Kom med et dumt forslag, angrer

[Anonym bruker]

Har gjort noe dumt, angrer

Kan ikke vri meg unna situasjonen nå... Men jeg sliter med angst. Skal på tur med venner og familie, avtalte halvveis at (det var JEG som kom med forslaget) de kunne sove på samme hytte som oss. Ikke spør meg hvorfor jeg sa det. Et øyeblikk idioti.

Uansett, jeg angrer. For jeg skifter helst klær på hytta. Det er en liten hytte uten bad osv.  Er felles toalett et stykke unna. Sover helst i undertøy ev. med en tskjorte.

Hvis disse folkene skal være der.. må jeg anstrenge meg veldig. Kan ikke skifte der. Kan ikke sove i det jeg vil. Mye annet. Poenget er at jeg sliter med angst, går til psykolog, og dette gir meg veldig angst. Har kun de få dagene fri i sommer, og hadde gledet meg til en tur, men nå gruer jeg meg bare. Vil ikke. Sa det til mannen min og han klikket HELT.

Kalte meg sviker. Sa at han skulle tvinge meg til å gjennomføre det osv. Og at hvis de andre må sove på en egen hytte, så skal han betale (1500-2000kr). Vi har dårlig råd så det er faktisk en trussel.

Jeg er veldig lei meg. Han driter i at jeg har angst. Det er utenkelig for ham å si at de andre må bestille hytte selv. Dette er flere måneder til altså. Så ingenting som kommer brått på.

Skjønner ikke hvorfor han er sånn. Jeg blir redd for ham, han skriker til meg og kjefter på meg. Og så sier han at jeg startet krangelen når alt jeg gjorde var å ta opp at dette blir vanskelig for meg. Gjør meg til en skurk. Alt er min feil.

Jeg kan ikke noe for at jeg blir redd og ikke vil være "nær" andre mennesker. Tenkte ikke klart da jeg foreslo det. avtalen var hele veien at de skulle ha egen hytte, men så kom jeg med forslaget. Og nå er jeg en sviker, og må bruke de få dagene vi skulle kose oss på å være redd og ha angst. Og frem til da må jeg grue meg. Det er en svært liten hytte altså. Så får null privatliv.

Jeg sa at jeg ringer og avbestiller, men da klikket han og skrek til meg. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg blir bare veldig redd for ham. 

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

Kan du forklare disse folkene hvordan det ligger an? Dialog må vel være det beste? Bare vær ærlig, og si det du skriver her. Jeg sliter også med å ha folk så tett på meg, men jeg ville aldri kommet med et slikt forslag heller. Disse menneskene kjenner deg vel, og vet hvordan du har det?

Anonymkode: a7c01...ee4

[Anonym bruker]

Jeg forstår din mann veldig godt. Det er ekstremt slitsomt å leve med noen som er psykisk syke da man må tilrettelegge for vedkommende hele tiden, og nå går du vekk fra en løsning faktisk du kom med. Du forandret på avtalen og nå må faktisk du ta konsekvensene av at du tok et valg som ikke er optimalt for deg. Selv om man er syk så kan man ikke forvente at alle skal forandre på planer fordi du ikke kan stå ved dine egne forslag.

Anonymkode: 1bf4f...3bf

[Anonym bruker]

........Skjønner ikke hvorfor han er sånn. Jeg blir redd for ham, han skriker til meg og kjefter på meg. Og så sier han at jeg startet krangelen når alt jeg gjorde var å ta opp at dette blir vanskelig for meg. Gjør meg til en skurk. Alt er min feil.......

ikke rart du har angst! 

Anonymkode: 1c084...2f8

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du forklare disse folkene hvordan det ligger an? Dialog må vel være det beste? Bare vær ærlig, og si det du skriver her. Jeg sliter også med å ha folk så tett på meg, men jeg ville aldri kommet med et slikt forslag heller. Disse menneskene kjenner deg vel, og vet hvordan du har det?

Anonymkode: a7c01...ee4

Nei, kan dessverre ikke det. Er endel fysisk syk og, så dagsformen kommer an på hvordan det er ellers og. Ingen som vet noe særlig om det, de er sånne folk som dømmer lett så jeg holder kortene tett mot brystet. Jeg får uansett ikke lov til å si noe til dem, så alt går gjennom mannen.

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår din mann veldig godt. Det er ekstremt slitsomt å leve med noen som er psykisk syke da man må tilrettelegge for vedkommende hele tiden, og nå går du vekk fra en løsning faktisk du kom med. Du forandret på avtalen og nå må faktisk du ta konsekvensene av at du tok et valg som ikke er optimalt for deg. Selv om man er syk så kan man ikke forvente at alle skal forandre på planer fordi du ikke kan stå ved dine egne forslag.

Anonymkode: 1bf4f...3bf

Ja, det er slitsomt, det kan jeg tenke meg. Nei, vent, jeg vet jo akkurat hvordan det er. Han sliter nemlig psykisk selv, med angst, så trodde han skulle forstå, men det gjør han ikke. Det var ikke sånn at jeg kom med forslaget til de folkene heller, jeg nevnte det for mannen, som ringte og kom med forslaget. 

Men du sier akkurat det han sier, at vi må gjennomføre det. At jeg har mast meg til det, alt jeg sier og gjør er bare mas, jeg har mast meg til ditt, mast om datt. Når han ikke er sur mer, så sier han selvfølgelig beklager, og at han overdrev. Bare tull hele greiene. 

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

........Skjønner ikke hvorfor han er sånn. Jeg blir redd for ham, han skriker til meg og kjefter på meg. Og så sier han at jeg startet krangelen når alt jeg gjorde var å ta opp at dette blir vanskelig for meg. Gjør meg til en skurk. Alt er min feil.......

ikke rart du har angst! 

Anonymkode: 1c084...2f8

Ikke? Han gjør det ikke noe bedre i hvert fall. Jeg går "aldri" tilbake på en avtale og ofrer alltid mye av meg selv for å gjennomføre ting, for andre. Noe som gjør meg verre psykisk, men det er sånn det er. Men han fremstiller det som om jeg er ond og gjør dette med vilje, at jeg er ego. Jeg er bare redd, jeg. 

Nesten så jeg foreslår at jeg kan bli hjemme og passe huset, så kan de ta seg en tur (med smilefjes på slutten, bare for å markere at det er heeelt greit for meg, og ingen sure miner!)

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

Hopp i det. Krev litt av deg selv, så blir du muligens positivt overrasket. Skal se det går mye bedre enn du tror det kommer til å gå.

Anonymkode: 8ce28...43a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hopp i det. Krev litt av deg selv, så blir du muligens positivt overrasket. Skal se det går mye bedre enn du tror det kommer til å gå.

Anonymkode: 8ce28...43a

Ja, det kan jo hende. Men tror egentlig jeg står over turen. Nå har mannen hysterisk anfall fordi jeg sa jeg skulle sende melding til en i fam. og si hvordan ting er. 

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

Synes du skal prøve å pushe deg selv litt. Har du sagt A så får du si B. Jeg hadde også blitt sur om mannen hadde gått tilbake på noe han sa ja til først. Og hvertfall om dere sjelden finner på noe sammen med andre folk.  (Du har jo hele tiden visst hvor liten hytta er?)

Blir det for mye får du heller forsøke å gå noen turer alene ol. Skifte kan du vel gjøre når de andre er ute av hytta? 

Anonymkode: 058d1...a55

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Synes du skal prøve å pushe deg selv litt. Har du sagt A så får du si B. Jeg hadde også blitt sur om mannen hadde gått tilbake på noe han sa ja til først. Og hvertfall om dere sjelden finner på noe sammen med andre folk.  (Du har jo hele tiden visst hvor liten hytta er?)

Blir det for mye får du heller forsøke å gå noen turer alene ol. Skifte kan du vel gjøre når de andre er ute av hytta? 

Anonymkode: 058d1...a55

Jeg skjønner at det er vanskelig å se ting på den måten jeg ser ting på, om man ikke sliter med det samme som meg. Folkene vi skal dra med er i tillegg folk som har gjort mye slemt mot meg, men som jeg prøver å "tilgi". Altså - dette er litt innviklet hehe. 

Det var allerede sårt fordi mannen ikke gadd å ta seg ferie i sommer, og har lempet alt ansvaret med barna over på meg i 4 uker. Og vi skal kose oss, vi! Det er bare noe med det at han aldri gidder å gjøre noe hyggelig. Og i løpet av denne krangelen har jeg blitt: Sviker. Ustabil. Feit (mamma er mye tynnere enn deg!). Dum. Ja, var det noe mer, tro? 

Jeg kunne bare våge å legge planer i sommer, nei, jeg må være barnepasser. Som jeg har vært de tre siste årene, uten å stille spørsmål - for da tar han frem den store, stygge ulven i seg og kjefter og smeller så det holder. 

Gleder meg til barna er store, så kan jeg stikke av.

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

Det jeg synes er skremmende med innlegget ditt, Hi, det er at du tydeligvis er i et forhold hvor du blir psyket ned av ham du bor med. Slik skal det ikke være, og ja, som en over her skrev, det kan være med på å forsterke angsten din og de andre problemene du har.

Slik jeg ser denne situasjonen så nevnte du forslaget for mannen din i et øyeblikk hvor du følte du trodde du kunne klare dette, samt at du tenkte at det var smart økonomisk. Når man er syk så kan situasjonen forandre seg, og det er faktisk en ærlig sak. Med angsten så kommer du i et dilemma. Det å eksponere deg selv for det som skaper angst er bra. Samtidig må det gjøres i doser som du kan takle slik at du ikke blir dårligere av det.

Isolert sett er det ingen problemer med å forstå at mannen din blir irritert når du snur og at han kanskje til og med føler det er flaut å gå tilbake på forslaget fordi det tross alt var han som ringte de andre og tilbød dem å bo på samme hytte. Som andre sier, det å alltid måtte tilpasse seg en som er syk er slitsomt, og det kan av og til få en til å si ting som kanskje ikke er særlig lurt. Likevel, når du sliter så mye med dette som du gjør, da bør det være greit å finne en løsning som gjør at alle kan ha det ok disse dagene.

Men, tilbake til det jeg synes er skremmende i innlegget ditt, Hi. Du skriver at du er redd mannen din og du skriver dette:

"Kalte meg sviker. Sa at han skulle tvinge meg til å gjennomføre det.... Jeg er veldig lei meg. Han driter i at jeg har angst..... Skjønner ikke hvorfor han er sånn. Jeg blir redd for ham, han skriker til meg og kjefter på meg.... Alt er min feil...... da klikket han og skrek til meg. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg blir bare veldig redd for ham.......  Jeg får uansett ikke lov til å si noe til dem, så alt går gjennom mannen. Nå har mannen hysterisk anfall fordi jeg sa jeg skulle sende melding til en i fam. og si hvordan ting er. " Dette er ting du har skrevet i de forskjellige svarene dine her.

Dette viser at du bor sammen med en mann som ikke er bra for deg, og som trolig vanskeliggjør at du skal kunne bli frisk, mest trolig er forholdet til ham med på å forsterke din angst, og ødelegge selvbildet ditt. Måten du beskriver at han er på mot deg, det er det jeg kaller for psykisk vold. Han psyker deg ned, han sier alt er din feil, han skriker og kjefter på deg, han kontrollerer hva du kan si og ikke til andre, du får ikke lov å ta ansvar for situasjonen. Dette er svært uheldig og trolig skadelig for deg, Hi.

Jeg synes du skal ta en utskrift av hele denne tråden, Hi, og ta den med til psykologen din og vise ham/henne det du skriver her. For det er helt klart ut fra det du skriver at du lever i et forhold som trolig gjør at du ikke vil greie å bli frisk. Mannen din sliter selv psykisk, og det er tydelig ut fra det du skriver her at dere ikke er bra for dere, og at han driver med en form for psykisk vold og kontroll av deg som vil ødelegge for din tilfriskning. Siden han er psykisk syk selv så er det ikke sikkert han mener å være slik, men uansett så er dette veldig, veldig dårlig for deg.

Så vær så snill, ta utskrift av det du har skrevet her og vis det til psykologen din!

Jeg synes du skal ta kontakt med de som skulle være med dere på hytten og fortelle dem hva du sliter med, og beklage at det ble litt frem og tilbake på dette, men at du håper det går greit for dem å leie en hytte likevel.

Men viktigst av alt - vis denne tråden til psykologen din og fortell hvordan mannen din er mot deg i lignende situasjoner!

 

Anonymkode: 204de...f1f

[Mordi]

Men i jøssenavn. Dere trenger jo hjelp begge to for å kunne leve og fungere sammen! Begge er psykisk syke, du er redd for mannen din, han får hysterisk anfall pga at du ikke vil leke perfekt familie lenger. 

Dere må få profesjonell hjelp, ellers kommer dere til å ødelegge hverandre. Og evt barn som er i bildet.

Vedr situasjonen hadde jeg også blitt hjemme var jeg deg, dette blir jo ikke noe koselig.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at det er vanskelig å se ting på den måten jeg ser ting på, om man ikke sliter med det samme som meg. Folkene vi skal dra med er i tillegg folk som har gjort mye slemt mot meg, men som jeg prøver å "tilgi". Altså - dette er litt innviklet hehe. 

Det var allerede sårt fordi mannen ikke gadd å ta seg ferie i sommer, og har lempet alt ansvaret med barna over på meg i 4 uker. Og vi skal kose oss, vi! Det er bare noe med det at han aldri gidder å gjøre noe hyggelig. Og i løpet av denne krangelen har jeg blitt: Sviker. Ustabil. Feit (mamma er mye tynnere enn deg!). Dum. Ja, var det noe mer, tro? 

Jeg kunne bare våge å legge planer i sommer, nei, jeg må være barnepasser. Som jeg har vært de tre siste årene, uten å stille spørsmål - for da tar han frem den store, stygge ulven i seg og kjefter og smeller så det holder. 

Gleder meg til barna er store, så kan jeg stikke av.

Anonymkode: a0719...345

Det er jo før ungene blir store du må stikke av, de må bli helt ødelagt av å bo i dette...

Anonymkode: 4c826...cc4

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg synes er skremmende med innlegget ditt, Hi, det er at du tydeligvis er i et forhold hvor du blir psyket ned av ham du bor med. Slik skal det ikke være, og ja, som en over her skrev, det kan være med på å forsterke angsten din og de andre problemene du har.

Slik jeg ser denne situasjonen så nevnte du forslaget for mannen din i et øyeblikk hvor du følte du trodde du kunne klare dette, samt at du tenkte at det var smart økonomisk. Når man er syk så kan situasjonen forandre seg, og det er faktisk en ærlig sak. Med angsten så kommer du i et dilemma. Det å eksponere deg selv for det som skaper angst er bra. Samtidig må det gjøres i doser som du kan takle slik at du ikke blir dårligere av det.

Isolert sett er det ingen problemer med å forstå at mannen din blir irritert når du snur og at han kanskje til og med føler det er flaut å gå tilbake på forslaget fordi det tross alt var han som ringte de andre og tilbød dem å bo på samme hytte. Som andre sier, det å alltid måtte tilpasse seg en som er syk er slitsomt, og det kan av og til få en til å si ting som kanskje ikke er særlig lurt. Likevel, når du sliter så mye med dette som du gjør, da bør det være greit å finne en løsning som gjør at alle kan ha det ok disse dagene.

Men, tilbake til det jeg synes er skremmende i innlegget ditt, Hi. Du skriver at du er redd mannen din og du skriver dette:

"Kalte meg sviker. Sa at han skulle tvinge meg til å gjennomføre det.... Jeg er veldig lei meg. Han driter i at jeg har angst..... Skjønner ikke hvorfor han er sånn. Jeg blir redd for ham, han skriker til meg og kjefter på meg.... Alt er min feil...... da klikket han og skrek til meg. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg blir bare veldig redd for ham.......  Jeg får uansett ikke lov til å si noe til dem, så alt går gjennom mannen. Nå har mannen hysterisk anfall fordi jeg sa jeg skulle sende melding til en i fam. og si hvordan ting er. " Dette er ting du har skrevet i de forskjellige svarene dine her.

Dette viser at du bor sammen med en mann som ikke er bra for deg, og som trolig vanskeliggjør at du skal kunne bli frisk, mest trolig er forholdet til ham med på å forsterke din angst, og ødelegge selvbildet ditt. Måten du beskriver at han er på mot deg, det er det jeg kaller for psykisk vold. Han psyker deg ned, han sier alt er din feil, han skriker og kjefter på deg, han kontrollerer hva du kan si og ikke til andre, du får ikke lov å ta ansvar for situasjonen. Dette er svært uheldig og trolig skadelig for deg, Hi.

Jeg synes du skal ta en utskrift av hele denne tråden, Hi, og ta den med til psykologen din og vise ham/henne det du skriver her. For det er helt klart ut fra det du skriver at du lever i et forhold som trolig gjør at du ikke vil greie å bli frisk. Mannen din sliter selv psykisk, og det er tydelig ut fra det du skriver her at dere ikke er bra for dere, og at han driver med en form for psykisk vold og kontroll av deg som vil ødelegge for din tilfriskning. Siden han er psykisk syk selv så er det ikke sikkert han mener å være slik, men uansett så er dette veldig, veldig dårlig for deg.

Så vær så snill, ta utskrift av det du har skrevet her og vis det til psykologen din!

Jeg synes du skal ta kontakt med de som skulle være med dere på hytten og fortelle dem hva du sliter med, og beklage at det ble litt frem og tilbake på dette, men at du håper det går greit for dem å leie en hytte likevel.

Men viktigst av alt - vis denne tråden til psykologen din og fortell hvordan mannen din er mot deg i lignende situasjoner!

 

Anonymkode: 204de...f1f

Tusen takk for godt og langt svar, ser ut til at du treffer spikeren på hodet og kan endel om dette. Takk. Har tatt til meg alt du skriver.

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Mordi skrev:

Men i jøssenavn. Dere trenger jo hjelp begge to for å kunne leve og fungere sammen! Begge er psykisk syke, du er redd for mannen din, han får hysterisk anfall pga at du ikke vil leke perfekt familie lenger. 

Dere må få profesjonell hjelp, ellers kommer dere til å ødelegge hverandre. Og evt barn som er i bildet.

Vedr situasjonen hadde jeg også blitt hjemme var jeg deg, dette blir jo ikke noe koselig.

Jeg vet det. Har tenkt på det veldig mange ganger, men feiger ut.

Anonymkode: a0719...345

[Mordi]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det. Har tenkt på det veldig mange ganger, men feiger ut.

Anonymkode: a0719...345

Hva er alternativet da? 

Tenk i det minste på barna, som må leve i dette. 

Jeg sier ikke at dere skal gå fra hverandre, men i første omgang tenker jeg psykologtime sammen. Og det litt kjapt egentlig. Det er mye som kan fikses med litt hjelp, og man er ikke nødvendigvis slem eller psykopat selv om man bruker helt feil metoder for kommunikasjon. Ser ut som han trenger hjelp til å takle og forstå deg og situasjoner.

Hva gjør han for å få bukt med sine problemer da?

[Anonym bruker]

Og ja, dette skjedde i et øyeblikk der jeg følte meg sterk og følte at "dette klarer jeg fint", men jeg er mye på sykehus og venter på time på sykehus. Det er utmattende for meg, nettopp vært i telefon fra sykehuset og fastlegen har for 3. gang sendt henvisning til feil avdeling. Jeg har vært veldig syk i 3 uker (fysisk), i tillegg til å passe på 2 veldig syke barn som samtidig er midt i trassalderen - begge to. Mannen løfter ikke en lillefinger engang, etter mas og krangling tok han seg én fridag for å passe barn. Da har jeg mast veldig.

Han drar ikke sin del av lasset, jeg gjør alt når det kommer til barnehage, med utstyr, mat, levering (ofte henting og). Og hvis ikke jeg hadde foreslått denne ferieturen, hadde det ikke skjedd. "Du bestilte ikke", "du nevnte det ikke", "du minnet meg ikke på det", "du sa ikke ifra", "du kom ikke med forslag", hadde det blitt. Som det alltid blir. Han tar aldri initiativ til noe som helst, og når jeg driter meg ut og sier noe dumt, så er jeg bare dum. Ingen forståelse for at jeg har det sånn som jeg har det. Han vet så sinnsykt godt hva jeg sliter med, men tar ingen hensyn. Han tar det som eksempel at jeg irriterer meg over andre som ikke overholder avtaler (jeg gjør faktisk tilnærmet alltid det, bortsett fra i slike situasjoner som denne som oppstår kanskje 1 gang hvert 3. år). Det er ikke sånn at jeg pleier å bryte avtaler! Langt ifra. Jeg er en lojal og ordentlig person som strekker meg langt for å holde avtaler, fordi jeg vet hvor slitsomt det er å ikke holde avtaler.

Denne situasjonen er ikke noe som pleier å skje, det er et unntak. Likevel får jeg null forståelse, bare kjeft og drittslenging, og dere som skriver det - dere har rett. Jeg blir faktisk sykere av det.

Jeg føler jeg sitter fast, og vil gi opp. Alt. 

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

Må bare legge til at jeg har vært fysisk syk i 14 måneder nå. Uten å få hjelp. Men at det har vært ekstra ille de 3 siste ukene.

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Mordi skrev:

Hva er alternativet da? 

Tenk i det minste på barna, som må leve i dette. 

Jeg sier ikke at dere skal gå fra hverandre, men i første omgang tenker jeg psykologtime sammen. Og det litt kjapt egentlig. Det er mye som kan fikses med litt hjelp, og man er ikke nødvendigvis slem eller psykopat selv om man bruker helt feil metoder for kommunikasjon. Ser ut som han trenger hjelp til å takle og forstå deg og situasjoner.

Hva gjør han for å få bukt med sine problemer da?

Han har vært med til psykologen, hjalp ikke. Han gjør ingenting. Vi hadde en enorm krangel for en måned siden eller noe, der jeg sa: "DU SKAL TIL PSYKOLOG!". For å få bukt med sine problemer, som du skriver. Det krevde jeg.

Vet du hva det endte opp med? Manipulering, og jeg trakk meg for husfredens skyld. For jeg er allerede så langt nede, så sliten og utmattet, at jeg faktisk ikke har energi til verken å gjete ham rundt som en liten unge, eller å krangle med ham. Jeg fornekter alt. Før jeg bryter sammen i et panikkanfall i bilen og strigråter. Noen ganger lurer jeg på om han er psykopat, han kan fint se at jeg gråter og bare stirre tomt ut i luften. 

Anonymkode: a0719...345

[Mordi]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Han har vært med til psykologen, hjalp ikke. Han gjør ingenting. Vi hadde en enorm krangel for en måned siden eller noe, der jeg sa: "DU SKAL TIL PSYKOLOG!". For å få bukt med sine problemer, som du skriver. Det krevde jeg.

Vet du hva det endte opp med? Manipulering, og jeg trakk meg for husfredens skyld. For jeg er allerede så langt nede, så sliten og utmattet, at jeg faktisk ikke har energi til verken å gjete ham rundt som en liten unge, eller å krangle med ham. Jeg fornekter alt. Før jeg bryter sammen i et panikkanfall i bilen og strigråter. Noen ganger lurer jeg på om han er psykopat, han kan fint se at jeg gråter og bare stirre tomt ut i luften. 

Anonymkode: a0719...345

Høres ut som du får det bedre uten han etter de to siste svarene her.

Hva er det som gjør at du velger å ha det slik i mange år fremover fremfor å gå nå?

1. Han nekter å ta imot hjelp

2. Barna får det myyyye bedre om dere går fra hverandre, dette er sykt skadelig for barna og vil forme hele deres fremtid og liv

Ikke utslett deg selv noe mer, du har jo ingen hjelp i han nå uansett så vil sikkert bare merke det positivt når dere ikke bor sammen.

[Anonym bruker]

Stort sett er det viktigste du gjør for å bli kvitt angsten å konfrontere den. Dette er ganske lenge til. Du har tid til å forberede deg. Snakk med psykologen og lag en plan for hvordan du skal gjøre dette. Jo mer du viker unna og unger slike situasjoner som gir deg angst jo mer tar angsten over i livet ditt.

Det er skummelt og det føles vanskelig, men sansynlig vis er angsten for hvordan det skal gå, værre enn angsten du får i situasjonen.

Ikke vi deg unna alt som føles vanskelig. Oppsøke det heller og utfordr angsten.

Anonymkode: 1ae2e...f6c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Mordi skrev:

Høres ut som du får det bedre uten han etter de to siste svarene her.

Hva er det som gjør at du velger å ha det slik i mange år fremover fremfor å gå nå?

1. Han nekter å ta imot hjelp

2. Barna får det myyyye bedre om dere går fra hverandre, dette er sykt skadelig for barna og vil forme hele deres fremtid og liv

Ikke utslett deg selv noe mer, du har jo ingen hjelp i han nå uansett så vil sikkert bare merke det positivt når dere ikke bor sammen.

Jeg skjønner det, men det er ikke bare-bare. Jeg er for feig, veit hva jeg har, ikke hva jeg får. Takler forandring dårlig. 

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stort sett er det viktigste du gjør for å bli kvitt angsten å konfrontere den. Dette er ganske lenge til. Du har tid til å forberede deg. Snakk med psykologen og lag en plan for hvordan du skal gjøre dette. Jo mer du viker unna og unger slike situasjoner som gir deg angst jo mer tar angsten over i livet ditt.

Det er skummelt og det føles vanskelig, men sansynlig vis er angsten for hvordan det skal gå, værre enn angsten du får i situasjonen.

Ikke vi deg unna alt som føles vanskelig. Oppsøke det heller og utfordr angsten.

Anonymkode: 1ae2e...f6c

Jeg utfordrer gjerne angsten. Gjør det hver dag, hver eneste dag. Det hjelper litt! 
Noen ganger resulterer det i panikkanfall, som i sommer så meldte jeg meg frivillig til å arbeide et sted. Det endte opp med et big-time-panikkanfall. Følte meg flott i etterkant, tenkte "dette klarte jeg!", men det ødela meg på sikt. 

Jeg utfordrer som sagt gjerne angsten, mer enn gjerne, men ikke akkurat i sommerferien når man skal ha det hyggelig, da... da kjører jeg helst "safe", sånn at jeg vet at dette blir bra. Så får jeg heller utfordre meg selv når det ikke er så farlig.

Anonymkode: a0719...345

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Mordi skrev:

Høres ut som du får det bedre uten han etter de to siste svarene her.

Hva er det som gjør at du velger å ha det slik i mange år fremover fremfor å gå nå?

1. Han nekter å ta imot hjelp

2. Barna får det myyyye bedre om dere går fra hverandre, dette er sykt skadelig for barna og vil forme hele deres fremtid og liv

Ikke utslett deg selv noe mer, du har jo ingen hjelp i han nå uansett så vil sikkert bare merke det positivt når dere ikke bor sammen.

Her er jeg helt enig med Mordi!

Når dere to fungerer så dårlig sammen så er det veldig ødeleggende for barna dine, Hi. Om du ikke kommer deg unna ham nå så kan barna deres bli preget av dette resten av livet, og det vet jeg at du ikke ønsker.

Du tar ansvar for ditt eget liv og søker hjelp for problemene dine. Han er ikke interessert i å gjøre det samme for hans problemer, han bare skylder alt på deg og driver med psykisk vold mot deg.

Jeg regner med at det var du som hadde en tråd for kort tid siden om mannen som plutselig sa ja til å ikke ha ferie i sommer uten å snakke med deg først også. Jeg svarte deg der og sa også da at det er mye mer med forholdet som er feil enn bare det med ferien, bl.a. det at han ikke har noen respekt for deg, forventer at du tar alt, at han ikke stiller opp selv, at han helt tydelig ikke tar ansvar for barna eller familien. Han lever sitt liv, han utnytter deg, han stiller ikke opp for deg på noen måte, han bor på hotell hos deg og psyker deg ned.

Som jeg skrev over - ta med utskrift fra denne tråden til psykologen din og la denne få lese, det gir et godt bilde av alt som ikke fungerer i forholdet deres. Jeg er overbevist om at du, når du og barna har flyttet fra ham, vil bli friskere både psykisk og fysisk.

 

Anonymkode: 204de...f1f