Små barn uten tilsyn, normalt i gamle dager?

[Anonym bruker]

Min venninnes mor har fortalt min venninne at når de vokste opp var det ikke uvanlig at ungene var uten tilsyn ute. Men jeg stusser over dette. Hennes mor lot unger på 3 og 5 år være alene ved sjøen i timesvis, uten at hun hadde mulighet for å titte ut vinduet og se dem. Var ikke dette veldig uforsvarlig, selv for denne tiden?? (70-tallet)

 

Anonymkode: e6dd7...bfa

[amandine]

Nå synes ikke jeg at 70-tallet var gamle dager, men... Jo, delbar nok vanligere før. Vi var mye ute alene,  kanskje ikke som 3-åring, men.. Vet min svigerfar var alene hele dager rundt krigen. Det gikk vel bra for de fleste, og det hadde det nok gjort i dag også. Akkurat som med sykkelhjelm og bilbelte.  Det går stort sett bra, de det ikke gikk bra med kan ikke fortelle sin historie...  

[skinnfilla]

Jo, det er uforsvarlig. 

Min svigermor reiste på butikken mens 3 barn på 3 ,2 og 4 mnd var hjemme. De to minste i hver sin seng og eldste løs. Låste de inne på soverommet ... 

hun var alene ,hadde ikke bil og måtte handle 😳

De hadde minstejenta løs i bilen, var ikke noe ledig sete, så hun kravlet litt overalt, 

de bodde ved sjøen og de var ute , uten tilsyn store deler av dagen .

de var svært unge da de fikk barn, 17 og 18, bodde alene med liten eller ingen hjelp. 

Nå er hun ikke sånn, heldigvis😅 

Tipptopp farmor og svigermor👌

[Anonym bruker]

Jeg er født i 74, vi bodde ved skogen. Jeg husker at vi var ute alene før jeg begynte på skolen. Nå begynte vi riktignok ikke på skolen før vi var sju, men vi hadde med yngre søsken også. 

Lekte i skogen, cowboy og indianer, klatret i trær, plukket blåbær osv. Søsteren min er 3 år yngre enn meg, og vi har ute i timevis uten tilsyn 

Anonymkode: 82125...8f2

[Anonym bruker]

Jeg er født i 76 og var mye alene ute. Har kun minner hvor jeg fartet rundt som jeg ville. De gangene mamma og/eller pappa var med var de gangene vi skulle noe spesielt. Ut for å leke gjorde jeg alene, iallfall fra 3-4 år som er den tiden jeg har minner ifra.

Men samtid var det alltid noen andre ute også, så ser på dette som en lykkelig del av barndommen.

Anonymkode: 7344d...582

[Anonym bruker]

Hehehe ☺ Jeg er født i 1968 og hvis jeg forteller om hvordan det var å vokse opp på det glade 70-tall, ville du fått pusteproblemer sikkert! Min eldste er født i -87, og det var også annerledes enn dagens polstrede (les; overbeskyttende) barndom. 

SELVSAGT var store unger på 3 år ute alene eller sammen med andre barn da jeg var barn. Det var helt vanlig å ikke vite nøyaktig hvor ungene var, de kom vel hjem til kvelds. Vi lekte i fjæra og i skogen, klatra i trær og seilte på isflak. Noen skada seg, men forbausende  (!) mange klarte seg godt. Vi fikk gradvis opplæring i egne grenser, selvlært uten hjelm eller hysteriske mødre.

Noen "nye" retningslinjer er bra, røykeloven og sikring av barn i bil, f.eks. Men mye av det vi idag ser på som vanlig mht barns frie utfoldelse, er dessverre sterkt hemmende for sunn utvikling. Rene galskapen faktisk!

Anonymkode: 508a5...6c6

[Anonym bruker]

Mye vanligere før ja. 

Min mamma og hennes søsken lekte ved alene ved vannet på 60 - 70 tallet. Resulterte i et en av dem druknet. Mamma er den dag i dag livredd for alt som har ved vann å gjøre..

Anonymkode: d8cf8...86d

[Anonym bruker]

Jeg er født i 83 og lekte masse alene ute, fra ca. 4 års alder. Etter hvert ble lillesøsteren min med (jeg hadde da ansvaret for henne). Vi lekte i skogen og på lekeplasser og foreldrene våre visste ikke hvor vi var og det fantes ikke mobiltelefoner. Vi hadde sikkert noen regler, men de husker jeg ikke lengre hva var. Jeg lærte meg tidlig klokken og visste når vi måtte være hjemme.

Jeg er 100 % for ordentlig bilsikring, røykeloven osv., men akkurat det med å leke ute alene vil jeg la sønnen vår gjøre, også.

Anonymkode: d0eb7...eeb

[Modesty Blaise.]

Jeg er født på slutten av 70 tallet selv, og jeg husker at vi fikk lov til å oppleve mye på egenhånd, uten at det var voksne som passet på. Jeg kan fremdeles kjenne den fantastiske frihetsfølelsen av å gå på oppdagelsesferd alene når vi kom til en ny øy når vi var ute med båten. Tror jeg fikk lov til det fra jeg var rundt 4. Prøver å overføre mye av det til barna i dag også. Unger har godt av mestringsfølelsen og selvstendigheten de får av å gå på oppdagelsesferd alene uten voksne.

[Anonym bruker]

Mine stakkars unger går for lut og kaldt vann hjemme.... De stikker ut etter frokost, reiser opp i skogen bak huset, med kniv og sag, lager gapahuk og spiser lunsj der. Snart skal det overnattes😱 Nå er de 8 og 10. Jenter begge to.

De begynt å være ute alene så snart de kunne gå. Vi har gitt dem gradvis mer frihet, og det er ikke biler eller vann i nærheten, men enkelte plasser er det ganske bratt. 

Det som er skummelt, er å ha andres unger på besøk. Da må jeg alltid undersøke hva de er vant til, før jeg evt slipper dem løs. 

Anonymkode: a59a3...d26

[Anonym bruker]

Født i 85 og vi hadde også fri flyt ute. Klokken 17 ropte alle mødrene ut vinduet at det var middag, ellers var vi uten voksne (men i store gjenger, hvor de eldste både plaget og passet på de yngste). 

Vi hadde steder vi ikke fikk lov å gå (men gjorde av og til), og det er rart det gikk bra av og til. 

Anonymkode: 04a65...b26

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine stakkars unger går for lut og kaldt vann hjemme.... De stikker ut etter frokost, reiser opp i skogen bak huset, med kniv og sag, lager gapahuk og spiser lunsj der. Snart skal det overnattes😱 Nå er de 8 og 10. Jenter begge to.

De begynt å være ute alene så snart de kunne gå. Vi har gitt dem gradvis mer frihet, og det er ikke biler eller vann i nærheten, men enkelte plasser er det ganske bratt. 

Det som er skummelt, er å ha andres unger på besøk. Da må jeg alltid undersøke hva de er vant til, før jeg evt slipper dem løs. 

Anonymkode: a59a3...d26

Mener du da de var yngre eller nå? Unger på 8 og 10 år får vel være alene ute?

Anonymkode: 04a65...b26

[Anonym bruker]

De begynte å være alene ute fra de var mellom1 og 2, men gradvis økende lengde og frihet... 

Anonymkode: a59a3...d26

[Anonym bruker]

Jentene mine begynte å være alene ute fra de var 3. Da de var 4 og 6 overnattet de i telt alene ute i "skogen". (ca 50 m fra huset.)

Anonymkode: 30a81...e4b

[Anonym bruker]

Det er vel kun de siste tiårene at det er normalt å passe så tett på små barn, og at ordet "uansvarlig" har blitt så populært. Barnevandringene på Sørlandet og Lofotfisket er ikke så fryktelig lenge siden.

Anonymkode: f270f...d46

[Anonym bruker]

I år 2017 opplever jeg det litt som kulturforskjell mellom by og land. Slekta mi som bor på landet sender ungene sine ut alene fra tre års alder. Ikke bare sender de, men alle ungene må ut en tur for frisk luft, uavhengig av om de har andre barn å leke med.

Her i Oslo er det utenkelig å slippe ungene ut så tidlig alene, så sant det ikke er i et bilfritt borettslag hvor alle kjenner alle. 

Anonymkode: b4f4b...c0e

[Anonym bruker]

Alene fra de er under 2? Jeg håper det er trolling. Mine har vært ute med andre barn fra de var kanskje 5. De har ikke badet alene på stranden før kanskje 12. Jeg selv var alene ute fra jeg var svært liten, jeg ble overlatt alene hele helger alene fra jeg var 8, alt for tidlig. Verden har heldigvis gått framover, selv om enkelte i dag blir overbeskyttet.

Anonymkode: e0214...0e3

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på meg og mine venninner i alle fall. Selv om vi alle har vokst opp med å være ute alene og på tur i skauen og lignende så får ungene mine mer frihet enn deres. 

Ute i hagen vår har de vært alene fra 2,5- 3års alder - de blir selvfølgelig fulgt med fra vindu og har hyppig tilsyn frem til de er litt større. Fireåringen min nå er mye ute alene i hagen, hopper på trampoline, klatrer, er i sandkassa osv. Min ene venninnes unger på samme alder blir fotfulgt all deres våkentid. 

Det er ganske stor forskjell på disse to barna hvis man ser på motorikk, kroppsbeherskelse, mestringsstrategier, og 'grad av tøffhet'. 

Bomullsbarna kommer til å møte mye motstand når de plutselig ikke har mamma og pappa til å curle dem...

Anonymkode: e0ad1...097

[Anonym bruker]

Det med at foreldre er "overbeskyttende" nå handler vel mye om at flere bor ved trafikkerte veier, i byen osv. Da ER det jo uforsvarlig å bare sende ut småbarn uten tilsyn. Det har også blitt mer bevissthet rundt det med å aldri la barn være alene i nærheten av vann, som jeg også synes er på sin plass. Ute i sin egen hage eller i beskyttede borettslag ser jeg ofte barn leke alene, men ikke ettåringer. Det synes jeg er for tidlig uansett. 

Det er sant at de fleste klarte seg da barn var forventet å passe seg selv fra svært tidlig alder, men det skjedde jo ulykker. Jeg frykter ikke at mitt barn ikke skal takle voksenlivet fordi jeg passer på han nå mens han er tre år. Jeg vil jo gradvis gi han mer og mer frie tøyler etter hvert som han blir moden for det.

Det blir folk av de fleste, men i hver eneste generasjon føler jeg det går sport i å kritisere "dagens" barn/foreldre/unge, og å klage over "det var ikke sånn da jeg var ung, X nå til dags altså, hvordan skal dette gå?". Det går bra! Dagens foreldre og barn klarer seg de også, vi tilpasser oss etter den verden vi lever i. Når dagens barn blir voksne blir det samme greia igjen, endeløs kritikk over at de ikke gjør ting på samme måte som før. De som var 40-50 når 70-tallsbarna var unge var nok oppgitte de og over hvor "håpløse" de nye foreldrene og barna var.

Anonymkode: 1f8eb...2db

[Anonym bruker]

Jeg er født i 82 og lekte ute alene lenge før jeg begynte på skolen. Vi hadde klare grenser på hvor vi fikk gå, hvor vi måtte siifra og hvem vi evt kunne være med om vi skulle enkelte steder. Jeg og flere nabo unger gikk ut og inn som det passet oss, vi sa ifra hvor vi gikk. Vi stakk vist bare av en gang sa mamma. Da hadde vi satt oss på hver vår trehjulsykkel og syklet til butikken. Siden vi ikke hadde penger, fikk vi beskjed om å sykle rett hjem av hun i butikken. Og det gjorde vi. Har fått høre den historien mange ganger av mamma. Men til å tusle rundt ute alene hver dag så har vi igrunn ikke skadet oss, skrubbsår tells ikke som skade og vi har ikke stikki av mer enn den gangen. Så den samme måtn har jeg oppdratt mine barn. Eldste var vel nesten fire før hun fikk være alene ute, men minste var to. Hun skravlet på inn og utpust så hun kunne jeg høre inne selv med alt lukket. Skulle nestn tro det var ett elektrisk gjerde rundt tomten vår for hun gikk aldri utenfor, når hun ble større sa hun ifra hvor hun skulle gå. Her har alle fått beskjed at de gir beskjed om de skal gå ut, kommer inn eller hvor de skal gå om de endrer plass. For meg er det helt normalt, men for min mann var dette hysterisk. Helt til hans barn ikke var å finne når vi plutselig måtte på sykehus med ett barn. Da forsto han hvor lurt det var. Jeg tenker det er lurt også om det skulle brenne, om jeg vet alle er inne må de i sikkerhet. Er det kun meg hjemme, er det kun en dobbelsjekk om noen har lurt seg inn. En enkel liten vane som gjør ting veldig mye enklere for  alle. For ungene er det greit å vite hvor vi er også om noe skulle skje. 

Jeg har ikke hatt unger som har stikki av, vært veldig heldig der. Også er jeg nok ikke så hønemor heller, for her får ungene lov å klattre i trør, falle, slå seg og utforske. Mye plaster har blitt brukt, men ingen legebesøk har det krevd så da har de ikke skadet seg egentlig. 

Anonymkode: 22f63...285

[Anonym bruker]

Har begynt å slippe min alene i år. Han ble 4 nå på våren. Kun i gata vår og han er enten på lekeplassen eller hos ei venninne i gata. Kan se og høre han fra terrassen. Han vet også at han ikke får gå der bilene kjører inn i gata(bor i en blindvei)

Anonymkode: 36198...cb7

[TinaK 1990]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehehe ☺ Jeg er født i 1968 og hvis jeg forteller om hvordan det var å vokse opp på det glade 70-tall, ville du fått pusteproblemer sikkert! Min eldste er født i -87, og det var også annerledes enn dagens polstrede (les; overbeskyttende) barndom. 

SELVSAGT var store unger på 3 år ute alene eller sammen med andre barn da jeg var barn. Det var helt vanlig å ikke vite nøyaktig hvor ungene var, de kom vel hjem til kvelds. Vi lekte i fjæra og i skogen, klatra i trær og seilte på isflak. Noen skada seg, men forbausende  (!) mange klarte seg godt. Vi fikk gradvis opplæring i egne grenser, selvlært uten hjelm eller hysteriske mødre.

Noen "nye" retningslinjer er bra, røykeloven og sikring av barn i bil, f.eks. Men mye av det vi idag ser på som vanlig mht barns frie utfoldelse, er dessverre sterkt hemmende for sunn utvikling. Rene galskapen faktisk!

Anonymkode: 508a5...6c6

Jeg synes ikke det er selvsagt at "store" barn på 3 år er ute alene ute i timesvis, i fjæra eller skog, trafikk eller hvor det måtte være...

[Anonym bruker]

Jeg er født -73. Jeg fikk absolutt IKKE være ute alene som småbarn. Heller ingen andre småunger ute alene. Skjønner ikke hvor dere er vokst opp faktisk ..... Jeg er vokst opp i storby i et naboland til Norge.

Anonymkode: 342d9...fdf

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehehe ☺ Jeg er født i 1968 og hvis jeg forteller om hvordan det var å vokse opp på det glade 70-tall, ville du fått pusteproblemer sikkert! Min eldste er født i -87, og det var også annerledes enn dagens polstrede (les; overbeskyttende) barndom. 

SELVSAGT var store unger på 3 år ute alene eller sammen med andre barn da jeg var barn. Det var helt vanlig å ikke vite nøyaktig hvor ungene var, de kom vel hjem til kvelds. Vi lekte i fjæra og i skogen, klatra i trær og seilte på isflak. Noen skada seg, men forbausende  (!) mange klarte seg godt. Vi fikk gradvis opplæring i egne grenser, selvlært uten hjelm eller hysteriske mødre.

Noen "nye" retningslinjer er bra, røykeloven og sikring av barn i bil, f.eks. Men mye av det vi idag ser på som vanlig mht barns frie utfoldelse, er dessverre sterkt hemmende for sunn utvikling. Rene galskapen faktisk!

Anonymkode: 508a5...6c6

Hmm... Dette kunne jeg også ha skrevet. Jeg er også født i 1968, forresten. 

Anonymkode: 47036...aba

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er født -73. Jeg fikk absolutt IKKE være ute alene som småbarn. Heller ingen andre småunger ute alene. Skjønner ikke hvor dere er vokst opp faktisk ..... Jeg er vokst opp i storby i et naboland til Norge.

Anonymkode: 342d9...fdf

Som sagt, ved skogen. Vi løp ut i skogen, lekte i gata (rolig blindvei), løp ut på jordet (selv om det ikke var lov) osv.

Vi var vel 8-9 unger i gata, jeg husker jeg var 6-7 år, to var et år eldre enn meg, to var like gammle som meg også var det noen småsøsken som var 2-3 år yngre. Vi var ute og lekte hele dagen lang.

Dette var jo ikke i noen by da, bare et lite tettsted, hadde bensistasjon og en matbutikk, det var hele sentrum

 

Anonymkode: 82125...8f2