Jeg vant i retten!

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er så rart at du har har laget barn med denne mannen jeg. Du visste jo dette. Barnet ditt vil vokse opp med en ustødig grunnmur, der far ikke er tilstede og samværet er kunstig og unormalt. Barnet vil jo klare seg, dersom du er stabil, men vil kunne være mer sårbar enn andre barn. Jeg synes det er dårlig gjort å velge og få barn i en slik situasjon.

Anonymkode: 33b4c...2ae

Noen vet kanskje om både rusproblematikk og psykiske problemer. Men dessverre så er det slik at mange av de som sliter med disse problemene, spesielt som sliter med begge deler, også kan greie å skjule det, har lært seg taktikker for å ikke avsløre seg selv tidlig i et forhold.

En venninne av meg opplevde dette. Hun er oppegående, jordnær, trygg på seg selv, oppvokst i en trygg og god familie, intelligent, god jobb, vært i få, stabile forhold med gode menn før dette. Så møtte hun en fyr som sjarmerte henne i senk. Fordi hun var den hun var så brukte hun prevensjon, hun var ikke ute etter å få barn for tidlig. Så sviktet prevensjonen uten at hun visste det. Hun jobbet på den tiden veldig mye, så hun tenkte ikke så mye over at slitenheten og den gufne følelsen i kroppen kunne være noe annet, og prosjektet hun jobbet med var jo snart ferdig også og da kunne hun ta det mer med ro. Hun var gravid, tre måneder på vei. Han som skulle bli far sa alle riktige ting, var kjempeglad, støttet henne, planla fremtiden sammen. De planla å flytte sammen. Heldigvis syntes hun det var skummelt å kjøpe noe sammen med en hun tross alt hadde kjent så kort tid, så hun insisterte på å kjøpe selv. Han var forståelsesfull der også, alt for at hun skulle føle seg trygg, det var jo bare for han å kjøpe seg inn når hun ble trygg nok på ham, sa han. De flyttet sammen da hun var høygravid, og det første hun da stusset på var at hans arbeidstid var så fleksibel. Så ble han veldig opptatt med kompiser, men det var liksom bare en greie han måtte rase ut før han skulle bli far og ikke gjøre slikt lenger i så stor grad. Når han var hjemme var han den oppmerksomme og omtenksomme kjæresten. Lengre historie kort - fyren var psykopat, hadde andre psykiske problemer og et ganske stort rusproblem. Utad var det svært vanskelig å avsløre rusmisbruket, for han var alltid ren, gikk alltid i ordentlige klær. Inntil de hadde bodd sammen en liten stund så holdt han også døgnrytme for å få henne til å tro at han hadde en fast og god jobb. Sannheten var at han ikke jobbet. Han er så gjennomført psykopat at han greide å lure de fleste. Til og med min fornuftige og gode venninne. Hun kom seg heldigvis unna ham ganske så fort, kastet ham ut (takk og pris for at hun stod som eneeier!). Men det var også starten på det som ble et mangeårig mareritt av frykt for denne mannen, frykt for sitt barn når hun måtte la ham få ha noe samvær. Politi, barnevern m.fl. var innblandet stadig vekk, og likevel måtte hun sende barnet til far, hun fikk ikke en gang medhold i at han måtte levere rene rusprøver før samvær. Politiet rykket ikke en gang ut når hun visste han kjørte i ruset tilstand. Hadde ikke hun vært så sterk og kjempet som hun gjorde, og hatt så god støtte i familie og sine nærmeste så hadde hun bukket under. Men hun greide å være en god mor oppi dette og hun ga aldri opp, uansett hva barnets far gjorde. Fyren er i dag helt ute og kjører, hatt masse rusproblematikk i mange år, ikke jobbet, fått et par barn til med kvinner som dessverre også trodde han var den beste, som også trodde han hadde en god og stabil jobb, at han var så omtenksom og snill han ga uttrykk for det første året og til og med lenger, selv om de sier at de første tegnene kom da det nærmet seg et år.

Det er så lett å sitte på utsiden og dømme, men man skal være forsiktig når man ikke kjenner historien som ligger bak! Det er faktisk ikke alle som vet at partneren har rusproblemer eller psykiske problemer før et godt stykke ut i forholdet. Ikke bare fordi de er forelsket og ikke ser alt, men fordi de blir bevisst ført bak lyset av partneren som vet at hvis sannheten kommer fram så mister han dama. Han min venninne fikk barn med hadde til og med instruert kompiser til å støtte historien hans. Da hun møtte hans mor hadde han greid å overbevise moren om at han ikke lenger hadde problemer og at han var i jobb, så moren hans ga jo også inntrykk av at alt var slik min venninne var blitt overbevist om. Hennes foreldre trodde ham også.

Uansett årsak til at noen har havnet i His situasjon så er det én ting som er viktig, og det er hvordan man håndterer den situasjonen man er kommet i videre i fremtiden. Hi har kjempet for sitt barn, det er helt tydelig at hun ønsker det beste for sitt barn, hun er villig til å gjøre det som skal til for at barnet skal bli kjent med sin far innenfor trygge grenser. Hvis far viser seg å ikke være bra for barnet selv med så redusert samvær, da tror jeg Hi vil fortsette å kjempe for sitt barn.

Anonymkode: c84e2...bce

[Evablaum]

Jeg hadde aldri gått med på at farmor er tilsynspersonen. Aldri! Barnet ditt har virkelig ikke vunnet denne saken. 

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Evablaum skrev:

Jeg hadde aldri gått med på at farmor er tilsynspersonen. Aldri! Barnet ditt har virkelig ikke vunnet denne saken. 

Det har du absolutt ingen bakgrunnsinfo til å påstå! Du vet ingenting om hvordan farmoren har forholdt seg i denne saken. Tydeligvis anser Hi og retten at farmor er en så trygg og stabil person at hun kan ha barnet hos seg.

Anonymkode: c84e2...bce

[Evablaum]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har du absolutt ingen bakgrunnsinfo til å påstå! Du vet ingenting om hvordan farmoren har forholdt seg i denne saken. Tydeligvis anser Hi og retten at farmor er en så trygg og stabil person at hun kan ha barnet hos seg.

Anonymkode: c84e2...bce

Det er irrelevant, hun har tydeligvis gjort en dårlig jobb med sitt eget barn, da hadde ikke jeg stolt på henne med mitt barn!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare spørre her nå.. Er i en sånn situasjon selv. Vi har alltid vært i en konflikt, vi kommer aldri ut av den. Vi har gått i terapi hver for oss og prøvd parterapi. Vi ha virkelig lyst til å få det til men nå er barnevernet involvert. Vi begynner i parterapi igjen og jobber virkelig for det. bv sa vi burde flytte fra hverandre og det har vi gjort (men ingen har ny plass å bo så vi bytter på å være hjemme og sover hos foreldre/venner... Jeg er livredd for at de skal ta barna fra oss. Kn de gjøre det fordi vi krangler? Selv om vi jobber og jobber? kan vi ikke få hjelp av barnevernet, kan de ikke sette inn tiltak? MÅ de ta fra oss barna liksom? Min største frykt! >Må tilføye at barna ikke har blitt involvert i kranglene og det skjer helst når de er borte. bv har snakket med de alene og ikke fått svar som bekymrer dem. ungene er trygge og fornøyde i følge bv. det må da ha noe å si?

Anonymkode: 82114...0c9

Disse kranglet forran barna og var av og til fysiske med hverandre ( begge to).

De er ikke sammen lengre og det var da de klarte litt etter litt å sammarbeide med hjelp utenfra. 

 

Anonymkode: 21cc8...a50

[Anonym bruker]

1 time siden, Evablaum skrev:

Det er irrelevant, hun har tydeligvis gjort en dårlig jobb med sitt eget barn, da hadde ikke jeg stolt på henne med mitt barn!

I alle dager 😳 For et utrolig snevert syn du har på livet 

Anonymkode: a69b6...601

[Merdee]

8 timer siden, MrsRiddick skrev:

En skikkelig pro-far skal du være, men det at far har store psykiske problemer og rusproblemer hoppet du elegant over? Eller mener du at far ALLTID skal ha mye samvær, uansett hvor god/dårlig omsorgsperson han er for barnet? Mor er ikke alltid djevelen, skjønner du. Og ja, jeg hadde også blitt glad, trygg og beroliget hvis mine barn hadde en far med den problematikken, og han ble idømt lite samvær. Da slipper man å ha flere dager der man er urolig for barna sine.

Han har tidligere hatt store rusproblemer sier HI, og han har ingen psykisk diagnose. 

 

[Merdee]

2 timer siden, Evablaum skrev:

Det er irrelevant, hun har tydeligvis gjort en dårlig jobb med sitt eget barn, da hadde ikke jeg stolt på henne med mitt barn!

Rusmisbruk skyldes ikke dårlig oppdragelse og sjelden omsorgssvikt. Mange narkomane har hatt normal oppvekst, men har disposisjoner personlighetsmessig eller genetisk som gjør at de trekkes mot rus, og har havnet i et miljø som forsterker dette. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Evablaum skrev:

Det er irrelevant, hun har tydeligvis gjort en dårlig jobb med sitt eget barn, da hadde ikke jeg stolt på henne med mitt barn!

Du er ikke sann. Dømmende og smålig, det er det du er. Du får håpe at ingen av dine barn aldri gjør noe galt noen gang, for da er det tydeligvis din feil, uansett hvor gamle de er.

Anonymkode: 7f003...a67

[Evablaum]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

I alle dager 😳 For et utrolig snevert syn du har på livet 

Anonymkode: a69b6...601

Når det kommer til mine barns ve og vel, så er jeg rimelig snever ja!

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare spørre her nå.. Er i en sånn situasjon selv. Vi har alltid vært i en konflikt, vi kommer aldri ut av den. Vi har gått i terapi hver for oss og prøvd parterapi. Vi ha virkelig lyst til å få det til men nå er barnevernet involvert. Vi begynner i parterapi igjen og jobber virkelig for det. bv sa vi burde flytte fra hverandre og det har vi gjort (men ingen har ny plass å bo så vi bytter på å være hjemme og sover hos foreldre/venner... Jeg er livredd for at de skal ta barna fra oss. Kn de gjøre det fordi vi krangler? Selv om vi jobber og jobber? kan vi ikke få hjelp av barnevernet, kan de ikke sette inn tiltak? MÅ de ta fra oss barna liksom? Min største frykt! >Må tilføye at barna ikke har blitt involvert i kranglene og det skjer helst når de er borte. bv har snakket med de alene og ikke fått svar som bekymrer dem. ungene er trygge og fornøyde i følge bv. det må da ha noe å si?

Anonymkode: 82114...0c9

Hei. Trolig vil det være vanskelig for BV å ta barna ut av hjemmet deres, men jeg har vært i lignende situasjon. Når er nok nok liksom? Barna er smarte, mulig de er trygge og fornøyde og helst ønsker at dere skal være sammen. Men hva tenker du er sannsynligheten for at ting skal bli bra?

Vi fikk også krav om å gå fra hverandre, jeg vet at dersom vi ikke hadde gjennomført  (dvs jeg flyttet ut med barnet) ville BV ha trappet opp saken. Hvordan vet jeg ikke, jeg skjønte at nok var nok selv. Vi hadde gjort alt, det fantes ikke mer å prøve på. Så når dere har fått en slik beskjed fra BV så tror jeg de er klare i sin sak altså. 

Konflikten med far er dessverre verre enn verst, for til tross for psykisk diagnose og rus krever han tilnærmet delt samvær. Det er ikke aktuelt, men dermed går pengene til advokat, forberedelse til retten m.v.

Ta grep, barna dine skal ikke vokse opp slik. Sett dem først, avslutt forholdet som tapper dere alle fullstendig for energi!

Anonymkode: ddc57...344

[Anonym bruker]

6 timer siden, Evablaum skrev:

Det er irrelevant, hun har tydeligvis gjort en dårlig jobb med sitt eget barn, da hadde ikke jeg stolt på henne med mitt barn!

Og nok en gang viser du bare at du liker å komme med påstander om ting du mangler kunnskap om. Her er det tydeligvis rusproblematikk og psykiatri du ikke kan nok om. Du overrasker ikke.

Anonymkode: c84e2...bce

[Anonym bruker]

2 timer siden, Evablaum skrev:

Når det kommer til mine barns ve og vel, så er jeg rimelig snever ja!

Du kommer til å møte deg selv i døra, så jævlig en dag. Det lønner seg aldri å sitte på sin høye hest, og tro at man er så mye bedre enn andre

Anonymkode: 7f003...a67

[Anonym bruker]

4 timer siden, Winterlady. skrev:

Rusmisbruk skyldes ikke dårlig oppdragelse og sjelden omsorgssvikt. Mange narkomane har hatt normal oppvekst, men har disposisjoner personlighetsmessig eller genetisk som gjør at de trekkes mot rus, og har havnet i et miljø som forsterker dette. 

Det der stemmer ikke. Jeg har arbeidet i LAR ( SMP) i noen år, og nærmest alle har en utfordrende barndom. Enten overgrep, rus i nære relasjoner og utrygghet. Barnehjem og institusjoner. Det er heller slik at de aller fleste som ruser seg har hatt et dårlig utg.punkt i form av brutte relasjoner, omsorgssvikt. Noe selvfølgelig også personlighet, men personlighet blir også bygget fra de er små... Jeg har mye erfaring fra rusfeltet, og har daglige samtaler med denne gruppen mennesker. Alt fra de med heroinmisbruk, til de som kun tar piller. 

Anonymkode: 33b4c...2ae

[Gjest Antarctica]

På 11. juni 2017 den 23.46, Anonym bruker skrev:

Du er glad for at barnet ditt får svært lite samvær med pappa'n sin?

Anonymkode: 6955f...98e

Er det så rart? En ettåring trenger trygge voksne som setter barnet først. Hva er kontroversielt med det? 

[Merdee]

Dobbelposting

Endret 13. juni 2017 av Winterlady.
Dobbelposting

[Merdee]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det der stemmer ikke. Jeg har arbeidet i LAR ( SMP) i noen år, og nærmest alle har en utfordrende barndom. Enten overgrep, rus i nære relasjoner og utrygghet. Barnehjem og institusjoner. Det er heller slik at de aller fleste som ruser seg har hatt et dårlig utg.punkt i form av brutte relasjoner, omsorgssvikt. Noe selvfølgelig også personlighet, men personlighet blir også bygget fra de er små... Jeg har mye erfaring fra rusfeltet, og har daglige samtaler med denne gruppen mennesker. Alt fra de med heroinmisbruk, til de som kun tar piller. 

Anonymkode: 33b4c...2ae

 

Husk at det er en marginal gruppe med de aller tyngste narkomane du møter. De aller fleste narkomane finnes ikke der. Du kan ha en narkoman fastlege, en narkoman lærer til barnet ditt, en narkoman sjef, for å gi noen eksempler. 

Jeg har aldri prøvd noe sterkere enn marihuana (og det var sent i ungdommen), men kjenner noen stykker som utviklet store rusproblemer med dette eller sterkere stoffer. De jeg kjenner har faktisk alle et nært forhold til sine foreldre og beskriver oppveksten sin som god, men jeg skjønner at jeg naturligvis ikke av den grunn kan konkludere med at dette gjelder for alle rusmisbrukere.

Endret 13. juni 2017 av Winterlady.

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Trolig vil det være vanskelig for BV å ta barna ut av hjemmet deres, men jeg har vært i lignende situasjon. Når er nok nok liksom? Barna er smarte, mulig de er trygge og fornøyde og helst ønsker at dere skal være sammen. Men hva tenker du er sannsynligheten for at ting skal bli bra?

Vi fikk også krav om å gå fra hverandre, jeg vet at dersom vi ikke hadde gjennomført  (dvs jeg flyttet ut med barnet) ville BV ha trappet opp saken. Hvordan vet jeg ikke, jeg skjønte at nok var nok selv. Vi hadde gjort alt, det fantes ikke mer å prøve på. Så når dere har fått en slik beskjed fra BV så tror jeg de er klare i sin sak altså. 

Konflikten med far er dessverre verre enn verst, for til tross for psykisk diagnose og rus krever han tilnærmet delt samvær. Det er ikke aktuelt, men dermed går pengene til advokat, forberedelse til retten m.v.

Ta grep, barna dine skal ikke vokse opp slik. Sett dem først, avslutt forholdet som tapper dere alle fullstendig for energi!

Anonymkode: ddc57...344

Uff.. ble dårlig nå jeg.. Men vi har jo ikke prøvd alt ennå. Tror du ikke de vil gi oss en sjanse? Her er det null rus/alkohol i det hele tatt. Barna har ikke opplevd at vi krangler ennå (men er jo bare spørsmål om tid så forstår jo de er bekymret).. vi vil veldig gjerne jobbe hardt for å få til dette! 
Takk for at du deler uansett.. men ble dårlig nå:( Barna våre vil virkelig vi skal være sammen altså...

Anonymkode: 82114...0c9

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uff.. ble dårlig nå jeg.. Men vi har jo ikke prøvd alt ennå. Tror du ikke de vil gi oss en sjanse? Her er det null rus/alkohol i det hele tatt. Barna har ikke opplevd at vi krangler ennå (men er jo bare spørsmål om tid så forstår jo de er bekymret).. vi vil veldig gjerne jobbe hardt for å få til dette! 
Takk for at du deler uansett.. men ble dårlig nå:( Barna våre vil virkelig vi skal være sammen altså...

Anonymkode: 82114...0c9

Du må ikke bekymre deg. Dere har tatt grep, dere tar imot veiledning og dere er i en endringsprosess. Barneverntjenesten kan ikke fremme sak for fylkesnemnda i en slik situasjon. 

Om dere takker nei til hjelp, utsetter barna for høyt konfliktnivå over lang tid, viser manglende innsikt i barns behov, har barn som utvikler alvorlige symptomer på omsorgssvikten,- da kan barneverntjenesten vurdere å fremme sak for nemnda. Hvis Omsorgsovertakelse vurderes vil dere uansett bli varslet og ha god tid til å ta grep og gjøre de nødvendige endringer og slik unngå at det fremmes sak. 

Det viktige her er at dere som foreldre tar dere sammen og gjør deres beste for at barna skal ha gode oppvekstvilkår videre, og følger de tiltakene som barneverntjenesten vurderer at dere er i behov av.

Mvh barnevernsansatt

Anonymkode: 397e8...d21

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må ikke bekymre deg. Dere har tatt grep, dere tar imot veiledning og dere er i en endringsprosess. Barneverntjenesten kan ikke fremme sak for fylkesnemnda i en slik situasjon. 

Om dere takker nei til hjelp, utsetter barna for høyt konfliktnivå over lang tid, viser manglende innsikt i barns behov, har barn som utvikler alvorlige symptomer på omsorgssvikten,- da kan barneverntjenesten vurdere å fremme sak for nemnda. Hvis Omsorgsovertakelse vurderes vil dere uansett bli varslet og ha god tid til å ta grep og gjøre de nødvendige endringer og slik unngå at det fremmes sak. 

Det viktige her er at dere som foreldre tar dere sammen og gjør deres beste for at barna skal ha gode oppvekstvilkår videre, og følger de tiltakene som barneverntjenesten vurderer at dere er i behov av.

Mvh barnevernsansatt

Anonymkode: 397e8...d21

 

Åh takk nå ble jeg roligere. Vi har allerede satt i gang tiltak og skal møte de senere i dag for å snakke om hvordan vi skal gå videre. Da har jeg håp om at dette kan ordne seg. takk for at du gidder svare og beklager HI for at jeg kupper tråden din

Anonymkode: 82114...0c9