Anonym bruker Skrevet 10. juni 2017 #26 Skrevet 10. juni 2017 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Huff. Du formulerer deg så latterlig. Som om barn som vokser opp i leilighet kan se langt etter utdannelse, bra ytre og fin mann? Anonymkode: e19ef...8ff Tror ikke du skjønner hva jeg egentlig forteller. Det er ikke sånn at jeg ikke VET det nåi en alder av 32 år. Jeg har bare blitt slått i trynet av fordommer, holdninger og ikke minst handlinger fra da jeg var 15. Fordi jeg ikke har sett henne siden var hun endå den "nørden" vi så henne som da i et øyeblikk, før jeg innså hva jeg hadde gjort og hvor utrolig umodent og idiotisk jeg tenkte da. Og ja, der vi bodde da var det faktisk sånn at de som ikke bodde i enebolig og hadde foreldre i olja skilte seg ut. De ble sett på som tapere. Denne jenta ble også mye uthengt som stygg og dum. Derfor ble kontrasten stor til den hun er, og jeg skammer meg så inderlig over den jeg var og hvordan jeg tenkte. Anonymkode: 78ea8...2ab
MollyOdd Skrevet 10. juni 2017 #27 Skrevet 10. juni 2017 Flott for henne å møte sin tidligere vellykkede mobber å se at du nå ser mye eldre og tykkere ut. Hun har nok ikke glemt. Jeg syns du skal be om unnskyldning. For at du i en alder av 15 år var så bortskjemt og overfladisk at fordi hun bodde i leilighet ikke var bra nok. Si til henne at du prøver hardt å oppdra barna dine til å bli bedre enn du selv var/er. Det er din jobb nå.
Mamma til 2 søte Skrevet 10. juni 2017 #28 Skrevet 10. juni 2017 La det gå. Hun vet selvfølgelig hvem du er... Og måten du utrykker deg på, viser at du fremdeles har det i deg dessverre... Tviler sterkt på at hun tenker som deg, for det er ikke helt normalt å være så overfladisk når man har bikket 30. Så lenge man ikke er Kim Kardashian selvfølgelig.
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2017 #29 Skrevet 10. juni 2017 Så flott at du skammer deg over dine tidligere holdninger. Det er et godt tegn. Likevel finner jeg det noe urovekkende at du liksom må få frem at hun er jo noe overvektig, har faktisk en god utdannelse og har lykkes på det personlige plan. Usikker på om skammen kommer av skam over hva du påførte henne, eller om du skammer deg over at hun endte opp mer vellykket enn deg selv? Dine foreldre og din omgangskrets når du vokste opp feilet jo stort. Håper du er bevisst dine holdninger fremover, så du ikke ender opp med barn som deg selv. At du ikke har tenkt over at du skammet deg før du møtte henne, og er så sjokkert over dine holdninger tilsier at du ikke hadde endret deg egentlig. Anonymkode: 3bd03...2e2
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2017 #30 Skrevet 10. juni 2017 Jeg tror jeg skjønner hva du mener ved at du ble overrasket av å se henne. Jeg har gjort det samme med folk fra barneskolen jeg traff igjen på mitt studie på universitetet, "hva gjør du her, er ikke du dum?", var tanken som fløy gjennom mitt hode. Eller, senere da jeg traff igjen mine gamle lærere, så ble jeg overrasket over at de var så unge, i mitt hode hadde de vært døden nær av alderdom 10 år tidligere... Når man er liten klassifiserer man gjerne folk i banale kategorier, som dum, nerd, tåpelig, fantastisk osv. Ihvertfall gjorde jeg det. Og folk jeg ikke har truffet igjen som mer moden, har blitt værende i den kategorien de var satt i. Ikke fordi jeg fremdeles tenker på Nina som perfekt, men fordi jeg ikke har ofret henne en tanke siden jeg trodde hun var perfekt da vi var 8.. Er det ikke slik du mener? At du ikke har tenkt på dama siden den gangen, og dermed har hun bare blitt liggende i den banale kategorien du la henne i som barn? Og at du dermed ble overrasket nå som voksen da du så henne? Jeg tror forøvrig jeg ville snakket med henne. Ikke noe mer enn at du beklager for at du var en dust/drittsekk, og at om hun ønsker, så vil du gjerne at dere snakker ut. Men at du uansett ønsker å beklage din oppførsel. Anonymkode: 36a83...99e
Anonym bruker Skrevet 10. juni 2017 #31 Skrevet 10. juni 2017 23 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg tror jeg skjønner hva du mener ved at du ble overrasket av å se henne. Jeg har gjort det samme med folk fra barneskolen jeg traff igjen på mitt studie på universitetet, "hva gjør du her, er ikke du dum?", var tanken som fløy gjennom mitt hode. Eller, senere da jeg traff igjen mine gamle lærere, så ble jeg overrasket over at de var så unge, i mitt hode hadde de vært døden nær av alderdom 10 år tidligere... Når man er liten klassifiserer man gjerne folk i banale kategorier, som dum, nerd, tåpelig, fantastisk osv. Ihvertfall gjorde jeg det. Og folk jeg ikke har truffet igjen som mer moden, har blitt værende i den kategorien de var satt i. Ikke fordi jeg fremdeles tenker på Nina som perfekt, men fordi jeg ikke har ofret henne en tanke siden jeg trodde hun var perfekt da vi var 8.. Er det ikke slik du mener? At du ikke har tenkt på dama siden den gangen, og dermed har hun bare blitt liggende i den banale kategorien du la henne i som barn? Og at du dermed ble overrasket nå som voksen da du så henne? Jeg tror forøvrig jeg ville snakket med henne. Ikke noe mer enn at du beklager for at du var en dust/drittsekk, og at om hun ønsker, så vil du gjerne at dere snakker ut. Men at du uansett ønsker å beklage din oppførsel. Anonymkode: 36a83...99e Det er dette jeg mener ja, jeg vet ikke om jeg uttrykker meg dårlig eller om det bare ikke er en så veldig vanlig opplevelse siden mange her tror at jeg har samme tankegang enda. Jeg har jo ikke det, jeg har bare oppdaget at jeg ikke var så grei som jeg trodde. Jeg oppførte meg nok slik det lønnet seg best å oppføre meg, og det er jo ikke spesielt sympatisk. De fleste andre vi gikk på skolen med har jeg møtt i andre settinger. Det er kun hun som har vært "frosset i tid". Skjønner godt at hun ikke ville gå på den lokale vgs der de fleste av oss gikk. At hun er litt overvektig var kun et svar til en annen person i tråden, jeg er også overvektig og ser ikke ned på henne av den grunn. Anonymkode: 78ea8...2ab
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2017 #32 Skrevet 14. juni 2017 På 9.6.2017 den 19.30, Anonym bruker skrev: Tror det blir riktig strategi ja, jeg vil jo ikke tvinge dette på henne om hun ikke vil. Nesten litt glad for at barna våre har ulikt kjønn, ikke så stor sjanse for at de vil være med hverandre hjem da. Teit tanke, jeg vet det ... bare redd for klein stemning. Anonymkode: 78ea8...2ab Det er kanskje ikke så stor sjanse for at de blir med hverandre hjem som venner nei, men hva om de en dag blir kjærester? Jeg ble selv mobbet fra barneskolen og ut VGS, og jeg hadde også satt pris på en unnskyldning. Innlegget under beskriver følelsene mine rundt det å møte gamle klassekamerater igjen ganske godt. De gjør meg så fryktelig usikker, for jeg kan aldri vite om de har forandret seg eller ikke. Desverre har jeg møtt ett par stykker som ikke har forandret seg, selv om det nå har gått mer enn 10 år siden vi gikk ut av VGS. Så med en ektefølt unnskyldning så hadde jeg sett at du ikke var en trussel og at du har forandret deg, dermed hadde jeg klart å slappe av med å ha deg der og det hadde gjort underverker på psyken min i alle fall. På 9.6.2017 den 22.45, Anonym bruker skrev: Jeg havnet på folkehøyskole med en av mobberne fra barneskolen. Jeg latet som ingenting, men opplevde det som veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å konfrontere henne, og hennes tilstedeværelse gjorde meg usikker, dermed holdt jeg meg litt i bakgrunnen. Da vi hadde vært der omtrent en uke ba hun om å få snakke med meg på tomanshånd, og kom med det jeg oppfattet som en ektefølt unskyldning. Det gjorde meg veldig godt, fordi hun ikke lenger opplevdes som en trussel. Det tok meg litt tid å klare å tilgi, men i løpet av året ble vi faktisk gode venner. For min del er jeg sikker på at hele det skoleåret hadde blitt mye vanskeligere hvis hun ikke hadde valgt å be om unskyldning, samtidig ser jeg det er flere her som sier de ikke hadde ønsket en unnskyldning fordi det ville oppleves kleint. Så var det store spørsmålet hvilke av disse kategoriene "din" dame faller inn under. Jeg tror jeg ville valgt å be ok unnskyldning. Hvis hun er av samme formening som de to over her så blir det litt kleint der og da, men det vil tross alt gåover igjen.Hvis hun er som meg, så vil en unnskyldning kunne gjøre det mye lettere å skulle ha barn i samme klasse som deg fremmover. Kanskje du kan nevne det uten å gå så dypt inn i det, bare si noe om at du beklager oppførselen den gangen, og at hvis hun har behov for å snakke ut om det, enten nå eller senere, så er det bare å si fra. Påden måten har du fått sagt at du ikke lenger er noen trussel, åpnet for en samtale hvis hun føler hun trenger det, men likevel ikke trengt deg på henne i særlig grad. Anonymkode: b1981...32d Anonymkode: 4ec22...ec7
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2017 #33 Skrevet 14. juni 2017 Jeg ble mobbet på barneskolen og var ikke sælig kul på ungdomsskolen. Men føler nok litt tilfredstilelse når jeg møter en av mobberne og jeg ser mye yngre ut, er minst 30 kg lettere, og i tilegg ser mye bedre ut enn den personen. 😉 Barnslig og overfladisk kanskje. Men likevel 😂Husk at ting forandrer seg etter ungdomsskolen. Anonymkode: e8d8e...9cb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå