Små barn uten tilsyn, normalt i gamle dager?

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

SELVSAGT var store unger på 3 år ute alene eller sammen med andre barn.................. Noen "nye" retningslinjer er bra, røykeloven og sikring av barn i bil, f.eks. Men mye av det vi idag ser på som vanlig mht barns frie utfoldelse, er dessverre sterkt hemmende for sunn utvikling. Rene galskapen faktisk!

Anonymkode: 508a5...6c6

Jeg er født i 76, og jeg er helt enig, men jeg greier ikke helt å slippe taket. Alt er jo så mye farligere nå 😳

Synes ungene er late og hjelpesløse! Ikke bare mine, men de andre er jo likedan, og noen til og med verre. 

Der er ingen frilek, ingen solidaritet, ikke vennskap på samme måte, det er bare et 100% voksenstyrt liv. 

Anonymkode: 5dba6...2fd

[Anonym bruker]

Min "venninne" lot sin tre år gamle sønn gå fritt uten tilsyn. Han ødela bilruter og malte i vei på huset, men det var ikke hennes feil.. dette var på slutten av nitti-tallet, de fleste andre hadde ungene under oppsyn.

Anonymkode: a2fff...4cf

[Anonym bruker]

Hun skjønte ikke hvorfor ungen ikke kunne skjerpe seg..

Anonymkode: a2fff...4cf

[meg-og-mine]

Nåja, 60 og 70talls mødre, ting på deres tid kan ikke gjøres i nåtiden med all teknologisk utvikling osv. Det har ikke noe med at vi er hysteriske, vi tilpasser oss tiden vi lever i. 

Hadde du sendt ut en 4åring alene nå i fjæra så tror jeg ikke det hadde vært spesielt godt mottatt av offentlige tjenester.....

Hilsen hønemor født på 80tallet som også hadde VELDIG anderledes oppvekst enn dagens barn. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

De begynte å være alene ute fra de var mellom1 og 2, men gradvis økende lengde og frihet... 

Anonymkode: a59a3...d26

Og dette synes du er helt forsvarlig? Ute alene på den alderen? 

Anonymkode: fa826...44d

[the amazing spidermamma]

http://forskning.no/barn-og-ungdom/2008/08/faerre-barn-dor-i-ulykker 

Nå har jo antallet ulykker blant barn også sunket drastisk, da, så helt rosenrød var ikke den 'frie barndommen', da man lekte ute alene hele dagen.

Men jeg er til dels enig, det blir altfor lite frilek ute. Jeg ser jo at ungene leker på en annen måte når vi ikke er der og 'overvåker' dem.

Jeg husker ikke helt hvor gamle vi var f.eks da vi fikk lov til å løpe ned til elva da jeg vokste opp på syttitallet (denne elva er stor og med sterk strøm), men jeg innbiller meg at vi var 8-10? I hvert fall ikke tre eller fire. 

Og det er jo ikke negativt at fokuset på barns sikkerhet er større, sånn at f.eks lekestativer er sikrere (har opplevd lekestativ i utlandet hvor sjuåringen plutselig hang fast med hodet fastklemt), eller at man ikke lenger kan sitte på gulvet i bilen og leke, sånn som vi gjorde da jeg var liten. 

Endret 22. juli 2017 av the amazing spidermamma

[Anonym bruker]

WOW! Jeg blir helt satt ut etter å ha lest hver eneste innlegg her 😳😳 Jeg som startet en tråd igår om å få byttet BHG pga den BHG sønnen min har fått plass er for utfordrende. Jeg er liksom redd for å sende han i BHG der det er Lærere som skal passe på han. Føler ikke meg trygg på det en gang. Her leser jeg om foreldre som har latt 2 og 3 åringer ute i flere timer å lekt i skogen å u name it. 

Føler meg en smule overbeskyttende nå ovenfor min sønn.. men altså 70-tallet kan seriøst ikke sammenlignes med 2017. Det er så annerledes nå enn før. Mye mer trafikk osv osv osv. Man kan jo faktisk bli påkjørt av en bil som står "parkert" som bare triller plutselig fordi en idiot har glemt å sette på håndbrekket. Nei jeg slipper ikke sønnen min ut alene før han er minst 4-5

Anonymkode: 5cb88...d3a

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehehe ☺ Jeg er født i 1968 og hvis jeg forteller om hvordan det var å vokse opp på det glade 70-tall, ville du fått pusteproblemer sikkert! Min eldste er født i -87, og det var også annerledes enn dagens polstrede (les; overbeskyttende) barndom. 

SELVSAGT var store unger på 3 år ute alene eller sammen med andre barn da jeg var barn. Det var helt vanlig å ikke vite nøyaktig hvor ungene var, de kom vel hjem til kvelds. Vi lekte i fjæra og i skogen, klatra i trær og seilte på isflak. Noen skada seg, men forbausende  (!) mange klarte seg godt. Vi fikk gradvis opplæring i egne grenser, selvlært uten hjelm eller hysteriske mødre.

Noen "nye" retningslinjer er bra, røykeloven og sikring av barn i bil, f.eks. Men mye av det vi idag ser på som vanlig mht barns frie utfoldelse, er dessverre sterkt hemmende for sunn utvikling. Rene galskapen faktisk!

Anonymkode: 508a5...6c6

Jeg er født i 1971 og husker det på samme måte. Der var ikke noe vi kunne gjøre oss heller. Der jeg bodde kom det omtrent ikke biler forbi. Og fjæra var lang og grunn. Vi lekte ute hele tida. Jeg gikk i barnehagen på dagtid, men på ettermiddagen var det meg og mine søsken og noen nabobarn. 

Frihetsfølelsen og mestringsopplevelsene var med på å gjøre oss kompetente! 

Anonymkode: f1e2a...dc3

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er født i 76, og jeg er helt enig, men jeg greier ikke helt å slippe taket. Alt er jo så mye farligere nå 😳

Synes ungene er late og hjelpesløse! Ikke bare mine, men de andre er jo likedan, og noen til og med verre. 

Der er ingen frilek, ingen solidaritet, ikke vennskap på samme måte, det er bare et 100% voksenstyrt liv. 

Anonymkode: 5dba6...2fd

I ditt innlegg føler jeg at 1.avsnitt er begrunnelsen for siste avsnitt...

Anonymkode: f1e2a...dc3

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

I ditt innlegg føler jeg at 1.avsnitt er begrunnelsen for siste avsnitt...

Anonymkode: f1e2a...dc3

Jeg har ikke tenkt så mye over dette, bare "kastet ut" det som falt meg inn. 

Jeg ser at det er uheldig at barna mangler frilek, at de er mer passet på, at de er lite alene og at de misser selvstendighet. De får også mindre fysisk aktivitet. 

Jeg hadde aktiviteter å gå på, men treninger i fotball, svømming, dans, turn etc. Tilsvarer ikke timer med utendørs frilek. 

Trafikkbildet er annerledes nå, alle husstander har to biler, gjerne flere, om de har hjemmeboende unge voksne. Det kommer hele tiden biler. Alle ungene er opptatt med "aktivitetene" sine. Er min hjemme er naboen på håndball og omvendt. 

Det er mindre frihet for barna, og noe går tapt i dette. Sier ikke ar det ikke må være sånn, men det er et tap også. 

Anonymkode: 5dba6...2fd

[Anonym bruker]

Født 1974.

Gjenkjenner ikke det bilde av oppveksten som blir tegnet her!

Som små var vi (jeg og barna i gata) kun alene ute om eldre søsken hadde fått i oppdrag å passe på oss. Aleneture i skog og på strand kom først opp i skolealderen.  - og da måtte vi si ifra hjemme hvor vi gikk. 

Og likevel var ikke barneoppdragelse rosenrød. Min venninnes bror ble drept i trafikken. En annen gutt fikk hoften knust i skogen av en tømmerstokk.

Nei, jeg sender ikke mine små barn ut å leke uten oppsyn i flere timer. Verden går faktisk fremover. Jeg er ute sammen med dem. Lærer dem om grenser og å bruke vettet, og så slipper jeg rolig opp og la dem få større frihet etterhvert. 

Anonymkode: 51bd8...c98

[Anonym bruker]

Jeg er født i 86, husker at vi var ute mye, men kom jo hjem til mat. 

Vi bor nå i en fantastisk blindvei, med kjempestore barnekull. Både 4 åringen og 8 åringen er ute i flere timer uten at vi vet akkurat hvor de er, men det er ikke vann eller veldig mye trafikk her. I tillegg er de alltid en gjeng sammen, og alle foreldre har et øye ut vinduet. Alle kjenner alle, og føler ansvar for hverandres barn. Lykkliga gatan, altså! 😍

Anonymkode: d15de...b01

[Anonym bruker]

Mine foreldres generasjon var ute alene (50- og 60tallet). Min mors bror druknet da han var 6 år, i grunt vann... 

Vi var også mer ute på egenhånd enn mine barn er. Men da var det også flere barn i gata, noen av dem eldre enn oss. 

Anonymkode: bffce...03b

[Anonym bruker]

Jeg er født på 70 tallet og husker også at vi var mye alene ute, men ikke før vi var 5-6. Jeg husker det ikke sim frihet og mestring, mer som at vi var alene, foreldrene hadde ikke tid til oss. 

Det var også vanlig med stygge ulykker, påkjørsler, drukning, og masse beinbrudd og kutt. Fordi ingen passet på. Flere av de i kretsen vår døde når de var barn. 

Jeg tenker at det er bra vi passer på mer nå, men skal jo ikke styre alt bare overvåke litt, trygge. Og ikke minst, være med å leke! Vi leker masse med barna styrt av dem og det elsker de! Mine foreldre gjorde aldri det! Det savner jeg, følelsen av at de var tilstede. 

Anonymkode: fa826...44d