Kom med et dumt forslag, angrer

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner det, men det er ikke bare-bare. Jeg er for feig, veit hva jeg har, ikke hva jeg får. Takler forandring dårlig. 

Anonymkode: a0719...345

Ja, du vet hva du har... du har en mann som psyker deg ned, en mann som gjør deg redd, en mann som forsøker å kontrollere deg, en mann som utnytter deg og overlater alt ansvar for hus, hjem og familie til deg, en mann som ikke viser noen omtanke for deg og ikke en gang vil yte noe selv når han vet du er ekstra syk. Det er det du har, Hi!

Jeg forstår at forandring er skremmende, men hva er alternativet? Fortsette å la deg hindre i din tilfriskning av en mann som ødelegger deg?

Om du bor for deg selv så slipper du å bli daglig psyket ned, du slipper ganske mye ekstra husarbeid fordi du slipper å vaske og rydde etter mannen også. Når du slipper unna den konstante irritasjonen og den stadige redselen så vil du få mer energi, og da er jeg sikker på at du også vil takle angsten din enda bedre.

Det å leve i et slikt forhold som du gjør bygger ikke bare ned psyken, men også immunforsvaret ditt.

Du er reflektert og har selvinnsikt, du har tydeligvis masse styrke og mot i deg når det kommer til å konfrontere angsten din i det daglige, du tar ansvar for din egen helse ved å søke behandling. Jeg tror du vil oppleve at det å takle forandringen med å komme deg unna mannen vil oppleves lettere enn du nå frykter. Hvis mannen din hadde tatt ansvar for sin egen helse og søkt hjelp hos psykolog OG dere to hadde gått i parterapi parallelt OG mannen hadde begynt å vise i praksis hjemme at han også tar ansvar for hus, hjem og familie, da ville svaret mitt vært anderledes, da kunne det vært verdt å gi forholdet en sjanse. Men han vil ikke, Hi. Han vil fortsette slik dere har det nå - selv om det ødelegger deg. Og da kan ikke du fortsette som nå, for du kan ikke tillate deg selv å bli ødelagt av et så dårlig forhold.

Men igjen, snakk med psykologen din om dette, vis alt du har skrevet her. Om du velger å gå er det hjelp å få. Du blir ikke alene i prosessen. Men det er du som må be om hjelp og gjennomføre.

Og jeg tror du har styrke til det, for lite er mer krevende enn å leve i et slikt forhold som du gjør når man er syk. Så at du vil greie deg fint alene, det er jeg sikker på!

Anonymkode: 204de...f1f

[Mordi]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du vet hva du har... du har en mann som psyker deg ned, en mann som gjør deg redd, en mann som forsøker å kontrollere deg, en mann som utnytter deg og overlater alt ansvar for hus, hjem og familie til deg, en mann som ikke viser noen omtanke for deg og ikke en gang vil yte noe selv når han vet du er ekstra syk. Det er det du har, Hi!

Jeg forstår at forandring er skremmende, men hva er alternativet? Fortsette å la deg hindre i din tilfriskning av en mann som ødelegger deg?

Om du bor for deg selv så slipper du å bli daglig psyket ned, du slipper ganske mye ekstra husarbeid fordi du slipper å vaske og rydde etter mannen også. Når du slipper unna den konstante irritasjonen og den stadige redselen så vil du få mer energi, og da er jeg sikker på at du også vil takle angsten din enda bedre.

Det å leve i et slikt forhold som du gjør bygger ikke bare ned psyken, men også immunforsvaret ditt.

Du er reflektert og har selvinnsikt, du har tydeligvis masse styrke og mot i deg når det kommer til å konfrontere angsten din i det daglige, du tar ansvar for din egen helse ved å søke behandling. Jeg tror du vil oppleve at det å takle forandringen med å komme deg unna mannen vil oppleves lettere enn du nå frykter. Hvis mannen din hadde tatt ansvar for sin egen helse og søkt hjelp hos psykolog OG dere to hadde gått i parterapi parallelt OG mannen hadde begynt å vise i praksis hjemme at han også tar ansvar for hus, hjem og familie, da ville svaret mitt vært anderledes, da kunne det vært verdt å gi forholdet en sjanse. Men han vil ikke, Hi. Han vil fortsette slik dere har det nå - selv om det ødelegger deg. Og da kan ikke du fortsette som nå, for du kan ikke tillate deg selv å bli ødelagt av et så dårlig forhold.

Men igjen, snakk med psykologen din om dette, vis alt du har skrevet her. Om du velger å gå er det hjelp å få. Du blir ikke alene i prosessen. Men det er du som må be om hjelp og gjennomføre.

Og jeg tror du har styrke til det, for lite er mer krevende enn å leve i et slikt forhold som du gjør når man er syk. Så at du vil greie deg fint alene, det er jeg sikker på!

Anonymkode: 204de...f1f

Word

[Hjertefru]

Det er greit nok at du har et medansvar for dette surret, men at du skal gå rundt i angst for denne hytteturen i lang tid er helt urimelig. Ikke bra! Slutter meg til de i tråden som mener at forholdet mellom deg og mannen høres veldig destruktivt ut. God ide  å ta utskrift av tråden og få din behandlers syn på saken.

Jeg ville nok prøvd å snakke med de som dere skal dele hytte med, hvis du ikke vil utlevere alt hadde jeg kanskje kommet med en liten nødløgn....uten at jeg i farta kommer på en som passer 😜

Skjønner at du er redd mannen din skal bli sint hvis du gjør dette, og bare det er grunn til bekymring desverre. Du med dine problemer har ikke godt av å være med en mann som du er redd for!

[Gjest Antarctica]

Tror du vil ha mye bedre av å være nær alle andre enn å være nær mannen din. Han er jo slem, og burde ikke være nærmere enn ca 500 meter, spør du meg. 

Hvis det er umulig å komme ut av: Ta med morgenkåpe på hytta, og beroligende medisiner. Tvi tvi.