Flere som har fått "enkle" barn?!

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett, det er stor medfødt forskjell på barn også. 

Anonymkode: 2f8e1...65a

Ja, for det må jo være forklaringen. Kan umulig være at det er forskjell på FORELDRENE. Alle vet jo at alle foreldre er alkurat like flinke og snille og gjør alt rett. Går noe galt da, er det ungene selv som bare er født sånn.

Anonymkode: 0d12f...a11

[Anonym bruker]

Mine barn er "enkle". 5 og 8 år. Ingen krangling, trassing eller protester på legging og andre ting. Tør nesten ikke snakke om barna mine til andre fordi de er så "enkle". Vi snakker ordentlig til hverandre og det er ingen roping eller kjefting. Får de en beskjed forholder de seg til den uten protester. Harmonisk familie med rolige, medgjørlige barn. De kan være uenige i ting, men da snakker de stort sett rolig og ordentlig og vi får raskt ryddet opp i det. Blir vel ratt tidenes verste tenåringspøbler da. De ligger til lading nå og blåser ut i tenårene.

Anonymkode: 8ed51...736

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, for det må jo være forklaringen. Kan umulig være at det er forskjell på FORELDRENE. Alle vet jo at alle foreldre er alkurat like flinke og snille og gjør alt rett. Går noe galt da, er det ungene selv som bare er født sånn.

Anonymkode: 0d12f...a11

Tja. Har en av hver type. Samme far. Tette i alder, så vi har hverken rukket å endre personlighet eller oppdrager metoder noe særlig fra barn til barn. Men det er klart. Hele forklaringen må jo ligge hos foreldrene. Går noe galt kan man jo ikke lete etter en forklaring hos BARNET.

Jeg håper du ser at mitt innlegg er akkurat like ubrukelig som ditt.

Anonymkode: b01de...0ba

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja. Har en av hver type. Samme far. Tette i alder, så vi har hverken rukket å endre personlighet eller oppdrager metoder noe særlig fra barn til barn. Men det er klart. Hele forklaringen må jo ligge hos foreldrene. Går noe galt kan man jo ikke lete etter en forklaring hos BARNET.

Jeg håper du ser at mitt innlegg er akkurat like ubrukelig som ditt.

Anonymkode: b01de...0ba

Syns vel det er litt mer å forvente av de voksne - at de f eks kan tilpasse sine metoder til barnas forskjellighet, heller enn å bare avskrive det hele når de mislykkes med at "jaja, barn er jo så forskjellige". Skyld på en femåring, liksom, fordi du selv ikke klarer det samme som du klarte med seksåringen? 

Anonymkode: 0d12f...a11

[Iiiiik]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dét var alt du klarte å få ut av innlegget mitt, så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.

Men hvis du tvert i mot bare plukket det ene poenget for å score et billig poeng, så kan jeg jo svare: jo, med de UOPPDRAGNE barna er det mer enn nok å kun være staere enn dem. Ikke gi seg, ikke vingle, ikke angre på at man sa nei for så å komme etter dem med kompensasjon (og lære dem at mas lønner seg.)

Med de skadede og kvestede barna er sikkert ikke stahet noen universalmedisin. Der tror jeg det lureste er å unngå å skade og kveste dem i utgangspunktet. Så får psykologene mindre å gjøre.

Anonymkode: 0d12f...a11

Jeg kan ikke huske at jeg ba deg om hjelp, så det går helt fint. 

Hvis du leste ut av innlegget mitt at jeg snakket om skadde og kvestede barn, så uttrykker jeg meg dårlig. Eller du leser meg som fanden leser bibelen. Når jeg leser det igjennom nå, synes jeg å se noe med medfødte forskjeller, og at noen barn er langt vanskeligere å regulere enn andre. Når vi da i tillegg tar høyde for individuelle forskjeller og forutsetninger blant foreldre, så er det for meg innlysende at rådet om å være mer sta enn barnet er nokså mangelfullt. Noen foreldre følger dette rådet slavisk, og det er også en svært dårlig strategi, hvis det fører til at det blir kamp om absolutt alt. 

[Anonym bruker]

Hmmm jeg oppfatter det slik at jeg har såkalte "enkle" barn, selv om de kan ha alderstypisk adferd til tider. Vi er ikke alltid harmoniske, for jeg og barna har ikke alltid overskudd... Noe jeg ser på som heeeelt normalt.

Eldste kan teste grenser, men aldri sånn at det har vært slitsomt. Hun har tendensen til "flink pike" syndromet, som faktisk skremmer meg litt. Jeg var en såkalt snill pike hele barndommen. Trasset ikke, var godt likt og flink på skolen. Hjalp til med småsøsken uten å mukke, svarte aldri en voksen ect... Dette tok jeg så til det grader igjen i tenårene. Var en skikkelig rebell, som de bekymret seg mye over. Jeg var visst verre en brødrene mine, med testing av grenser i tenårene.

Så jeg ønsker at hun skal vise en vilje, teste ut litt og ta konsekvensene av det. Ikke gjøre alt rett hele tiden... Ihvertfall ikke strebe etter å være en perfekt flink pike.

Barn og familiedynamikk er uansett veldig forskjellige. Det er forskjellig hva man oppfatter som trass, dårlig oppførsel og hva som er slitsomt.

Jeg har møtt folk som sier de har verdens snilleste barn og at de aldri oppleves som vanskelige... Så har de vært hos meg og jeg blir helt ør i hodet av energien og lydnivået. Og ikke minst noe freidig oppførsel. Vi er ulike og det er barna våres og

Ikke missforstå, barna dine kan absolutt være et produkt av at dere er 100% harmoniske foreldre hele tiden   Bare at forskjellene ikke trenger å være negativt

Anonymkode: b2d0b...82e

[Anonym bruker]

10 timer siden, Iiiiik skrev:

Jeg har møtt veldig mange barn, og bakgrunnen for at jeg møter dem på jobb er alltid at det er noe som ikke er bra. I grundig observasjon av dem og deres omgivelser, er det lett å finne eksempler på at de voksne ikke er "perfekte" eller gjør det rette hver gang. Jeg er imidlertid overbevist om at jeg som har lette barn, heller ikke er perfekt eller gjør det rette hver gang. Jeg er bare så heldig at mine barn tåler disse unntakene, eller at "det perfekte" eller min foretrukne måte å samhandle med dem på faktisk virker. Jeg har møtt foreldre som er minst like kompetente og gjennomtenkte som meg, men som allikevel har barn som ikke fungerer sosialt, som stadig møter verden med regelbrytende atferd, som ikke sitter stille og tier stille, og som ikke følger regler. 

I mine øyne er det arrogant å påstå at når barn ikke oppfører seg, så er det reaksjon på noe utenfra. Sist jeg leste noe om dette, mener jeg å huske at barn er født med ulikt temperament, og ulik emosjonell sårbarhet. Det gjør det merkelig å påstå at bare foreldrene er mer sta enn barna, så blir det ingen vansker. Egentlig litt rart da, at verden trenger et hav av veiledere, psykologer, pedagoger og greier. Holder det ikke å være mer sta enn barna i årevis? 

 

Du får sagt det👍👏

Anonymkode: 68e77...cec

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Syns vel det er litt mer å forvente av de voksne - at de f eks kan tilpasse sine metoder til barnas forskjellighet, heller enn å bare avskrive det hele når de mislykkes med at "jaja, barn er jo så forskjellige". Skyld på en femåring, liksom, fordi du selv ikke klarer det samme som du klarte med seksåringen? 

Anonymkode: 0d12f...a11

Saken er at man ikke bare kan avskrive alt på foreldrene like lite som man kan legge hele skylden på barna. Barn ER forskjellige. Klart foreldrene må tilpasse - men da kan jo ikke barna betegnes som "enkle" lengere....

Anonymkode: b01de...0ba

[Anonym bruker]

14 timer siden, Iiiiik skrev:

Jeg har møtt veldig mange barn, og bakgrunnen for at jeg møter dem på jobb er alltid at det er noe som ikke er bra. I grundig observasjon av dem og deres omgivelser, er det lett å finne eksempler på at de voksne ikke er "perfekte" eller gjør det rette hver gang. Jeg er imidlertid overbevist om at jeg som har lette barn, heller ikke er perfekt eller gjør det rette hver gang. Jeg er bare så heldig at mine barn tåler disse unntakene, eller at "det perfekte" eller min foretrukne måte å samhandle med dem på faktisk virker. Jeg har møtt foreldre som er minst like kompetente og gjennomtenkte som meg, men som allikevel har barn som ikke fungerer sosialt, som stadig møter verden med regelbrytende atferd, som ikke sitter stille og tier stille, og som ikke følger regler. 

I mine øyne er det arrogant å påstå at når barn ikke oppfører seg, så er det reaksjon på noe utenfra. Sist jeg leste noe om dette, mener jeg å huske at barn er født med ulikt temperament, og ulik emosjonell sårbarhet. Det gjør det merkelig å påstå at bare foreldrene er mer sta enn barna, så blir det ingen vansker. Egentlig litt rart da, at verden trenger et hav av veiledere, psykologer, pedagoger og greier. Holder det ikke å være mer sta enn barna i årevis? 

 

Målet er jo ikke å vinne kampen. Mine barn er alt annet enn enkle. De er veldig klar på hva de vil og tester ut grenser. Begge to har bein i nesen og finner seg ikke i å bli oversett. Mine barn skal få lov å være barn. Prøve seg frem gjennom undring og utforskning. Erfare ting på kroppen selv. Jeg er ikke der for å lage små samfunnsvennlige barn. Jeg er der for å oppmuntre dem til å bli seg selv. Ikke den jeg og far vil at de skal bli, eller hva samfunnet vil ha. De skal bli selvstendig og tenke selv. At de utfordrer meg vitner akkurat om dette. 

Anonymkode: 04540...082

[1-2-3 <3]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hmmm jeg oppfatter det slik at jeg har såkalte "enkle" barn, selv om de kan ha alderstypisk adferd til tider. Vi er ikke alltid harmoniske, for jeg og barna har ikke alltid overskudd... Noe jeg ser på som heeeelt normalt.

Eldste kan teste grenser, men aldri sånn at det har vært slitsomt. Hun har tendensen til "flink pike" syndromet, som faktisk skremmer meg litt. Jeg var en såkalt snill pike hele barndommen. Trasset ikke, var godt likt og flink på skolen. Hjalp til med småsøsken uten å mukke, svarte aldri en voksen ect... Dette tok jeg så til det grader igjen i tenårene. Var en skikkelig rebell, som de bekymret seg mye over. Jeg var visst verre en brødrene mine, med testing av grenser i tenårene.

Så jeg ønsker at hun skal vise en vilje, teste ut litt og ta konsekvensene av det. Ikke gjøre alt rett hele tiden... Ihvertfall ikke strebe etter å være en perfekt flink pike.

Barn og familiedynamikk er uansett veldig forskjellige. Det er forskjellig hva man oppfatter som trass, dårlig oppførsel og hva som er slitsomt.

Jeg har møtt folk som sier de har verdens snilleste barn og at de aldri oppleves som vanskelige... Så har de vært hos meg og jeg blir helt ør i hodet av energien og lydnivået. Og ikke minst noe freidig oppførsel. Vi er ulike og det er barna våres og

Ikke missforstå, barna dine kan absolutt være et produkt av at dere er 100% harmoniske foreldre hele tiden   Bare at forskjellene ikke trenger å være negativt

Anonymkode: b2d0b...82e

Takk! Der fikk du sagt det jeg tenkte 😂 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Iiiiik skrev:

Jeg kan ikke huske at jeg ba deg om hjelp, så det går helt fint. 

Hvis du leste ut av innlegget mitt at jeg snakket om skadde og kvestede barn, så uttrykker jeg meg dårlig. Eller du leser meg som fanden leser bibelen. Når jeg leser det igjennom nå, synes jeg å se noe med medfødte forskjeller, og at noen barn er langt vanskeligere å regulere enn andre. Når vi da i tillegg tar høyde for individuelle forskjeller og forutsetninger blant foreldre, så er det for meg innlysende at rådet om å være mer sta enn barnet er nokså mangelfullt. Noen foreldre følger dette rådet slavisk, og det er også en svært dårlig strategi, hvis det fører til at det blir kamp om absolutt alt. 

Det var ikke tenkt som et råd, ingen har bedt om råd heller. Det var en observasjon. De jeg observerer (og jeg omgås også barn/unge og familier i jobben min, det er ikke bare naboen jeg refererer til) som utmerker seg med det mest urolige og utidige avkommet, er også de foreldrene med mest tvetydig kommunikasjon, mest tilfeldige valg av metoder og virkemidler, og  som generelt har lettest for å gi opp (utstede en beskjed til barnet, gi opp å få det gjennomført hvis ikke barnet lystrer på første forsøk osv.)

Men bevares. Det er sikkert sånn at de har medfødte syndromer alle som en. 

Anonymkode: 0d12f...a11

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Saken er at man ikke bare kan avskrive alt på foreldrene like lite som man kan legge hele skylden på barna. Barn ER forskjellige. Klart foreldrene må tilpasse - men da kan jo ikke barna betegnes som "enkle" lengere....

Anonymkode: b01de...0ba

Nei? Kanskje ingen barn er spesielt "enkle" fra naturens side? Kanskje når du ser en stille og høflig tolvåring som takker pent for maten, og du er helt overraska, så kan du tenke inni deg "jøss, gad vite hva de foreldrene gjør som har lært ham å være så dannet?" i stedet for å tenke "jaja, det må være lett å være mor med så enkle barn!" 

For mine er også alle ulike, og har heller aldri vært enkle helt av seg selv, men hvis de nå i litt framvoksende alder skulle komme til å framstå som pene og siviliserte, så er det slett ikke fordi det har vært så enkelt hele tida. Da er det fordi vi har jobba og jobba med det vi syns er viktig: å være slik at andre orker å være i stue med deg. Ikke sånn at man blir sendt hjem fra kompiser ukentlig fordi man oppfører seg for dårlig.

Anonymkode: 0d12f...a11

[Anniedoug]

Denne tråden startet som en tilsynelatende undring over at man selv har fått enkle barn til en fordomsfull og anklagende holdning overfor de av oss som har erfart å ha barn som krever litt mer. Vet ikke om den fordømmende holdningen til andre mennesker er noe jeg ville videreført til mine barn ihvertfall. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei? Kanskje ingen barn er spesielt "enkle" fra naturens side? Kanskje når du ser en stille og høflig tolvåring som takker pent for maten, og du er helt overraska, så kan du tenke inni deg "jøss, gad vite hva de foreldrene gjør som har lært ham å være så dannet?" i stedet for å tenke "jaja, det må være lett å være mor med så enkle barn!" 

For mine er også alle ulike, og har heller aldri vært enkle helt av seg selv, men hvis de nå i litt framvoksende alder skulle komme til å framstå som pene og siviliserte, så er det slett ikke fordi det har vært så enkelt hele tida. Da er det fordi vi har jobba og jobba med det vi syns er viktig: å være slik at andre orker å være i stue med deg. Ikke sånn at man blir sendt hjem fra kompiser ukentlig fordi man oppfører seg for dårlig.

Anonymkode: 0d12f...a11

Så de som faktisk sier selv at de har enkle barn og aldri har trengt å jobbe med disse tingene, de lyver? Min sønn er enkel å ha med å gjøre på noen områder og en litt større utfordring på andre. Noen ting har vi aldri trengt å fortelle ham engang, det har kommet helt av seg selv, mens vi ser at andre foreldre må jobbe beinhardt med de samme tingene. Er det bare noe vi innbiller oss det da?

Anonymkode: 0c9a5...b14

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så de som faktisk sier selv at de har enkle barn og aldri har trengt å jobbe med disse tingene, de lyver? Min sønn er enkel å ha med å gjøre på noen områder og en litt større utfordring på andre. Noen ting har vi aldri trengt å fortelle ham engang, det har kommet helt av seg selv, mens vi ser at andre foreldre må jobbe beinhardt med de samme tingene. Er det bare noe vi innbiller oss det da?

Anonymkode: 0c9a5...b14

Nei. Men å sette merkelapp på andres barn som "enkle" bare fordi man ikke ser hva som ligger bak, er en grov undervurdering og underkjenning av det arbeidet som mange av oss legger ned med de mer kompliserte, eller kanskje bare helt vanlige, ungene som nettopp ikke er enkle. Jeg er i alle fall pisslei av å høre at jeg ikke kan mene noe om andres ufine atferd fordi mine oppfører seg fint, og da "vet jeg ikke hva jeg snakker om." Visst pokker gjør jeg det, den ene min har vært vrang i 15 år - men nettopp DERFOR har jeg jo lagt ned dobbelt så mye krefter i at det ikke skal vises utenfor hjemmet. Vi fikk ikke noe gratis med det barnet, i alle fall, og ikke med den ene broren hans heller, men de framstår som enkle NÅ. Utenfra. Og det skyldes ikke griseflaks.

Anonymkode: 0d12f...a11

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anniedoug skrev:

Denne tråden startet som en tilsynelatende undring over at man selv har fått enkle barn til en fordomsfull og anklagende holdning overfor de av oss som har erfart å ha barn som krever litt mer. Vet ikke om den fordømmende holdningen til andre mennesker er noe jeg ville videreført til mine barn ihvertfall. 

Ikke overfor dem som har barn som krever litt mer. Bare dem som har sånne barn, og likevel ikke orker å yte mer. 

Anonymkode: 0d12f...a11

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Men å sette merkelapp på andres barn som "enkle" bare fordi man ikke ser hva som ligger bak, er en grov undervurdering og underkjenning av det arbeidet som mange av oss legger ned med de mer kompliserte, eller kanskje bare helt vanlige, ungene som nettopp ikke er enkle. Jeg er i alle fall pisslei av å høre at jeg ikke kan mene noe om andres ufine atferd fordi mine oppfører seg fint, og da "vet jeg ikke hva jeg snakker om." Visst pokker gjør jeg det, den ene min har vært vrang i 15 år - men nettopp DERFOR har jeg jo lagt ned dobbelt så mye krefter i at det ikke skal vises utenfor hjemmet. Vi fikk ikke noe gratis med det barnet, i alle fall, og ikke med den ene broren hans heller, men de framstår som enkle NÅ. Utenfra. Og det skyldes ikke griseflaks.

Anonymkode: 0d12f...a11

Nei klart man ikke kan si at andres barn er "enkle", det vet man ofte ingenting om. Men å si at ingen barn er enkle blir ikke mer riktig av den grunn. At dine barn ikke var enkle betyr ikke at ingen andre er det.

Anonymkode: 0c9a5...b14

[Iiiiik]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var ikke tenkt som et råd, ingen har bedt om råd heller. Det var en observasjon. De jeg observerer (og jeg omgås også barn/unge og familier i jobben min, det er ikke bare naboen jeg refererer til) som utmerker seg med det mest urolige og utidige avkommet, er også de foreldrene med mest tvetydig kommunikasjon, mest tilfeldige valg av metoder og virkemidler, og  som generelt har lettest for å gi opp (utstede en beskjed til barnet, gi opp å få det gjennomført hvis ikke barnet lystrer på første forsøk osv.)

Men bevares. Det er sikkert sånn at de har medfødte syndromer alle som en. 

Anonymkode: 0d12f...a11

Har du virkelig så lav leseforståelse? Jeg prøver å få deg til å utvide ditt perspektiv, men det er visst ikke så enkelt. Jeg tror du har rett i at noen vanskelige barn har sløve foreldre, kanskje til og med også mange av dem. Jeg prøver å få deg til å forstå at noen "umulige" barn har kompetente og gjennomtenkte foreldre, men det er det visst vanskelig for deg å være enig i. Jeg har ikke skrevet et eneste ord om et eneste syndrom, men jeg har skrevet at barn er født forskjellige. Når da barna i tillegg har foreldre med ulik fungering, så blir utfallet forskjellig. 

For meg har det vært en aha-opplevelse å fullt og helt ta inn at også flinke folk med gode intensjoner, og med barn godt innenfor normalspekteret, allikevel kan ende opp med "umulige" barn. Det hadde selvfølgelig vært bedre hvis det bare skjedde med noen andre, noen som ikke lignet meg selv, men det tror jeg ikke lenger. 

Det var du som skrev "da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg", hvorpå jeg svarte at jeg ikke har bedt deg om hjelp. 

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Iiiiik skrev:

Har du virkelig så lav leseforståelse? Jeg prøver å få deg til å utvide ditt perspektiv, men det er visst ikke så enkelt. Jeg tror du har rett i at noen vanskelige barn har sløve foreldre, kanskje til og med også mange av dem. Jeg prøver å få deg til å forstå at noen "umulige" barn har kompetente og gjennomtenkte foreldre, men det er det visst vanskelig for deg å være enig i. Jeg har ikke skrevet et eneste ord om et eneste syndrom, men jeg har skrevet at barn er født forskjellige. Når da barna i tillegg har foreldre med ulik fungering, så blir utfallet forskjellig. 

For meg har det vært en aha-opplevelse å fullt og helt ta inn at også flinke folk med gode intensjoner, og med barn godt innenfor normalspekteret, allikevel kan ende opp med "umulige" barn. Det hadde selvfølgelig vært bedre hvis det bare skjedde med noen andre, noen som ikke lignet meg selv, men det tror jeg ikke lenger. 

Det var du som skrev "da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg", hvorpå jeg svarte at jeg ikke har bedt deg om hjelp. 

Dermed er det likevel helt merkelig at du skal synes det er "arrogant" av meg å berømme HI for å ha gjort en del ting rett. For det var det jeg gjorde. 

Jeg vet virkelig ikke om det er leseforståelsen eller janteloven som slår inn, når folk som du straks hopper i stolen og kommer med "barn-er-forskjellige-og-der-er-masser-av-dyktige-foreldre-som-får-umulige-barn-og-det-er-slemt-å-antyde-at-noen-gjør-feil-regla", men én ting er sikkert som banken: den regla kommer! I ALLE tråder om barn, atferd og oppdragelse. Som om det er de VOKSNE det er synd på når et barn ikke får den oppfølgingen og de faste rammene det trenger?

Alt i alt bør du jo helst melde deg arbeidsledig. Hvis det er så tilfeldig hva som blir utfallet av de voksnes atferd overfor barnet, det meste er liksom satt fra fødselen av, da er det jo rimelig freidig å påta seg å rådgi foreldre eller jobbe med mistilpassete barn. Det går uansett som det går, liksom? 

Anonymkode: 0d12f...a11