Andre slitne mødre/ fedre/ foreldre nå i ferien?

[Anonym bruker]

Nei, må ærlig si jeg nyter det! Nå er alle mine i skolealder da, så er litt mer selvstendige. Men, har hatt så travle dager det siste året, at jeg er helt utkjørt. Jobb, skole og fritidsaktiviteter til tre tette har vert travelt. Så nå nyter jeg skolefri. Må selvsagt aktivisere de, men det går stort sett greit. Krangler gjør de, men prøver å lukke ørene

Anonymkode: bbd39...15b

[sotosmor]

Nå er jeg 100 % alenemor til et ikke helt A4 barn, og må innrømme at jeg er sliten. Den her sommeren har gått bra,til nå i alle fall. Jeg koser meg sammen med henne, og gruer meg litt til skolestart og stress igjen.

[Optatium]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Virkelig? En HEL dag på lekeplassen? Hvor mange timer er en hel dag for deg? 

Vi spiser også mat sammen, både ute og inne. Av og til lager vi sammen. 

Anonymkode: 49795...e2b

Det er alltid vanskelig å fortsette å være hyggelig mot noen når de svarer surt, men jeg skal prøve. 

Her er det morgen mellom 6-7.30. Er det tidlig blir det bestukket med litt barnetv i sengen, jeg er lite medgjørlig før 7. Stell og frokost, da er vi gjerne ferdig til 9-10. Pakker lunsj og reiser dit vi skal, er som oftest hjemme igjen til 15. Da lager vi middag sammen, spiser kl 16-16.30. Etter dette sysselsetter de seg selv. Kveldsmat, barnetv og bading kl 19. 

Nei, jeg viker ikke så mye på måltidsrutinene i ferien, av det blir det bare grinete unger. Og for meg er det en hel dag om hi har vært ute mellom frokost og middag. Selvsagt hender det vi har vært både kortere og lengre ute. 

[Anonym bruker]

Ja det kan være drit slitsomt! Nå er vi to foreldre, og har stort sett hyggelige, søte og flinke barn. MEN, iblant (og veldig ofte de første dagene i ferier) blir de helt ustyrlige! Minsten på tre bare stikker av og syns det er kjempemorsomt at vi etterhvert blir frustrert/streng. Når vi holder fast, er det som å prøve å holde en slimål, og to sekund tar det før han er borte igjen. Utløser gjerne en butikkalarm, eller river ned noe i farta. Størstemann slår seg vrang for alt mulig, og fordi minsten får ekstra oppmerksomhet. Da blir det hyling. Det hele utvikler seg til et mareritt, og selv vi som er to blir utslitte. Og på toppen av det hele tar det to-tre timer å få dem til å sovne på kvelden! Det er vanskelig å forestille seg for de som ikke har barn som er slik - men barn er forskjellige, så å dømme noen fordi de syns det er slitsomt er helt bak mål! 

Anonymkode: 48c96...d85

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det kan være drit slitsomt! Nå er vi to foreldre, og har stort sett hyggelige, søte og flinke barn. MEN, iblant (og veldig ofte de første dagene i ferier) blir de helt ustyrlige! Minsten på tre bare stikker av og syns det er kjempemorsomt at vi etterhvert blir frustrert/streng. Når vi holder fast, er det som å prøve å holde en slimål, og to sekund tar det før han er borte igjen. Utløser gjerne en butikkalarm, eller river ned noe i farta. Størstemann slår seg vrang for alt mulig, og fordi minsten får ekstra oppmerksomhet. Da blir det hyling. Det hele utvikler seg til et mareritt, og selv vi som er to blir utslitte. Og på toppen av det hele tar det to-tre timer å få dem til å sovne på kvelden! Det er vanskelig å forestille seg for de som ikke har barn som er slik - men barn er forskjellige, så å dømme noen fordi de syns det er slitsomt er helt bak mål! 

Anonymkode: 48c96...d85

"Barn som er slik". Smak litt på uttrykket. Dere har det slitsomt fordi barna deres bare er slik.

Hvordan tror du det er å ha foreldre som "er slik"? Fulle av ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger? Realitetsorientering til deg: alle barn er slik; det ligger i deres natur å være i aktiviter. Alle barn stikker av, eller blir lei.

At den lille utløser en butikkalarm eller river ned noe underveis, forteller meg bare én ting: at dere tilbringer fritida på kjøpesenter... Ute i fjæra går det ikke an å rote. Bare et tips!

Anonymkode: ae67a...71c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

"Barn som er slik". Smak litt på uttrykket. Dere har det slitsomt fordi barna deres bare er slik.

Hvordan tror du det er å ha foreldre som "er slik"? Fulle av ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger? Realitetsorientering til deg: alle barn er slik; det ligger i deres natur å være i aktiviter. Alle barn stikker av, eller blir lei.

At den lille utløser en butikkalarm eller river ned noe underveis, forteller meg bare én ting: at dere tilbringer fritida på kjøpesenter... Ute i fjæra går det ikke an å rote. Bare et tips!

Anonymkode: ae67a...71c

Ha ha, godt forsøk! Vi tilbringer ikke tiden på kjøpesenter, men iblant trenger vi å handle mat. Og når forholdene er slik de er, og vi er på ukjente steder, må vi faktisk dra sammen. Til info: vi tilbringer feriene i telt så ja, vi er MYE ute! Fra kl 7-8 om morgenen til sengetid faktisk. 

Anonymkode: 48c96...d85

[Anonym bruker]

Litt på siden av diskusjonen, men hva er greia med å få så barn så tett at det nesten tar knekken på familien i 2-3-4 år? 

Med litt aldersforskjell blir jo mange av disse problemene som gjør at foreldrene er utslitt etter å ha sine egne barn hjemme i 3 uker nærmest helt borte? 

Anonymkode: 3b080...188

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt på siden av diskusjonen, men hva er greia med å få så barn så tett at det nesten tar knekken på familien i 2-3-4 år? 

Med litt aldersforskjell blir jo mange av disse problemene som gjør at foreldrene er utslitt etter å ha sine egne barn hjemme i 3 uker nærmest helt borte? 

Anonymkode: 3b080...188

Jeg har to kull, den eldste er voksen. Var alene med henne fra hun var baby.  Det var aldri noe problem, hun har et helt annet lynne enn de to yngste. 

Så møtte jeg min mann, og vi brukte nesten fem år på å bli gravid med første, og tre år på neste. Da var det i grenseland pga min alder. 

Så punkt 1: man kan ikke forutsi hvordan livet blir med barn. Det blir ikke slik man tror, eller planlegger.

Punkt 2: Selv om man helst ville møtt den man skal stifte familie med, i relativt ung alder, er dette faktisk ikke noe man bestemmer selv. 

Punkt 3: Noen ganger tar det litt tid å bli gravid, og muligheten for å vente til første er stor nok til å være mer uavhengig er ikke helt tilstede... Hvis man vil ha fler enn en har man liksom ikke tid til å vente så lenge... Viser også til punkt 1.

Anonymkode: 48c96...d85

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det kan være drit slitsomt! Nå er vi to foreldre, og har stort sett hyggelige, søte og flinke barn. MEN, iblant (og veldig ofte de første dagene i ferier) blir de helt ustyrlige! Minsten på tre bare stikker av og syns det er kjempemorsomt at vi etterhvert blir frustrert/streng. Når vi holder fast, er det som å prøve å holde en slimål, og to sekund tar det før han er borte igjen. Utløser gjerne en butikkalarm, eller river ned noe i farta. Størstemann slår seg vrang for alt mulig, og fordi minsten får ekstra oppmerksomhet. Da blir det hyling. Det hele utvikler seg til et mareritt, og selv vi som er to blir utslitte. Og på toppen av det hele tar det to-tre timer å få dem til å sovne på kvelden! Det er vanskelig å forestille seg for de som ikke har barn som er slik - men barn er forskjellige, så å dømme noen fordi de syns det er slitsomt er helt bak mål! 

Anonymkode: 48c96...d85

Barna er ikke bare sånn som dette du beskriver. Vil du ha en endring i barnas atferd må du selv først gjøre en endring med din egen atferd. Hva kan du gjøre annerledes for å møte barna dine på en mer adekvat måte?

Anonymkode: b01f2...9ac

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barna er ikke bare sånn som dette du beskriver. Vil du ha en endring i barnas atferd må du selv først gjøre en endring med din egen atferd. Hva kan du gjøre annerledes for å møte barna dine på en mer adekvat måte?

Anonymkode: b01f2...9ac

Er det virkelig SÅ uvanlig og uforståelig at barna, når de går fra å være hjemme og i barnehagen i kjente omgivelser og vanlige rutiner, oppfører seg "normalt". Og når det blir ferie, vi reiser bort til ukjente steder og med litt andre rutiner, tar det noen dager før de kommer inn i "feriemodus"? 

Oppfører deres barn seg likt uansett? Er de helt upåvirket av endringer, og oppfører seg eksemplarisk hele tiden? 

Anonymkode: 48c96...d85

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ha ha, godt forsøk! Vi tilbringer ikke tiden på kjøpesenter, men iblant trenger vi å handle mat. Og når forholdene er slik de er, og vi er på ukjente steder, må vi faktisk dra sammen. Til info: vi tilbringer feriene i telt så ja, vi er MYE ute! Fra kl 7-8 om morgenen til sengetid faktisk. 

Anonymkode: 48c96...d85

Og derfor må alle gå på butikken sammen? Hvor hjelpeløse voksne er dere egentlig? 

Anonymkode: ae67a...71c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det virkelig SÅ uvanlig og uforståelig at barna, når de går fra å være hjemme og i barnehagen i kjente omgivelser og vanlige rutiner, oppfører seg "normalt". Og når det blir ferie, vi reiser bort til ukjente steder og med litt andre rutiner, tar det noen dager før de kommer inn i "feriemodus"? 

Oppfører deres barn seg likt uansett? Er de helt upåvirket av endringer, og oppfører seg eksemplarisk hele tiden? 

Anonymkode: 48c96...d85

Nei, det gjør de ikke. Ikke automatisk. Men VI VOKSNE tilpasser aktivitetsnivå, måltider, døgnrytme osv slik at de får det greiest mulig. 

Og HI her har ikke reist bort heller. Hun er hjemme, inne, og tilbyr dem verandaen som avbrekk. Good job...

Anonymkode: ae67a...71c

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to kull, den eldste er voksen. Var alene med henne fra hun var baby.  Det var aldri noe problem, hun har et helt annet lynne enn de to yngste. 

Så møtte jeg min mann, og vi brukte nesten fem år på å bli gravid med første, og tre år på neste. Da var det i grenseland pga min alder. 

Så punkt 1: man kan ikke forutsi hvordan livet blir med barn. Det blir ikke slik man tror, eller planlegger.

Punkt 2: Selv om man helst ville møtt den man skal stifte familie med, i relativt ung alder, er dette faktisk ikke noe man bestemmer selv. 

Punkt 3: Noen ganger tar det litt tid å bli gravid, og muligheten for å vente til første er stor nok til å være mer uavhengig er ikke helt tilstede... Hvis man vil ha fler enn en har man liksom ikke tid til å vente så lenge... Viser også til punkt 1.

Anonymkode: 48c96...d85

Helt likt som hos meg. Den eldste er 7 år eldre enn den neste. Og de to yngste er helt tett. Det er likevel ikke noen unnskyldning for å leke martyr når ungene trenger stimuli en hel sommer.

Anonymkode: ae67a...71c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt likt som hos meg. Den eldste er 7 år eldre enn den neste. Og de to yngste er helt tett. Det er likevel ikke noen unnskyldning for å leke martyr når ungene trenger stimuli en hel sommer.

Anonymkode: ae67a...71c

Det gjør jeg heller ikke, men jeg har stor forståelse for at noen kan bli veldig sliten, uten å dømme dem for det.

Anonymkode: 48c96...d85

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det gjør jeg heller ikke, men jeg har stor forståelse for at noen kan bli veldig sliten, uten å dømme dem for det.

Anonymkode: 48c96...d85

Hvis HI er "sliten" av å ha ungene inne hele dagene, da er det på tide med litt dømming. Hun er jo slem mot dem. De fortjener mer enn å bli sendt ut på en veranda for å leke.

Anonymkode: ae67a...71c

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det virkelig SÅ uvanlig og uforståelig at barna, når de går fra å være hjemme og i barnehagen i kjente omgivelser og vanlige rutiner, oppfører seg "normalt". Og når det blir ferie, vi reiser bort til ukjente steder og med litt andre rutiner, tar det noen dager før de kommer inn i "feriemodus"? 

Oppfører deres barn seg likt uansett? Er de helt upåvirket av endringer, og oppfører seg eksemplarisk hele tiden? 

Anonymkode: 48c96...d85

Mine barn oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. Så da er det mitt ansvar å tilpasse meg, hvordan jeg er ovenfor dem og hvilke aktiviteter vi gjør. Hvordan jeg er sammen med dem har alt å si for hvordan vi har det sammen. Jeg er den voksne, jeg har ansvar for at vi alle har det fint når vi er sammen. Ferien er for det meste for barna, og foregår for det meste på deres premisser. Jeg har to aktive gutter med mindre enn to år i mellom, og vi koser oss i ferien. Skulle ønske jeg hadde mye mer enn bare fem uker ferier i året. Siden de var to og fire har jeg reist på ferie alene med dem, både inn- og utland. 

Anonymkode: b01f2...9ac

[the amazing spidermamma]

Så klart det er lov å være sliten i ferien, det synes jeg ikke er rart, når man er alene med så små barn. 

Og når man er sliten, er det ikke alltid man tar de beste valgene, sånn er det i hvert fall med meg. Man tenker at utflukter er et ork, så man går kanskje heller på lekeplassen i nærmiljøet eller blir hjemme, man sender ungene på verandaen fordi man trenger fem minutter uten at noen roper mammaaa! inn i øret ditt. Synes ikke det er noe rart. Man må ikke ha fire barn under tre år og kronisk utmattelsessyndrom for å kvalifisere til å være sliten av å være eneste omsorgsperson døgnet rundt. 

Men - Hi - jeg tror likevel at det er lurt for alles del å aktivisere ungene og gjøre noe sammen med dem, så kan du heller trekke deg unna etter en stund - kanskje. Sett dem i gang med et eller annet, selv om de ikke holder fokus i mer enn fem minutter, kom dere ut av huset, for ingenting er mer energikrevende enn å høre på barn som maser og krangler. 

[sug lut]

Fikser man ikke ferie med egne barn engang burde man virkelig ikke hatt dem. Det er jo bare trist. Om du i løpet av resten av året ikke har lagt et grunnlag for at ungene dine er gode mennesker å være sammen med er det jo klart det går dårlig, dette handler om langt mer enn ferien.

[Anonym bruker]

Trodde det skulle bli ei stri men vi har hatt det så deilig. Siste uke nå. 

Har en på syv og to. Litt krangling har det vært på regnværsdager. Da har jeg satt de igang med tegning, maling, plastelina osv. Nå er vi i Danmark. Dårlig vær men det er deilig å være på tur. 

I dag sov vi til halv ni. Spist frokost og nå skal vi i Legoland. 

Anonymkode: 8d3c9...607

[Anonym bruker]

Her var det jammen mye "mom-shaming"! Nåde den som ikke synes livet som småbarnsforeldre er helt fantastisk 24 timer i døgnet. Ennå verre hvis man deler slike tanker med andre, som feks på et anonymt nettforum. Da er man visst en skikkelig møkkaforelder som skulle tenkt på det før man fikk barn. Hvis alle oss som ikke er helt perfekte skulle latt være å få barn, så ville det blitt tynt i barnerekkene. Jeg drister meg også til å si at barn kan ha godt av å se litt frustrasjon hos foreldrene og føle at de ikke nødvendigvis er senter av universet hele tiden. 

For min egen del er ferien litt av begge deler; mange flotte dager og øyeblikk men også en del frustrasjon.

Anonymkode: 18fba...8be

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en som elsker å være ute og kan bruke timesvis på lekeplassen eller i skogen, og en inneunge. Det er slitsomt å skulle gjøre begge til lags. Men for å si det slik, jobb (sykepleier) er tigangen så slitsomt som å være hjemme med egne barn.

Anonymkode: 4ea69...d23

Jobben min som psykolog for barn og ungdom er en ferie sammenlignet med å væte hjemme med ungene, så her kan det være store forskjeller. Unger er ulike og tror mange i denne tråden generaliserer veldig og tror egne erfaringer lett kan overføres til andre. Jeg er også alene med to 24/7, ene har diagnose innenfor autismespekteret. Jeg holdet på å stryke med i ferier og tenker at det må det være lov å si. Vi planlegger og finner på mye, men det et likevel slitsomt å være "på" 24/7 med to små med ganske ulike behov. Gleder meg til bhg starter igjen for minstemann. 

Anonymkode: 0cc8f...2d8

[Anonym bruker]

Ferie med barna er jo selve kremen😊 Det er premien for alle hverdager, tidsklemma, kjøring, henting, middag på halv åtte mellom barnehage og fotballtrening, søvnløse netter og alt som hører med. 

Jeg fatter virkelig ikke gråt og frustrasjon over å ha ferie og fri sammen med dem man elsker mest i hele verden. Glede seg til barnehage og skolehverdag?? Nei, det forstår jeg virkelig ikke. 

 

Anonymkode: 058fa...cb4

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Igjen; Hvor mange barn har du? Alder? Er du alene med de? Hvor mye barnefri har du? Jobber du? Hvor mye? 

Det spiller inn GANSKE mange faktorer her. Det er ikke snakk om at det er synd på noen?! Det handler om at det må være LOV å si at tre uker hjemme alene med to små barn er kjempeslitsomt! Sier vel seg selv egentlig! 

Anonymkode: 49795...e2b

Nei, det gjør ikke det. Jeg er alene med en toåring og en åtteåring, og det går HELT fint. De er hypre ja, men da går vi ut. Det gjør faktisk ingenting om man spiser lunsjen i parken eller i skogen. Unger BLIR hypre hvis de late foreldrene ikke gidder å la dem herje fra seg ute. Aldri hatt så rolige unger som etter jeg tok tak i meg selv og tok dem ut HVER fridag, uansett vær. Ikke bare 30 minutter, men minst 1,5t. De kjeder jo ræva av seg inne, og selv om det er moro å gjøre inneting av og til så blir de fortere lei av det enn av å være ute. 

 

Og om ungene krangler får dere ta jobben med å lære dem å omgås som folk. Evt. kjøpe to spader, og gi KLAR beskjed om at de har nå hver sin, og stakkars den som tar ting fra den andre uten å spørre først. Folkeskikk heter det, og det har ingenting å gjøre med å være "perfekt mor", men å få unger som kan omgås andre.

 

Fader så lei jeg er av syting over hvor kjedelig og slitsom det er å være med ungene sine. 

Anonymkode: e926d...9c2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her var det jammen mye "mom-shaming"! Nåde den som ikke synes livet som småbarnsforeldre er helt fantastisk 24 timer i døgnet. Ennå verre hvis man deler slike tanker med andre, som feks på et anonymt nettforum. Da er man visst en skikkelig møkkaforelder som skulle tenkt på det før man fikk barn. Hvis alle oss som ikke er helt perfekte skulle latt være å få barn, så ville det blitt tynt i barnerekkene. Jeg drister meg også til å si at barn kan ha godt av å se litt frustrasjon hos foreldrene og føle at de ikke nødvendigvis er senter av universet hele tiden. 

For min egen del er ferien litt av begge deler; mange flotte dager og øyeblikk men også en del frustrasjon.

Anonymkode: 18fba...8be

Tull. Ingen har sagt at vi er lykkelige døgnet rundt. Det er ikke mom-shaming å påpeke at hun gjør for lite for ungene hvis de i 3 uker ikke får andre utflukter enn verandaen! 

Anonymkode: ae67a...71c

[Superdolly]

Det jeg reagerer på i denne tråden, er ikke at foreldre sier de er slitne. Jeg synes det er fryktelig trist at foreldre beskriver det som "helt jævlig" og "et helvete" å være sammen med sine barn i tre uker. 

Og jeg synes også det er ille at vi som reagerer på slike beskrivelser avfeies med at "du vet ikke hvordan det er, du har så enkle barn, du er ikke alenemor". Nei, jeg er ikke alenemor. Men også jeg har vært alene med barna mens mannen har vært på jobbreise, på turer, jobbet mye eller slikt. Jeg har også vært sliten. I perioder har jeg vært så sliten at jeg har måttet støtte meg til kjøkkenveggen og ikke turt å skjære brød. Jeg synes likevel ikke at det er "helt jævlig" å ha ferie sammen med barna mine.