Samvær!Hjelp!

[Anonym bruker]

Langt innlegg, men setter pris på synspunkter. 

Da jeg og barnet flyttet fra BF ble vi enige om at far kunne komme på samvær tre ettermiddager i uka, og at far kunne ha barnet på dagtid de gangene han hadde tid. Når jeg sier "når han hadde tid", så mener jeg at han i flere år har hatt tre jobber, hvor av alle er ekstravakt ved tilkalling hvis han trengs. Nå har han jobbet i disse jobbene et par år, og har derfor noen flere fastsatte vakter, men er fortsatt tilkallingsvakt, og det er turnus arbeid. Nå, i tillegg til disse jobbene er han også deltidsstudent. Derfor kan han gå på skole, så jobb, sove et par timer så skole igjen. Jeg vil presisere at han er en far som ønsker å være der for ungen sin, og han er en god far. Mitt ønske er at de skal tilbringe så mye tid som mulig sammen. Pga. far arb. situasjon, bor barnet mest hos meg, men prinsippmessig kunne barnet like gjerne bodd mest hos han, og jeg vært samværsforelder. Han er en like kapabel forelder som meg. Vi bodde sammen ett år etter det ble slutt (pga min økonomi), så ungen er godt kjent med faren sin. Jeg er fulltidsstudent. 

Så: I samtalen vi skrev ned i privat regi, ble vi enige om tre ettermiddager i uka hos meg, som tidligere nevnt, men pga hans situasjon fikk han ikke alltid til det. Avtalen skulle gjelde til barnet var ett år for evaluering. Vi har ikke skrevet under på en ny. Jeg har vært singel frem til april i fjor, og derfor har det passet seg at BF har kunnet kommet å gå som han vil (så fremt han gir en heads up). I perioder er han så opptatt med skole og jobb at det tar en stund før han ser sønnen og i andre perioder kommer han mye, før det dabber av.

På et tidspunkt i fjor uttrykte jeg at den avtalen vi hadde ikke fungerte så godt, og etterhvert som sønnen vår ble eldre så argumenterte jeg for at det er gunstig med noe mer forutsigbart. Det skaper trygghet. Vi ble ikke enig, og jeg spurte om det var i orden at jeg fikk ordnet en time på familievernkontoret. Svaret jeg fikk da var: "Samma for meg". Så da bestilte jeg selvsagt det, siden det var svaret jeg fikk. Da vi kom til kontoret sa han til meg: "Dette er det værste du noen gang har gjort. Du vet du kan snakke med meg også nå er vi her". Da ble jeg svært lei meg og sa at jeg faktisk spurte om han syntes det var greit, og aldri kommanderte og han svarte "samma for meg", jeg kan ikke ta ansvar for at han ikke sier det han egentlig tenker.

Siden den gang (kanskje 1år + siden) så har alt bare vært veldig flytende. Jeg har ikke trivdes med det egentlig fordi det er lite forutsigbarhet og stabilitet, og jeg merker at sønnen vår hadde hatt godt av mer stabilitet. Dette har jeg flere ganger tatt opp med far og forespurt om vi ikke kan få noe fast, så vi har NOE konkret å forholde oss til. Da svarer han bare at: "Du vet at jeg ikke kan det, pga min arb/skole situasjon".
Det er også jeg som svært ofte spør far: Vil du være med oss å XXX, vil du ha han i natt, vil du ha han på dagen i dag. Bjuda på. Det vanskelige er at jeg føler at jeg tar ansvar (for det meste, IKKE alltid) for at han skal se sin sønn, men at han gjør lite for å finne ut av hvordan han kan tilpasse eller endre sin livsstuasjon så vi kan få noe fast. Han kommer til å være i denne situasjonen i TRE år til.

Nå har jeg fått meg kjæreste, vi har vært sammen i 18mnd (langdistanse) og skal flyte sammen om 1,5 uke. Bare for å ha det sagt med en gang: BF og min kjæreste har møtt hverandre flere ganger, de har til og med vært ute sammen bare de to. Begge liker hverandre. Når kjæresten min har vært på besøk i Norge, har BF kommet på vilkårlige ettermidagger for å være med sønnen. Det har føltes ekstremt merkelig, også fordi BF snakker nesten aldri med oss (det gjør han ikke når det er bare meg og han alene heller). Han snakker nesten bare hvis han blir snakket til. Det blir rar stemning. Til og med venner som er innom når han er der, spør etterpå om han er sur på dem.

Igår snakket jeg med BF og sa at det er på tide at vi får fastsatt noe fast. Sønnen vår er eldre nå og snakker mye om faren sin og uttrykker savn, og jeg føler derfor det er hensiktsmessig at vi fastsetter noe forutsigbart for sønnen vår. Jeg sa også at nå som kjæresten min skal flytte inn, vil det være rart å ha han (BF) værende rundt i vår leilighet og at det er derfor det er viktig å se om vi kan finne en løsning. Jeg uttrykte derfor at jeg ikke ønsker løsningene med ettermiddagene lenger og jeg foreslo: En overnatting i uken og hele siste helgen i hver mnd. Jeg spurte hva han tenker om det: Da svarte han bare: Jeg tenker ingenting. Så spurte jeg: Har du noen forslag? Han: Du vet det ikke passer for meg med noe fast pga min situasjon (jobb/skole). Jeg fortalte at det blir unaturlig og rart at han skal være i vårt hjem. spesielt når det snakk om ta det kan være slik i over tre år. Han sa at han ikke vil rikke seg fra tre ettermiddag (og de må være hos meg av praktiske årsaker), for da har han mulighet til å komme tre ettermidager (selvom selv det ikke er garantert at han får til). Så sa han at hvis jeg sier nei til det, tar jeg fra han all tid, han muligens kan ha med sønnen sin FORDI det er det eneste han kan få til fordi noe annet mer fastsatt ikke passer hans situasjon. Jeg sa Ja til det han ville ha, men det angrer jeg på, for jeg mener vi må finne en løsning som er tilpasset begges livssituasjon MEN som er til barnets beste. 

Ved tidligere anledninger så har jeg gitt eksempler på hvordan vi kan dele opp jul. Da har han svart ting som: "Vi får se når jula komm". "jul er ikke viktig for meg, jeg vil heller jobbe for da tjener jeg mer". Dette er opprørende for det får det til å virke som han vil at andre (meg) ska tilpasse hans samvær og at han ikke gjør noe selv. Jeg har spurt han er det ikke noe DU kan gjøre for å sørge for at du får samvær. Eksempelvis.

- Du var tidligere avhengig av å bo så nærme byen som nå fordi du ikke hadde bil og må komme deg til tog tidlig. Nå har du bil, kan du muligens flytte til et område med lavere bokostnader, slik at du kan jobbe mindre og som et minimum frigjøre en helg i mnd du kan være med sønnen? Da svarte han at: nei. fordi han gikk på skole må han jobbe i helgene. 
- Jeg har spurt om han har snakket med arbeidsplassen om de kan prøve å ordne noen vakter i mnd på en slik måte at han kan lage en fast samværsavavtale. Dette har han ikke gjort.

Han argumenterte også for at avtalen vår sier jo tre ettermiddager i uken så jeg kan ikke si nei. Da svarte jeg at hvis han skal bruke det mot meg, så er faktisk ikke avtalen gyldig lenger da den "gikk ut" da ungen ble 1år, nettopp for evaluering og tilpassning. Han sier også at hvis jeg sier nei til tre ettermiddager så tar jeg fra han mulighet til å være med sønnen hans fordi han sjelden har mulighet ellers. Likevel er det aldri slik at han garantert kommer tre ettermiddager i uka selvom det er avtalt. Alt kommer an på. Samtidig har han ikke noe mer å tilby eller annet forslag selv, for igjen, han sier bare: at han kan ikke lage noe fast pga sin situasjon. Han forventer at jeg skal tilpasse meg han UTEN at han gjør noe selv. Hadde sønnen vår vært liten baby, så hadde det kanskje vært fornuftig å gjøre det slik. Men nå er han to år. 

Jeg føler jeg bjudar på og bjudar på, men at han ikke tar tilstrekkelig ansvar selv for å få til noe forutsigbart. Mange prøver å ta samvær FRA far, jeg prøver å få han til å ta mer (men noe fast), og som tar hensyn til at min familiesituasjon hos meg er annerledes. Sønnen vår er en trygg gutt og trives godt hos far de gangene han er der, også på overnatting. Eksen argumenterer også for at hvis ikke han kommer hit til vår familie de ettermiddagene, hvordan skal han da bli (enda) bedre kjent med min kjæreste. Jeg forklarte at han ikke trenger å være her med oss for det. At det er mange andre måter det kan skje på. Eksempelvis sa jeg at: vi kan invitere på middag, du og typen kan finne på ting sammen (som de allerede har gjort), alle fire kan finne på ting sammen etc. Når han får ny partner, ønsker jeg selvsagt å bli kjent med henne, men at jeg skal komme hjem til dem timesvis en del ettermiddager i uka, føles selv for meg unaturlig. Da hadde jeg selv sørget for å gjøre noe med min egen livssituasjon, som gjør at jeg kan skape fast samvær med sønnen min. Jeg ville ment at de må få ha sitt familieliv der, uten at eksen skal "henge rundt"

Pga. den tidligere erfaring med familievernkontoret som beskrevet over, og at han skjelte meg ut, gruer jeg meg til å gå samme runde igjen og jeg vet at hvis jeg gjør det, så brennes alle broer (fordi han kommer til å bli sint). Jeg er klar over at man noen ganger må ta upopulære valg, men som gir best resultat på lang sikt. Jeg har presisert for han og kommer også til å gjøre det i megling at:
"Mitt ønske ut i fra dette er ikke å insistere på at du ikke skal ha /skal ha mindre samvær, Tvert i mot. jeg ønsker at du skal ha mer samvær, i det minste noe som er forutsigbart og fastsatt. Det er viktig for ALLE, men først og fremst sønnen vår."

Dette ble ganske mye og rotete. Jeg har ikke nødvendigvis et konktret spm. men lurer bare på hva dere tenker. Nær familie har også sagt, uten at jeg har tatt det opp at det kanskje er på tide å få en samværsavtale som er forutsigbar for sønnen, og at jeg har tilpasset meg MYE uten at han har gjort tilstrekkelig effort, til tross for at han ønsker å være med sønnen. Hadde min eks sin livssituasjon kun vært i 6mnd til...så greit, men det er snakk om tre år til. Minimum. Jeg sa til han at det er flust av folk som jobber turnus som også har samvær med barn og får det til. Da svarte han bare: men går de også på skole...Så sa jeg at det er det nok noen som gjør selv om jeg ikke kjenner noen. Og at det er hans og ikke min oppgave å tilpasse sin egen livssituasjon til det beste for barnet. 
 

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

Du må faktisk bare slutte å ta initiativ. Han må vise at han kan være en stabil person i sønnens liv. Barn trenger stabilitet og hvis det er slik at faren ikke kan gi det er det ikke bra for barnet. 

Jeg ville sluttet å ta kontakt og ventet til han gjør noe. Ville og tatt bort ettermiddagene. Han kan jo ha barnet noen netter i ukedagene hvis helgene er vanskelige. 

Du må bli litt tøffere med faren her. 

Anonymkode: e9bf8...9af

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du må faktisk bare slutte å ta initiativ. Han må vise at han kan være en stabil person i sønnens liv. Barn trenger stabilitet og hvis det er slik at faren ikke kan gi det er det ikke bra for barnet. 

Jeg ville sluttet å ta kontakt og ventet til han gjør noe. Ville og tatt bort ettermiddagene. Han kan jo ha barnet noen netter i ukedagene hvis helgene er vanskelige. 

Du må bli litt tøffere med faren her. 

Anonymkode: e9bf8...9af

Ja, jeg vet at jeg må det egentlig. Og jeg vet at vi personlig ikke kan bli enige om noe fast, og hvis vi skal få på plass en avtale så må vi i mekling og i værste fall i retten. Dette er jo ikke noe jeg ønsker, men ser det kan være nødvendig. Det er ikke alle rette valg som er lette, og jeg antar at det er noe i meg som føler meg slem mot han, selv om jeg VEt at jeg egentlig ikke er det. For det handler jo ikke om at jeg vil ta FRA han samvær, snarere gi han mer. Jeg har foreslått overnattig i ukerdager, helger, annehver uke, you name it. Men motargumentet blir enten: du vet situasjonen min eller. Jeg kan ikke fastsette noe fordi jeg plutselig kan bli ringt fra jobb etc. 

Så er det sikkert noe i meg, som hadde håpet at jeg ikke hadde trengt å ta det så langt (makling etc), fordi min mor og far hadde en stygg skillsmisse med masse retssaker og jeg ble veldig merket av det. Men i det tilfellet, så begrenset den ene parten samværet med den andre, jeg vil gjøre det motsatte og jeg vil ha noe fast.

Jeg antar at jeg bare må tåle å være det badguy og i fremtiden bli beskylt for å ta fra han tid med sønnen sin, selvom jeg mener at han må gjøre mer for å finne ut av det selv.

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

Til dere andre som skal lese: Les kun de 2-3 første avsnittene, hi gjentar seg selv resten av teksten 

Anonymkode: f3306...853

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Til dere andre som skal lese: Les kun de 2-3 første avsnittene, hi gjentar seg selv resten av teksten 

Anonymkode: f3306...853

Ja jeg gjentar meg tildels, men det er også mindre detaljer som kanskje kan være relevant for å få en mest mulig dekkende historie. 

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg vet at jeg må det egentlig. Og jeg vet at vi personlig ikke kan bli enige om noe fast, og hvis vi skal få på plass en avtale så må vi i mekling og i værste fall i retten. Dette er jo ikke noe jeg ønsker, men ser det kan være nødvendig. Det er ikke alle rette valg som er lette, og jeg antar at det er noe i meg som føler meg slem mot han, selv om jeg VEt at jeg egentlig ikke er det. For det handler jo ikke om at jeg vil ta FRA han samvær, snarere gi han mer. Jeg har foreslått overnattig i ukerdager, helger, annehver uke, you name it. Men motargumentet blir enten: du vet situasjonen min eller. Jeg kan ikke fastsette noe fordi jeg plutselig kan bli ringt fra jobb etc. 

Så er det sikkert noe i meg, som hadde håpet at jeg ikke hadde trengt å ta det så langt (makling etc), fordi min mor og far hadde en stygg skillsmisse med masse retssaker og jeg ble veldig merket av det. Men i det tilfellet, så begrenset den ene parten samværet med den andre, jeg vil gjøre det motsatte og jeg vil ha noe fast.

Jeg antar at jeg bare må tåle å være det badguy og i fremtiden bli beskylt for å ta fra han tid med sønnen sin, selvom jeg mener at han må gjøre mer for å finne ut av det selv.

Anonymkode: 34771...5ae

Jeg skjønner veldig godt hva du føler. Jeg var litt i samme situasjon som deg og følte meg slem mot far. Men alt skulle være på hans premisser og ikke barnets. 

Når jeg ikke la til rette så kom faren på banen etter et par mnd for å få på plass noe. Jeg gikk og til fvk alene for å få litt råd og det var de som rådet meg til å ikke ta kontakt. 

Nå etter noen år har han fast samvær annenhver mnd (far hadde ikke mulighet til mer) men det er lengre samvær for da kan han planlegge å ta litt fri fra jobb og jobbe seg inn slik at han får den muligheten. 

Anonymkode: e9bf8...9af

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg gjentar meg tildels, men det er også mindre detaljer som kanskje kan være relevant for å få en mest mulig dekkende historie. 

Anonymkode: 34771...5ae

Dere gikk fra hverandre. Han går på skole, samtidig som han tar ledige vakter så fort han får muligheten og jobber dermed myye. Han prioriterer skole og jobb fremfor sønn. Vil gjøre dette i 3 år. Før barnet fylte 1 år, ble dere enige om at far kunne tilbringe 3 ettermiddager sammen med barnet (og deg) i din leilighet og noe overnatting hos seg selv (?). Han gjorde det når han hadde tid. Nå er gutten større, du får samboer om 1,5 uke. Hvordan løse dette, når eks ikke er interessert i å få en mer stabil samværsavtale, samtidig som du ikke er interessert i å ha eks i ditt hjem hver uke. Fvk ble kontaktet uten resultat. Det må nevnes at ny samboer og eks har et greit forhold til hverandre. Det er viktig for deg at sønn har et godt forhold til sin far  

 

Hvilkrn viktig detalj har jeg glemt?

Anonymkode: f3306...853

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dere gikk fra hverandre. Han går på skole, samtidig som han tar ledige vakter så fort han får muligheten og jobber dermed myye. Han prioriterer skole og jobb fremfor sønn. Vil gjøre dette i 3 år. Før barnet fylte 1 år, ble dere enige om at far kunne tilbringe 3 ettermiddager sammen med barnet (og deg) i din leilighet og noe overnatting hos seg selv (?). Han gjorde det når han hadde tid. Nå er gutten større, du får samboer om 1,5 uke. Hvordan løse dette, når eks ikke er interessert i å få en mer stabil samværsavtale, samtidig som du ikke er interessert i å ha eks i ditt hjem hver uke. Fvk ble kontaktet uten resultat. Det må nevnes at ny samboer og eks har et greit forhold til hverandre. Det er viktig for deg at sønn har et godt forhold til sin far  

 

Hvilkrn viktig detalj har jeg glemt?

Anonymkode: f3306...853

Er det viktigst for deg å presisere at du har rett og at jeg faktisk gjentar meg, eller bare tenke at: hmm.hun gjentar seg mye..ok, la meg dele det jeg tenker om det (hvis du har noen tanker rundt det)

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er det viktigst for deg å presisere at du har rett og at jeg faktisk gjentar meg, eller bare tenke at: hmm.hun gjentar seg mye..ok, la meg dele det jeg tenker om det (hvis du har noen tanker rundt det)

Anonymkode: 34771...5ae

Hva mener du nå?

Anonymkode: f3306...853

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva mener du nå?

Anonymkode: f3306...853

Du nevnte i ditt første innlegg at andre bare trengte å lese 2-3 avsnitt, fordi jeg bare gjentar meg selv i resten av innlegget. Jeg svarte på dette ved at ja jeg gjentar meg, men tenkte at det kanskje var noen mindre detaljer som kanskje kunne være relevant (men tydeligvis ikke). Deretter besvarer du den mld igjen med et utdrag og oppsummering av innlegget og spør om det er noe du har gått glipp av (som en måte å illustrere at ditt første innlegg var rett). Da lurer jeg på om det er "viktigst" for deg videre i tråden å diskutere hvorvidt jeg gjentar meg selv, eller bare å fokusere på det jeg faktisk prøver å få frem, Tiltross for gjentakelse. Hvis du uansett ikke føler du har misset noe, setter jeg langt mer pris på tankene dine om saken.

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt hva du føler. Jeg var litt i samme situasjon som deg og følte meg slem mot far. Men alt skulle være på hans premisser og ikke barnets. 

Når jeg ikke la til rette så kom faren på banen etter et par mnd for å få på plass noe. Jeg gikk og til fvk alene for å få litt råd og det var de som rådet meg til å ikke ta kontakt. 

Nå etter noen år har han fast samvær annenhver mnd (far hadde ikke mulighet til mer) men det er lengre samvær for da kan han planlegge å ta litt fri fra jobb og jobbe seg inn slik at han får den muligheten. 

Anonymkode: e9bf8...9af

Takk for tilbakemelding. Jeg får nok bare si til han at jeg har tenkt på samtalen og jeg gikk med på noe jeg angrer på at jeg gikk med på, og at jeg gjorde det mest for hans skyld. Og også si at jeg vet at vi privat ikke kommer til å bli enige og ønsker derfor å ta kontakt med fvk for å prøve å lage avtale. Så får jeg utover det eller til noe annet har kommet i stand ikke ta så mye initiativ. Det føles egentlig jævlig fordi jeg føler at jeg tar noe fra sønnen min, egentlig ikke så mye fra faren. Samtidig vil jeg at han skal ta mer ansvar.

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

Er han så avhengig av pengene at han ikke kan si nei til ekstravaktene? Han får jo aldri planlagt noe eller blitt med på noe hvis han bare venter på at telefonen skal ringe. 

Anonymkode: db00e...0ef

[MerraSomGår]

Bortskjemt idiot av en mann som tror verden spinner rundt hans akse. 

Du har faktisk ikke plikt til å åpne opp ditt hjem for samvær. Du kan kun plikt til å ikke hindre samvær. 

Hva hadde skjedd om du hadde sagt: nei, må kan ikke jeg ha samvær med sønnen min mer en å ha tilgjengelig tre ettermiddager hos deg hvor jeg kommer oppom når det passer meg. Dette fordi jeg fremover må ha mer penger og da kan jeg aldri si nei til en vakt dersom de ringer. Du må overta som hovedomsorgsperson. 

Utenkelig, ikke sant? Ja, så hvorfor er det så lettvint for din eks? 

Du kan gi eksen din dette valget: fast samvær på faste dager hvor han henter sønnen hos deg og du henter hos han, eller ingen samvær med mindre han spør etter det. 

Det er ikke et urimelig valg. Det skjønner alle oppegående mennesker. ALLE foreldre som tenker litt lenger enn nesa si oppgir/"ofrer" arbeidstid for å dra omsorg for barna sine. Det er man pliktig til når man har barn. 

[Love my kidz]

Som tilkallingsvikar kan han faktisk si nei når de ringer. Dere kan godt ha en fast avtale om at han har sønnen hver siste helg i mnd slik du foreslår. Litt lite såklart, men forutsigbart og så får de to netter. Jeg ville ikke latt far få mer ansvar enn det, å pushe på noen ettermiddager i tillegg er unødvendig når han heller trenger å jobbe. Klarer han å si nei til jobb hver 4 helg så har dere kommet LANGT.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er han så avhengig av pengene at han ikke kan si nei til ekstravaktene? Han får jo aldri planlagt noe eller blitt med på noe hvis han bare venter på at telefonen skal ringe. 

Anonymkode: db00e...0ef

Det er det jeg har sagt til han også. Nå som han går på skolen har ahn fått itl en mer fast avatel med jobb så han kan jobbe mer i helgene, men han jobber også som dørvakt ihelgen. jeg har sagt at arbeidsplassen også ofte er tilpasningsdyktige med folk med barn. Men han har ikke snakket med dem for å finne en løsning.

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Love my kidz skrev:

Som tilkallingsvikar kan han faktisk si nei når de ringer. Dere kan godt ha en fast avtale om at han har sønnen hver siste helg i mnd slik du foreslår. Litt lite såklart, men forutsigbart og så får de to netter. Jeg ville ikke latt far få mer ansvar enn det, å pushe på noen ettermiddager i tillegg er unødvendig når han heller trenger å jobbe. Klarer han å si nei til jobb hver 4 helg så har dere kommet LANGT.

Jeg har foreslått det, men han har høye bo utgifter (hans eget problem), og siden han jobber mindre i ukedagene nå, fordi han går på skole og argumenterer med at da MÅ han jobbe i helger, fordi han trenger penger. Samtidig har jeg foreslått at hva om du ser på mulighetene til å flytte et billigere sted, så du kan jobbe noe mindre, slik at du kan frigjøre en helg. Men det funket ikke. 

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er han så avhengig av pengene at han ikke kan si nei til ekstravaktene? Han får jo aldri planlagt noe eller blitt med på noe hvis han bare venter på at telefonen skal ringe. 

Anonymkode: db00e...0ef

i følge han selv, ja.

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

I farens øyne vil du være slem hvis du gjør dette, men han vil innse at du ikke er det om en tid. 

Jeg ble skjelt ut foran barnet vårt at jeg kun var ond og at jeg alltid har vært det. Skal sies at jeg var alltid for snill med han. 

1,5 år etter da han ble alene igjen og skulle ha samvær med to barn så innså han faktisk hvor mye jeg gjorde for at han skulle ha et godt forhold til barnet. 

For å få det bedre må du stille flere krav. 

Anonymkode: e9bf8...9af

[Mordi]

Han må rett og slett velge hvordan han vil prioritere.

Er det viktigere for han å jobbe masse og studere i minst tre år til, så ja, da er det faktisk ikke noe du kan gjøre med det. Det er hans valg og han som velger bort kontakt med barnet.

Det er helt unaturlig å skulle leke big happy family tre ettermiddager i uken, spesielt når du får ny samboer. Og uansett ellers også mener nå jeg. Det virker nesten som han skal ha kontroll på deg, siden han må komme hjem til deg og bli så veldig godt kjent med din samboer etc. Har ikke hørt om noen andre som har det sånn altså. 

Her må du nesten bare la han velge, men være steil på at det ikke passer lengere med å komme på samvær hjemme hos dere 3 dager i uken, han må da enten hente sønnen i bhg og finne på noe sammen med han ute, eller ta han med hjem til seg selv. Så får han da velge å jobbe og studere fremfor å se sin egen sønn. 

For å gjøre dette best mulig for sønnen så er det viktig at du er stabilitetsfaktoren. Du må veie opp for hans ustabile adferd. Nå får du også ny samboer, og da er det mulig at det vil bli stabilt og godt for han med en annen mannsfigur å forholde seg til også. 

Synd, men sånn er det dessverre ofte, og det er ikke ditt ansvar, kun din eks. Jeg har dessverre en likedan eks, og det er vanskelig og tungt for man føler som du også sier at man er slem innimellom. Men det må vi bare tenke at vi ikke er. Dette handler om barnet, og ikke de voksne. Og det er det vi må fokusere på.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Jeg snakket med han. Satt foten ned og sa at jeg både vil og ønsker at han skal ha samvær, men at det måtte være hos han og at vi bør lage en avtale basert på en fast struktur. JEg sa at det er hans oppgave å sørge for å tilpasse og gjøre endringer i sitt liv, som tillater han å ha samvær med sønnen sin, det er ikke min oppgave. Han la etterhvert på bare. Jeg sa også at jeg kom til å bestille time hos fvk. Han påsto at jeg tar fra han mulighet til å være med brnet sitt. Tvert i mot. Jeg vil at han skal være med sønnen sin, så mye som mulig, men samværet må være hos han nå og det bør være noe fastsatt. Forutsigbarhet og trygghet er viktig. "Hvor vanskleig kan det egentlig være å få til en helg i mnd for eksempel" sa jeg til han. Så jaja...kampen starter. 

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

På 27.7.2017 den 12.26, Anonym bruker skrev:

Dere gikk fra hverandre. Han går på skole, samtidig som han tar ledige vakter så fort han får muligheten og jobber dermed myye. Han prioriterer skole og jobb fremfor sønn. Vil gjøre dette i 3 år. Før barnet fylte 1 år, ble dere enige om at far kunne tilbringe 3 ettermiddager sammen med barnet (og deg) i din leilighet og noe overnatting hos seg selv (?). Han gjorde det når han hadde tid. Nå er gutten større, du får samboer om 1,5 uke. Hvordan løse dette, når eks ikke er interessert i å få en mer stabil samværsavtale, samtidig som du ikke er interessert i å ha eks i ditt hjem hver uke. Fvk ble kontaktet uten resultat. Det må nevnes at ny samboer og eks har et greit forhold til hverandre. Det er viktig for deg at sønn har et godt forhold til sin far  

 

Hvilkrn viktig detalj har jeg glemt?

Anonymkode: f3306...853

Jeg tror du glemte en meget viktig detalj - empati!

Anonymkode: 3c116...ca4

[Anonym bruker]

Jeg satt igjen med samme følelse som Mordi skriver - jeg tror han gjør det han gjør delvis for å fremdeles kontrollere deg, Hi.

Ellers er dette en egoistisk liten fyr, en liten Per Pusling. Han bryr seg ikke om sønnen. Eller, om han på sitt vis gjør det, så stikker det nok ikke særlig dypt. Han synes det er greit å være besøkspappa helt uten ansvar, kun på hans egne premisser. Han vil kun være pappa når han selv finner ut at han har lyst å være det, men ikke ellers.

Måten han argumenterer med deg på er hersketeknikker. Ignorering og taushet er hersketeknikk. Samme er det å snu alt mot deg. Samme er å forsøke å gi deg dårlig selvtillit på dette, at du er slem (merk slem mot ham, ikke mot sønnen...) som nekter ham samvær. I tillegg forsøker han å gi deg skyldfølelse, igjen hersketeknikk. At han og din kommende samboer blir noenlunde kjent er greit siden din kommende samboer tross alt blir hans sønns daglige mannlige omsorgsperson. Men at din eks skal måtte bli veldig godt kjent med din kommende samboer, det ser jeg ikke noen hensikt med. Jeg tror at det at din eks bruker det som et argument er nok et eksempel på at han ønsker å kontrollere deg. Han vil gjøre din tilværelse utrygg, du skal gjøre som han vil, du skal innrette ditt liv etter ham, han skal også ha mye kontakt med din nye type. Dette høres ikke sunt ut i det hele tatt!

All ære til deg for at du har holdt ut all denne usikkerheten så lenge. Men nå tror jeg at du for din sønns skyld må stille krav og slutte å tilpasse alt etter en mann som ikke ønsker å tilpasse seg noe. Forutsigbarhet er kjempeviktig for din sønn fremover. Om din sønn stadig blir skuffet fordi pappa ikke kommer stadig vekk, da vil det mest trolig være skadelig for din sønn, fordi det blir en konstant avvisning av ham, pappa forteller hele tiden at alt annet er viktigere enn sønnen. Jeg tror det også vil være avgjørende for ditt nye forhold at du slutter å la deg styre og kontrollere og invadere av din eks. Om du fortsetter som nå så tror jeg ikke nødvendigvis ditt nye forhold vil overleve. Ingen oppegående mann vil akseptere over tid at damas eks stadig skal ha fri tilgang i deres hjem, når det passer ham, planlegge og avlyse som det passer ham. Det kommer til å bli en enorm og helt unødvendig belastning på forholdet deres. Det kan du ikke godta, hverken for din sønns del, din del, eller din nye samboers del.

Argumentene din eks kommer med er bare for dumme. Flott at han både utdanner seg og jobber, men å bruke det som argument for at han ikke har tid til å være pappa, det er for dumt. Han ønsker ikke å gjøre noen endringer i livet sitt for sin sønn. Han ønsker ikke eller tør ikke snakke med sine sjefer for å få fastere vakter, og derav betegnelsen Per Pusling. Om han ikke en gang kan snakke med sin sjef, da er han bare dum og puslete. Da tenker jeg at det mest trolig er fordi han liker å leve fritt og helt uten forpliktelser. Han ønsker ikke noen endringer i livet sitt, han ønsker ikke tilpasse seg. Han er kanskje glad i sønnen på sin måte, men det er rett og slett ikke tilstrekkelig. Sønnen er i all hovedsak bare et forstyrrende element i sin fars liv.

For din sønns skyld - før han blir gammel nok til å forstå i hvor stor grad faren avviser ham - still krav. Krev en avtale vha. mekling. Om han nekter, da får dere det skriftlig også. Da kan du vise at du har forsøkt å få far til å ha samvær, til å ha mer samvær. Da kan han ikke i ettertid, hvis det ev. skulle passe ham i fremtiden, komme og påstå at du har hindret samvær. Vær også litt smart - prøv å få ting skriftlig fra ham. Istedenfor å ringe ham om at du har endret mening, skriv en melding til ham, forklar, og presiser til slutt at du ønsker han skal ha samvær og mer samvær, men at dere for deres sønns skyld må finne en forutsigbar ordning. Prøv å formulere det slik at han må svare deg. Jeg tror det vil være lurt av deg å forsøke å samle mest mulig "beviser" i tilfelle du vil trenge det i fremtiden en gang.

Du vet at det vi sier bare er en gjentakelse av det fvk fortalte deg tidligere. Da gjenstår spørsmålet hvorfor din eks har så sterkt tak på deg at du ikke gjør det som du av fagfolk blir anbefalt å gjøre? Jeg forstår at du bare har ønsket å legge alt tilrette for å sikre et godt forhold mellom sønn og far, at det du har gjort kun har vært gjort i beste mening. Men nå er sønnen din så stor at du ikke lenger kan godta denne uforutsigbarheten, for da blir det ikke lenger for hans beste. Hvis det å kreve en samværsordning som er god for sønnen deres gjør at din eks ikke lenger vil møte sin sønn, da tror jeg det er viktig at dette skjer nå, heller enn når sønnen din er større og forstår mer. Om far da velger å ikke ha samvær så er det trist, men den måten dere har ordnet samværet på vil ikke fungere i fremtiden, så du har ikke annet valg nå enn å stille krav til far. Så er det opp til din eks om han ønsker å være far eller ikke. Det er bedre han tar valget nå enn senere. (Og jeg er nesten villig til å vedde på at din eks trekker seg unna, har et minimum av samvær, skaffer seg ny dame som han overbeviser at du er en grusom dame som hindrer ham fra å få ha samvær med sin sønn...).

Ny time til deg selv på familievernkontoret. Ny time til mekling med din eks. Still krav. Kom men konstruktive løsninger, vær saklig hele veien, forsøk å få noen skriftlige beviser, og ikke la deg hisse opp. Om han blir usaklig med det, "kast ballen tilbake" når dere er på fvk. "Du sier at vi kan snakke sammen, at vi ikke trenger være her - hvorfor har du da som regel bare lagt på eller gått hver gang jeg har forsøkt å snakke med deg om dette?". "Du beskylder meg for å hindre deg å ha samvær med vår sønn - hvorfor har du da avvist absolutt alle mine forslag om samværsordninger og mine forslag til at du skal ha mer samvær?". Da blir det han sier til deg veldig tydelig, dine forsøk på å finne løsninger blir veldig tydelige, og han blir stilt til ansvar for de valgene han har tatt til nå.

Anonymkode: 3c116...ca4

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg satt igjen med samme følelse som Mordi skriver - jeg tror han gjør det han gjør delvis for å fremdeles kontrollere deg, Hi.

Ellers er dette en egoistisk liten fyr, en liten Per Pusling. Han bryr seg ikke om sønnen. Eller, om han på sitt vis gjør det, så stikker det nok ikke særlig dypt. Han synes det er greit å være besøkspappa helt uten ansvar, kun på hans egne premisser. Han vil kun være pappa når han selv finner ut at han har lyst å være det, men ikke ellers.

Måten han argumenterer med deg på er hersketeknikker. Ignorering og taushet er hersketeknikk. Samme er det å snu alt mot deg. Samme er å forsøke å gi deg dårlig selvtillit på dette, at du er slem (merk slem mot ham, ikke mot sønnen...) som nekter ham samvær. I tillegg forsøker han å gi deg skyldfølelse, igjen hersketeknikk. At han og din kommende samboer blir noenlunde kjent er greit siden din kommende samboer tross alt blir hans sønns daglige mannlige omsorgsperson. Men at din eks skal måtte bli veldig godt kjent med din kommende samboer, det ser jeg ikke noen hensikt med. Jeg tror at det at din eks bruker det som et argument er nok et eksempel på at han ønsker å kontrollere deg. Han vil gjøre din tilværelse utrygg, du skal gjøre som han vil, du skal innrette ditt liv etter ham, han skal også ha mye kontakt med din nye type. Dette høres ikke sunt ut i det hele tatt!

All ære til deg for at du har holdt ut all denne usikkerheten så lenge. Men nå tror jeg at du for din sønns skyld må stille krav og slutte å tilpasse alt etter en mann som ikke ønsker å tilpasse seg noe. Forutsigbarhet er kjempeviktig for din sønn fremover. Om din sønn stadig blir skuffet fordi pappa ikke kommer stadig vekk, da vil det mest trolig være skadelig for din sønn, fordi det blir en konstant avvisning av ham, pappa forteller hele tiden at alt annet er viktigere enn sønnen. Jeg tror det også vil være avgjørende for ditt nye forhold at du slutter å la deg styre og kontrollere og invadere av din eks. Om du fortsetter som nå så tror jeg ikke nødvendigvis ditt nye forhold vil overleve. Ingen oppegående mann vil akseptere over tid at damas eks stadig skal ha fri tilgang i deres hjem, når det passer ham, planlegge og avlyse som det passer ham. Det kommer til å bli en enorm og helt unødvendig belastning på forholdet deres. Det kan du ikke godta, hverken for din sønns del, din del, eller din nye samboers del.

Argumentene din eks kommer med er bare for dumme. Flott at han både utdanner seg og jobber, men å bruke det som argument for at han ikke har tid til å være pappa, det er for dumt. Han ønsker ikke å gjøre noen endringer i livet sitt for sin sønn. Han ønsker ikke eller tør ikke snakke med sine sjefer for å få fastere vakter, og derav betegnelsen Per Pusling. Om han ikke en gang kan snakke med sin sjef, da er han bare dum og puslete. Da tenker jeg at det mest trolig er fordi han liker å leve fritt og helt uten forpliktelser. Han ønsker ikke noen endringer i livet sitt, han ønsker ikke tilpasse seg. Han er kanskje glad i sønnen på sin måte, men det er rett og slett ikke tilstrekkelig. Sønnen er i all hovedsak bare et forstyrrende element i sin fars liv.

For din sønns skyld - før han blir gammel nok til å forstå i hvor stor grad faren avviser ham - still krav. Krev en avtale vha. mekling. Om han nekter, da får dere det skriftlig også. Da kan du vise at du har forsøkt å få far til å ha samvær, til å ha mer samvær. Da kan han ikke i ettertid, hvis det ev. skulle passe ham i fremtiden, komme og påstå at du har hindret samvær. Vær også litt smart - prøv å få ting skriftlig fra ham. Istedenfor å ringe ham om at du har endret mening, skriv en melding til ham, forklar, og presiser til slutt at du ønsker han skal ha samvær og mer samvær, men at dere for deres sønns skyld må finne en forutsigbar ordning. Prøv å formulere det slik at han må svare deg. Jeg tror det vil være lurt av deg å forsøke å samle mest mulig "beviser" i tilfelle du vil trenge det i fremtiden en gang.

Du vet at det vi sier bare er en gjentakelse av det fvk fortalte deg tidligere. Da gjenstår spørsmålet hvorfor din eks har så sterkt tak på deg at du ikke gjør det som du av fagfolk blir anbefalt å gjøre? Jeg forstår at du bare har ønsket å legge alt tilrette for å sikre et godt forhold mellom sønn og far, at det du har gjort kun har vært gjort i beste mening. Men nå er sønnen din så stor at du ikke lenger kan godta denne uforutsigbarheten, for da blir det ikke lenger for hans beste. Hvis det å kreve en samværsordning som er god for sønnen deres gjør at din eks ikke lenger vil møte sin sønn, da tror jeg det er viktig at dette skjer nå, heller enn når sønnen din er større og forstår mer. Om far da velger å ikke ha samvær så er det trist, men den måten dere har ordnet samværet på vil ikke fungere i fremtiden, så du har ikke annet valg nå enn å stille krav til far. Så er det opp til din eks om han ønsker å være far eller ikke. Det er bedre han tar valget nå enn senere. (Og jeg er nesten villig til å vedde på at din eks trekker seg unna, har et minimum av samvær, skaffer seg ny dame som han overbeviser at du er en grusom dame som hindrer ham fra å få ha samvær med sin sønn...).

Ny time til deg selv på familievernkontoret. Ny time til mekling med din eks. Still krav. Kom men konstruktive løsninger, vær saklig hele veien, forsøk å få noen skriftlige beviser, og ikke la deg hisse opp. Om han blir usaklig med det, "kast ballen tilbake" når dere er på fvk. "Du sier at vi kan snakke sammen, at vi ikke trenger være her - hvorfor har du da som regel bare lagt på eller gått hver gang jeg har forsøkt å snakke med deg om dette?". "Du beskylder meg for å hindre deg å ha samvær med vår sønn - hvorfor har du da avvist absolutt alle mine forslag om samværsordninger og mine forslag til at du skal ha mer samvær?". Da blir det han sier til deg veldig tydelig, dine forsøk på å finne løsninger blir veldig tydelige, og han blir stilt til ansvar for de valgene han har tatt til nå.

Anonymkode: 3c116...ca4

Hei. TS her. Takk for at du tok deg tid til å skrive dette lange svaret. Jeg har som sagt nå stilt krav til far. Veldig tydelig. Er det forresten timene på fvk som ansees som mekling? (vi har prøvd før). Erfaringen tilsier at kun fvk i seg selv ikke hjelper på. Kan fvk komme med forslag til samværsavtale? Slik jeg ser det, selvom jeg ikke håper det, viker det som retten, eller rettsforbredende (hvor man ofte får prøve ordning først) er det som kommer til å være mest fruktbart. For jeg og han kommer uansett ikke til å bli enige. Hvordan fungerer egentlig den prosessen uansett? Fra fvk til retten (hvis det må gå så langt)

Anonymkode: 34771...5ae

[Anonym bruker]

En klok mann sa en gang til meg "Å være far er noe man må gjøre seg fortjent til å være."

Saken dreide seg nettopp om en mann som bare ville være med barnet når det passet ham og aldri tok hensyn til barnets behov.

Enhver forelder er nødt til å tilpasse livet sitt så barna kan få det best mulig. Det kan sette store fysiske begrensninger for de voksne. Hva man kan være med på, hvor mye man kan studere osv.

Jeg synes ikke synn på ham og mener du har gjort det rette ved å sette foten ned. Det er ikke din oppgave å gjøre ham til en god pappa. Det er et ansvar han må ta selv. Han blir ikke en god pappa uten å engasjere seg. Og akkurat nå er det ikke det han gjør. 

Anonymkode: 281df...8a2

[Anonym bruker]

Slik har jeg holdt på i alle år for å få eksen til å gjennomføre samvær... Han har fått vært i min leilighet, kjøleskapet har vært fylt opp og han fikk bruke bilen min. Jeg la meg langflat for at han overhode skulle ha noe samvær. Dette pågikk 6-7 år. Jeg måtte nærmest lokke og lure han til å være sammen barna sine. Plutselig hadde han truffet en dame og flyttet 3 timer unna. Sa ikke i fra en gang. Nå har ikke ungene hørt fra han på snart tre år!!! Så i ettertid ser jeg at jeg godt kunne spart meg all frustrasjon, slit og utgifter ved å tilrettelegge og mase.

Er mannen oppriktig interessert i samvær med sitt barn så ordner han det. Han er voksen. Ikke gjør som meg. Hele skiten blåste opp i trynet mitt uansett. Og barna sitter igjen som spørsmålstegn. I etterkant lurer jeg på om det var gratis mat og lån av bil som motiverte han mer enn samvær med sitt eget kjøtt og blod.

Anonymkode: 97181...e49