Mannen min er mindre intelligent

[Anonym bruker]

Jeg har merket etter noen år at min mann rett og slett er mindre intelligent.  Det er utrolig slitsomt. Han klarer aldri å ta enkle beskjeder, handler feil i butikken, null kontroll på økonomi, husarbeid og klær. Glemmer alt tiden. Ser aldri noen behov. Klønete sosial og sier ting som ikke handler om  det andre snakker om 

 Jeg føler jeg er den eneste voksne. Orker snart ikke mer. 

Anonymkode: 2c322...114

[Anonym bruker]

Og dette la du ikke merke til før du giftet deg med han..? 🤔

Anonymkode: 3c2aa...2c1

[Anonym bruker]

Kraken fant maken sin?  Å snakke stygt om partneren sin er å innrømme egen dårlige smak

Anonymkode: 1a50c...0ec

[Anonym bruker]

Du fikk noen sarkastiske svar med en gang, ja😉 Jeg skjønner faktisk hva du snakker om! Jeg var gift med en likesinnet, og det er faktisk ikke å snakke stygt om noen - man lufter rett og slett en frustrasjon på et anonymt nettforum. Mye bedre å lufte her enn f.eks til venninner! Vi er skilt nå, men har tre barn, og har nesten daglig kontakt. Enda er det en frustrasjon, og han har blitt "verre" etter at han ble alene, siden da trenger han ikke å skjerpe seg i samme grad.. Han bor nå i kjelleren hos sin mor og spiser alle måltider der. Han er på kant med arbeidsgiver, og har egentlig bare en kamerat han omgås. Det er en arbeidsløs og tiltaksløs ungkar, noe som ikke akkurat bedrer saken. Jeg hadde håpet at han tok tak ift barna når han ble alene og ikke kunne surfe med på bølgen av alt jeg ordnet, men han er i  stedet i ferd med å ødelegge forholdet til barna sine😕 Glemmer avtaler, glemmer å hente dem, interesserer seg ikke for hverken skole eller aktiviteter, og kan droppe både foreldresamtaler og arrangementer fordi han plutselig fikk lyst til å fiske😮 Eldste er 14, og er tydelig frustrert,  spent på hvordan det utvikler seg.... Lykke til og ta ansvar for din egen lykke og framtid.  Kanskje din er lettere å få med på laget enn min var☺

Anonymkode: 3fd55...3e6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og dette la du ikke merke til før du giftet deg med han..? 🤔

Anonymkode: 3c2aa...2c1

Folk forandrer seg vettu. Teit spørsmål

Anonymkode: f5e3f...44b

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Folk forandrer seg vettu. Teit spørsmål

Anonymkode: f5e3f...44b

Nei. De færreste blir dummere med alderen. De færreste er oppegående for så plutselig å bli mindre begavet. Spørsmålet er helt legitimt. Dersom man har klart å gifte seg med et menneske som er mindre begavet uten å ha oppdaget det før langt ut i ekteskapet, da giftet man seg enten lynraskt, eller nokså er tett selv.

Anonymkode: 3c2aa...2c1

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. De færreste blir dummere med alderen. De færreste er oppegående for så plutselig å bli mindre begavet. Spørsmålet er helt legitimt. Dersom man har klart å gifte seg med et menneske som er mindre begavet uten å ha oppdaget det før langt ut i ekteskapet, da giftet man seg enten lynraskt, eller nokså er tett selv.

Anonymkode: 3c2aa...2c1

Men man vokser kanskje fra hverandre. Jeg har vært sammen med min mann siden tenårene og er veldig, veldig glad for at vi har vokst i samme retning. Det er ikke tilfellet for alle.

Anonymkode: c3f9f...dc2

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei. De færreste blir dummere med alderen. De færreste er oppegående for så plutselig å bli mindre begavet. Spørsmålet er helt legitimt. Dersom man har klart å gifte seg med et menneske som er mindre begavet uten å ha oppdaget det før langt ut i ekteskapet, da giftet man seg enten lynraskt, eller nokså er tett selv.

Anonymkode: 3c2aa...2c1

Tidlig demens eller andre progressive sykdommer kan også føre til at folk blir "dummere" med alderen, for å si det litt vulgært. 

Et annet element er jo at kjærlighet gjør blind.

[Anonym bruker]

Jeg ble sammen med min eks da vi var ungdommer. Jeg fortsatte å vokse mentalt, han gjorde ikke. Derav, eks 😊

Anonymkode: 666f8...de1

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Pashla skrev:

Tidlig demens eller andre progressive sykdommer kan også føre til at folk blir "dummere" med alderen, for å si det litt vulgært. 

Et annet element er jo at kjærlighet gjør blind.

Selvsagt, sykdom kan oppstå, og det er jo bare tragisk for alle berørte parter. 

Jeg vet ikke om jeg klarer tro på at kjærlighet gjør så blind? Ene eksen var jeg sykt forelsket i en stund, men jeg var fullstendig klar over at han var dum som en loff 👍😊

Anonymkode: 3c2aa...2c1

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt, sykdom kan oppstå, og det er jo bare tragisk for alle berørte parter. 

Jeg vet ikke om jeg klarer tro på at kjærlighet gjør så blind? Ene eksen var jeg sykt forelsket i en stund, men jeg var fullstendig klar over at han var dum som en loff 👍😊

Anonymkode: 3c2aa...2c1

Noen blir blindere enn andre? Eller kanskje det som var sjarmerende guttaktig på en 20-åring er irriterende på en 45-åring, ikke vet jeg. Men en som misforstår enkle beskjeder og ikke kan ta avgjørelser - det lyder som hjernesvulst eller noe annet litt skummelt.

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget ikke dette før vi giftet oss, nei. Han har andre kvaliteter som jeg falt for. Vi møttes før vi tok utdannelse, begynte å jobbe osv. Vi var unge. Et eller annet sted selv om vi har mye til felles så vokste jeg på å ta meg en utdannelse.  Vi har utdanning innenfor samme felt, men jeg kom meg lett gjennom skolen mens han slet seg gjennom og måtte gå et år ekstra. Etter vi fikk barn merket jeg hvor lite sosialt intelligent han er. Merker det i samtaler med barnehagen, andre foreldrw og håndteringen av barna, men siden de er så små ble det ikke tydelig før de faktisk krevde litt. Han fungerer fint med et liv uten ansvar, barn, John, hverdagen osv. Da vi ble sammen krevde tydeligvis ikke livet så mye. 

Anonymkode: 2c322...114

[Gjest Antarctica]

John?

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Pashla skrev:

John?

Jobb.

Anonymkode: 2c322...114

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jobb.

Anonymkode: 2c322...114

😂 Unnskyld! Jeg er visst i samme Mensa-skiktet som den stakkars fyren her! 

[Anonym bruker]

Huff. Det er krevende å ha det sånn. Kjenner i grunn på noe av det samme.. :/ 

Men hva kan man gjøre? Enten må man akseptere at det er slik eller så må du gå. En kan ikke forandre andre, men du kan ordne for deg selv. Jeg sier det til deg, men egentlig aller mest til meg selv:)

Er forresten helt uenig i at det er å "henge ut" mannen på et nettforum. Det er jo ingen som vet hvem det er. Er også enig i at det er bedre å blåse ut her på forumet enn med venninner som må forholde seg til han i ettertid. 

 

 

Anonymkode: 14e26...75c

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også å ha det slik. Jeg var tenåring da vi ble sammen, han seks år eldre. Da var vi på omtrent samme nivå. Jeg tok utdanning og utviklet meg, mens han forble som han var. Jeg merket ikke hvordsn han egentlig var i begynnelsen, fordi det ikke var så mye ansvar han måtte ta og vi delte felles og ganske altoppslukende interesser og i tillegg var jeg ung og guttene på min egen alder, var ikke bedre enn han. 

Da jeg begynte å merke mer og mer at han var umoden og dum, hadde vi allerede et uplanlagt (men veldig ønsket og elsket) barn. Jeg gikk til slutt fra han, av mange grunner, og har virkelig  funnet lykken med en jeg passer sammen med i ettertid. Sier ikke at dette er løsningen for deg, men slik er min historie om hvorfor jeg ikke oppdaget at han var dum (til de som lurte på hvordan det gikk an).

Anonymkode: 72f99...cf6

[Lessismore]

Vi er alle på forskjellige nivåer når det kommer til intellekt. Noen er smarte på det menneskerelaterte, noen på det som har med organisering å gjøre, mens andre er lynskarpe på økonomi. Jeg tenker at i et forhold er det alltid en som vil være overlegen den andre på enkelte punkter, mens kanskje den andre har andre kvaliteter. Hos oss f.eks, er det jeg som er smartest på organisering, planlegging, og alt som har med hverdagen å gjøre, mens mannen er mest kompetent på økonomi og det tekniske. Vi utfyller hverandre. Kan det tenkes at dere egentlig har det sånn dere og, hi? Eller er det du som må gjøre absolutt alt i husholdet? Fylle olje og spylevæske på bilen, male huset, klippe plenen?

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Lessismore skrev:

Vi er alle på forskjellige nivåer når det kommer til intellekt. Noen er smarte på det menneskerelaterte, noen på det som har med organisering å gjøre, mens andre er lynskarpe på økonomi. Jeg tenker at i et forhold er det alltid en som vil være overlegen den andre på enkelte punkter, mens kanskje den andre har andre kvaliteter. Hos oss f.eks, er det jeg som er smartest på organisering, planlegging, og alt som har med hverdagen å gjøre, mens mannen er mest kompetent på økonomi og det tekniske. Vi utfyller hverandre. Kan det tenkes at dere egentlig har det sånn dere og, hi? Eller er det du som må gjøre absolutt alt i husholdet? Fylle olje og spylevæske på bilen, male huset, klippe plenen?

Det er nettopp det som er problemet.  Jeg tar meg av økonomi, husarbeid, barn, bil, planlegging av hverdagen, alt praktisk med barn og dyr som legetimer, klær, bhg og annet, oppussing, klippe gress, rydde og stelle ute... Alt som må gjøres. Han klarer noe av det, men bruker uendelig lang tid, må ha mange påminnelser og veiledning underveis og likevel blir ting gjort halvveis så jeg likevel må gå over. 

Anonymkode: 2c322...114

[Lessismore]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nettopp det som er problemet.  Jeg tar meg av økonomi, husarbeid, barn, bil, planlegging av hverdagen, alt praktisk med barn og dyr som legetimer, klær, bhg og annet, oppussing, klippe gress, rydde og stelle ute... Alt som må gjøres. Han klarer noe av det, men bruker uendelig lang tid, må ha mange påminnelser og veiledning underveis og likevel blir ting gjort halvveis så jeg likevel må gå over. 

Anonymkode: 2c322...114

Ok. 

Kan det være at dere har litt forskjellig oppfatning av hvordan ting bør være, da? Hva skjer hvis du helt og holdent overlater f.eks hage og bil til han en periode? So what om gresset gror og kanskje blir litt for langt. Trenger bilen å være ren og pen til enhver tid? Nå vet jo ikke jeg hvor "ille" situasjonen er, men akkurat de ansvarsområdene er ikke jo så krise... 

Jeg overlot til mannen å pakke barnehagesekkene en stund. Det var opp til ham at barna fikk med seg rene klær og tørre sko. Det gikk sånn passe. Etter en stund fikk vi melding fra bhg om at Per manglet alt av skift, og at Lise ikke hadde hatt regntøy på flere uker. Der måtte jeg ta over igjen. 

Men kunne det vært en ide å prøve da? Fordel ansvarsområder en stund, og senk skuldrene. Kan jo hende det går bedre enn forventet.

[Anonym bruker]

Hva sier han selv til dette da? Hvis han er så komplett håpløs som du skisserer, da tenker jeg det er stor sjanse for at han har problemer av noe slag. 

Pappa hadde en del fellestrekk med mannen din, mamma slet seg ut omtrent. Har i ettertid tenkt at han nok hadde utfordringer, men dum er den siste merkelappen jeg ville satt på ham. Han var en skoleflink teoretiker med kontorjobb. 

Tror kanskje han hadde autistiske trekk, pappa altså, men det behøver ikke være det samme med  mannen din. 

Håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 8e502...ab7

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Folk forandrer seg vettu. Teit spørsmål

Anonymkode: f5e3f...44b

Teit svar. Folk BLIR ikke dumme. Med mindre mannen til hi har fått en hodeskade i en ulykke så har han alltid vært kort. Eller så kan det være mer alvorlig og han begynner å bli dement. Regner med det ikke er slikt det er snakk om, for da er jo hi den dumme som ikke forstår at her er det noe alvorlig galt.

I forelskelsens rus kan man overse slik. Også til hverdags når logistikk med barn, hjem og jobb ikke er et faktum ennå. 

Det er når hverdagen krever at alle gjør sin del at man blir mer oppmerksom på slike ting. 

Uansett, hi kan bare takke seg selv for å ha havnet med en idiot. Dette burde hun sett tidligere. 

Han ble ikke brått en slabedask uten sosiale antenner. 

Anonymkode: 89e16...d1c

[Gjest Antarctica]

4 timer siden, Lessismore skrev:

Ok. 

Kan det være at dere har litt forskjellig oppfatning av hvordan ting bør være, da? Hva skjer hvis du helt og holdent overlater f.eks hage og bil til han en periode? So what om gresset gror og kanskje blir litt for langt. Trenger bilen å være ren og pen til enhver tid? Nå vet jo ikke jeg hvor "ille" situasjonen er, men akkurat de ansvarsområdene er ikke jo så krise... 

Jeg overlot til mannen å pakke barnehagesekkene en stund. Det var opp til ham at barna fikk med seg rene klær og tørre sko. Det gikk sånn passe. Etter en stund fikk vi melding fra bhg om at Per manglet alt av skift, og at Lise ikke hadde hatt regntøy på flere uker. Der måtte jeg ta over igjen. 

Men kunne det vært en ide å prøve da? Fordel ansvarsområder en stund, og senk skuldrene. Kan jo hende det går bedre enn forventet.

Oj. Dette hadde faktisk ikke jeg giddet, altså. Ungene er ikke en salderingspost der mannen skal "ha opplæring".

[Lessismore]

14 minutter siden, Pashla skrev:

Oj. Dette hadde faktisk ikke jeg giddet, altså. Ungene er ikke en salderingspost der mannen skal "ha opplæring".

Hva mener du med at du ikke hadde giddet? 

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Lessismore skrev:

Hva mener du med at du ikke hadde giddet? 

At en mann med så dårlige omsorgsevner ikke hadde fått befrukte meg 2 ganger.