Sure sykepleiere

[Anonym bruker]

Har et dødsyk familiemedlem på sykehus, og vil jo at vedkommende skal ha det best mulig selvfølgelig. 

Vi maser ikke mye, men iom at vi tilbringer flere timer på sykehuset, så blir det noen spørsmål innimellom. 

Dessverre syntes jeg det er så mange sure sykepleiere...spør en om noe, så får en et mutt, surt svar. 

Ikke smiler de, ikke får de med seg hva som sies engang. 

Mitt familiemedlem ønsker ikke at vi nevner eller snakker om kreften.Dette sa jeg til en sykepleier, og det første hun gjør, er å gå rett inn til den dødssyke og sier "Ja, du har jo en veldig alvorlig kreftdiagnose" hvorpå den syke ble veldig oppskaket. 

Skjønner ikke hvorfor de ikke bytter jobb om de misstrives så veldig. Mange av de arbeider tross alt med mennesker i ekstremt sårbare situasjoner. 

Å måtte purre tre ganger for å få en smertestillende til en person med ekstreme smerter skulle heller ikke være nødvendig. 

Anonymkode: a6440...1ab

[Anonym bruker]

Be om møte med ansvarlig lege og ta det opp med denne!

Forøvrig - helt enig, ikke alle burde jobbet med mennesker selv om de har utdannet seg til sykepleier. De fleste er gode eller ok, synes jeg, men har sett at det noen steder blir generelt dårlig miljø på avdelinger og at det synes som om sykepleiere (og leger) "smitter" hverandre med negativitet.

Men be om et møte med ansvarlig lege (spør i morgen slik at den forhåpentligvis er på jobb mandag, om den ikke jobber i morgen). Snakk med sykepleier eller lege på visitten at dere vil ha et møte med ansvarlig lege. Om pasienten ikke vil at dere tar det opp i visitten så huk tak i visitten rett før de går inn til pasienten eller rett etterpå. Denne bør også journalføre at pasienten ikke ønsker å snakke særlig om diagnosen!

Klem

Anonymkode: d6b1c...685

[Anonym bruker]

Gi heller tilbakemelding til avdelingssykepleier! 

Anonymkode: 5e7af...0ca

[Anonym bruker]

Takk, jeg skal ta det videre. 

Det er ikke slik at alle er sure, noen er jo engler. 

Men, ang. hun som sa det med kreft diagnosen, pluss en annen som var direkte frekk, så vil jeg ta det opp. 

Vil ikke at andre skal oppleve det samme. 

Anonymkode: a6440...1ab

[Anonym bruker]

Det er ikke legen som har personalansvar for sykepleierne, det er avdelingssykepleier /avdelingsleder. Be om å få snakke med ham/henne, så kan han/hun snakke med sykepleierne det gjelder. 

Ellers er jeg enig at det er lurt at de skriver i journalen at man ikke skal snakke mer om sykdommen enn nødvendig. 

Anonymkode: 36d4d...7c5

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke legen som har personalansvar for sykepleierne, det er avdelingssykepleier /avdelingsleder. Be om å få snakke med ham/henne, så kan han/hun snakke med sykepleierne det gjelder. 

Ellers er jeg enig at det er lurt at de skriver i journalen at man ikke skal snakke mer om sykdommen enn nødvendig. 

Anonymkode: 36d4d...7c5

Det står i journalen. 

Anonymkode: a6440...1ab

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke legen som har personalansvar for sykepleierne, det er avdelingssykepleier /avdelingsleder. Be om å få snakke med ham/henne, så kan han/hun snakke med sykepleierne det gjelder. 

Ellers er jeg enig at det er lurt at de skriver i journalen at man ikke skal snakke mer om sykdommen enn nødvendig. 

Anonymkode: 36d4d...7c5

Var jeg som anbefalte å ta kontakt med den legen som er ansvarlig for pasienten. Årsaken til det er at jeg ved to tilfeller har vært i lignende situasjon som HI er i. Da gikk vi først vanlig tjenestevei til sykepleier med avd.lederansvar. Det hjalp ingen av gangene. Men når vi tok det til ansvarlig lege så ble det store endringer. Mulig man bør prøve å gå tjenestevei først, men når en person ligger på dødsleiet så mener jeg at man ikke skal kaste bort tiden på å vente og se om ting bedrer seg, men gå til den som mest trolig bedre kan sette på plass de som ikke gjør jobben sin. Og sykehusverden er dessverre fremdeles så preget av hierarki at det legene sier ofte blir tatt mer på alvor enn de som står under i hierarkiet. Det er også fornuftig å diskutere dette med lege fordi pasienten ikke smertelindres på god nok måte og legen derfor bør inn for å legge føring på sykepleierne.

Uansett hvem Hi tar kontakt med så håper jeg de får orden på det så fort som mulig, for det de opplever er unødvendig stress både for pasient og pårørende i den krisen de opplever.

Ser nå at HI sier at det står i journalen at diagnosen ikke skal snakkes om, da hadde jeg laget mer bråk enn om det ikke allerede gjorde det.

Til Hi - gjør det som krever minst av dere som pårørende og likevel vil gi resultater. Ta vare på hverandre <3

Anonymkode: d6b1c...685

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var jeg som anbefalte å ta kontakt med den legen som er ansvarlig for pasienten. Årsaken til det er at jeg ved to tilfeller har vært i lignende situasjon som HI er i. Da gikk vi først vanlig tjenestevei til sykepleier med avd.lederansvar. Det hjalp ingen av gangene. Men når vi tok det til ansvarlig lege så ble det store endringer. Mulig man bør prøve å gå tjenestevei først, men når en person ligger på dødsleiet så mener jeg at man ikke skal kaste bort tiden på å vente og se om ting bedrer seg, men gå til den som mest trolig bedre kan sette på plass de som ikke gjør jobben sin. Og sykehusverden er dessverre fremdeles så preget av hierarki at det legene sier ofte blir tatt mer på alvor enn de som står under i hierarkiet. Det er også fornuftig å diskutere dette med lege fordi pasienten ikke smertelindres på god nok måte og legen derfor bør inn for å legge føring på sykepleierne.

Uansett hvem Hi tar kontakt med så håper jeg de får orden på det så fort som mulig, for det de opplever er unødvendig stress både for pasient og pårørende i den krisen de opplever.

Ser nå at HI sier at det står i journalen at diagnosen ikke skal snakkes om, da hadde jeg laget mer bråk enn om det ikke allerede gjorde det.

Til Hi - gjør det som krever minst av dere som pårørende og likevel vil gi resultater. Ta vare på hverandre <3

Anonymkode: d6b1c...685

❤️Takk❤️

Ja, det ble en ganske stressende unødig situasjon, enda sykepleieren hadde både lest journalen og jeg hadde sagt det i tillegg. 

Anonymkode: a6440...1ab

[Anonym bruker]

..0cf.. hva feiler det deg? Er du en sur sykepleier selv?

Jeg jobber som sykepleier, og mener at vi jobber i et service yrke, i tillegg til at vi bl.a. pleier, smertelindrer, forebygger og gir livreddende behandling.

Halve utdanningen vår går ut på hvordan ivareta hele mennesket, både psykisk og fysisk, i tillegg til hvordan vi skal møte og ivareta pårørende. 

Kan jeg spørre hvilket sykehus du snakker om? Jeg jobbet på Haukeland en stund, og ble sjokkert over ukulturen som rådet ved noen avdelinger, både blant leger og sykepleiere. Jeg byttet faktisk jobb pga. dette. Det skal ofte ikke mer enn en eller to "bad seeds" til for å spre en slik stemning. Men jeg tror også at stress er en viktig bidragsfaktor til at en del sykepleiere ikke har den største tålmodigheten alltid. 

Som en annen skrev, hierarkiet råder fremdeles ved en del sykehus. Legene har mye makt. Ta det opp med både avdelingssykepleier OG ansvarlig lege. Gjerne muntlig og skriftlig. Navngi pleiere, og gjengi konkrete episoder. 

Lykke til. 

Anonymkode: 34818...570

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

❤️Takk❤️

Ja, det ble en ganske stressende unødig situasjon, enda sykepleieren hadde både lest journalen og jeg hadde sagt det i tillegg. 

Anonymkode: a6440...1ab

Vet dere navnet på denne sykepleieren så merk dere det, når hun gjør det på den måten hun gjør det på så virker det som om det er med vilje hun gjør det, og om dere orker det kan dere ev, sende en skriftlig klage på henne eller de som gjør det bevisst i etterkant.

Men fokuser mest på å bare være der for hverandre og støtt hverandre i tiden fremover, det er det viktigste.

Klem <3

Anonymkode: d6b1c...685

[Kira]

Personangrep og avsporinger er fjernet fra tråden. Jeg oppfordrer dere til å trå litt mer varsomt når det gjelder såpass alvorlige temaer som dette. Det er dumt hvis kommentarer fra forumet legger en ekstra byrde på de pårørende.

Kira, moderator 

[Anonym bruker]

Nå har du vært uheldig. Jeg har møtt utrulig mange sykepleiere, og de fleste er dyktige, hardtarbeidende og har godt humør. Men selvfølgelig, det vil alltid være noen som ikke egner seg. Da er det nok best å klage skriftlig på akkurat den det gjelder. Lykke til! 

Anonymkode: ba420...37d

[Anonym bruker]

Huff, så leit å lese dette. Er sykepleier selv og det er mange som ikke ønsker å snakke om sykdom/død. Dette tar vi hensyn til, så lenge de har fått beskjed hvilken vei det går og er inneforstått med dette. Det er bare vondt å fokusere på sykdommen hele tiden. Vi er også veldig opptatt av at en ikke skal ha smerter i den palliative fasen. En skal få ha gode dager den siste tiden, pårørende pleier også å sette dette høyt. 

Vi skal også ivareta pårørende, men pasienten sine behov kommer selvfølgelig først. Jeg er aldri sur på jobb, heldigvis. Det legger jeg ifra meg hjemme om det skulle være noe. Alle kan ha en dårlig dag på jobb, men det skal ikke gå utover pasientene.

Anonymkode: 9ecd3...37d

[Evablaum]

3 timer siden, Kira skrev:

 

Endret 2. juli 2017 av Evablaum

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Huff, så leit å lese dette. Er sykepleier selv og det er mange som ikke ønsker å snakke om sykdom/død. Dette tar vi hensyn til, så lenge de har fått beskjed hvilken vei det går og er inneforstått med dette. Det er bare vondt å fokusere på sykdommen hele tiden. Vi er også veldig opptatt av at en ikke skal ha smerter i den palliative fasen. En skal få ha gode dager den siste tiden, pårørende pleier også å sette dette høyt. 

Vi skal også ivareta pårørende, men pasienten sine behov kommer selvfølgelig først. Jeg er aldri sur på jobb, heldigvis. Det legger jeg ifra meg hjemme om det skulle være noe. Alle kan ha en dårlig dag på jobb, men det skal ikke gå utover pasientene.

Anonymkode: 9ecd3...37d

Takk, du høres it som en flink sykepleier. 

Det er svært viktig at den syke har det godt nå, uten smerter. 

Det er tøft for oss å være der, men vi prøver å ha det hyggelig da vi er der av hensyn til den syke. 

Vi snakker om dagligdagse ting, og gjøre ting så "normalt" som mulig. 

Det er veldig tungt, men hensynet til den syke kommer aller først. 

HI 

Anonymkode: a6440...1ab

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, du høres it som en flink sykepleier. 

Det er svært viktig at den syke har det godt nå, uten smerter. 

Det er tøft for oss å være der, men vi prøver å ha det hyggelig da vi er der av hensyn til den syke. 

Vi snakker om dagligdagse ting, og gjøre ting så "normalt" som mulig. 

Det er veldig tungt, men hensynet til den syke kommer aller først. 

HI 

Anonymkode: a6440...1ab

Så godt at dere tar del i denne tiden. Husk å få snakket om alle tingene dere har på hjertet. Mange bruker også musikk som den syke liker, det kan være veldig avslappende. God pleie, fotbad, massasje osv. Er det mye smerter kan også fysio/ergo være til god nytte, men mange tenker ikke over det. Vi ser ofte at den syke åpner seg opp for denne yrkesgruppen da de kommer inn med et annet fokus. For den syke kan det være godt å bli "tatt på" på en annen måte, de kan hjelpe med anspenthet og stive muskler/ledd som igjen kan gi smertelindring. 

Anonymkode: 9ecd3...37d

[Anonym bruker]

Rart at du prøver å fortelle sykepleierne hvordan de skal gjøre jobben sin. Hvis det er slik du holder på til vanlig er det ikke rart de blir lei.

De er opplært i hvordan de skal prate med pasienter. Kanskje de ikke har lov til å prate med dem akkurat slik du eller pasienten synes er best.

Du har heller ikke noe med å be om smertestillende for en pasient. Kanskje de ikke kunne gi mer smertestillende innen en viss tid, av grunner som du ikke vet noe om. Regner med pasienten får den mengden smertestillende som legen har forskrevet. Da er det i tilfelle pasientens lege dette må taes opp med, ikke sykepleieren som følger legens ordre.

Anonymkode: da3e9...0ae

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Rart at du prøver å fortelle sykepleierne hvordan de skal gjøre jobben sin. Hvis det er slik du holder på til vanlig er det ikke rart de blir lei.

De er opplært i hvordan de skal prate med pasienter. Kanskje de ikke har lov til å prate med dem akkurat slik du eller pasienten synes er best.

Du har heller ikke noe med å be om smertestillende for en pasient. Kanskje de ikke kunne gi mer smertestillende innen en viss tid, av grunner som du ikke vet noe om. Regner med pasienten får den mengden smertestillende som legen har forskrevet. Da er det i tilfelle pasientens lege dette må taes opp med, ikke sykepleieren som følger legens ordre.

Anonymkode: da3e9...0ae

Du er naiv! Klart det finnes, ikke bare inkompetente, men også direkte sadistiske sykepleiere, akkurat slik som andre yrkesgrupper. Man merker raskt hvem man har med å gjøre. Da skal man ikke som forelder, eller annen pårørende bøye seg i støvet, fordi den det gjelder har en viss utdanning. 

Anonymkode: 99122...0ee

[Anonym bruker]

Å fortrenge en diagnose på dødsleiet kan føre til en stor belastning for pasienten og en forsterket sorg for pårørende i ettertid.. Å sitte mange timer ilag med en døende hver dag og late som om man er på sykehuset fordi man ikke har bedre ting å foreta seg, er et narrespill av løgner og selvbedrag.. Her har sykehuset og dere som pårørende sviktet, synes jeg.. Palliativ omsorg handler om å lindre. Å være så redd for å dø at man ikke engang vil erkjenne en kreftdiagnose, vitner om en enorm angst! Og angst er vondt! Døden er en del av livet, og den kan og bør ikke ties ihjel! 

Svært syke og langtkommen kreftsyke med dårlig prognose skal feks informeres om at det ikke vil bli startet med opplivning ved en hjertestans. Noe man aldri gjør ved langtkommen kreft. Hvordan har pasienten og dere forholdt dere til dette? Er dette også noe dere ikke vil forholde dere til!? 

 

Anonymkode: c0250...27a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å fortrenge en diagnose på dødsleiet kan føre til en stor belastning for pasienten og en forsterket sorg for pårørende i ettertid.. Å sitte mange timer ilag med en døende hver dag og late som om man er på sykehuset fordi man ikke har bedre ting å foreta seg, er et narrespill av løgner og selvbedrag.. Her har sykehuset og dere som pårørende sviktet, synes jeg.. Palliativ omsorg handler om å lindre. Å være så redd for å dø at man ikke engang vil erkjenne en kreftdiagnose, vitner om en enorm angst! Og angst er vondt! Døden er en del av livet, og den kan og bør ikke ties ihjel! 

Svært syke og langtkommen kreftsyke med dårlig prognose skal feks informeres om at det ikke vil bli startet med opplivning ved en hjertestans. Noe man aldri gjør ved langtkommen kreft. Hvordan har pasienten og dere forholdt dere til dette? Er dette også noe dere ikke vil forholde dere til!? 

 

Anonymkode: c0250...27a

Selv om en ikke ønsker å fokusere på døden og sykdommen betyr ikke det at en har angst osv. Noen vil bare ikke ha det fokuset den siste tiden, hvorfor ikke få lov til å fylle dagene med gode opplevelser, samtaler og mennesker en er glad i. Dette er opp til hver enkelt og vi som ikke har vært dødssyke kan ikke si hvordan andre som er i den situasjonen skal reagere eller ha lyst til å ha det. Pasienten kommer først, så kommer pårørende. 

Det er klart en kan komme i konflikt med pårørende. De kan ønske sondemat og væske intravenøst for de tror det forlenger livet. Det forlenger bare lidelsen, og pasienten kan dø av komplikasjoner som følge av det, i stedet for den faktiske sykdommen. 

Anonymkode: 9ecd3...37d

[Gjest Antarctica]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å fortrenge en diagnose på dødsleiet kan føre til en stor belastning for pasienten og en forsterket sorg for pårørende i ettertid.. Å sitte mange timer ilag med en døende hver dag og late som om man er på sykehuset fordi man ikke har bedre ting å foreta seg, er et narrespill av løgner og selvbedrag.. Her har sykehuset og dere som pårørende sviktet, synes jeg.. Palliativ omsorg handler om å lindre. Å være så redd for å dø at man ikke engang vil erkjenne en kreftdiagnose, vitner om en enorm angst! Og angst er vondt! Døden er en del av livet, og den kan og bør ikke ties ihjel! 

Svært syke og langtkommen kreftsyke med dårlig prognose skal feks informeres om at det ikke vil bli startet med opplivning ved en hjertestans. Noe man aldri gjør ved langtkommen kreft. Hvordan har pasienten og dere forholdt dere til dette? Er dette også noe dere ikke vil forholde dere til!? 

 

Anonymkode: c0250...27a

Hva vet vel du om hva man "bør" snakke om ved et dødsleie? Det finnes ingen standardløsninger på sånt, og det trenger slett ikke være viktig eller forløsende at noen gir seg til å snakke om sykdommen og døden. Hva har det vel å si om den døende er full av angst og driver fortrengning? Når skal det liksom komme tilbake og plage vedkommende, han/hun dør jo fra sine plager. Fra angsten også. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Hva vet vel du om hva man "bør" snakke om ved et dødsleie? Det finnes ingen standardløsninger på sånt, og det trenger slett ikke være viktig eller forløsende at noen gir seg til å snakke om sykdommen og døden. Hva har det vel å si om den døende er full av angst og driver fortrengning? Når skal det liksom komme tilbake og plage vedkommende, han/hun dør jo fra sine plager. Fra angsten også. 

Vel, hun/han vet åpenbart mer om temaet enn deg. Sett deg litt inn i palliativ pleie og dødsangst, så finner du fort ut at det vedkommende skriver er riktig.

Anonymkode: 2c88e...efd

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å fortrenge en diagnose på dødsleiet kan føre til en stor belastning for pasienten og en forsterket sorg for pårørende i ettertid.. Å sitte mange timer ilag med en døende hver dag og late som om man er på sykehuset fordi man ikke har bedre ting å foreta seg, er et narrespill av løgner og selvbedrag.. Her har sykehuset og dere som pårørende sviktet, synes jeg.. Palliativ omsorg handler om å lindre. Å være så redd for å dø at man ikke engang vil erkjenne en kreftdiagnose, vitner om en enorm angst! Og angst er vondt! Døden er en del av livet, og den kan og bør ikke ties ihjel! 

Svært syke og langtkommen kreftsyke med dårlig prognose skal feks informeres om at det ikke vil bli startet med opplivning ved en hjertestans. Noe man aldri gjør ved langtkommen kreft. Hvordan har pasienten og dere forholdt dere til dette? Er dette også noe dere ikke vil forholde dere til!? 

 

Anonymkode: c0250...27a

Kjære min tid...du kjenner ikke situasjonen, og det er mye mer til saken enn hva jeg skriver her. 

Det er ikke snakk om å ikke forholde oss til det som skjer, men vi gjør hva vedkommende ønsker, er det så galt? 

Uten å gå nærmere inn på det, så er alt som det skal være. Ingen som har feilet her. 

Vi later ikke som noe, men etter vedkomedes ønske, så snakker vi vanlig. Det gjør ingen godt at vibare snakker om døden og sitter og griner. 

HI

Anonymkode: a6440...1ab

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, hun/han vet åpenbart mer om temaet enn deg. Sett deg litt inn i palliativ pleie og dødsangst, så finner du fort ut at det vedkommende skriver er riktig.

Anonymkode: 2c88e...efd

Fortell hvorfor denne angsten skal være så negativ for pasienten, da? Så lenge alle besøkende holder humøret oppe, holder de også angsten ute av syne der og da. Å påtvinge andre ubehagelige samtaler er ikke lindrende. 

[Anonym bruker]

Hentet fra Kreftforeningen ang. Pallativ behandling: 

Det er en behandling som handler om mye mer enn det rent medisinske. Tiltakene retter seg ikke mot det å gjøre noen frisk, men hva som kan gjøres for å hjelpe og støtte pasient og pårørende i den vanskelige tiden.

Den palliative fasen er fra sykdommen ikke lenger kan helbredes, inntil død. I denne fasen av behandlingen er det lindring av smerter og andre plagsomme symptomer som står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske åndelige og eksistensielle behov. Målet er at du som pasient og du som pårørende skal ha best mulig livskvalitet.

**********

Selv om en del bedrevitere her inne sikkert ikke er enige, så er det dette leger,sykepleiere og vi - nærmeste familie holder på med nå. Vi gjør det beste for vår kjære utfra hva vedkommende ønsker ❤️

HI

Anonymkode: a6440...1ab