Møtte meg selv i døra på besøksdag

[Anonym bruker]

Det viser seg at en jeg gikk på ungdomsskolen med er mor i klassen. Dette er en som "forsvant" da vi begynte på vgs og jeg har ikke tenkt på henne siden. Vi gikk i parallellklasse og jeg var nok ikke den værste mobberen, ikke sikkert hun husker meg i det hele tatt. Det jeg husker er at jeg ble fortalt at hun var skikkelig dust og at jeg påvirket de andre slik at hun ikke fikk gå med oss til skolen, da var jeg ganske stolt som hadde "ordnet opp" så vi slapp å bli assosiert med en taper. Hvordan jeg gjorde det? Med sure kommentarer, latterliggjøring og kommentarer om utseendet hennes. Det holdt med to morgener, etter det ventet hun til vi hadde gått forbi og må nok ha kommet for sent hver dag.

I dag tok jeg meg i å være seriøst overrasket over at hun bor i vår ressurssterke bydel og er gift med en skikkelig kjekkas. Forsto at de begge er høyt utdannede og ikke bare det, hun ser ut som hun er minst fem år yngre enn meg. Jeg skammer meg over at jeg har tenkt at denne personen var en taper, jeg kjente henne jo egentlig ikke og har tydeligvis dømt henne på helt feil grunnlag. Og før dere hopper på, skammer meg selvsagt for å ha tenkt at noen var tapere over hodet. Vi bodde i en bydel med mye oljepenger og det var vanlig at folk kommenterte folk som bodde i leilighet etc. 

Jeg kvapp skikkelig da jeg kjente henne igjen, men hun så ikke ut som hun kjente meg. Burde jeg si noe til henne eller late som ingenting? At hun ikke kjenner meg, eller vil vise at hun kjenner meg betyr kanskje at hun ikke ønsker oppmerksomhet på det?

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Det er noe i måten du skriver på som får meg til å tenke at du enten har byttet om på rollene i historien, eller at du prøver å trolle frem sinte svar. 

Generelt bør man be en person man har mobbet om unnskyldning. 

Anonymkode: 6a5f0...11b

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det viser seg at en jeg gikk på ungdomsskolen med er mor i klassen. Dette er en som "forsvant" da vi begynte på vgs og jeg har ikke tenkt på henne siden. Vi gikk i parallellklasse og jeg var nok ikke den værste mobberen, ikke sikkert hun husker meg i det hele tatt. Det jeg husker er at jeg ble fortalt at hun var skikkelig dust og at jeg påvirket de andre slik at hun ikke fikk gå med oss til skolen, da var jeg ganske stolt som hadde "ordnet opp" så vi slapp å bli assosiert med en taper. Hvordan jeg gjorde det? Med sure kommentarer, latterliggjøring og kommentarer om utseendet hennes. Det holdt med to morgener, etter det ventet hun til vi hadde gått forbi og må nok ha kommet for sent hver dag.

I dag tok jeg meg i å være seriøst overrasket over at hun bor i vår ressurssterke bydel og er gift med en skikkelig kjekkas. Forsto at de begge er høyt utdannede og ikke bare det, hun ser ut som hun er minst fem år yngre enn meg. Jeg skammer meg over at jeg har tenkt at denne personen var en taper, jeg kjente henne jo egentlig ikke og har tydeligvis dømt henne på helt feil grunnlag. Og før dere hopper på, skammer meg selvsagt for å ha tenkt at noen var tapere over hodet. Vi bodde i en bydel med mye oljepenger og det var vanlig at folk kommenterte folk som bodde i leilighet etc. 

Jeg kvapp skikkelig da jeg kjente henne igjen, men hun så ikke ut som hun kjente meg. Burde jeg si noe til henne eller late som ingenting? At hun ikke kjenner meg, eller vil vise at hun kjenner meg betyr kanskje at hun ikke ønsker oppmerksomhet på det?

Anonymkode: 78ea8...2ab

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Men sånn generelt vil jeg si at en unnskyldning for mye er bedre enn en unnskyldning for lite. 

Vi har alle vært barn, og barn forstår ikke rekkevidden og konsekvensene av hva de gjør. Når de tar etter voksenatferd (for la oss innrømme det, det er ofte der barn plukker opp mekanismene) og forstørrer det ganger ti er det grusomt for den det gjelder, men de som gjør det er fremdeles barn som har lært av voksne. Så si unnskyld, og at du tenker at kretsen deres var en kjip krets og at du vil gjøre det bedre for deres barn. Bidra i klassen til et godt miljø barna i mellom, så går verden fremover liksom. Du kan jo også kanskje invitere dem hjem og håpe dere kan være venner? 

Anonymkode: 35dea...d8b

[Anonym bruker]

Selv om hun nok ikke ga utrykk for det, så husker hun deg nok. Selv hadde jeg sagt noe.

Ser ingen grunn til å dømme deg, du forstår jo selv hva du gjorde feil. 

Anonymkode: 25a15...82e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er noe i måten du skriver på som får meg til å tenke at du enten har byttet om på rollene i historien, eller at du prøver å trolle frem sinte svar. 

Generelt bør man be en person man har mobbet om unnskyldning. 

Anonymkode: 6a5f0...11b

Jeg har ikke det nei, jeg har bare som overskriften sier møtt meg selv i døra. Jeg trodde seriøst at jeg hadde vært en av dem som sørget for et godt sosialt miljø og "snakket med alle". Dette husket jeg ikke før eg så henne. Det viser seg at vi har felles kjente og har bodd i nærheten av hverandre i mange år, men barna har gått i ulike barnehager så jeg har aldri møtt på henne. 

Jeg er en sånn som engasjerer meg og gjerne sitter i FAU eller er klassekontakt. Nå er jeg litt i tvil om det nesten er litt hyklerisk å preke om godt klassemiljø etc.  

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Hi, jeg tror nok hun husker deg og mobbingen, men kanskje hat hun det så bra at det ikke bryr henne særlig. Enten det eller så har mobbingen ført til at hun har fortrengt deler av oppveksten. 

Uansett er jo du også voksen nå og har andre verdier og du skal ikke synes det blir hyklersk å fremme godt klassemiljø. Tvert i mot kan du se på det som ek slags bot du gjør. 

Skjer det at dere blir å snakke sammen og hun viser at hun husker, da er det på sin plass at du sier unnskyld og at du skammer deg over den type oppførsel. 

Anonymkode: 65e1e...a7e

[Anonym bruker]

Legger til at jeg ikke er spes forfengelig altså, men det gikk på en måte litt inn på meg at hun så bra ut. Ikke misunnelse, men jeg var jo så overbevist om at jeg var bedre enn henne da vi var ungdommer. Nå fremstår hun "bedre" om man er overfladisk, noe jeg innser at jeg var. Derfor valgte jeg å skrive om det i HI. 

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Jeg ble selv mobbet på ungdomsskolen og har aldri i verden behov for at en av mine tidligere mobbet hadde bedt om unnskyldning. Det hadde ikke gitt meg noe. Om mobberen hadde et stor behov for å tømme seg så Vær så god. Men jeg er ferdig med hele greine. 

Har dessuten flyttet til en annen by flere timer unna så sjansen for å møte de i en slik sammenheng er liten. 

Jeg synes du bør la ballen Være hos henne. Om det faller seg naturlig å be om unnskyldning så gjør du det. Men det bør ikke Være åpningsreplikken. Hils og vær hyggelig men hold det der med mindre du føler det passer seg å dra frem fortiden. 

Anonymkode: d0170...e02

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, jeg tror nok hun husker deg og mobbingen, men kanskje hat hun det så bra at det ikke bryr henne særlig. Enten det eller så har mobbingen ført til at hun har fortrengt deler av oppveksten. 

Uansett er jo du også voksen nå og har andre verdier og du skal ikke synes det blir hyklersk å fremme godt klassemiljø. Tvert i mot kan du se på det som ek slags bot du gjør. 

Skjer det at dere blir å snakke sammen og hun viser at hun husker, da er det på sin plass at du sier unnskyld og at du skammer deg over den type oppførsel. 

Anonymkode: 65e1e...a7e

Tror det blir riktig strategi ja, jeg vil jo ikke tvinge dette på henne om hun ikke vil. Nesten litt glad for at barna våre har ulikt kjønn, ikke så stor sjanse for at de vil være med hverandre hjem da. Teit tanke, jeg vet det ... bare redd for klein stemning. 

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble selv mobbet på ungdomsskolen og har aldri i verden behov for at en av mine tidligere mobbet hadde bedt om unnskyldning. Det hadde ikke gitt meg noe. Om mobberen hadde et stor behov for å tømme seg så Vær så god. Men jeg er ferdig med hele greine. 

Har dessuten flyttet til en annen by flere timer unna så sjansen for å møte de i en slik sammenheng er liten. 

Jeg synes du bør la ballen Være hos henne. Om det faller seg naturlig å be om unnskyldning så gjør du det. Men det bør ikke Være åpningsreplikken. Hils og vær hyggelig men hold det der med mindre du føler det passer seg å dra frem fortiden. 

Anonymkode: d0170...e02

Signerer. Ble også mobbet gjennom hele grunnskolen, og er ferdig med det. Ønsker ikke at det rippes opp i. Det er faktisk skikkelig ubehagelig. En av de kule jentene traff jeg på en fest for noen år siden. Hun ba ikke om unnskyldning el noe, men sa noe om at det var så godt å se meg blant venner. Sikkert godt ment, men jeg likte det ikke. Var full...

Jeg fremstår i dag som relativt vellykket. Mobbingen har hverken forfulgt meg eller vært ødeleggende psykisk. Eneste er at jeg har ingen nære barndomsvenninner.

Jeg har tilgitt de som mobbet, kanskje med unntak av en gutt som var ekstra fæl og gikk på meg fysisk. Ble også utsatt for seksualisert mobbing.

Lat som ingenting, hvis ikke hun sier noe selv.

Høres ikke ut som den verste mobberen du. Ikke vær så hard mot deg selv. Klem!

 

Anonymkode: 83e9f...abe

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Men sånn generelt vil jeg si at en unnskyldning for mye er bedre enn en unnskyldning for lite. 

Vi har alle vært barn, og barn forstår ikke rekkevidden og konsekvensene av hva de gjør. Når de tar etter voksenatferd (for la oss innrømme det, det er ofte der barn plukker opp mekanismene) og forstørrer det ganger ti er det grusomt for den det gjelder, men de som gjør det er fremdeles barn som har lært av voksne. Så si unnskyld, og at du tenker at kretsen deres var en kjip krets og at du vil gjøre det bedre for deres barn. Bidra i klassen til et godt miljø barna i mellom, så går verden fremover liksom. Du kan jo også kanskje invitere dem hjem og håpe dere kan være venner? 

Anonymkode: 35dea...d8b

Ungdomsskoleelever forstår utmerket godt hva de gjør, selv om de later som om en ikke gjør det.

Anonymkode: a18fc...d5d

[Heihånåerdetjuligjen]

Hun har helt sikkert kjent deg igjen, og ikke ønsket å ta kontakt med deg. Og det høres det jo ut som hun har god grunn for å ikke gjøre. Hva kan man si? Karma is a bitch! 🤓😉😉

[Anonym bruker]

Hun husker deg nok og selv om hun ikke gir inntrykk av å kjenne deg får hun nok sin hevn. En dag får du ikke det lånet eller den jobben du regnet med å få. Plutselig har ikke vennene dine tid til å komme i 30 årsdagen din eller du blir sittende lengre enn alle andre på legevakta. Hun husker nok.

Anonymkode: a18fc...d5d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun husker deg nok og selv om hun ikke gir inntrykk av å kjenne deg får hun nok sin hevn. En dag får du ikke det lånet eller den jobben du regnet med å få. Plutselig har ikke vennene dine tid til å komme i 30 årsdagen din eller du blir sittende lengre enn alle andre på legevakta. Hun husker nok.

Anonymkode: a18fc...d5d

For hvis man er blitt mobbet så er man automatisk bitter, korrupt og hevngjerrig...? Syk konklusjon.

Anonymkode: 41e40...905

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For hvis man er blitt mobbet så er man automatisk bitter, korrupt og hevngjerrig...? Syk konklusjon.

Anonymkode: 41e40...905

Sikkert ikke alle, men mange av oss vil finne glede i en liten hevn, og vi ville sørget for at det ikke kunne spises tilbake til oss.

Anonymkode: a18fc...d5d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

I dag tok jeg meg i å være seriøst overrasket over at hun bor i vår ressurssterke bydel og er gift med en skikkelig kjekkas. Forsto at de begge er høyt utdannede og ikke bare det, hun ser ut som hun er minst fem år yngre enn meg. 

 

Anonymkode: 78ea8...2ab

Hadde det føltes LITT mindre pinlig om hun du prata dritt om uten å kjenne bodde i arbeiderklasseblokka fra 50-tallet, var overvektig, ufør og gift med en ussel lastebilsjåfør?

Anonymkode: a35f4...284

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde det føltes LITT mindre pinlig om hun du prata dritt om uten å kjenne bodde i arbeiderklasseblokka fra 50-tallet, var overvektig, ufør og gift med en ussel lastebilsjåfør?

Anonymkode: a35f4...284

Det hadde ikke det, jeg prøver å beskrive et møte med mine egne fordommer. Hun var ikke en av "oss" i betydning godt bemidlede oljebarn. Da mente jeg vel på et vis at vi var bedre enn de som ikke hadde like mye, uten at jeg hadde tenkt så direkte på det. I dag tenkte jeg i et halvt sekund "hva gjør HUN her?". Gikk fort over, vet det er uspiselig. Hun er forøvrig litt overvektig, men det er jaggu jeg også;)

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde ikke det, jeg prøver å beskrive et møte med mine egne fordommer. Hun var ikke en av "oss" i betydning godt bemidlede oljebarn. Da mente jeg vel på et vis at vi var bedre enn de som ikke hadde like mye, uten at jeg hadde tenkt så direkte på det. I dag tenkte jeg i et halvt sekund "hva gjør HUN her?". Gikk fort over, vet det er uspiselig. Hun er forøvrig litt overvektig, men det er jaggu jeg også;)

Anonymkode: 78ea8...2ab

Og legger til at det var fordi jeg ikke har tenkt på henne på åresvis. Min første respons var "der er hun rare fra skolen" så demret det og jeg skjønte at det var meg det var noe galt med.

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Jeg havnet på folkehøyskole med en av mobberne fra barneskolen. Jeg latet som ingenting, men opplevde det som veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å konfrontere henne, og hennes tilstedeværelse gjorde meg usikker, dermed holdt jeg meg litt i bakgrunnen. Da vi hadde vært der omtrent en uke ba hun om å få snakke med meg på tomanshånd, og kom med det jeg oppfattet som en ektefølt unskyldning. Det gjorde meg veldig godt, fordi hun ikke lenger opplevdes som en trussel. Det tok meg litt tid å klare å tilgi, men i løpet av året ble vi faktisk gode venner. For min del er jeg sikker på at hele det skoleåret hadde blitt mye vanskeligere hvis hun ikke hadde valgt å be om unskyldning, samtidig ser jeg det er flere her som sier de ikke hadde ønsket en unnskyldning fordi det ville oppleves kleint. Så var det store spørsmålet hvilke av disse kategoriene "din" dame faller inn under. 

Jeg tror jeg ville valgt å be ok unnskyldning. Hvis hun er av samme formening som de to over her så blir det litt kleint der og da, men det vil tross alt gåover igjen.Hvis hun er som meg, så vil en unnskyldning kunne gjøre det mye lettere å skulle ha barn i samme klasse som deg fremmover. Kanskje du kan nevne det uten å gå så dypt inn i det, bare si noe om at du beklager oppførselen den gangen, og at hvis hun har behov for å snakke ut om det, enten nå eller senere, så er det bare å si fra. Påden måten har du fått sagt at du ikke lenger er noen trussel, åpnet for en samtale hvis hun føler hun trenger det, men likevel ikke trengt deg på henne i særlig grad.

Anonymkode: b1981...32d

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg havnet på folkehøyskole med en av mobberne fra barneskolen. Jeg latet som ingenting, men opplevde det som veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å konfrontere henne, og hennes tilstedeværelse gjorde meg usikker, dermed holdt jeg meg litt i bakgrunnen. Da vi hadde vært der omtrent en uke ba hun om å få snakke med meg på tomanshånd, og kom med det jeg oppfattet som en ektefølt unskyldning. Det gjorde meg veldig godt, fordi hun ikke lenger opplevdes som en trussel. Det tok meg litt tid å klare å tilgi, men i løpet av året ble vi faktisk gode venner. For min del er jeg sikker på at hele det skoleåret hadde blitt mye vanskeligere hvis hun ikke hadde valgt å be om unskyldning, samtidig ser jeg det er flere her som sier de ikke hadde ønsket en unnskyldning fordi det ville oppleves kleint. Så var det store spørsmålet hvilke av disse kategoriene "din" dame faller inn under. 

Jeg tror jeg ville valgt å be ok unnskyldning. Hvis hun er av samme formening som de to over her så blir det litt kleint der og da, men det vil tross alt gåover igjen.Hvis hun er som meg, så vil en unnskyldning kunne gjøre det mye lettere å skulle ha barn i samme klasse som deg fremmover. Kanskje du kan nevne det uten å gå så dypt inn i det, bare si noe om at du beklager oppførselen den gangen, og at hvis hun har behov for å snakke ut om det, enten nå eller senere, så er det bare å si fra. Påden måten har du fått sagt at du ikke lenger er noen trussel, åpnet for en samtale hvis hun føler hun trenger det, men likevel ikke trengt deg på henne i særlig grad.

Anonymkode: b1981...32d

Takk for svar! Hun virket veldig hjemme i situasjonen og snakket med våre felles bekjente som ingenting. Mannen i det paret gikk også på samme skole, men ikke i samme kull og de har visst blitt kjent etterpå. Hun virket pratsom etc. så jeg tenker jeg kanskje skal følge med på om hun trekker seg unna. 

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Jeg ble også mobbet/plaget/fryst ut på deler av barne- og ungdomsskolen. Det som var verst var at det var mine venner som i et øyeblikk var venn og i det neste lurte meg ut i en pinlig/vanskelig situasjon (fikk det til å se ut som jeg hadde stjålet i en butikk så jeg måtte snakke med personlaet og bli undersøkt etc.) De synes det var veldig morsomt og forstod vel egentlig aldri hvor alvorlig det er å alltid bli lurt hele tiden og ikke kunne stole på noen. Jeg ble også holdt mye utenfor og fortalt at jeg ikke var verd noe.

Det hender vi treffer på hverandre og slår av en prat. Det hadde gjort meg godt om de sa unnskyld (ektefølt) for da hadde jeg fått en annerkjennelse på at de endelig hadde forstått hva de gjorde med meg. Det preger meg ikke i hverdagen, men har formet meg til den jeg er. Det tok lang tid å bygge opp tillitt og en selvtillit som var på minus 

Anonymkode: 72807...e89

[Anonym bruker]

Men hils på henne da vel! Hils på henne slik du ville ha hilst på hvilken som heldst tidligere skole kamerat. Får du anledning og det føles rett sa kan du be om tilgivelse fordi du ikke var grei med henne når dere var unge. Ikke nødvendig å gjøre ting så komplisert!

Anonymkode: 15584...548

[Anonym bruker]

Er noe med måten du omtaler deg selv på som ikke stemmer. 

Denne historien er det noe rart med. 

HI, fortell historien slik den er, eller la vær å skrive noe mer om det er trolling. 

Anonymkode: 3b235...eba

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er noe med måten du omtaler deg selv på som ikke stemmer. 

Denne historien er det noe rart med. 

HI, fortell historien slik den er, eller la vær å skrive noe mer om det er trolling. 

Anonymkode: 3b235...eba

Hvordan skal jeg kunne "vinne" om historien må føles riktig for deg for å være sann? Spesielt når du ikke en gang kan si hva som er problemet med den? Historien er uansett "min", jeg må få velge hva jeg deler og om jeg vil endre noe for å ikke bli gjenkjent. Det vil ikke si at jeg har endret noe vesentlig her, men jeg syns du stiller urimelige krav her... 

Anonymkode: 78ea8...2ab

[Anonym bruker]

Huff. Du formulerer deg så latterlig. Som om barn som vokser opp i leilighet kan se langt etter utdannelse, bra ytre og fin mann? 

Anonymkode: e19ef...8ff