Vi ble enige om to barn, jeg vil bare ha ett..

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn fra før som er tenåring. Fikk vårt første (og siste) felles barn for 14 mnd siden. Jeg elsker alt med å være mamma. Men saken er at da minste ble født holdt både jeg og babyen på å dø. Det så lenge stygt ut for babyen og han lå i koma i over en uke. Visste ikke om han ville overleve og vi ble forespeila å reise hjem uten han. Mye mye drama og i tillegg ble jeg veldig syk etter fødselen.. jeg måtte ha traumepsykolog etterpå og de mener jeg lider av PTSD. Tanken på flere barn gjør meg fysisk uvel og jeg hverken tør eller vil. Jeg vil være frisk for de jeg har. Samboer føler seg nå lurt og mener at jeg bør tenke meg om for hans del... dette er blitt ett problem og jeg vet ikke mine arme råd:-/

Anonymkode: b6f26...a77

[Anonym bruker]

Jeg tenker at når ting ble som de ble ved forrige fødsel og det at du fortsatt sliter gjør at han ikke har grunn til å føle seg lurt! 

Anonymkode: c2d82...e40

[Anonym bruker]

Er det grunn til å tro at det vil gå like galt ved ett nytt svangerskap/fødsel?

Forstår at han vil ha ett barn til. Vil du forstå det om han velger å få det med en annen?

Anonymkode: f759e...171

[Anonym bruker]

Her er det omvendt og jeg respekterer mannen min. Han sier han er livredd for å miste meg og så for seg å komme hjem uten både meg og babyen.  Så jeg skjønner deg godt. 

Dine følelser kan endre seg etterhvert, men da bør han ikke mase på deg, men heller behandle deg med empati og respekt. 

klem

Anonymkode: b3e5b...bd8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er det grunn til å tro at det vil gå like galt ved ett nytt svangerskap/fødsel?

Forstår at han vil ha ett barn til. Vil du forstå det om han velger å få det med en annen?

Anonymkode: f759e...171

Det er ingen grunn til å tro at det vil gå like galt. Men de vet ikke hva som gikk galt. En baby som ikke levde og en mor som holdt på å dø under keisersnitt. Jeg skjønner at han vil ha flere og han må bare gå å få flere barn med en annen. Men jeg hadde nok aldri tenkt i samme bane om det var omvendt og jeg elsket den jeg var sammen med..

Anonymkode: b6f26...a77

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ingen grunn til å tro at det vil gå like galt. Men de vet ikke hva som gikk galt. En baby som ikke levde og en mor som holdt på å dø under keisersnitt. Jeg skjønner at han vil ha flere og han må bare gå å få flere barn med en annen. Men jeg hadde nok aldri tenkt i samme bane om det var omvendt og jeg elsket den jeg var sammen med..

Anonymkode: b6f26...a77

Tja, du har jo ett barn fra før med en annen

Anonymkode: f759e...171

[Anonym bruker]

Ja det er fortid.. det kan jeg gjøre fint lite med. Det var ikke han som holdt på å dø, det var ikke han som satt i rullestol i 3 mnd , ei heller han som fikk seg en kraftig psykisk smell. Jeg vet Iallefall om samboeren min ble syk hadde jeg støttet han. Men ser folk er uenige. Greit å få flere syn på det .:)

Anonymkode: b6f26...a77

[Anonym bruker]

Huff for en lei situasjon! Håper du får hjelp slik at du får det bedre etterhvert.

Jeg forstår at mannen din ønsker et barn til, men noen ganger tar livet en annerledes vending enn planlagt og jeg forstår ikke helt at han føler seg lurt. Selv hadde vi ønske om tre barn, men kroppen min blir ikke så lett gravid og vi valgte å stoppe på to (som vi fikk med hjelp) fordi prøving og behandling ble en for stor belastning på meg. Jeg hadde blitt meget skuffet om mannen min hadde følt seg lurt av meg pga dette. 

Håper det ordner seg for dere og at du får hjelp til å bearbeide det som skjedde!

Anonymkode: 80819...a6a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja, du har jo ett barn fra før med en annen

Anonymkode: f759e...171

ANTALL barn er ikke det viktigste i livet altså... Det er mye viktigere å ta vare på den partneren og de barna man allerede har. 

Anonymkode: ae6d3...0ce

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja, du har jo ett barn fra før med en annen

Anonymkode: f759e...171

Hva ER det med dette forumet og holdninger som dette? 

Her er det snakk om en dame som har et barn fra tidligere fra FØR hun møtte nåværende mann! Skal hun ha dårlig samvittighet for det? 

Hun og babyen holdt på å dø under sist fødsel, ikke rart hun har traumer knyttet til dette! Hun lurer ingen! Om noe så er det mannen som tydeligvis ikke har vist sine manglende utviklede empatiske evner før nå og det er hun som i så fall burde føle seg lurt! 

Anonymkode: dc22a...ff3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det er fortid.. det kan jeg gjøre fint lite med. Det var ikke han som holdt på å dø, det var ikke han som satt i rullestol i 3 mnd , ei heller han som fikk seg en kraftig psykisk smell. Jeg vet Iallefall om samboeren min ble syk hadde jeg støttet han. Men ser folk er uenige. Greit å få flere syn på det .:)

Anonymkode: b6f26...a77

Det er tydelig at mannen ikke forstår hvor stor psykisk belastning du har gjennomgått. Dere burde kanskje ta en runde til psykolog/terapeut for å gi han innsikt i hva som har skjedd med deg?

Anonymkode: ae6d3...0ce

[Anonym bruker]

Du må selvfølgelig uansett jobbe med problemene du fikk etter fødselen, men kanskje dere når du er bedre kan vurdere om adopsjon kan være et alternativ. Da går de barna dere ønsket dere og planla og du slipper å føde igjen. 

Anonymkode: c81e1...673

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja, du har jo ett barn fra før med en annen

Anonymkode: f759e...171

Så det å nesten dø under fødsel pga noe de ikke vet hva er hadde du ikke hatt noen problemer med? Bring it on lizzom.

Din kropp og ditt valg! 

Min siste fødsel var også svært dramatisk og barnet var veldig dårlig (det gikk heldigvis bra tilslutt og barnet er helt frisk i dag). Jeg var aldri i fare, men det var pokker meg heftig skummelt likevel. Jeg vil ikke gå gjennom noe slikt igjen. Nå var dette planlagt å være siste barn, men jeg har likevel litt panikk ved tanke på at jeg kan bli uplanlagt gravid. Jeg bruker derfor hormonspiral og mannen har sterilisert seg. Hos meg var det heller ingen forklaring på hvorfor det gikk galt. Poenget er at jeg forstår godt hvorfor du ikke vil ha flere barn.

Anonymkode: af767...ae8

[soleia]

Mannen kan ikkje forvente at du skal risikere livet og helsa for at han skal få eit barn til.  Skjønar at han kunne tenkje seg fleire, men med den historia har han ingen grunn til å føle seg lurt.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du uavhengig av mannen bør ta initiativ til å få traumebehandling.

Videre bør du og mannen gå i parterapi, for det dere opplevde var et traume ikke bare for deg og barnet, men også for ham. Kan virke som om han har distansert seg helt fra det som skjedde.

Om du søker hjelp for dine problemer og dere for felles utfordringer rundt det som skjedde og dilemmaet nå, da tenker jeg det vil være lettere for dere begge å slå dere til ro med den beslutningen som endelig tas.

Jeg synes du skylder deg selv å gå i traumebehandling. Da kan du også letter ev. si at risikoen for igjen bli så fysisk satt ut er for stor til at du tør ta den, da blir det ikke "bare" det psykiske som er årsaken, og du har vist at du tar ansvar for egen psykiske helse. Kan hende mannen også kommer frem til et annet standpunkt når han i parterapi innser hvor nært han var å miste både deg og barnet deres, kanskje er det da greit for ham å slå seg til ro med ett barn. Eller kanskje ender det med at dere velger å gå for et nytt barn også, fordi legene ikke tror det samme vil skje igjen.

Ta deg selv og forholdet på alvor - oppsøk hjelp for deg selv og dere sammen.

Ellers har jeg full forståelse for at du ikke ønsker å ta sjansen og for mannens ønske om et barn til. Hvis du uten denne uheldige opplevelsen hadde ombestemt deg og sagt at du bare ikke orket flere barn, da kunne mannen sagt at du brøt en avtale med ham. Når dere opplevde det dere gjorde under felles barns fødsel, da er det ikke snakk om avtalebrudd om det ikke blir flere barn, da er det snakk om at livet dessverre ikke alltid går som man planlegger og at man ev. må akseptere det. Men begge to skylder hverandre og seg selv å gjøre det dere kan for å komme over traumet og så finne en felles plattform fremover.

Anonymkode: eabed...402

[Anonym bruker]

Du bør ha siste ordet. Det er du som går gravid og føder. Dere visste jo ikke at det skulle bli slik da dere ble enige om to barn. Jeg hadde også en traumatisk opplevelse da jeg fødte, alt er bra med oss i dag men ikke søren om jeg setter livet mitt i fare for at h*n skal få et søsken. 

Anonymkode: deb3d...349

[Superdolly]

Anonym ...402 har sagt det som bør sies på en god og utfyllende måte. Les det svaret igjen, og ta det til deg.

[Anonym bruker]

Mannen din har ingen verdens grunn til å føle seg lurt. Du har jo ikke lurt ham, det skjedde noe som endret situasjonen. Det kalles livet. Han kan være skuffet, for all del, men det lurt-preiket kan han droppe.

Anonymkode: cf881...f05

[Anonym bruker]

Du har ikke lurt han. Det du opplevde hadde skremt hvem som helst fra å føde igjen. 

Hadde du sagt at du ville ha flere barn, men egentlig løy for å late som du var enig med han, da hadde du lurt han. Men deres opplevelse går ikke på at du har lurt han. En skal ikke kimse av svangerskap og fødsel - det kan skje veldig uforutsette ting.

Anonymkode: 82b5a...0e7

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at du uavhengig av mannen bør ta initiativ til å få traumebehandling.

Videre bør du og mannen gå i parterapi, for det dere opplevde var et traume ikke bare for deg og barnet, men også for ham. Kan virke som om han har distansert seg helt fra det som skjedde.

Om du søker hjelp for dine problemer og dere for felles utfordringer rundt det som skjedde og dilemmaet nå, da tenker jeg det vil være lettere for dere begge å slå dere til ro med den beslutningen som endelig tas.

Jeg synes du skylder deg selv å gå i traumebehandling. Da kan du også letter ev. si at risikoen for igjen bli så fysisk satt ut er for stor til at du tør ta den, da blir det ikke "bare" det psykiske som er årsaken, og du har vist at du tar ansvar for egen psykiske helse. Kan hende mannen også kommer frem til et annet standpunkt når han i parterapi innser hvor nært han var å miste både deg og barnet deres, kanskje er det da greit for ham å slå seg til ro med ett barn. Eller kanskje ender det med at dere velger å gå for et nytt barn også, fordi legene ikke tror det samme vil skje igjen.

Ta deg selv og forholdet på alvor - oppsøk hjelp for deg selv og dere sammen.

Ellers har jeg full forståelse for at du ikke ønsker å ta sjansen og for mannens ønske om et barn til. Hvis du uten denne uheldige opplevelsen hadde ombestemt deg og sagt at du bare ikke orket flere barn, da kunne mannen sagt at du brøt en avtale med ham. Når dere opplevde det dere gjorde under felles barns fødsel, da er det ikke snakk om avtalebrudd om det ikke blir flere barn, da er det snakk om at livet dessverre ikke alltid går som man planlegger og at man ev. må akseptere det. Men begge to skylder hverandre og seg selv å gjøre det dere kan for å komme over traumet og så finne en felles plattform fremover.

Anonymkode: eabed...402

Takk for fint og saklig svar:) jeg har alene gått til behandling hos psykolog , men har hatt ett opphold nå i sommer. Skal ha noen avsluttende samtaler i august og september. Samboer er dessverre ikke interessert i dette :-/

Anonymkode: b6f26...a77

[sug lut]

Han høres ikke ut som en jeg ville hatt flere barn med uansett.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Han høres ikke ut som en jeg ville hatt flere barn med uansett.

Nei.. han er en sånn ; " men det gikk jo bra, jeg ser ikke problemet" type. Han var fantastisk mens det stod på, men har ikke veldig forståelse for hvorfor jeg sliter, mtp at vi har ett friskt barn nå. Litt enkel på det område kan man si :-(

Anonymkode: b6f26...a77

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint og saklig svar:) jeg har alene gått til behandling hos psykolog , men har hatt ett opphold nå i sommer. Skal ha noen avsluttende samtaler i august og september. Samboer er dessverre ikke interessert i dette :-/

Anonymkode: b6f26...a77

Vil han ikke være med i parterapi om det dere opplevde?

Siden det som skjedde var så traumatisk og vil påvirke forholdet deres så mye så er det jo veldig betenkelig at han ikke er interessert i å bli med i parterapi. Men da er det kanskje også mer forståelig at han påstår at du har lurt ham, for om han nekter parterapi etter en slik hendelse så virker han lite moden.

Tror jeg ville forsøkt å snakke saklig med ham om det. Fortell at det som skjedde har vært en enorm påkjenning for deg, ikke bare mentalt, men også fysisk, og at du ville trodd at han også var interessert i å ha et best mulig forhold fremover til tross for hva som har skjedd og hva dere ev. bestemmer videre ang. barn. Fortell ham at det at han viser så liten forståelse for det at du nesten mistet livet og at du har betenkeligheter med å ta sjansen på det igjen, det forsterker din skepsis til å få flere barn med ham. Og det mener jeg - så lenge han distanserer seg sånn fra det som skjedde, viser så liten forståelse for det du gikk gjennom ved og etter siste fødsel og nå beskylder deg for å ha lurt ham og han ikke er villig til å gå i parterapi, da er det ingen grunn for deg å få flere barn med ham! - helt uavhengig av hva som skjedde, for da virker han umoden og altfor navlebeskuende til at jeg ville tatt sjansen på å få flere barn med ham. Da er han en partner som ikke er støttende, en som ikke møter livets uforutsette hendelser på en trygg måte. Det minste han kan gjøre er å bli med i parterapi. Du har tatt tak i din del av dette og gått til traumebehandling, du har gjort det ansvarlige. Da må han også gjøre det ansvarlige - ta seg selv og forholdet på alvor og jobbe med det.

Hans sorg over å ev. ikke få flere barn er sikkert reell og bør også tas på alvor, men om det ikke blir flere barn må han også likevel ta det på en voksen måte. Insisterer han på å forlate deg fordi du ikke kan/vil få flere barn pga. risiko for skade/død, da bekrefter det at det uansett ikke er rett mann å få flere barn med.

Gjør et forsøk på å få ham med i parterapi. Snakk gjerne med psykologen du går til om det og hvordan du bør nærme deg mannen ang. parterapi.

Det at han nekter terapi etter dette taler definitivt ikke til hans fordel som partner og far. Å bruke mot deg at du har lurt ham viser at han ikke takler livets realiteter særlig bra.

Anonymkode: eabed...402

[Anonym bruker]

Kjære HI. Leit å høre om din opplevelse under forrige fødsel, og tiden etterpå. Godt at alt gikk godt, men forståelig at det fremdeles er vanskelig. Jeg tenker at 14 mnd er veldig kort tid. Jeg har alltid drømt om minst tre barn, men fikk et alvorlig sykt barn og av den grunn har jeg ventet 8 år med å få flere. Det har lenge vært uaktuelt med flere og jeg har lenge tenkt at jeg bare må innfinne meg med at det er sånn det ble. Nå, derimot, begynner ting sakte, men sikkert å endre seg og jeg føler at det ikke er så urealistisk lengre. Kanskje det vil gjøre det for deg også? Det kan være lurt å gjøre en avtale med mannen din. Si at dere for eksempel setter opp en dato der dere skal diskutere dette igjen, for eksempel om et år fra idag. Da får du ro til å jobbe med det som skjedde og mannen din føler seg kanskje mer hørt. Om du fremdeles føler det på samme måte om 1 år, kan dere ta det derfra. Det er jo ikke uvanlig at det går 3-4 år mellom søsken.

Anonymkode: eedae...38e

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at når ting ble som de ble ved forrige fødsel og det at du fortsatt sliter gjør at han ikke har grunn til å føle seg lurt! 

Anonymkode: c2d82...e40

Tenker det samme. Han kan faktisk forventes å vise litt empati også - det er ikke han som satser helsa si!