Savner aldri barna

[Anonym bruker]

Lurer på om det bare er meg? Føler at det er litt skambelagt... Jeg har to barn som jeg elsker høyt, men som jeg aldri savner når de ikke er her. Jeg elsker å være alene hjemme, gjerne en hel helg uten å snakke med et menneske, hvor jeg fordyper meg i bøker, musikk, filmer, stillhet. Eller bare ser fire episoder av en halvdårlig serie. Går en tur hvis jeg gidder. 

Når ungene er på ferie hos besteforeldrene en uke, sier kollegaer og venner: Åå, savner du dem ikke? Og jeg sier, helt ærlig: Nei. Ikke et sekund. Nyter å være alene. Merker at de synes det er litt rart. De fleste sier at det jo er deilig med alenetid, men man savner dem jo allikevel. Eh... nei. Jeg gjør ikke. I sommer hadde jeg to uker alene, og jeg syntes det var himmelrike. Sliter med å tilpasse meg hverdagen nå, kjenner jeg, å skulle lage mat og rydde og hele tiden ta hensyn. Synes det er rart selv, jeg burde da bare være henrykt over å ha barna mine hjemme igjen? Er jo glad for å se dem, men hvis de skulle avgårde i to uker til, må jeg helt ærlig innrømme at det hadde vært helt greit. 

Jeg har masse alenetid, barna er hos faren annenhver helg og en dag i uka, og etter ti år hvor jeg så og si aldri var alene, synes jeg det er helt fantastisk. Kanskje det bare bygget seg opp et behov i de årene som ennå ikke er fylt, og at det normaliserer seg etter hvert? 

Anonymkode: 575fc...19f

[Leeloo76]

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg har et ekstremt behov for tid for meg selv, så når ungene drar på sommerferie til besteforeldre, eller på leir, er det fantastisk. Jeg vet jo at de har det supert! Jeg savner å kunne gjøre ting uten å måtte planlegge og skaffe barnevakt (mitt særkullsbarn nor 100% hos meg, så har jeg ett med 50/50). De 2-3 ukene i året med barnefri der jeg kan gjøre ting etter innfallsmetoden er himmelrike. Det betyr ikke at jeg ikke elsker ungene over alt her på jord, men jeg er kanskje ikke like moderlig som en del andre, og det er dager der jeg teller hvor mange år det er til de flytter ut 😄 

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg! Jeg har også tenkt at jeg ikke er like moderlig som mange andre - og at behovet for alenetid er så enormt forskjellig fra person til person. Hadde en venninne som ikke kunne fatte hvorfor jeg ville ha en helg alene, hun ville bare kjede seg og bli rastløs, sa hun. Det er helt gresk for meg, men jeg forstår jo at vi bare er ulike.

Må innrømme at jeg også et sted innerst inne gleder meg til den dagen "jobben er gjort" og ungene flytter hjemmefra. Selv om jeg elsker dem høyt. 

Anonymkode: 575fc...19f

[Anonym bruker]

Har det også sånn.. savner de? Nei, har aldri skjedd.. godt å få de hjem, ja.. men når de er borte savner jeg de ikke. Eldste var en uke på ferie i sommer, ellers har jeg vært borte en gang fra fredag til mandag, hele to dager uten barn. Ellers er det fre-søn, evt en natt.

 

Jeg gleder meg over at de blir eldre og mer selvstendige, og jeg har allerede planer for hva som skjer den dagen siste flytter ut 😂😂🍻🥂🍾🎉🎉

Anonymkode: a8d17...dbd

[Anonym bruker]

Jeg elsker å ha barnefri jeg også men kjenner heldigvis at jeg savner han om han er vekke mer enn en dag.Altså jeg kunne gjerne hatt barnefri mer enn bare en dag,men da kjenner jeg at jeg savner han samtidig.

Anonymkode: 0be58...4fe

[Anonym bruker]

Hehe jeg tør nesten ikke å svare på dette, man kan jo risikere å bli lynsjet her inne. Men jeg har det også sånn, så lenge jeg vet at sønnen min har det bra og er hos noen jeg stoler på. Er jeg litt mer usikker på det, så er det vel mer bekymring enn savn jeg kjenner... Men da er det uansett godt å få ham hjem.

Det er faktisk en av grunnene til at jeg har valgt å stoppe på ett barn - mye lettere å få barnevakt / større sjanse for at han blir invitert med besteforeldre på ting. Og tenk den friheten når han blir stor og driver med egne ting mye av tiden. Men da kommer jeg sikkert til å savne ham... tror jeg.

Anonymkode: 8411c...cc6

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt muligheten til å kjenne på savn etter så lang tid. En hel uke alene høres jo ut som en drøm😍 Jeg er noen ganger i året på jobbreise 2- 3 dager, og en langhelg i året på jentetur. Savner ikke barna på slike turer, men synes det er veldig godt å komme hjem til dem.

Hjemme uten barna har ikke skjedd på de 10 årene jeg har hatt barn. 

 

Anonymkode: 6b585...f6f

[Anonym bruker]

Akkurat det der er det eneste jeg misunner alenemødre med.
En helg en gang i blant helt for seg selv uten mann og barn.

Anonymkode: da453...e85

[Anonym bruker]

I dag reiste mann og barn på en liten hyttetur. Nyter å være helt alene! Vet at de koser seg hele gjengen, så de lider ingen nød. 

I fjor var jeg i New York en uke, uten mann og barn. Helt himmelsk! 

Kjenner jo at jeg savner de når de ikke er her, men nyter hvert minutt når jeg er alene også 😜 Vi trenger egentid innimellom mener jeg!

Anonymkode: d0395...d48

[Hjertefru]

Jeg har det sånn også 🙊

[Anonym bruker]

Så lenge jeg vet at barna har det bra, så nyter jeg alenetid. 

Anonymkode: c9e9f...263

[Mordi]

Jepp, sånn har jeg det også! Var kjempe deilig å ha fri i 3 uker i sommer. Veldig godt å få han tilbake også. Ser frem til at han drar en uke til bestemor snart også. Har ikke dårlig samvittighet for å føle sånn, er sammen med han så og si hele tiden resten av året 😊

[Anonym bruker]

Samme her. Har tre barn og har aldri savnet noen av de når de har vært borte. De har det jo topp der de er og jeg elsker tiden for meg selv. Er helt avhengig av denne tida.

Anonymkode: 52073...a0c

[Anonym bruker]

Disse svarene var det godt å få, kjenner jeg, for selv om jeg har tenkt at det er ok å ha det på den måten, er det deilig å høre at andre føler noe av det samme! Alenetid skal visst ikke undervurderes

Anonymkode: 575fc...19f

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er sunt, og misunner dere litt for å være avslappet. Jeg savner barna etter en time og blir stressa av å være uten dem. Det er slitsomt. Jeg liker tid alene,  men kun hvis de sover og jeg kan sjekke dem som når jeg trenger. 

Anonymkode: 41545...957

[Anonym bruker]

Akkurat samme her - har aldri savnet noen av mine 3  Nyter de få gangene jeg har alenetid!!

Anonymkode: 793ff...c64

[Anonym bruker]

Misunner dere som har barnefri mer enn en natt av gangen, har ikke hatt det siden oktober 16 da jeg og mannen var på tur til Paris. Besteforeldre har orker å ha eldste på 6 år "hele" 4 netter i 2017, kjenner jeg er skuffet men deres valg. Føler at hver gang jeg spør er det mye om og men så skal slutte å spørre. Mannen og jeg får gå hver for oss til ungene blir eldre. Så nyt det dere med besteforeldre som tar m på ferie. Drømmer om 1 uke for meg selv, høres himmelsk ut! 😊

Anonymkode: 364a0...d37

[Anonym bruker]

Har det helt jævlig etter 2 dager uten Datra på 7 år. Savnet blir stort og jeg klarer ikke konse. 

Anonymkode: 29db9...405

[Anonym bruker]

Jeg savner dem heller ikke. 'glemmer' litt at jeg har barn hvis jeg selv er på ferie uten dem. Altså, de er så travelt opptatt med besteforeldrene sine at de uansett ikke har tid til å snakke med oss 🙈  

Mamma er helt lik, har aldri sjekket opp med oss hvis vi er på ferie, selv ikke da vi var små. Vi har heller aldri hatt behov for det, og har heller aldri ringt hjem fra feks leir eller sånne ting (hverken før eller etter mobil). 

Jeg er glad for at ungene har det forholdet de har med besteforeldre, oldeforeldre og tanter/onkler. Og jeg er glad for at jeg kan nyte å ha fri fra dem. 

Jeg ser venninner som ikke takler å være uten barna, og det legger jo en demper på det å ha barnevakt, på familiens forhold til ungene. 

Anonymkode: 0d02b...b45

[Anonym bruker]

Til Hi: kan det være at det er lettere å distansere seg fra barna når du har tid uten dem? At da blir det lettere neste gang, osv Mange har ikke mulighet til barnefri over lengre perioder, og opplever kanskje en mer gjensidig avhengighet til barna sine. Kjenner flere par som har gått fra hverandre ig som har barna 50%. I starten er det helt krise fordi de mister tid med barna. Etterhvert blir det en vane og en livsstil som føles som en befrielse.

Anonymkode: f801e...027

[Nebbdyret]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg savner dem heller ikke. 'glemmer' litt at jeg har barn hvis jeg selv er på ferie uten dem. Altså, de er så travelt opptatt med besteforeldrene sine at de uansett ikke har tid til å snakke med oss 🙈  

Mamma er helt lik, har aldri sjekket opp med oss hvis vi er på ferie, selv ikke da vi var små. Vi har heller aldri hatt behov for det, og har heller aldri ringt hjem fra feks leir eller sånne ting (hverken før eller etter mobil). 

Jeg er glad for at ungene har det forholdet de har med besteforeldre, oldeforeldre og tanter/onkler. Og jeg er glad for at jeg kan nyte å ha fri fra dem. 

Jeg ser venninner som ikke takler å være uten barna, og det legger jo en demper på det å ha barnevakt, på familiens forhold til ungene. 

Anonymkode: 0d02b...b45

Akkurat slik her også. Har til tider følt meg unormal når "alle" saknar borna etter 3 timar på julebord. Godt å høyre me er fleire 😊

[Anonym bruker]

Jeg syns jo det er litt rart når man ikke savner de viktigeste personene i livet når de er borte over lengre tid. 

Jeg klarer fint å være uten barn en langhelg, men da gleder jeg meg til å komme hjem og mer enn fire dager vil jeg aldri være borte. 

Vi har ingen slekt som bor andre plasser da, så vi har aldri hatt barnevakt mer enn max tre netter på rad. På 25 år 😝

Anonymkode: a3859...f67

[Gjest Antarctica]

Har det som deg. Det er hyggelig å se dem igjen etter fravær. Men vil ikke kalle det "savn".

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns jo det er litt rart når man ikke savner de viktigeste personene i livet når de er borte over lengre tid. 

Jeg klarer fint å være uten barn en langhelg, men da gleder jeg meg til å komme hjem og mer enn fire dager vil jeg aldri være borte. 

Vi har ingen slekt som bor andre plasser da, så vi har aldri hatt barnevakt mer enn max tre netter på rad. På 25 år 😝

Anonymkode: a3859...f67

De er ikke noe mindre viktige for meg selv om jeg ikke sitter med ett stort savn etter dem når vi er fra hverandre. Hvor glad jeg er i, og hvor viktige de er for meg blir ikke målt i hvor mye jeg savner dem etter hvor kort tid. 

Min tante er sånn som ikke kan være uten ungene sine, og hadde sin første (!) natt uten noen av barna for to år siden - eldste er 35år, yngste 13år. Jeg vet at det har vært tungt for bla annet bestemor som ikke har fått hatt noen av disse barnebarna særlig på overnatting, tatt dem med på turer osv, hun har knapt fått lov til å passe dem hvis tante skulle til lege osv. 

 

Anonymkode: 0d02b...b45

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Lurer på om det bare er meg? Føler at det er litt skambelagt... Jeg har to barn som jeg elsker høyt, men som jeg aldri savner når de ikke er her. Jeg elsker å være alene hjemme, gjerne en hel helg uten å snakke med et menneske, hvor jeg fordyper meg i bøker, musikk, filmer, stillhet. Eller bare ser fire episoder av en halvdårlig serie. Går en tur hvis jeg gidder. 

Når ungene er på ferie hos besteforeldrene en uke, sier kollegaer og venner: Åå, savner du dem ikke? Og jeg sier, helt ærlig: Nei. Ikke et sekund. Nyter å være alene. Merker at de synes det er litt rart. De fleste sier at det jo er deilig med alenetid, men man savner dem jo allikevel. Eh... nei. Jeg gjør ikke. I sommer hadde jeg to uker alene, og jeg syntes det var himmelrike. Sliter med å tilpasse meg hverdagen nå, kjenner jeg, å skulle lage mat og rydde og hele tiden ta hensyn. Synes det er rart selv, jeg burde da bare være henrykt over å ha barna mine hjemme igjen? Er jo glad for å se dem, men hvis de skulle avgårde i to uker til, må jeg helt ærlig innrømme at det hadde vært helt greit. 

Jeg har masse alenetid, barna er hos faren annenhver helg og en dag i uka, og etter ti år hvor jeg så og si aldri var alene, synes jeg det er helt fantastisk. Kanskje det bare bygget seg opp et behov i de årene som ennå ikke er fylt, og at det normaliserer seg etter hvert? 

Anonymkode: 575fc...19f

Høres ikke normalt ut for meg. Jeg savner barna når jeg ikke er med dem, selv etter kort tid. Kan feks ha planlagt at jeg skal jobbe utover kvelden en dag for å samle opp litt timer, men så nærmer det seg leggetid og jeg stormer hjem for å få sett dem litt før de legger seg. Savner dem hele tiden når de ikke er med meg. Kan til og med fortsatt savne dem når de har lagt seg... Deilig med alenetid altså, for all del, men jeg savner alt det morsomme de gjør og sier, og de våte sussene og varme armer rundt halsen når de stråler og sier jeg elsker deg mamma osv. Mine er 6, 4 og 1,5

Anonymkode: c7303...783