Stebarn. Problemstilling.

[Anonym bruker]

Du virker som en bra person H I .😊Etter flere svar du har skrevet, skjønner jeg deg bedre 😊

Hadde det vært min "ekte " 8 åring, hadde jeg nok syntes det hadde vært lettere å la henne vente litt. Sikkert dårlig av meg.. Men jeg hadde tatt ekstra være på stedattern. Latt henne føle seg veldig spesiell. Ja, jeg hadde tatt ekstra hensyn til henne. Sikkert feil det også. Men jeg syns synd på henne. Skal nok ikke så mye til før en ste 8 åring føler seg utenfor eller mindre likt. Hun ser jo at 2 åringene kommer som oftest først, og det er jo naturlig at de kommer først også. Hvis 2 åringen hyler og skriker på ferja, så må den stille 8 åringen bare vente. 

Jeg håper at hun kommer først noen ganger også. Jenta mi på 5 år, syns det er litt stas når jeg sier til 1 åringen: Nå må du vente litt. Nå må mamma ordne litt med storesøster først. 

Jeg skal ikke si at stebarn er ofre, men sikkert ikke bare bare å havne i midten.

Anonymkode: eae96...aaf

[sug lut]

Hun høres ut som en åtteåring som trenger motstand. Klart hun må vente, klart hun må prøve selv, hun er ikke sentrum i universet selv om hun er barn.

[Stine00]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haha. Dette blir tullete. En toåring, som om alle toåringer er like. 

Vel den ene sønnen min kan ikke etterlates ved et restaurantbord på ferja alene i 30 sekunder en gang. Og slippes de ned på gulvet så løper de så fort de kan, alltid i hver sin retning. ALLTID. Er jeg alene med de på lekeplassen må jeg ta av de skoene fordi de ikke klarer å løpe på grus. Det er et bredt "grusbelte" rundt lekeplassen. Takk og lov. Da rekker jeg å fange begge to før de drar ut på veien. 

Du har kanskje bare hatt en toåring sv gangen?

Uansett, det var en stor restaurant og kakebordet var i en annen del av lokalet. Vi hadde ikke øyekontakt med bordet.

Men nå var det ikke kakebordet som var problemet. 

Jeg spurte om fornuftige innspill. Hittil har jeg stort sett fått innspill på hvordan vi BURDE løst kakebordet. 

Anonymkode: 15bcd...609

Må bare si meg enig med deg her.  jeg har "kun" en snart to åring, og kan aldri gå fra han ved et bord. Da er han enten kommen på bordet eller nedkommen før jeg har fått sukk for meg:-) ikke står han i ro heller😅 Så med to skjønner jeg veldig godt at det ikke er så lett å bare slippe alt en har i hendene selv om en har lyst til det :-)

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

For å føle seg uønsket er så mye bedre. 

Anonymkode: 8dab8...aa6

Har noen grunn til å føle seg uønsket her...? Det er da stor forskjell på "å ikke være godklumpen og minstebarnet til alle" og det å være "uønsket". F eks å være en naturlig del av en hel familie som gjør så godt man kan - inkludert den som er 8. Barn skal også gjøre så godt de kan.

Anonymkode: c9b3f...e11