En fars fortelling

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"de fleste jo innerst inne vet at nesten enhver mor gir bedre omsorg enn en gjennomsnittlig far"

Grov løgn. 

Du bør lese begge arktiklene fra ende til annen. Setninger som "viser at 1/3 av alle mødre ikke klarer å skape trygg tilknytning mellom seg og barnet." burde informere deg. 

Anonymkode: 0d167...058

Den setningen betyr ikke at alle fedre klarer å skape trygg tilknytning. Det betyr bare at det er mange dårlige mødre, ikke at fedre generelt er bedre enn mødre til å ta vare på barna sine. Si meg, hvor mange mødre stikker fra barna sine etter fødselen ved å overlate dem til far og aldri se seg tilbake? Fordi de har funnet en kjekk ung mann de ønsker å satse på? Kontra antall menn som gjør det samme? For å kunne ha like rettigheter til barnet, må man kanskje først bevise at man er god far mens paret enda bor sammen. Prioriterer du kompiser, trening, overtidsarbeid, fyllekalas og flørting fremfor barna dine? Sorry, ikke kom og skrik etterpå at du blir fratatt rettigheter. Jeg kjenner ingen menn som har vært gode fedre i ekteskapet og som ikke får samvær med barna sine etter skilsmissen/samlivsbruddet. For dem er det ikke et problem - en mor som ser at far yter 100 % og er en god omsorgsperson vil ikke motsette seg samværet, med mindre hun er psyk - og da kan man gå til retten og få medhold der. Min erfaring er at menn som forlater sine gravide kjærester etter å ikke ha klart å presse dem til abort, finner seg ny dame under svangerskapet eller stikker med en gang barnet er født, er de som skriker høyest om rettighetene sine. Så har vi en del fedre som ønsker å ha masse samvær på papiret for å ikke betale bidrag, der barnet blir overlatt til stemor mens far jobber, reiser, er med kompiser, trener... Bare ta som eksempel han "ufrivillige faren" som stod frem i avisen i år og fortalte at han stakkars blir nektet samvær med barnet etter at han:

1. Hadde sex med ei dame han kjente i 8 timer uten kondom.

2. Ønsket at dama skulle ta abort.

3. Har ikke tatt kontakt etter fødselen i lang tid.

Vel, hva forventet han egentlig?

Så har vi en del fedre som "kommer tilbake" til barna sine etter å ha vært fraværende i en del år, og krever 50/50 eller vanlig helgesamvær med overnatting sånn med en gang. Hvis mor nekter (av GODE grunner - samværet i slike tilfeller skal skje gradvis av hensyn til barnet som aldri har kjent sin far), så er hun bitch og grusom, og stakkars far.

Som sagt, det finnes grusomme saker der barnet blir nektet samvær med far uten god grunn, men da har vi rettsapparatet til å ordne opp i det. Men de fleste saker - der er det noe annet. Gjennomgående trekk i gruppa "foreningen 2 foreldre" er at FAR (!) har rettigheter. Etter loven og barnekonvensjonen er det BARNET som har rett til samvær med begge foreldrene, rett til å kjenne sitt opphav, på premisser som er TIL BESTE FOR BARNET (!!!). FAR har ikke rettigheter til samvær - BARNET har det. Samværet og avgjørelse om hvor barnet skal bo fast skal derfor foregå til barnets beste. Og det er ikke alltid sammenfattende med hva som er til FARENS beste - han er ikke vurderingstema i det hele tatt i slike saker, og heller ikke mor. Det er BARNETS behov, ønsker og rettigheter som er den eneste som skal vurderes i saker om bosted og samvær.

Anonymkode: 75d35...e4b

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den setningen betyr ikke at alle fedre klarer å skape trygg tilknytning. Det betyr bare at det er mange dårlige mødre, ikke at fedre generelt er bedre enn mødre til å ta vare på barna sine. Si meg, hvor mange mødre stikker fra barna sine etter fødselen ved å overlate dem til far og aldri se seg tilbake? Fordi de har funnet en kjekk ung mann de ønsker å satse på? Kontra antall menn som gjør det samme? For å kunne ha like rettigheter til barnet, må man kanskje først bevise at man er god far mens paret enda bor sammen. Prioriterer du kompiser, trening, overtidsarbeid, fyllekalas og flørting fremfor barna dine? Sorry, ikke kom og skrik etterpå at du blir fratatt rettigheter. Jeg kjenner ingen menn som har vært gode fedre i ekteskapet og som ikke får samvær med barna sine etter skilsmissen/samlivsbruddet. For dem er det ikke et problem - en mor som ser at far yter 100 % og er en god omsorgsperson vil ikke motsette seg samværet, med mindre hun er psyk - og da kan man gå til retten og få medhold der. Min erfaring er at menn som forlater sine gravide kjærester etter å ikke ha klart å presse dem til abort, finner seg ny dame under svangerskapet eller stikker med en gang barnet er født, er de som skriker høyest om rettighetene sine. Så har vi en del fedre som ønsker å ha masse samvær på papiret for å ikke betale bidrag, der barnet blir overlatt til stemor mens far jobber, reiser, er med kompiser, trener... Bare ta som eksempel han "ufrivillige faren" som stod frem i avisen i år og fortalte at han stakkars blir nektet samvær med barnet etter at han:

1. Hadde sex med ei dame han kjente i 8 timer uten kondom.

2. Ønsket at dama skulle ta abort.

3. Har ikke tatt kontakt etter fødselen i lang tid.

Vel, hva forventet han egentlig?

Så har vi en del fedre som "kommer tilbake" til barna sine etter å ha vært fraværende i en del år, og krever 50/50 eller vanlig helgesamvær med overnatting sånn med en gang. Hvis mor nekter (av GODE grunner - samværet i slike tilfeller skal skje gradvis av hensyn til barnet som aldri har kjent sin far), så er hun bitch og grusom, og stakkars far.

Som sagt, det finnes grusomme saker der barnet blir nektet samvær med far uten god grunn, men da har vi rettsapparatet til å ordne opp i det. Men de fleste saker - der er det noe annet. Gjennomgående trekk i gruppa "foreningen 2 foreldre" er at FAR (!) har rettigheter. Etter loven og barnekonvensjonen er det BARNET som har rett til samvær med begge foreldrene, rett til å kjenne sitt opphav, på premisser som er TIL BESTE FOR BARNET (!!!). FAR har ikke rettigheter til samvær - BARNET har det. Samværet og avgjørelse om hvor barnet skal bo fast skal derfor foregå til barnets beste. Og det er ikke alltid sammenfattende med hva som er til FARENS beste - han er ikke vurderingstema i det hele tatt i slike saker, og heller ikke mor. Det er BARNETS behov, ønsker og rettigheter som er den eneste som skal vurderes i saker om bosted og samvær.

Anonymkode: 75d35...e4b

Ingen av eksemplene dine har noe som helst med trådstarter å gjøre, tvert om har gjentatte rettsrunder bekreftet at mor ikke er egnet og at denne faren er det. Når mor fradømmes enhver omsorg for barna gang etter gang, da er hun virkelig ikke egnet til å ha omsorg for barn.

Trådstarters ev. artikkel eller bok vil selvfølgelig se saken fra en fars perspektiv. Men den er likevel ikke mindre aktuell for kvinner som må i rettssaker mot sine barns far. Selv om det er mange som står i den situasjonen så er det likevel en kamp som for mange - både mødre og fedre - oppfattes som en ensom og enormt utmattende kamp. Det trådstarter ville ha frem var vel mye det med saksgang i slike saker samt hvordan det er å stå i slike kamper over mange år, men at det er verdt det hvis det er det som skal til for å sikre barna en mest mulig stabil oppvekst. Enten man nå er mor eller far.

Rart det der, om en mor hadde skrevet om en lignende kamp her inne så ville hun trolig fått unison støtte. Men når en far gjør det samme, da er han egoist og kun opptatt av seg selv. Dette er en far som i flere år har kjempet for sine barns beste, og om ikke annet bør han anerkjennes for det.

Om man er mor eller far som kjemper mot en forelder som ikke er egnet til å ha omsorg for barn så gjelder det jo det samme. Ofte er det en ressurssvak foreldre som har fri rettshjelp som kan kjøre runde etter runde i rettsvesenet mens den som er skikket og ansvarlig ofte havner i et økonomisk uføre fordi hun/han fortsetter å kjempe for barna. Dette er en enorm belastning - enten man er mor eller far i utgangspunktet, og mer oppmerksomhet rundt dette tror jeg er både sunt og nødvendig. Så all ære om han ev. orker å gjøre det. Det er mulig å gjøre det på en måte som bevarer anonymitet.

 

Anonymkode: a496b...11c

[Anonym bruker]

Fagbokforfatter? Synes det ville vært interessant å lese i jobb/studiesammenheng. 

Men du: sikker på at du vil bruke tid og energi på dette nå som det (endelig?) Er fred og ro? 

Anonymkode: ae8f6...983

[the amazing spidermamma]

Jeg forstår det sånn at de fleste ikke har noe imot at du har 'vunnet' mot moren (hvis man kan si at noen er vinnere i en såpass traumatisk sak). 

Det er heller ikke vanskelig å forstå at du ønsker å fortelle din historie. Men det som ER vanskelig å skjønne, og det som flere reagerer på, er hvorfor du vil trekke ungene dine med i en ny runde, med de omkostninger det får.

For selv om du ønsker å skjerme dem, så tror jeg ikke det kommer til å la seg gjennomføre. Hvis det er en mikroskopisk sjanse for at de blir gjenkjent, så er det ikke lenge før 'alle' vet det. Og det høres da virkelig ut som om de har gjennomgått nok, hvis mor er såpass uskikket, og dere har vært igjennom såpass mye. 

Er det virkelig barnas beste? 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slike saker bør belyses oftere. Det gjøres fedre grov urett og dette forumet er ikke stedet for å få mye støtte. Du henvises bare til psykolog fordi problemet er ditt, men det er det ikke. Her er to artikler fra 2016 og 2017 som belyser noe av dette. Det er litt som menn som blir voldtatt eller trenger et krisesenter. En i forrige måned ble ledd av av politiet. Å le av en kvinne som har blitt voldtatt hadde bare vært sykt, menn derimot. 

http://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585

http://www.vg.no/nyheter/meninger/samlivsbrudd/moedre-motsetter-seg-delt-bosted-naar-samlivet-tar-slutt-uten-gode-grunner/a/23993375/

 

Anonymkode: 0d167...058

Jeg lurer på hvor det blir av alle artiklene om at far nekter å være far, jeg. 

Anonymkode: dd2d5...ca6

[Anonym bruker]

6 timer siden, amandine skrev:

For noe patetisk selvmedlidende pjatt, HI! "Fortelle min historie " my ass.  Anonymt kun fordi du må liksom beskytte barna når det lyser gjennom at du ønsker rettferdighet for deg selv. Dust uten ansvarsfølelse,  for hadde du hatt ansvarsfølelse hadde du handlet til beste for barna.

Så du tror ikke det finnes jævlige kvinner der ute og fedre som kjemper i rettssystemet for å få omsorg for barn? Du tror ikke at kvinner bare pga sitt kjønn får lettere omsorg for barn ved samlivsbrudd? Du er skammelig uvitende!!! 

Anonymkode: 67523...f90

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du tror ikke det finnes jævlige kvinner der ute og fedre som kjemper i rettssystemet for å få omsorg for barn? Du tror ikke at kvinner bare pga sitt kjønn får lettere omsorg for barn ved samlivsbrudd? Du er skammelig uvitende!!! 

Anonymkode: 67523...f90

Det skrives langt mer om disse kvinnene enn det gjør om disse mennene, på tross av at det er langt flere fedre som ikke stiller opp enn det er kvinner som saboterer .

Og nei, jeg tror ikke kvinner får lettere omsorgen ved samlivsbrudd . Hvis de får det er det for far lar de få det. Eller fordi far generelt har vært mindre tilstede for barn før bruddet. Skal du ja 50/50 etter brudd, så får du jaggu meg ta 50/50 før bruddet også.

Anonymkode: dd2d5...ca6

[Anonym bruker]

Ta kontakt med VG? Kanskje vært noe for VG Helg?? 

Anonymkode: 2a1e1...71f

[Anonym bruker]

Synes disse late, udugelige toskene av noen fedre som velger sine nye damer fremfor egne barn blir dratt frem i lyset til stadighetjeg. Men mødre som slår, er alkoholikere, psykopater (disse er det få av, men de eksisterer de også), egoister, manipulerende og rett og slett elendige som omsorgspersoner er "fredet". De er jo kvinner med et naturlig morsinstinkt... Det er til stadighet noe om at menn må skjerpe seg, og at kvinner må senke kravene til seg selv og at det er ok å feile. Synes IKKE jeg hører mye om fedre som kjemper for å få foreldreretten når mor ikke burde  ha omsorg for barna, men de finnes virkelig.

Anonymkode: ae8f6...983

[Fru Banderas]

Stå på, mann!

Eksempler som deg trengs, og du er ikke alene.

[Anonym bruker]

7 timer siden, amandine skrev:

For noe patetisk selvmedlidende pjatt, HI! "Fortelle min historie " my ass.  Anonymt kun fordi du må liksom beskytte barna når det lyser gjennom at du ønsker rettferdighet for deg selv. Dust uten ansvarsfølelse,  for hadde du hatt ansvarsfølelse hadde du handlet til beste for barna.

Det der hadde du aldri svart hvis hi var mamma, og ikke pappa

Anonymkode: d5b87...5e6

[amandine]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det der hadde du aldri svart hvis hi var mamma, og ikke pappa

Anonymkode: d5b87...5e6

Jo det hadde jeg fint sagt. Å skulle sko sin egen selvmedlidenhet på barnas bekostning er utrolig lite greit i mine øyne, helt uavhengig av om man er mor eller far. En forelder uavhengig av kjønn gjør ikke det. Suck it up og gjør det du bør, nemlig ta deg av ungene du har satt til verden på best mulig måte. At ungene var uheldige med den ene forelderen gjør det enda viktigere at den andre er skikket. Å oppføre seg som et patetisk sutrehøl og et offer avstedkommer kun irritasjon hos meg.

[Fru Banderas]

5 minutter siden, amandine skrev:

 Å oppføre seg som et patetisk sutrehøl og et offer avstedkommer kun irritasjon hos meg.

Lurer på om vi har lest samme tråd, for jeg klarer ikke sitte igjen med det inntrykket uansett hvor mye jeg leser. Kanskje fordi han minner meg om en mann jeg kjenner som holder på med en lignende kamp, og kun ser positive ting ved hans kamp?

[amandine]

Akkurat nå, Fru Banderas skrev:

Lurer på om vi har lest samme tråd, for jeg klarer ikke sitte igjen med det inntrykket uansett hvor mye jeg leser. Kanskje fordi han minner meg om en mann jeg kjenner som holder på med en lignende kamp, og kun ser positive ting ved hans kamp?

Det er stor stor forskjell på å stå i kampen og på å ville publisere den.

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen av eksemplene dine har noe som helst med trådstarter å gjøre, tvert om har gjentatte rettsrunder bekreftet at mor ikke er egnet og at denne faren er det. Når mor fradømmes enhver omsorg for barna gang etter gang, da er hun virkelig ikke egnet til å ha omsorg for barn.

Trådstarters ev. artikkel eller bok vil selvfølgelig se saken fra en fars perspektiv. Men den er likevel ikke mindre aktuell for kvinner som må i rettssaker mot sine barns far. Selv om det er mange som står i den situasjonen så er det likevel en kamp som for mange - både mødre og fedre - oppfattes som en ensom og enormt utmattende kamp. Det trådstarter ville ha frem var vel mye det med saksgang i slike saker samt hvordan det er å stå i slike kamper over mange år, men at det er verdt det hvis det er det som skal til for å sikre barna en mest mulig stabil oppvekst. Enten man nå er mor eller far.

Rart det der, om en mor hadde skrevet om en lignende kamp her inne så ville hun trolig fått unison støtte. Men når en far gjør det samme, da er han egoist og kun opptatt av seg selv. Dette er en far som i flere år har kjempet for sine barns beste, og om ikke annet bør han anerkjennes for det.

Om man er mor eller far som kjemper mot en forelder som ikke er egnet til å ha omsorg for barn så gjelder det jo det samme. Ofte er det en ressurssvak foreldre som har fri rettshjelp som kan kjøre runde etter runde i rettsvesenet mens den som er skikket og ansvarlig ofte havner i et økonomisk uføre fordi hun/han fortsetter å kjempe for barna. Dette er en enorm belastning - enten man er mor eller far i utgangspunktet, og mer oppmerksomhet rundt dette tror jeg er både sunt og nødvendig. Så all ære om han ev. orker å gjøre det. Det er mulig å gjøre det på en måte som bevarer anonymitet.

 

Anonymkode: a496b...11c

Les de uthevede områdene igjen, og test så din egen "morspresumpsjon"...

Anonymkode: 83521...24c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

"de fleste jo innerst inne vet at nesten enhver mor gir bedre omsorg enn en gjennomsnittlig far"

Grov løgn. 

Du bør lese begge arktiklene fra ende til annen. Setninger som "viser at 1/3 av alle mødre ikke klarer å skape trygg tilknytning mellom seg og barnet." burde informere deg. 

Anonymkode: 0d167...058

Jeg leste artiklene. Psykiateren har helt klart en agenda. Og at 1/3 av norske mødre ikke klarer å skape en trygg tilknytning til sine barn - altså, er dette offisiell statistikk utført på et representativt utvalg av befolkningen...? For i så fall må man jo lure på enten 1) hvor udugelige voksne folk virkelig kan klare å være, eller 2) hvilke kriterier de er blitt målt etter. De fleste foreldre klarer å skape dette. Også fedre, sannsynligvis - men de har sjelden helt samme foreldreevner som mødre. 

Anonymkode: 83521...24c

[Fru Banderas]

39 minutter siden, amandine skrev:

Det er stor stor forskjell på å stå i kampen og på å ville publisere den.

Det er jeg enig i, men det er dessverre mange fedre som bare gir opp kampen (veldig mange prøver ikke kjempe engang), så jeg tror de fedrene som fremdeles står i det hadde hatt godt av å lese at det faktisk hjelper å stå på. Dessuten ønsker han å være anonym, så jeg regner med han vil publisere en generell kamp, ikke hans personlige.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Les de uthevede områdene igjen, og test så din egen "morspresumpsjon"...

Anonymkode: 83521...24c

Hva er det du prøver å påpeke?

 

 

Anonymkode: a496b...11c

[amandine]

7 timer siden, Fru Banderas skrev:

Det er jeg enig i, men det er dessverre mange fedre som bare gir opp kampen (veldig mange prøver ikke kjempe engang), så jeg tror de fedrene som fremdeles står i det hadde hatt godt av å lese at det faktisk hjelper å stå på. Dessuten ønsker han å være anonym, så jeg regner med han vil publisere en generell kamp, ikke hans personlige.

Han vil ikke publisere en generell kamp?  Han vil gi en evt forfatter tilgang til rettsnotater,  barnevernspapirer,  journaler etc og gjemmer seg bak et såkalt ønske om anonymitet i noe som hvertfall for meg virker som en oppskrift på noe helt annet. 

Det er fint at han har stått på for barna, men helt alvorlig så skulle det vel bare mangle? Det er en forbanna selvfølge!  

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du tror ikke det finnes jævlige kvinner der ute og fedre som kjemper i rettssystemet for å få omsorg for barn? Du tror ikke at kvinner bare pga sitt kjønn får lettere omsorg for barn ved samlivsbrudd? Du er skammelig uvitende!!! 

Anonymkode: 67523...f90

Det er ingen i denne tråden som har sagt at de ikke tror på HI sin historie eller at de ikke tror det finnes udugelige mødre. Det er mange av dem, på lik linje med udugelige fedre. Det VI sier, er at det ikke er nødvendigvis heldig for barna at deres dramatiske historie utleveres til alle og enhver, om i noe anonym form. Vi sier heller ikke at HI er en dårlig far, men han tenker dessverre kun på seg selv og egen (helt forståelige!) bitterhet i denne saken. Hvor mange mødre skriver side opp og ned om sin kamp mot udugelig far kontra fedre som gjør det? Hvorfor slik behov for å eksponere seg selv og barna?

Jeg har sett noen innlegg i gruppa på FB mot barnevern, enkelte videoer på Youtube, og fellestrekk for dem er at de utleverer barna og bruker dem som middel for å vise at de har rett. Det vitner etter min mening om manglende selvinnsikt. Som sagt, FAR er ikke en rettighetsbærer her, BARNA er det. Og for BARNAS beste bør man lage minst mulig støy og utlevering etter at barna allerede har mistet en omsorgsperson og har sorg knyttet til det. De fleste oppegående fedre vet at norsk lov gir dem rett til å gå til sak om hovedomsorgen. De kan lese rettspraksis og statistikk på hvor mange saker som er vunnet av samværsforeldre, lese sakskomplekser og lignende. Mange av sakene er offentlige og tilstrekkelig anonymiserte allerede. Hvis du er så lite oppegående at du tror på masse konspirasjonsteorier, at domstolene ikke følger norsk lov og Høyesteretts praksis, så bør du kanskje gå inn i deg selv før du kjører rettssak om omsorgen. En artikkel basert på barnevernspapirer og sensitive personopplysninger gjør ikke noe fra eller til.

En annen ting - denne rapporten noen linket til om at 1/3 av mødre ikke klarer å skape trygg tilknytning. Altså, folkens, mangel på tilknytning regnes etter norsk lov som grov omsorgssvikt og god grunn til omsorgsovertakelse. Med slik statistikk skulle 1/3 av alle barn, egentlig enda flere, for det er sikkert mange fedre som heller ikke klarer å skape trygg tilknytning, vært i fosterhjem, noe som ikke er tilfelle i dag. Og hvordan foregikk denne undersøkelsen? Har han vært i hjemmene til samtlige mødre i Norge og sett på tilknytning, for så å konkludere at 1/3 av dem har feilet? Hvorfor har han i så fall ikke meldt disse mødrene til barnevernet med en gang - han som fagperson har plikt til sånt? De fleste foreldre er oppegående og blir aldri undersøkt av psykologer og barnevern. Jeg forstår ikke hvordan denne fagpersonen har kommet frem til slik statistikk.

Anonymkode: 75d35...e4b

[Anonym bruker]

Jeg får litt vondt når jeg leser innlegget ditt HI.

Mulig du har hatt en forferdelig kamp, møtt ondskap og urettferdighet ingen bør oppleve.

Men du må vite en ting. At slett ikke alle fedre som vil lese historien din er like uskyldig som deg.

Akt du skriver kunne vært min eks. Han kjemper med nebb og klør og hadde lest historien din uten selvinnsikt og identifisert seg med deg.

Jeg tror du er uskyldig. Men bare VIT at det er mange som din eks i pappautgaver også.

Det er veldig viktig å forståelse av at det er like mye kvinner som menn som er ofre for syke spill i barnefordelingssaker.

At du er mann, betyr ikke at alle andre menn som er i stygge rettssaker har din uskyld.

Så historien din vil fore overgripere om du vektlegger at fedre er offer for kvinner som bedriver skittent spill.

 

Anonymkode: 8a65e...208

[Anonym bruker]

Jeg tenker at saken har tre sider...din, mor sin side og sannheten. Jeg syns det er tragisk at du vil ut å skryte av at du har frarøvet mor retten Tim å være med barna sine. 

Anonymkode: 06a30...3a5

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får litt vondt når jeg leser innlegget ditt HI.

Mulig du har hatt en forferdelig kamp, møtt ondskap og urettferdighet ingen bør oppleve.

Men du må vite en ting. At slett ikke alle fedre som vil lese historien din er like uskyldig som deg.

Akt du skriver kunne vært min eks. Han kjemper med nebb og klør og hadde lest historien din uten selvinnsikt og identifisert seg med deg.

Jeg tror du er uskyldig. Men bare VIT at det er mange som din eks i pappautgaver også.

Det er veldig viktig å forståelse av at det er like mye kvinner som menn som er ofre for syke spill i barnefordelingssaker.

At du er mann, betyr ikke at alle andre menn som er i stygge rettssaker har din uskyld.

Så historien din vil fore overgripere om du vektlegger at fedre er offer for kvinner som bedriver skittent spill.

 

Anonymkode: 8a65e...208

Signerer denne. Bare se på gruppa foreningen2foreldre - der skrives det om bitchete mødre og hellige fedre. Jeg kjenner minst TRE (!) stk som skriver der, og det stemmer overhode ikke med virkeligheten. Dette er fedre som driter i barna sine, som har truet dama til abort, som prioriterer alt annet fremfor barna og HATER eksen for at hun ikke tok abort og at de må betale barnebidrag. Den ene har nektet å skrive under på søknad om pass for barnet, nektet barnet å bytte skole osv bare for å hevne seg på eksen. Han har ingen interesse av samvær what so ever. I gruppa fremstår han som omsorgsfull far som blir frarøvet retten til å se sitt eget barn, der mor etter hans ord er uegnet og han er engelen selv.

Så ja, mange vil lese det gjennom forvridde briller og bruke fortellingen som støtte for å hevne seg på mora til barnet av diverse grunner. Selv om det selvfølgelig finnes mange fedre som lider av syke ekser med ønske om hevn. Jeg synes det i det hele tatt er skummelt å snakke om kjønn her - ved å skrive at FEDRE er den lidende part, generaliserer man og nærmest utelukker at mange mødre sliter med udugelige, hevngjerrige og jævlige fedre også, ikke bare andre veien. Mange FORELDRE generelt sliter med den andre forelderen etter brudd, noe som går ut over barnet - og det er DER fokuset burde ligge. Med en gang man gjør dette til kjønnskamp, blir det galt. 

Anonymkode: 75d35...e4b

[Anonym bruker]

Mulig at tanken er god, HI, og at du virkelig ønsker å hjelpe fedre som står i lignende situasjoner. Men jeg ville tenkt meg svært nøye om. Er det virkelig det beste for dine barn å publisere denne historien?  Risikoen for at de en gang vil finne ut av dette er tilstede, og skulle det skje kan jeg nesten garantere deg at det vil svi for dem. Selv barn som har opplevd grov omsorgssvikt ønsker å høre en far snakke dritt og tråkke ned på moren deres (eller faren, om det var andre veien). Nå ville jo sikkert ikke boken blitt direkte drittslenging håper jeg, men er det virkelig nødvendig å gå å røre i fortiden mer enn nødvendig?

Barna trenger at du ser fremover, at du ser muligheter for dem og at du er en stabil voksenperson i livene deres. Det tror jeg du kan være, men å bruke så mye tid å krefter på å hate en så sentral person i livene deres og i tillegg skrive en bok tror jeg ikke vil gjøre noen av dere godt, og helt ærlig er jeg usikker på om boken vil ha den hensikten for andre som det du håper på. 

Ikke meningen å virke kvass, men jeg ville tenkt nøye gjennom hvem du egentlig gjør dette for. Er det for din egen del, og for å føle at du får en "avslutning" eller er det for barna dine? Som forelder tror jeg du vet svaret.

Anonymkode: 0fc67...dca

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Signerer denne. Bare se på gruppa foreningen2foreldre - der skrives det om bitchete mødre og hellige fedre. Jeg kjenner minst TRE (!) stk som skriver der, og det stemmer overhode ikke med virkeligheten. Dette er fedre som driter i barna sine, som har truet dama til abort, som prioriterer alt annet fremfor barna og HATER eksen for at hun ikke tok abort og at de må betale barnebidrag. Den ene har nektet å skrive under på søknad om pass for barnet, nektet barnet å bytte skole osv bare for å hevne seg på eksen. Han har ingen interesse av samvær what so ever. I gruppa fremstår han som omsorgsfull far som blir frarøvet retten til å se sitt eget barn, der mor etter hans ord er uegnet og han er engelen selv.

Så ja, mange vil lese det gjennom forvridde briller og bruke fortellingen som støtte for å hevne seg på mora til barnet av diverse grunner. Selv om det selvfølgelig finnes mange fedre som lider av syke ekser med ønske om hevn. Jeg synes det i det hele tatt er skummelt å snakke om kjønn her - ved å skrive at FEDRE er den lidende part, generaliserer man og nærmest utelukker at mange mødre sliter med udugelige, hevngjerrige og jævlige fedre også, ikke bare andre veien. Mange FORELDRE generelt sliter med den andre forelderen etter brudd, noe som går ut over barnet - og det er DER fokuset burde ligge. Med en gang man gjør dette til kjønnskamp, blir det galt. 

Anonymkode: 75d35...e4b

Kunne høres ut som faren til barnet mitt dette her. Jeg inviterer han på besøk, han "kan ikke" fordi han må "jobbe" påstår han. På to år har han sett barnet sitt til sammen 4 timer. FIRE timer har han klart å avse. Og likevel får jeg halvsure meldinger fra familien hans om at "Nå må du la han treffe barnet sitt altså!" . Jeg har ALDRI nektet han å treffe henne. Har invitert han på besøk flere ganger, har reist dit han bor (1 time unna) for å treffe han (hvorpå han ikke dukker opp til tross for at vi har avtalt på forhånd). Lurer virkelig på hvilken versjon av sannheten han forteller venner og bekjente, men jeg blir ikke overrasket om jeg er er nokså forhatt person i hans omgangskrets 

Anonymkode: 0fc67...dca