LIKER IKKE Å VÆRE 40+ !!

[Anonym bruker]

Det er ikke meg, klarer ikke akseptere det. Likte veldig godt 30 årene :-)  og har aldri tenkt mye over alder egentlig. Helsen er endel dårligere med mye plager, utseendet brukes MYE tid og penger på, siden alt forfaller!! Kontakten med andre er minimal, siden alle er opptatt med A4 liv, slik som meg selv. Inni meg er jeg nesten slik jeg var som 20-åring! Men det er mye som hindrer meg, ingenting blir det samme lenger.

Jeg drar på venninneturer, shopper, reiser med familie osv. Har hund også. Går en deltidsutdanning (kreative fag) osv. Jeg prøver virkelig å leve livet mens jeg ennå er "ung". Men sjelden jeg får godfølelsen. Har opplevd mye vondt, mistet mange kjære, 2 i selvmord....Måtte starte på antidepressiva, og det hjalp meg opp, men ikke nok. Klarer ikke mer selvutvikling og snakke med terapeut. Har prøvd alt, men livet er kjedelig. Og nå er det bare å se mot 50. Æsj. Er glad jeg lever selvfølgelig. Men synes det er så mange trauste mennesker også. Bortsett fra noen svært få. Hard festing er ikke noe for meg lenger, men liker å le masse og ha det kult, høre på musikk, tulle og mimre, og oppleve!

Ikke kom med at det bare er et tall osv... Det er lov å klage!! Har jo gode dager også. Men savner mye av det som var før. Sikkert flere som tenker det samme? Det er jo ikke så lett å innrømme det sånn sosialt sett? Sikkert noen som ikke liker dette innlegget, men det er helt greit!

 

 

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

Du velger hva du fokuserer på. Du velger å fokusere på det du ikke liker, til tross for at du tydeligvis har et bra liv ellers. Du velger også å ikke fortsette i behandling selv om det virker som om du fremdeles er deprimert.

Du kan velge å ikke fokusere på alder, med du velger å fokusere på det du mener er negativt. Da får du bare fortsette deg å kose deg med det

Anonymkode: 23360...0db

[Anonym bruker]

Jeg liker det heller ikke! 😢

Inni meg er jeg ung, og liker å føle meg ung. Servi speilet og ser kun gamla! 

Føler meg toppen av usexy. Orker ikke tanken på sex. At mannen er mer enn OK, det spiller ingen rolle. Han er visst tiltrukket av meg. Jævla løgnhals! Jeg er ikke den jeg var, men et forbaska skrukkeskinn. Spy! 

Anonymkode: 3e403...425

[Anonym bruker]

Uff...jeg synes det er ble så stor forskjell på meg fra 30 årene til 40 årene. Jeg liker sex veldig, men vil føle meg mer vel. Derfor blir det så hysterisk viktig å opprettholde utseendet, til tross for at kroppen min nå er KJERRING. Har en god mann, det har jeg. Men jeg vil være MEG både utenpå og inni!!! Og tror ikke at jeg er den eneste som tenker slik. Jeg tenker at jeg kommer nok over det en dag, for en dag må jeg bare akseptere forfall, både på meg og at nesten alle har blitt så trauste. Jeg har ikke råd til å opprettholde et fancy liv hele tiden heller. Så da blir det TV og hund. Har heldigvis ungdommer som enda er mye hjemme! Men det er jo mye utfordringer med 2 tenåringer også, så det tar mye tid, og sånn er det å ha barn, så jeg støtter opp alt jeg kan :-) Jeg forstår alle andre som har det som meg,det kan virke som et luksusproblem, men det går på selvtilliten løs. Jeg vet at nå blir det leeenge til neste venninnetur eller noe gøy. Alle har så mye med sitt. Og ting koster jo. Har ikke venninner i nærheten av der jeg bor. Men trenger ikke så mange. Alle er så trege og kjedelige. 

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

Det blir veldig mye PC, facebook, Spotify, YouTube osv, men det er jo ikke det virkelige liv på en måte.Blir mye å drømme seg bort da. Jeg har mannen min, og vi er veldig glade i hverandre, men som de fleste ekteskap kan det bli litt kjedelig i lengden. 

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg liker det heller ikke! 😢

Inni meg er jeg ung, og liker å føle meg ung. Servi speilet og ser kun gamla! 

Føler meg toppen av usexy. Orker ikke tanken på sex. At mannen er mer enn OK, det spiller ingen rolle. Han er visst tiltrukket av meg. Jævla løgnhals! Jeg er ikke den jeg var, men et forbaska skrukkeskinn. Spy! 

Anonymkode: 3e403...425

Jeg vet... det blir jo en slags sorg og et savn fra det som var før. Det er jo en nedtur. Regner med at vi får oss en opptur når vi blir 50+ haha. Har jo sett 50 og 60 åringer som morer seg masse. Mulig det er fordi det er mindre plikter og bekymringer? Føler med deg! Savner 30-årene sykt mye. Merker at folk ser på meg med andre briller så fort de vet at jeg er 40+ , DET er trist :-(

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du velger hva du fokuserer på. Du velger å fokusere på det du ikke liker, til tross for at du tydeligvis har et bra liv ellers. Du velger også å ikke fortsette i behandling selv om det virker som om du fremdeles er deprimert.

Du kan velge å ikke fokusere på alder, med du velger å fokusere på det du mener er negativt. Da får du bare fortsette deg å kose deg med det

Anonymkode: 23360...0db

Eh, JA? Men jeg har ikke gitt opp. Er ikke deprimert, men synes at det meste har blitt mer traust og det er naturlig når man er blitt eldre.. Men jeg MÅ ikke like det! Jeg har hatt mange utfordringer i livet, og er veldig sterk. Men er nok litt utbrent. Derfor trenger jeg litt mer positivt påfyll, og føle meg  som meg selv, og ikke som en aldrende dame. Mulig du kommer i denne situasjonen selv en gang? Alt kan ikke styres med positiv tenkning! Det er viktig å anerkjenne sine følelser! Ellers kommer man ikke videre. Jeg har prøvd alt mulig for å forbedre situasjonen, men ikke alltid det blir suksess. Kan ikke styre andre heller. Jeg er ikke negativ, det er egentlig helt motsatt. Jeg har alltid latteren og selvironien på lur! Jeg vil kose meg, men faller ofte i A4 boksen, slik som de fleste andre jeg vet om. Synes det er du som tok dette veldig negativt jeg. Som sagt , det er lov å klage!

HI

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

Nå er jeg riktignok 10 år eldre enn deg, men jeg kjenner meg ikke igjen i det heletatt. Kroppen ser selvfølgelig ikke ut som den gjorde da jeg var 20 og den er langt fra like smidig, men hva så? Den fungerer til nesten hva som helst. Jeg kan fortsatt svømme på tvers av fjorden, danse og klatre. I tillegg er jeg mye tryggere på meg selv enn da jeg var 20.

Bare dropp å forestille deg. Selv om du ikke ser ung ut ser du sikkert bra ut. Gå ut og lek. Ikke tro du er for gammel. Bare gjør det du har lyst til.

Anonymkode: 83386...a11

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh, JA? Men jeg har ikke gitt opp. Er ikke deprimert, men synes at det meste har blitt mer traust og det er naturlig når man er blitt eldre.. Men jeg MÅ ikke like det! Jeg har hatt mange utfordringer i livet, og er veldig sterk. Men er nok litt utbrent. Derfor trenger jeg litt mer positivt påfyll, og føle meg  som meg selv, og ikke som en aldrende dame. Mulig du kommer i denne situasjonen selv en gang? Alt kan ikke styres med positiv tenkning! Det er viktig å anerkjenne sine følelser! Ellers kommer man ikke videre. Jeg har prøvd alt mulig for å forbedre situasjonen, men ikke alltid det blir suksess. Kan ikke styre andre heller. Jeg er ikke negativ, det er egentlig helt motsatt. Jeg har alltid latteren og selvironien på lur! Jeg vil kose meg, men faller ofte i A4 boksen, slik som de fleste andre jeg vet om. Synes det er du som tok dette veldig negativt jeg. Som sagt , det er lov å klage!

HI

HI

Anonymkode: f3706...45e

Joda, lov å klage, men det er som jeg skrev over - det er du og kun du som velger hvor mye du ønsker å fokusere på det du oppfatter som negativt.

Jeg kunne fortalt deg ett og annet om å faktisk ha det dårlig. Jeg er kronisk syk med noe legene ikke finner ut av, og jeg blir stadig dårligere. Av samme årsak har jeg heller ikke fått barn. Jeg er nå singel, pga. sykdom har jeg falt mellom to stoler i systemet og har levd på tilsvarende sosialkontorets minstesats i flere år, jeg har også en bakgrunn med vanskelig oppvekst, skader og sykdom. Jeg får ikke jobbet, og jeg elsker jobben min. Pga. det som feiler meg er hud og hår i stadig forverring, jeg har fått en lite sjarmerende hudsykdom på toppen av det også og flørter med en annen hudsykdom som også påvirker utseendet. Og jeg har sjelden mulighet til å trene pga. formen. Økonomi til å endre på noe utseendemessig eller ha noenlunde ok klær har jeg ikke. Jeg er alene, jeg har ikke råd til noe av det du snakker om at du gjør, som shopping, reise på ferier, ha hund osv. Så tro meg, jeg vet det meste om å kjenne alder på kroppen.

Men vet du hva - jeg er rik sammenlignet med deg! For jeg VELGER å fokusere på det som tross alt kan være positivt (og tro meg det er ikke mye i mitt liv), jeg er bevisst hver eneste dag at jeg skal finne ting som jeg opplever som positive. Ja, jeg føler også på negative tanker og følelser innimellom. Men i motsetning til hva jeg gjorde før så velger jeg å ikke fokusere på ting like mye. Jeg velger heller å akseptere det jeg ikke kan forandre pr. i dag. For om jeg aksepterer at slik er det, da trenger jeg ikke lenger bruke energi på å tappe meg selv. Jeg aksepterer følelsene også, men jeg velger å ikke dyrke de negative følelsene. Jeg velger å akseptere og jeg velger å ikke bruke tid på å grave meg selv langt nedi gjørma. Det kan være en prosess å lære seg å snu tankene slik, men det er faktisk et valg når alt kommer til alt.

Du kan fortsette å dyrke det negative selv om du har utrolig mye positivt i livet ditt - da blir også livet ditt negativt uansett hva annet du har i livet. Du må endre det du føler på innsiden, slutte å dyrke det negative. Blir man eldre vil kroppen endre seg, aksepter det, da vil du få det mye lettere med deg selv!

VELG hva du fokuserer på. Nå fokuserer du tilsynelatende kun på det negative, det gjør tydeligvis ikke noe positivt for deg. Kanskje prøve en annen fremgangsmåte?

Anonymkode: 23360...0db

[Anonym bruker]

I løpet av noen måneder har jeg mistet to gode venner helt plutselig.Den ene ble bare 30 år,den andre 35 år.Alternativet for å ikke eldes er så mye værre,tenk på det.Heller rynker,valker og grått hår istede for å ligge i en grav.Jeg er tross alt så superheldig at jeg får enda en ny dag,sammen med unger, mann og venner.

Anonymkode: 0361b...ba1

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg liker det heller ikke! 😢

Inni meg er jeg ung, og liker å føle meg ung. Servi speilet og ser kun gamla! 

Føler meg toppen av usexy. Orker ikke tanken på sex. At mannen er mer enn OK, det spiller ingen rolle. Han er visst tiltrukket av meg. Jævla løgnhals! Jeg er ikke den jeg var, men et forbaska skrukkeskinn. Spy! 

Anonymkode: 3e403...425

Som om jeg skulle skrevet det selv....rynker som bare kommer mer og mer....alt henger...

Er sjeleglad jeg er frisk og trener, men skulle gjerne, veldig gjerne vært ti år yngre.....er jo slik jeg føler meg...

Anonymkode: 19449...b2d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at du bruker tid og energi på noe som ikke kan endres. Ingen kan stoppe tegn på aldring. Husker du hva Ivana Trump (ja, hun kone nr x før den aktuelle) sa en gang? "Fra nå av skal jeg alltid se ut som 39 om så det koster Donald et formue!" Milliardærfrue og nei, hun ser ikke ut som 39 lengre hun heller. Ble skiftet ut også.

 

Kos deg så lenge du kan, for om noen år ser du tilbake til 40åra og tenker at det var så koselig da du var ung. Forresten, misnøye og bitterhet gir noen stygge rynker.

Anonymkode: f9ea9...0e3

[Anonym bruker]

Alle vil leve evig og ikke dø, men ingen vil bli gammel. Men dessverre er det slik, alle kommer til å dø, og du er faktisk heldig hvis du opplever å bli gammel. Nyt livet mens du kan.

Anonymkode: f9ea9...0e3

[Anonym bruker]

Hva med Magdalena? Mer substans enn det litt tannløse Madelen. 

Anonymkode: 72212...b81

[Anonym bruker]

Jeg er 40 og elsker det!!! Er i min aller beste alder føler jeg. Utseendet er fantastisk, jeg er på topp i karrieren min, endelig ferdig med småbarnsfasen og masse egentid!!!

Jeg ser bedre ut nå enn da jeg var yngre, får masse komplimenter, men tror ikke det er derfor jeg er så fornøyd. Tror det er fordi jeg føler jeg utvikler meg. Du høres jo mest ut som du har gitt opp? Jeg har mange gode år foran meg og ser positivt på fremtiden!

Anonymkode: 37d61...67f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda, lov å klage, men det er som jeg skrev over - det er du og kun du som velger hvor mye du ønsker å fokusere på det du oppfatter som negativt.

Jeg kunne fortalt deg ett og annet om å faktisk ha det dårlig. Jeg er kronisk syk med noe legene ikke finner ut av, og jeg blir stadig dårligere. Av samme årsak har jeg heller ikke fått barn. Jeg er nå singel, pga. sykdom har jeg falt mellom to stoler i systemet og har levd på tilsvarende sosialkontorets minstesats i flere år, jeg har også en bakgrunn med vanskelig oppvekst, skader og sykdom. Jeg får ikke jobbet, og jeg elsker jobben min. Pga. det som feiler meg er hud og hår i stadig forverring, jeg har fått en lite sjarmerende hudsykdom på toppen av det også og flørter med en annen hudsykdom som også påvirker utseendet. Og jeg har sjelden mulighet til å trene pga. formen. Økonomi til å endre på noe utseendemessig eller ha noenlunde ok klær har jeg ikke. Jeg er alene, jeg har ikke råd til noe av det du snakker om at du gjør, som shopping, reise på ferier, ha hund osv. Så tro meg, jeg vet det meste om å kjenne alder på kroppen.

Men vet du hva - jeg er rik sammenlignet med deg! For jeg VELGER å fokusere på det som tross alt kan være positivt (og tro meg det er ikke mye i mitt liv), jeg er bevisst hver eneste dag at jeg skal finne ting som jeg opplever som positive. Ja, jeg føler også på negative tanker og følelser innimellom. Men i motsetning til hva jeg gjorde før så velger jeg å ikke fokusere på ting like mye. Jeg velger heller å akseptere det jeg ikke kan forandre pr. i dag. For om jeg aksepterer at slik er det, da trenger jeg ikke lenger bruke energi på å tappe meg selv. Jeg aksepterer følelsene også, men jeg velger å ikke dyrke de negative følelsene. Jeg velger å akseptere og jeg velger å ikke bruke tid på å grave meg selv langt nedi gjørma. Det kan være en prosess å lære seg å snu tankene slik, men det er faktisk et valg når alt kommer til alt.

Du kan fortsette å dyrke det negative selv om du har utrolig mye positivt i livet ditt - da blir også livet ditt negativt uansett hva annet du har i livet. Du må endre det du føler på innsiden, slutte å dyrke det negative. Blir man eldre vil kroppen endre seg, aksepter det, da vil du få det mye lettere med deg selv!

VELG hva du fokuserer på. Nå fokuserer du tilsynelatende kun på det negative, det gjør tydeligvis ikke noe positivt for deg. Kanskje prøve en annen fremgangsmåte?

Anonymkode: 23360...0db

Ja for all del, sett i det perspektivet, så vet jeg at jeg har mye positivt ja. Og blir lei meg på dine vegne!! Får vondt langt inni hjerterota. Det er supert at du er så oppegående og aksepterer. Og det er selvfølgelig den smarteste måten å gjøre det på, er jo enig i det! Jeg sliter også med kronisk sykdom, som gjør at jeg ikke klarer å jobbe fulltid, men prøver meg på deltid og selvstendig næring og litt utdanning. Kan ikke gi opp, får ingenting fra det offentlige, har ikke opparbeidet meg nok. Har levd på arv og mannen min har en inntekt som er over gjennomsnittet. Tusen takk for påminnelse om at jeg har et bra liv. Det er riktig, men man kan ha mange tunge stunder for det! Vi har nesten ikke familie igjen, og de som er igjen er ikke så interesserte. Den ene tragedien har avløst den andre, og vi MÅ fokusere på oss selv som familie, og tar godt vare på oss selv. Men livet ikke perfekt på noen måte. Hatt mange tøffe tak! Som småbarnsmor i 30-årene var livet også slitsomt, men så mye lystigere! Jaja, jeg tenker at uansett hvilken situasjon man er i, så må man få lov å være ærlig og få lov å uttrykke seg. Ingen har mer lov enn andre. Men jeg har ekstremt empati, og får så vondt av å høre andre har det vanskelig. Så jeg må virkelig si at jeg ble berørt av det du skrev. Mine beste ønsker for deg og fremtiden.

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme møte som deg!!

Jeg blir 40 om 1 mnd. Jeg har bare lyst til å grine.

Syns det har skjedd så mye med utseendet mitt bare det siste året.

Jeg blir kvalm av å tenke på meg selv som et seksuelt vesen. Har sex, men føler meg som noe man tar til takke med i mangel av bedre alternativ. Hater det.

Jeg har alltid vært glad i å feste og flørte.. Men nå føler jeg meg bare patetisk.

Er altså blitt ei gammal bitter kjerring. Håper det er den berømte midtlivskrisa som gjør det.. og at jeg kan bli glad i meg selv igjen på sikt, med litt arbeid. Jeg har hatt alt for mye fokus på overflatiske verdier..

Jeg er glad for å være i live, men takler dårlig livet akkurat nå.. 

 

Anonymkode: 03a60...e01

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I løpet av noen måneder har jeg mistet to gode venner helt plutselig.Den ene ble bare 30 år,den andre 35 år.Alternativet for å ikke eldes er så mye værre,tenk på det.Heller rynker,valker og grått hår istede for å ligge i en grav.Jeg er tross alt så superheldig at jeg får enda en ny dag,sammen med unger, mann og venner.

Anonymkode: 0361b...ba1

Ja jeg skjønner. Men har aldri ment at jeg skal dø. Jeg er også glad for at jeg lever, til tross for at mange som jeg var glad i, ikke gjør det :-(

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har det på akkurat samme møte som deg!!

Jeg blir 40 om 1 mnd. Jeg har bare lyst til å grine.

Syns det har skjedd så mye med utseendet mitt bare det siste året.

Jeg blir kvalm av å tenke på meg selv som et seksuelt vesen. Har sex, men føler meg som noe man tar til takke med i mangel av bedre alternativ. Hater det.

Jeg har alltid vært glad i å feste og flørte.. Men nå føler jeg meg bare patetisk.

Er altså blitt ei gammal bitter kjerring. Håper det er den berømte midtlivskrisa som gjør det.. og at jeg kan bli glad i meg selv igjen på sikt, med litt arbeid. Jeg har hatt alt for mye fokus på overflatiske verdier..

Jeg er glad for å være i live, men takler dårlig livet akkurat nå.. 

 

Anonymkode: 03a60...e01

Det er så leit når det blir slik...Forstår deg godt, det er vanskelig når man ikke føler seg komfortabel.

HI

Anonymkode: f3706...45e

[Anonym bruker]

Min umiddelbare tanke var midtlivskrise. Det virker på meg som mye av tankene og følelsene dine er ganske naturlige. Ikke at det gjør det bedre, men kanskje det er noen bøker du kan lese? Som ikke nødvendigvis er terapeutiske eller "halleluja, jeg er en moden trygg kvinne som elsker livet"-bullshit. Livet har så mange faser. Da jeg fylte 20 hadde jeg en eksistensiell krise. Følte meg gammel og at livet var over. 20 åra var kjipe og å bli 30 var en glede. Er veldig spent på hvordan det blir med 40åra. Da har jeg tenåringer, kommer til å havne i hormonhelvete igjen og føle på utseendets forfall. Tror nok 40åra kan være vanskelige for mange, og det å eldes ER faktisk tankevekkende. 

Jeg er under 35, så jeg vil med min mest ydmyke stemme få si at det kan hende jeg ikke aner hva jeg snakker om her!!!

Anonymkode: b7816...d6c

[Anonym bruker]

Jeg nærmer meg 40 og aner ikke hva du snakker om. Jeg er så glad for å endelig ha "riktige" verdier, dvs at jeg ikke lenger bryr meg noe særlig om utseende, men hva slags person jeg er. Og selv om jeg er gift, ser jeg at menn flørter og er interessert. Og det tror jeg handler om at selvtillitt, humor og en sterkere personlighet er på plass.

Utseende er ikke alt, og det er virkelig sant! Utseende får du ikke gjort så mye med, øv heller på å styrke selvrespekten din  

Anonymkode: d656d...3e5

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk forstå noe av det du kommer med. Jeg er i slutten av tjueårene, men det er ikke meg. Altså i speilet ser jeg det. Jeg ser så tydelig at jeg begynner å bli eldre. Øynene, huden, munnen... Det er ikke som det en gang var. Dro på venninner i sommer til Syden, noe jeg ikke har gjort på ti år (mann, barn a4) og det var absolutt ikke som forventet! For ti år siden fikk jeg masse oppmerksomhet, sprudla, pulte rundt, oppe hele natta, festa 14 dager i strekk. Nå var jeg fornuftigheten selv. Sååå kjedelig. Ikke blir jeg lagt merke til lenger heller. 

Anonymkode: df361...9fb

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg riktignok 10 år eldre enn deg, men jeg kjenner meg ikke igjen i det heletatt. Kroppen ser selvfølgelig ikke ut som den gjorde da jeg var 20 og den er langt fra like smidig, men hva så? Den fungerer til nesten hva som helst. Jeg kan fortsatt svømme på tvers av fjorden, danse og klatre. I tillegg er jeg mye tryggere på meg selv enn da jeg var 20.

Bare dropp å forestille deg. Selv om du ikke ser ung ut ser du sikkert bra ut. Gå ut og lek. Ikke tro du er for gammel. Bare gjør det du har lyst til.

Anonymkode: 83386...a11

Samme tenker jeg. Jeg er 46, og syns det er en befrielse å ha kommet hit! 

Anonymkode: 8c588...495

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

I løpet av noen måneder har jeg mistet to gode venner helt plutselig.Den ene ble bare 30 år,den andre 35 år.Alternativet for å ikke eldes er så mye værre,tenk på det.Heller rynker,valker og grått hår istede for å ligge i en grav.Jeg er tross alt så superheldig at jeg får enda en ny dag,sammen med unger, mann og venner.

Anonymkode: 0361b...ba1

Enig. Alternativet er mye verre. Ser mye i jobben min, og har virkelig lært å sette pris på livet. Ta deg en dag i akuttmottak eller på en kreftavdeling. Kanskje du får ett annet fokus. 

Anonymkode: 097f4...7a4

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg nærmer meg 40 og aner ikke hva du snakker om. Jeg er så glad for å endelig ha "riktige" verdier, dvs at jeg ikke lenger bryr meg noe særlig om utseende, men hva slags person jeg er. Og selv om jeg er gift, ser jeg at menn flørter og er interessert. Og det tror jeg handler om at selvtillitt, humor og en sterkere personlighet er på plass.

Utseende er ikke alt, og det er virkelig sant! Utseende får du ikke gjort så mye med, øv heller på å styrke selvrespekten din  

Anonymkode: d656d...3e5

Ja er enig. Det er bare det at alt er så mye kjedeligere og tregere nå enn 20 og 30 årene. Alt mulig har dabbet av. Eneste "flørt" blir på sosiale medier med folk jeg kjenner fra før, og da kan det fort bli nasty, og det klarer jeg ikke. Har selvrespekt ja. Mange som ikke klarer å flørte skikkelig, men som er desperate. Utseende er ikke alt nei! Jeg er trygg som person og hvem jeg er. Jeg ønsker å se ut som den jeg er også! Ikke forfalle. Det er vondt å se.

HI

Anonymkode: f3706...45e