det. Han burde skjønne av seg selv at helsen og de andre barna selvsagt må komme først.

Anonymkode: 6f4d8...e91

[Anonym bruker]

Dette viser jo bare hvor dumt det er å avtale på forhånd hvor mange barn man skal ha. Man aner ikke hvordan familielivet blir etter ett eller to barn. 

Anonymkode: afcfc...18f

[Superdolly]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære HI. Leit å høre om din opplevelse under forrige fødsel, og tiden etterpå. Godt at alt gikk godt, men forståelig at det fremdeles er vanskelig. Jeg tenker at 14 mnd er veldig kort tid. Jeg har alltid drømt om minst tre barn, men fikk et alvorlig sykt barn og av den grunn har jeg ventet 8 år med å få flere. Det har lenge vært uaktuelt med flere og jeg har lenge tenkt at jeg bare må innfinne meg med at det er sånn det ble. Nå, derimot, begynner ting sakte, men sikkert å endre seg og jeg føler at det ikke er så urealistisk lengre. Kanskje det vil gjøre det for deg også? Det kan være lurt å gjøre en avtale med mannen din. Si at dere for eksempel setter opp en dato der dere skal diskutere dette igjen, for eksempel om et år fra idag. Da får du ro til å jobbe med det som skjedde og mannen din føler seg kanskje mer hørt. Om du fremdeles føler det på samme måte om 1 år, kan dere ta det derfra. Det er jo ikke uvanlig at det går 3-4 år mellom søsken.

Anonymkode: eedae...38e

Da synes jeg hun samtidig bør stille opp noen ufravikelige krav til mannen. Først og fremst at han blir med i terapi for å snakke om og ta inn over seg det som skjedde, og forstå hvor alvorlig det faktisk var. Ikke at han avfeier det at både hun og babyen nesten døde med "det gikk jo bra. Jeg ser ikke problemet." 

Så lenge han nekter å snakke om det og nekter å forsøke og forstå hennes side her, da synes jeg ikke at hun skal love ham noe som helst. Aller minst gi ham en dato der de skal diskutere dette igjen, for denne mannen fremstår som så egosentrert og lite forståelsesfull at han kan være troende til å ta det som et ja til flere barn, ikke et ja til videre samtale om saken.

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det grunn til å tro at det vil gå like galt ved ett nytt svangerskap/fødsel?

Forstår at han vil ha ett barn til. Vil du forstå det om han velger å få det med en annen?

Anonymkode: f759e...171

I helvete??? 

Anonymkode: aeddd...b96

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I helvete??? 

Anonymkode: aeddd...b96

Forventet ett slikt svar faktisk.. og muligheten for at han gjør det er faktisk til stede...

Anonymkode: b6f26...a77

[Anonym bruker]

Har du fått snakket ordentlig om det som skjedde med leger/jordmødre? Er det sannsynlig at det skjer igjen?

Jeg forstår veldig godt at du føler at du ikke tør å få flere barn, altså.... Men skjønner mannen også. Vanskelig...

Anonymkode: a2d99...d05

[Anonym bruker]

På 11.8.2017 den 20.54, Anonym bruker skrev:

Har du fått snakket ordentlig om det som skjedde med leger/jordmødre? Er det sannsynlig at det skjer igjen?

Jeg forstår veldig godt at du føler at du ikke tør å få flere barn, altså.... Men skjønner mannen også. Vanskelig...

Anonymkode: a2d99...d05

Jeg har snakket med alle involverte, alt i fra kirurgen som utførte keisersnittet og han som var pilot i helikopteret den natten. Legen sier at de vet ikke hvorfor det ble som det ble, så de kan ikke garantere at det ikke skjer igjen, og som han sa; å føde er noe av deg farligste vi gjør. Men om jeg skulle bestemme meg for flere barn ville jeg blitt veldig godt fulgt opp etc. Men, det er det psykiske jeg frykter mest. Jeg har barn som jeg vil være frisk for. Vil ikke sitte som ett nervevrak, ødelagt i psyken, fordi mannen vil ha ett barn til. Jeg er jo fristet til å be han om å gå. Føler meg inn i mellom presset og jeg blir faktisk fysisk elendig bare av tanken...

Anonymkode: b6f26...a77

[Nyttårs barn]

Når det gjelder det med å få barn så må kvinnen ha det siste ordet. Det er hun som skal gå gravid, føde og ta mesteparten av den krevende babytiden.

Om du virkelig ikke vil ha et barn til så må nesten mannen akseptere det. Han kan ikke kreve at du skal gi ham en baby når du ikke selv føler at du har helse til det. For det er det det er snakk om her.

[Iiiiik]

Denne historien viser jo det mange andre også har opplevd - at det er vanskelig for mange par å takle de store spørsmålene som et par. Forekomsten av samlivsbrudd er høyere hos par som har alvorlig syke barn enn hos andre par, det samme gjelder par som har opplevd at et barn dør. Det er når man opplever noe dramatisk at man virkelig trenger å bli forstått av den andre, og følelsen av at dette takler vi sammen. En mann som avfeier sin kones følelser når de er så dypt forankret hos henne, risikerer selvfølgelig både å oppleve at hun ikke lenger føler seg elsket, og at hun ikke lenger elsker ham. Hvordan kan man egentlig elske en som ikke evner å ta konas perspektiv? Hvordan kan man elske en mann som kjører på med sitt fordi det er viktig for ham, når det er åpenbart at kona trenger forståelse og omsorg? 

Barn eller ikke er det umulig å inngå noen kompromisser rundt. Dere kan jo ikke få halvannet barn. Han kan selvfølgelig fastholde at hvordan kan han føle seg elsket når du nekter ham det han tror er viktigst i verden. Han kan selvfølgelig velge bort deg og det å bo sammen med det barnet han allerede har fordi du nekter ham et barn til. Da får han nesten bare få gå. 

Det kan selvfølgelig hende at du tenker annerledes om et svangerskap til om noen år, men akkurat nå har han bare to alternativer. Han kan bli og glede seg over det han har, eller han kan presse på til ekteskapet ryker. Skjønner han det? 

[soleia]

På 8/11/2017 den 20.54, Anonym bruker skrev:

Har du fått snakket ordentlig om det som skjedde med leger/jordmødre? Er det sannsynlig at det skjer igjen?

Jeg forstår veldig godt at du føler at du ikke tør å få flere barn, altså.... Men skjønner mannen også. Vanskelig...

Anonymkode: a2d99...d05

Synes ikkje dette er ei vanskeleg problemstilling i det heile.  Hi har to barn, og mannen er pappa til det eine og stepappa til det andre.  Ho risikerar å bli helselaus, eller gjere barna morlause ved å få eit barn til.  Det er framleis, i 2017, fleire mødre kvart år som døyr i forbindelse med fødsel.  All mogleg fornuft tilseier at dei bør stoppe no, og glede seg over barna dei har.  Mannen synes altså at det er viktigare med eit barn til enn å sikre familien han allereie har, og at barnet hans skal ha ei frisk mor i livet sitt.  Han kan ha grunn til å føle seg skuffa, men absolut ikkje lurt.  Synes HI har minst like stor grunn til å føle seg skuffa, over manglande forståelse og empati.

[Engeln]

På 10.8.2017 den 20.46, Anonym bruker skrev:

Tja, du har jo ett barn fra før med en annen

Anonymkode: f759e...171

Unnskyld uttrykket!; men hva faen?! Hva ER der med dette forumet? Makan til   idiotisk  kommentar!!

[Engeln]

Når det er sagt...til de som har glemt det; det er faktisk kvinnene som må gå gravid, Og kvinner som er de som må føde barna! Hvis en dame(og barn) holder på og dø pga dette og en mann fortsatt presser om å få 'ett til for at han vil', er det noe rimelig galt i hodet på mannen og også på de som kommer med pisspreiket de gjør her. 

 

Hi; i din situasjon er det helt greit og 'bryte ut av avtalen', hvis ikke mannen forstår dette er det Han det er noe feil med og da er dette også en mann du ikke burde ønske å få flere barn med uansett! Utover det så tror jeg at du ville hatt godt av å få snakke med fagfolk og få hjelp for dette hørtes vanskelig ut for deg. 

Masse lykke til hi💗

 

[Anonym bruker]

Noen ganger går ikke ting etter planen. Jeg forstår deg fullt ut, og mannen må jo bare gi deg tid. Du bør insistere på at han blir med deg på samtale hos psykolog. Høres ikke ut som han forstår hvor alvorlig det du har opplevd er.

Anonymkode: 3f13e...a96