Har venninnen min rett?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, en på 3 år som har fri fra barnehagen nå og en på 5 mnd som har slitt med kolikk, og det henger enda litt igjen, mye grining og frustrasjon. Hun sliter en del med å sovne blant annet, og blir veldig overtrøtt og sliter dermed enda mer med å sovne. 

Mannen min jobber borte 2 uker i strekk. 

Jeg hadde en venninne på besøk, hun er utdannet barnevernspedagog. Vi snakket litt om dette med gråtingen og kolikken og jeg fortalte at noen ganger når minstejenta gråter mye og lenge og jeg blir fryktelig frustrert legger jeg henne ned i sengen sin, går ut av rommet, teller rolig til 10, puster en gang inn og ut før jeg går og løfter henne opp igjen og fortsetter å trøste. Dette tar jo ikke så lang tid, sikkert 15-20 sekunder og da får jeg roet meg ned og får litt nye krefter. Det er heller ikke noe jeg gjør hver dag, kun når det står på som verst og jeg kjenner at jeg tappes for krefter. 

Venninnen min la ikke skjul på at hun mente at det var svært bekymringsverdig at jeg etterlot babyen min til seg selv når hun er lei seg. Er det jeg som er en dårlig mor som lar babyen min gråte alene eller er det venninnen min som overdriver? Jeg har nevnt det til helsesøster før og hun sa ikke noe på det. 

 

Anonymkode: 004d5...9c6

[Anonym bruker]

Nei herlighet! Det må da være helt ok!

Anonymkode: 9d616...8ca

[Anonym bruker]

Din venninne overdriver

Anonymkode: 7db6b...326

[Himmel og hav]

Spør din venninne hvordan hun mener du skal gjøre det med babyen når du smører mat, hjelper 3 åringen på do eller vasker hender om det er sånn at du ikke kan legge henne fra deg i noen sekunder. Har venninnen din barn, forresten? Jeg gjetter nei...

[Anonym bruker]

Slik som du skisserer det - har venninnen din feil. Bedre at du tar en kort timeout mens barnet ligger trygt, for å hente deg inn så du orker å fortsette å være tålmodig.

Alternativet er verre. Gjetter på at venninnen din ikke har egne barn..

Anonymkode: e4f02...2aa

[Anonym bruker]

Det er godt å høre at jeg ikke er helt på viddene. Ble veldig satt ut, og lei meg når hun mer eller mindre kjeftet på meg og kalte meg uansvarlig. 

Hun har ikke barn selv nei. 

Anonymkode: 004d5...9c6

[Mamma_til_2]

Uansvarlig hadde vært om du hadde latt baby ligge og gråte mens du koblet av med ett gl vin på terrassen! 10 sek timeout er ikke uansvarlig.

[Anonym bruker]

Er hun relativt nyutdannet..? Uansett er det svært bekymringsverdig at hun som barnevernspedagog sier som hun gjør, så jeg ville tatt det opp med helsesøster og fått det dokumentert.

Du gjør helt rett HI.

Anonymkode: 6380c...a0c

[Anonym bruker]

Jeg er bv.ped med ekstra utdanning innen spedbarn og utviklingpsykologi. Du gjør helt rett HI. Det er IKKE skadelig for barnet å gråte 20-30-40 sekunder alene for at du skal hente deg inn igjen når ting står på som verst. Det er viktig å ha noen pauser fra veldig omsorgskrevende barn slik at man ikke blir utslitt og for frustrert på barnet. Du høres ut som en erfaren, klok og omsorgsfull mamma. 

Din venninne har i beste fall misforstått pensum, men er nok også uerfaren med barneoppdragelse og livet i praksis. 

Anonymkode: 9b582...cbf

[Anonym bruker]

Jeg ble rådet av en psykolog på bup til å gjøre akkurat dette. (Var der i forbindelse med utredning av eldre søsken.) Så så ille kan det vel ikke være.

Anonymkode: cf475...ebc

[Anonym bruker]

Hun har ikke barn selv og har ikke noe peiling på hvordan det er å stå der med en skrikende baby og en 3-åring alene! At du går ut og teller til ti og inn igjen viser at du har selvinnsikt og vet at nå har du fått nok og trenger en liten time-out. Det er så mye bedre enn en mamma som klikker, for det er det som er faren her. Har du noen som kan hjelpe deg litt? Kanskje venninnen din heller kan hjelpe enn å kritisere...

Anonymkode: cbd55...355

[Roheryn]

Helt på siden: "kolikk" er ikke en medisinsk diagnose, men et symptom (kolikk betyr enkelt og greit magesmerte). Har dere forsøkt å finne grunnen? Det kan være alt fra allergi til låsninger eller feil sugeteknikk, stramt tungebånd osv... uansett; ofte kan det faktisk fikses, om man bare finner årsaken.

 

Og forøvrig er venninnen din på bærtur og sikkert både barnløs og litt fersk og uerfaren i faget.

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 2 barn, en på 3 år som har fri fra barnehagen nå og en på 5 mnd som har slitt med kolikk, og det henger enda litt igjen, mye grining og frustrasjon. Hun sliter en del med å sovne blant annet, og blir veldig overtrøtt og sliter dermed enda mer med å sovne. 

Mannen min jobber borte 2 uker i strekk. 

Jeg hadde en venninne på besøk, hun er utdannet barnevernspedagog. Vi snakket litt om dette med gråtingen og kolikken og jeg fortalte at noen ganger når minstejenta gråter mye og lenge og jeg blir fryktelig frustrert legger jeg henne ned i sengen sin, går ut av rommet, teller rolig til 10, puster en gang inn og ut før jeg går og løfter henne opp igjen og fortsetter å trøste. Dette tar jo ikke så lang tid, sikkert 15-20 sekunder og da får jeg roet meg ned og får litt nye krefter. Det er heller ikke noe jeg gjør hver dag, kun når det står på som verst og jeg kjenner at jeg tappes for krefter. 

Venninnen min la ikke skjul på at hun mente at det var svært bekymringsverdig at jeg etterlot babyen min til seg selv når hun er lei seg. Er det jeg som er en dårlig mor som lar babyen min gråte alene eller er det venninnen min som overdriver? Jeg har nevnt det til helsesøster før og hun sa ikke noe på det. 

 

Anonymkode: 004d5...9c6

Venninnen din er helt på jordet, håper virkelig ikke hun skal rett ut i en jobb der kunnskapene og vurderingsevnen hennes kan få konsekvenser!

Så lenge babyen ligger trygt, så anbefales det nettopp å gjøre det du beskriver, hvis du kjenner at du må ha tre minutters pustepause for å ha krefter til en time byssing til.

Og ærlig talt,fra denne alderen anbefaler også en del pedagoger Ferber (ikke at jeg er noen stor tilhenger). 

Anonymkode: 5cea8...136

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme. Var helt pokka nødt på de verste dagene. Ingen avlastning og holdt på å bli gal. Utdannet psykolog og jobbet med barn. 

Anonymkode: f839b...ded

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Roheryn skrev:

Helt på siden: "kolikk" er ikke en medisinsk diagnose, men et symptom (kolikk betyr enkelt og greit magesmerte). Har dere forsøkt å finne grunnen? Det kan være alt fra allergi til låsninger eller feil sugeteknikk, stramt tungebånd osv... uansett; ofte kan det faktisk fikses, om man bare finner årsaken.

 

Og forøvrig er venninnen din på bærtur og sikkert både barnløs og litt fersk og uerfaren i faget.

Tusen takk for tipsene! Hun hadde stramt tungebånd, men dette ble klippet og da bedret det seg en del. Vi har også vært hos manuell terapeut, men han fant ikke noe. Nå virker det som det er mest det at hun blir veldig overtrøtt og dermed sliter med å sovne, også baller det bare på seg. Hun sovner kun med puppen, men når hun blir overtrøtt sliter hun med å ta den dessverre.. 

 

Ja, hun er nyutdannet, nylig ferdig og har ikke fått jobb enda.

Anonymkode: 004d5...9c6

[Roheryn]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for tipsene! Hun hadde stramt tungebånd, men dette ble klippet og da bedret det seg en del. Vi har også vært hos manuell terapeut, men han fant ikke noe. Nå virker det som det er mest det at hun blir veldig overtrøtt og dermed sliter med å sovne, også baller det bare på seg. Hun sovner kun med puppen, men når hun blir overtrøtt sliter hun med å ta den dessverre.. 

 

Ja, hun er nyutdannet, nylig ferdig og har ikke fått jobb enda.

Anonymkode: 004d5...9c6

Har ikke personlig erfaring med stramt tungebånd - men etter sigende blir veldig mange klippet for lite. Det skal finnes en facebookgruppe for stramt leppe-/tungebånd, der sitter det veldig mye erfaring samlet 😊

[Anonym bruker]

Har du prøvd bæretøy, hi? F.eks. en enkel fullklips sele som Ergobaby Adapt eller liknende. Da får babyen nærhet, du får båret ergonomisk (mye bedre for skuldrene og armene dine) og du får hendene fri. Jeg hadde en krevende baby som sleit med å sove, og bæretøy ble redningen for oss. Vi hadde Ergobaby 360, men den nye modellen (Adapt) er visst enda bedre, derfor jeg nevner den.

Ellers er venninnen din helt på viddene, og det synes jeg du skal fortelle henne (på en fin måte).

Anonymkode: 489e2...d26

[Anonym bruker]

En bønn til flere som har svart i tråden - ikke koble det å ikke ha barn selv som en grunn til at His venninne ikke vet bedre. Det har nemlig ikke noe med det å ha barn selv å gjøre eller ikke. Det har mer med sunn fornuft å gjøre og et minimum av livserfaring å gjøre!

Hi, din venninne er dessverre et godt eksempel på at man ikke alltid er like god i faget tross en på papiret god utdannelse! Som en annen barnevernspedagog sier - i beste fall har din venninne misforstått pensum. Men at hun er så skråsikker i sin sak at hun nærmest kjefter på deg, det viser seg at hun har langt å gå, både som fagperson og som person med livserfaring - både mtp. det jeg kaller allmennkunnskap om barn, men også om hvordan man forholder seg til andre mennesker. Hun vil slite maks som rådgiver om hun får jobb om hun tar med seg så dårlige faglige og mellommenneskelige kunnskaper inn i jobben.

Fristende å si at du skal vise denne tråden til henne, ikke for å si "hva var det jeg sa", men rett og slett for å gjøre henne oppmerksom på at hun må repetere noe av fagpensumet sitt, og at hun også kan bli oppmerksom på at hun har et godt stykke å gå før hun blir en god rådgiver. Man blir ikke en god rådgiver for andre ved å ta den tonen hun gjorde mot deg.

Hi, du høres ut som en god mamma som har funnet en veldig god løsning for både deg og barna når du er alene med dem. Det du gjør gjør ikke noen skade, det gjør at du får samlet deg slik at du kan fortsette å være den gode mammaen videre også

Anonymkode: 5a054...b23

[Roheryn]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En bønn til flere som har svart i tråden - ikke koble det å ikke ha barn selv som en grunn til at His venninne ikke vet bedre. Det har nemlig ikke noe med det å ha barn selv å gjøre eller ikke. Det har mer med sunn fornuft å gjøre og et minimum av livserfaring å gjøre!

Anonymkode: 5a054...b23

Selvsagt har det med livserfaring å gjøre. Og en person uten egne barn har ingen livserfaring å supplere fagkunnskapen med på dette området. Du kan lese til krampa tar deg eller gjennomføre tusen hjemmebesøk hos aleneforeldre med kolikkbaby, allikevel vil du faktisk ikke vite hvilken belastning det er på psyken.

Jeg har to barn som bare har sovet lite - og jeg har i frustrasjon marsjert ut av rommet med en hylende baby i sprinkelsenga og bedt mannen ta over før det rablet for meg. Foreldre til kolikkbarn må være superhelter, såpass skjønner jeg. Basert kun på min erfaring med egne barn.

De fleste av oss har som barnløse sagt bastante ting om hvordan vi ville løse ulike utfordringer i foreldrerollen. De fleste av oss har barnløse venninner som kommer med lignende bastante uttalelser. Og de fleste av oss oppdaget kjapt etter å ha inntatt foreldrerollen at ting aldri vil bli helt etter boka. Noen ganger må man kompromisse med både seg selv og ungen for at alle skal komme fra det med den mentale helsen i behold.

Det er det som er livserfaring. Å erfare ting i eget liv.

HI har funnet en metode der hun bevarer forstanden på en måte som påfører babyen minst mulig ulempe. I en perfekt verden hadde hun ikke behøvd å gjøre det, men det er et kompromiss hun har funnet for å totalt sett kunne gi baby best mulig omsorg under rådende forhold.

HIs venninne mangler den nødvendige livserfaringen for å innse at slike kompromisser faktisk er nødvendig og noen ganger den beste løsningen. Og i tillegg har noen åpenbart feilet i å gi henne teoretisk kunnskap på området, hvilket er betenkelig i hennes yrke. Det er en påstand man kan forvente fra en ung og barnløs uten faglig kompetanse på småbarn, men hullene i livserfaringa burde vært tettet med et minimum av fagpensum. Forhåpentligvis blir de tettet etterhvert med litt relevant arbeidserfaring.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Roheryn skrev:

Selvsagt har det med livserfaring å gjøre. Og en person uten egne barn har ingen livserfaring å supplere fagkunnskapen med på dette området. Du kan lese til krampa tar deg eller gjennomføre tusen hjemmebesøk hos aleneforeldre med kolikkbaby, allikevel vil du faktisk ikke vite hvilken belastning det er på psyken.

Jeg har to barn som bare har sovet lite - og jeg har i frustrasjon marsjert ut av rommet med en hylende baby i sprinkelsenga og bedt mannen ta over før det rablet for meg. Foreldre til kolikkbarn må være superhelter, såpass skjønner jeg. Basert kun på min erfaring med egne barn.

De fleste av oss har som barnløse sagt bastante ting om hvordan vi ville løse ulike utfordringer i foreldrerollen. De fleste av oss har barnløse venninner som kommer med lignende bastante uttalelser. Og de fleste av oss oppdaget kjapt etter å ha inntatt foreldrerollen at ting aldri vil bli helt etter boka. Noen ganger må man kompromisse med både seg selv og ungen for at alle skal komme fra det med den mentale helsen i behold.

Det er det som er livserfaring. Å erfare ting i eget liv.

HI har funnet en metode der hun bevarer forstanden på en måte som påfører babyen minst mulig ulempe. I en perfekt verden hadde hun ikke behøvd å gjøre det, men det er et kompromiss hun har funnet for å totalt sett kunne gi baby best mulig omsorg under rådende forhold.

HIs venninne mangler den nødvendige livserfaringen for å innse at slike kompromisser faktisk er nødvendig og noen ganger den beste løsningen. Og i tillegg har noen åpenbart feilet i å gi henne teoretisk kunnskap på området, hvilket er betenkelig i hennes yrke. Det er en påstand man kan forvente fra en ung og barnløs uten faglig kompetanse på småbarn, men hullene i livserfaringa burde vært tettet med et minimum av fagpensum. Forhåpentligvis blir de tettet etterhvert med litt relevant arbeidserfaring.

Jeg er helt enig i at man ikke fullt ut kan forstå hvordan det er å leve med et kolikkbarn. Men om man er noenlunde reflektert så er det virkelig ikke vanskelig å sette seg inn i at det må være forferdelig tappende, enda verre når man er alene, at man kan føle man blir sprø til tider og bare ønsker seg bort fra bråket og den lille. Man må ikke ha barn for å være reflektert, man kan tilegne seg nok kunnskap fra familie, venner, kolleger, gjennom noen jobber til å forstå hvor fullstendig utmattende dette er og at det blir viktig å finne gode løsninger. Har man litt kunnskap om hva det gjør med kropp og psyke å være deprivert for søvn og hva konstant støy gjør med kropp og psyke så kan man faktisk også forstå noe om hvor krevende det er å ha en kollikkbaby. Hvis ikke så skulle det bety at kun foreldre som har hatt kollikkbarn kan svare, og at helsepersonell med tilstrekkelig utdannelse og erfaring, men uten barn, likevel ikke kan råde, for de har ikke egenerfaring med egne barn. Det blir for snevert i min verden.

Man trenger heller ikke ha barn selv for å forstå at barnet ikke tar skade av at mor går ut av rommet i 10-20 sekunder innimellom for å hente seg inn. Man trenger ikke ha egen erfaring med kolikkbarn for å forstå at mor har behov for å hente seg inn i en slik situasjon.

Erfaring kan komme på ulike måter, og evne til refleksjon og empati kan man få på mange flere måter, likedan med kunnskap. Det var det som var poenget mitt. Fullt ut kan man ikke vite uten å ha kjent det på egen kropp, men man kan likevel ha en så stor forståelse at man kan uttale seg. Og det å stadig si at personer uten barn ikke har noe peiling, det blir rett og slett litt for enkelt.

 

Anonymkode: 5a054...b23

[FruTusenfryd]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har 2 barn, en på 3 år som har fri fra barnehagen nå og en på 5 mnd som har slitt med kolikk, og det henger enda litt igjen, mye grining og frustrasjon. Hun sliter en del med å sovne blant annet, og blir veldig overtrøtt og sliter dermed enda mer med å sovne. 

Mannen min jobber borte 2 uker i strekk. 

Jeg hadde en venninne på besøk, hun er utdannet barnevernspedagog. Vi snakket litt om dette med gråtingen og kolikken og jeg fortalte at noen ganger når minstejenta gråter mye og lenge og jeg blir fryktelig frustrert legger jeg henne ned i sengen sin, går ut av rommet, teller rolig til 10, puster en gang inn og ut før jeg går og løfter henne opp igjen og fortsetter å trøste. Dette tar jo ikke så lang tid, sikkert 15-20 sekunder og da får jeg roet meg ned og får litt nye krefter. Det er heller ikke noe jeg gjør hver dag, kun når det står på som verst og jeg kjenner at jeg tappes for krefter. 

Venninnen min la ikke skjul på at hun mente at det var svært bekymringsverdig at jeg etterlot babyen min til seg selv når hun er lei seg. Er det jeg som er en dårlig mor som lar babyen min gråte alene eller er det venninnen min som overdriver? Jeg har nevnt det til helsesøster før og hun sa ikke noe på det. 

 

Anonymkode: 004d5...9c6

Jeg hater når folk lar barnet sitt ligge og gråte, MEN! I ditt tilfelle er det noe helt annet da. ❤Klønete sagt av venninnen din .Forresten er du en god mor du! Du tok en bitteliten timeout for å hente krefter. Det er det man skal for barna sine det. 👏

Endret 10. juli 2017 av FruTusenfryd

[Mononoke]

Mange av babyene som får klippet tungebåndet sliter med refluks/stille refluks. Skyter babyen hodet bakover når hun sovner? Ligger hun med ryggen og hodet bøyd bakover i en litt unormal stilling? Med hodet bakover og halsen utstrakt med haken litt opp? Eller med fotene krøllet oppunder seg i mageleie? Setter hun melk og mat ofte i halsen? Disse er noen få tegn på refluks, vet det er mer.

Kanskje tungebåndet ikke ble klippet skikkelig, eller kanskje det har grodd igjen stramt?

[Gjest Antarctica]

Du gjør det du må for å kunne fortsette å være mor. Din venninne overdriver.

[Mostly Harmless]

11 timer siden, Roheryn skrev:

Selvsagt har det med livserfaring å gjøre. Og en person uten egne barn har ingen livserfaring å supplere fagkunnskapen med på dette området. Du kan lese til krampa tar deg eller gjennomføre tusen hjemmebesøk hos aleneforeldre med kolikkbaby, allikevel vil du faktisk ikke vite hvilken belastning det er på psyken.

Problemet er at den som har egne, men rolige barn, vil ha like lite forutsetning for å forstå hvordan det er å ha kolikkbarn basert på egen erfaring. Kanskje vil de, dersom de ikke har den rette faglige tilnærmingen, til og med være mer tilbøyelig til å tro at de sitter på den rette løsningen for alle, fordi det har jo fungert så bra for dem selv. Da kan det være bedre å bli møtt av en faglig dyktig barnløs, som er fullstendig klar over at hun mangler førstehåndserfaring.

Litt på siden, men jeg har i alle fall erfart å få langt bedre hjelp mot sterke menssmerter fra en mannlig gynekolog, enn fra den kvinnelige. Hun hadde nemlig god erfaring med å ta en varm dusj, og litt måtte man jo tåle. Takke meg til den mannlige legen som ikke innbilte seg at han visste bedre enn meg hvordan jeg hadde det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare og for alle gode råd! 

Bæretøy bruker vi hver eneste dag, helt avhengig av det, men det er noen ganger hun nekter fullstendig å sitte i det. 

Refluks har jeg nevnt for helsestasjonen tidligere, men de mente at hun ikke hadde det. Skal ta det opp igjen og se om de finner noe, og få sjekket tungebåndet igjen. Også har vi time hos manuellterapaut idag! Etter flere dager med mye skriking må det meste prøves. 

HI

Anonymkode: 004d5...9c6