Dere på aap...

[Anonym bruker]

I følge tv2 har staten glemt å føye alle på aap inn i statistikken for arbeidsledige...

Føler dere at dere er i overgang til arbeid, eller anser dere dere som syke? 

Legen de intervjuet mente de fleste godt kunne jobbe, om enn ikke som det samme de hadde gjort. En mottaker søkte jobber da han ikke kunne jobbe i den jobben han hadde. Han har mottatt aap i 3 år. Mottar ikke han da feil stønad? 

Nå aner ikke jeg grunnen til at alle er på aap, men i mitt tilfelle er jeg på aap fordi jeg er for syk til å stå i jobb. De færreste kan søke uføretrygd med en gang sykepengene opphører, men i mitt hode rimer ikke det med at de er reelle arbeidssøkere?! Av og til tenker jeg at det var en feil å koble sammen syke med arbeidssøkere i systemet, for da blir jo de syke nå uglesett som friske snyltere :-(  Og måten tv2 vinklet saken, gjør det ikke akkurat noe bedre. 

Anonymkode: 204be...622

[Anonym bruker]

Jeg går på AAP fordi jeg har vært for syk til alle jobber, men skal snart prøve meg litt i jobb igjen.

Anonymkode: 8d61c...e11

[Anonym bruker]

Jeg var for syk til den jobben jeg hadde, nå omskoleres jeg, så da er jeg vel arbeidsledig...

Anonymkode: 0f128...238

[Anonym bruker]

Jeg er for syk til å jobbe 100 %. Punktum. Men skal sies at jeg er under utprøving og kan sikkert jobbe i en meget tilrettelagt jobb, men de vokser ikke på trær.

Anonymkode: 082f6...ec4

[Anonym bruker]

Da jeg fikk aap jobbet jeg litt, men var for syk til å jobbe mer enn jeg gjorde. Så ble jeg dårligere og er fremdeles for syk til å jobbe. Blir jeg friskere igjen så vil jeg i en overgang både kunne være arbeidssøker og syk, inntil jeg forhåpentligvis blir helt frisk igjen. Men pr. i dag er jeg dessverre fremdeles for syk til å jobbe.

Hvis slike tall skal ha noen hensikt så må de differensiere arbeidsledige i grupper - reelle arbeidssøkere (friske), personer på aap som kan søke hel- eller deltidsjobb, og de som pga. sykdom ikke er i stand til å jobbe enda og dermed heller ikke kan søke arbeid.

Gikk inn på reportasjen nå, og det er jo bare trist lesing når lege og professor i sosialmedisin, Steinar Westin, uttaler at personer på aap ikke er sykere enn folk flest som er i jobb. Enten er han feilsitert eller kommentaren er tatt ut av sin sammenheng, for hvis ikke så viser det at noen fagfolk kan bli så blendet av sin nisje at de ikke lenger ser annet enn det de vil se

Gunnar Tellnes, professor i trygdemedisin, sier at hvis folk bare klamrer seg til diagnosen sin så er de sikret inntekt og at de derfor ikke ønsker å jobbe. Og så sier han at " Det er på høy tid at både regjeringen og NAV begynner å finne stimuleringsmåter som kan gjøre at folk ønsker tilfriskning. At de da heller kan bli premiert med litt ekstra penger..." Dessverre så er trolig også denne professoren altfor distansert til de som faktisk mottar trygdeytelser til å se hvor systemet feiler. Altfor, altfor mange blir fanger av systemet - de får en stønad, de går i evigheter for å komme i utredning, så kan utredninger ta år før det blir stilt diagnoser. I hele denne tiden må man overfor Nav og leger bruke all energi på å forklare og fokusere på hvor syk man er, for hvis man ikke blir trodd på at man er så syk som man faktisk er, da mister man jo stønadene. Så folk går i systemene i årevis og blir tvunget på å fokusere kun på hvor syke de er. Systemet, slik det har fungert i flere år, spesielt etter reformen, lærer folk til å bli sykdoms- og symptomfokuser, at man hele tiden må fokusere på hvor syk man er. For begynner man å bli litt friskere underveis, da mister man gjerne retten til stønad selv om man like reelt er for syk til å jobbe. I tillegg har vi det store problemet med at det er null samarbeid mellom Nav og helsevesenet. Nav kan ikke pålegge helsevesenet å følge opp pasienter, helsevesenet har ikke noe ansvar overfor Nav, og kan i liten grad påvirke Nav. Dermed blir mange gående altfor lenge uten at det skjer noe som helst målrettet mtp. utredning, diagnostisering og behandling. Nav er fornøyd så lenge man "er i utredning", da betaler de gladelig ut penger, det er bekvemmelige brukere å forholde seg til, for de krever lite av Nav annet enn et nytt likelydendes vedtak en gang iblant. De slipper å vurdere arbeidsevne, slipper å vurdere kursing eller omskolering. Og helsevesenet har ikke noe ansvar for at folk går i år uten at det skjer noe fremgang, og det er jo så greit "du har jo noe å leve av...".

Professor i samfunnsmedisin, Bjørgulf Claussen, uttaler at de fleste på arbeidsavklaringspenger kunne vært i jobb.

At tre så tilsynelatende kunnskapsrike fagpersoner kan være så totalt distansert fra virkeligheten til de som er i slike tiltak, det er faktisk skremmende, for de er med på å stigmatisere store grupper som reelt er for syke til å jobbe!

Og joda, det er helt sikkert mange som kunne vært i en liten stillingsprosent, men hvor finnes de jobbene, for de som har en ustabil helse og dermed ikke vet når de kan jobbe?

Selv har har jeg vært i utredning på sykehus i over tre år - på aap. Nav arbeid er fornøyd, de bare forlenger og forlenger aap-vedtakene mine så lenge de får en legeerklæring som sier jeg er "i utredning". Siste to årene har ingenting skjedd på sykehuset. Har vært der fire ganger, samme blodprøver er tatt hver gang, de vet fremdeles ikke hva som feiler meg, og det er to år siden de konkluderte med at de måtte vurdere å sende meg til utlandet. Da jeg nylig var på time der var det et år siden sist, men de gjør ikke noe mer, ny kontroll om et halvt år. Men Nav er fornøyd likevel. Eller, de har vært det til nå, hva som skjer når jeg snart bikker fire år på aap, det vet jeg ikke. Regner med at de fornøyd bare forlenger vedtaket fordi de fremdeles kan journalføre at jeg "er i utredning". Men jeg skal gi disse professorene litt rett i en ting. Det er mulig jeg kunne greid å være litt i jobb. Men for det så trenger jeg behandling og ting som ikke dekkes som vanlige medisiner, har legeerklæringer på det også, men fordi jeg har så lav sats på aap har jeg ikke penger til dette, og får ikke dekket noe av det. For det er jo ikke Navs ansvar, og sosialkontoret nekter å anerkjenne legeerklæringene, klage hjelper ikke og advokat har jeg ikke råd til. Så joda, om jeg hadde fått den hjelpen jeg trenger inntil jeg ev. får en diagnose, da kunne jeg nok ha jobbet litt. Samfunnsøkonomisk ville det vært bedre enn at jeg går 100 % uvirksom. Men så lenge jeg ikke får den støtten er jeg altså altfor syk til å jobbe - men det er også helt ok for Nav.

Det de skriver om å klamre seg til en diagnose... joda, det er sikkert noen som gjør det også etter å ha blitt opplært til det av systemet. Selv ville jeg jublet for å få en diagnose, for da kunne jeg fått behandling og riktig behandling, og da ville jeg etterhvert trolig kommet meg ut i jobb igjen. Men Nav ser helst at jeg uføretrygder meg, gjerne med en fiktiv diagnose også, for det vil jo være enda enklere for dem, da ville de sluppet å skrive det årlige forlengelsesvedtaket også...

Jeg skulle ønske slike fagpersoner hadde tatt seg tid til å komme ned på brukernivå og fått litt bakkekontakt igjen, fått litt nye perspektiver på hvordan systemet faktisk fungerer, ikke hvordan de tror det fungerer eller hvordan det på papiret fungerer. Da tror jeg at de oppriktig ville rettet skytset sitt mot politikerne og systemene, og ikke brukerne! Så mye stigmatisering man utsettes for som syk og utenfor arbeidslivet, og så elendig økonomi mange har mens man går på ytelsene... det er ikke noe man gjør fordi man vil, men man gjør det fordi man dessverre ikke har noe valg.

Anonymkode: 854be...1f7

[Anonym bruker]

Og her er link til artikkelen på tv2 jeg over her refererer til:

http://www.tv2.no/nyheter/9069241/

Anonymkode: 854be...1f7

[Anonym bruker]

Drit i hva andre måtte mene og tro 😁

Anonymkode: 49f1b...263

[Anonym bruker]

Jeg er på AAP på 5.året. De 3 første var jeg for syk til noe, nå begynner ting å bli bedre ettersom jeg har lært å leve med sykdommene og begrensningene. Er nå under omskolering og vil nok komme ut i jobb igjen, men neppe mer enn 40-50%. Men det er et godt resultat, det så bekmørkt ut i starten 🖒Jobber i arbeidstiltak noen dager i uka og studerer som privatist resten. Har 1 år igjen før jeg er ferdig utdannet.

Anonymkode: 2d79b...5fb

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

I følge tv2 har staten glemt å føye alle på aap inn i statistikken for arbeidsledige...

Føler dere at dere er i overgang til arbeid, eller anser dere dere som syke? 

Legen de intervjuet mente de fleste godt kunne jobbe, om enn ikke som det samme de hadde gjort. En mottaker søkte jobber da han ikke kunne jobbe i den jobben han hadde. Han har mottatt aap i 3 år. Mottar ikke han da feil stønad? 

Nå aner ikke jeg grunnen til at alle er på aap, men i mitt tilfelle er jeg på aap fordi jeg er for syk til å stå i jobb. De færreste kan søke uføretrygd med en gang sykepengene opphører, men i mitt hode rimer ikke det med at de er reelle arbeidssøkere?! Av og til tenker jeg at det var en feil å koble sammen syke med arbeidssøkere i systemet, for da blir jo de syke nå uglesett som friske snyltere :-(  Og måten tv2 vinklet saken, gjør det ikke akkurat noe bedre. 

Anonymkode: 204be...622

Jeg skal over på AAP nå. Jeg er syk på en måte som gjør at jeg ikke kan ha den jobben jeg har hatt i 15 år, så jeg blir jo på sikt reell arbeidssøker - med mindre arbeidsplassen finner en måte å tilpasse på, som gir meg andre oppgaver. Det er imidlertid lite sannsynlig, men det betyr ikke at jeg er for syk til å jobbe i andre funksjoner. Kanskje må jeg omskoleres. Kanskje blir jeg friskere. Men her og nå kan jeg ikke være i den stillingen jeg har, og siden jeg har hatt sykepenger for lenge, er jeg snart over på AAP. Det er riktig stønad. Jobber som passer meg daler ikke ned på sølvfat. Men det betyr ikke at jeg ikke kan jobbe.

Anonymkode: 0f13c...8cb

[Anonym bruker]

Jeg gikk på aap i 5 år

Jeg jobbet to dager i uken de første tre årene, men så ble jeg sykere. Jeg var derfor aldri arbeidssøker i det hele tatt, jeg hadde jo jobb 

Jeg endte som 100% ufør 

Men det er jo mange ting som spiller inn på tiden du er på aap, jeg måtte f.eks vente 11 mnd på time hos nevrolog, og da sendte de meg til nabobyen fordi sykehuset her ikke klarte overholde ventelistegarantien... 

Anonymkode: e3663...efc

[Iiiiik]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

At tre så tilsynelatende kunnskapsrike fagpersoner kan være så totalt distansert fra virkeligheten til de som er i slike tiltak, det er faktisk skremmende, for de er med på å stigmatisere store grupper som reelt er for syke til å jobbe!

 

Jeg skulle ønske slike fagpersoner hadde tatt seg tid til å komme ned på brukernivå og fått litt bakkekontakt igjen, fått litt nye perspektiver på hvordan systemet faktisk fungerer, ikke hvordan de tror det fungerer eller hvordan det på papiret fungerer. Da tror jeg at de oppriktig ville rettet skytset sitt mot politikerne og systemene, og ikke brukerne! Så mye stigmatisering man utsettes for som syk og utenfor arbeidslivet, og så elendig økonomi mange har mens man går på ytelsene... det er ikke noe man gjør fordi man vil, men man gjør det fordi man dessverre ikke har noe valg.

Anonymkode: 854be...1f7

Men tror du ikke at de på gruppenivå kan ha rett? Tror du ikke det finnes folk på AAP som faktisk kunne jobbet? Det er ingen ideell situasjon å mene noe på alle når man sitter på avstand, men det er en like stor slutningsfeil å tro at hele gruppen er lik deg selv. 

Å si at det er systemets feil at noen "klamrer seg til sin diagnose" er samme type slutningsfeil. Enkelte klamrer seg vel til sin diagnose fordi det er slik de fungerer? Fordi det å ikke presses i jobb er mer komfortabelt enn å utfordre seg selv? Eller kanskje det i denne store gruppen også finnes noen reelt late? 

[Anonym bruker]

Vet om flere som er på aap for de venter i sykehuskø for operasjon slik at de kan komme tilbake i jobb. Er du så lenge som over et år i kø og du ikke har blitt behandlet burde ikke sykepenger opphøre. 

Anonymkode: 48a4d...619

[Tokfia]

Når man går på aap med tiltak skal man registreres som abeudssøkende (eller var det ledig?). 

Flere, som jeg, kunne nok ha jobbet om alle vilkår for tilrettelegging var oppfylt og jobben var av slik art som kunne gjennomføres. Men for svært mange er dette nesten umulig. Det krever mye av arbeidsgiver og det er allerede en "vanlig" ledighet. Samtidig må det være noe som ikke forverrer en tilstand og har rom for uforutsigbart fravær i perioder.

Jeg har høy utdanning og mye erfaring, men pga ptsd og adhd trenger jeg mer tilretteleing enn yrket mitt kan gi meg. Og jeg sliter med å finne noe som kan få meg av aap på sikt, uten å "rævkjøre" meg en gang til. 

Det hjelper ikke at tidligere arbeidsgiver nekter å være referanse da jeg hadde et sammenbrudd og blackout på jobb.....

[Anonym bruker]

Senest i går var der jo ei som skrev om hvor vanskelig det er å komme i jobb som kronisk syk 

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/144321075-trenger-innspill-fra-noen-kloke-hoder/#comment-148435304

En ting er å som arbeidsgiver legge til rette og hjelpe ansatte som blir syke, men i en ansettelsesprosess vil de selvfølgelig ha friske mennesker inn i staben. Det er ikke lett å få jobb som kronisk syk. 

Anonymkode: e3663...efc

[Anonym bruker]

2 timer siden, Tokfia skrev:

Når man går på aap med tiltak skal man registreres som abeudssøkende (eller var det ledig?). 

Flere, som jeg, kunne nok ha jobbet om alle vilkår for tilrettelegging var oppfylt og jobben var av slik art som kunne gjennomføres. Men for svært mange er dette nesten umulig. Det krever mye av arbeidsgiver og det er allerede en "vanlig" ledighet. Samtidig må det være noe som ikke forverrer en tilstand og har rom for uforutsigbart fravær i perioder.

Jeg har høy utdanning og mye erfaring, men pga ptsd og adhd trenger jeg mer tilretteleing enn yrket mitt kan gi meg. Og jeg sliter med å finne noe som kan få meg av aap på sikt, uten å "rævkjøre" meg en gang til. 

Det hjelper ikke at tidligere arbeidsgiver nekter å være referanse da jeg hadde et sammenbrudd og blackout på jobb.....

Var det ikke som arbeidsøker hvis jeg ikke husker helt feil. Måtte jeg ikke registere det før jeg i det hele tatt fikk søke om aap tro?  Og det til tross for at jeg fremdeles har en jobb og arbeidsgiver, og overhodet ikke er arbeidssøker

Anonymkode: 8d61c...e11

[Anonym bruker]

9 timer siden, Iiiiik skrev:

Men tror du ikke at de på gruppenivå kan ha rett? Tror du ikke det finnes folk på AAP som faktisk kunne jobbet? Det er ingen ideell situasjon å mene noe på alle når man sitter på avstand, men det er en like stor slutningsfeil å tro at hele gruppen er lik deg selv. 

Å si at det er systemets feil at noen "klamrer seg til sin diagnose" er samme type slutningsfeil. Enkelte klamrer seg vel til sin diagnose fordi det er slik de fungerer? Fordi det å ikke presses i jobb er mer komfortabelt enn å utfordre seg selv? Eller kanskje det i denne store gruppen også finnes noen reelt late? 

Jeg tror at det finnes folk på aap som faktisk kan jobbe, det skrev jeg også, men det fikk du gjerne ikke med deg?

Om disse professorene på gruppenivå har rett? Nei, jeg tror ikke det, for jeg tror ikke man kan snakke så generelt om dette og si at de fleste bare klamrer seg til diagnosen for å slippe å jobbe (Tellnes), at de fleste på aap kunne vært i jobb (Claussen), at folk på aap ikke er sykere enn folk flest i jobb (Westin) så generaliserer de så enormt at jeg ikke tror det kan stemme. Ja, mange kunne nok vært i noe jobb, med det å generalisere så mye som de gjør kan man ikke gjøre når det er snakk om en gruppe hvor mange reelt er altfor syke til å jobbe.

Jeg tror ikke hele gruppen er lik meg selv - som sagt kunne jeg trolig vært i noe jobb om jeg hadde fått riktig hjelp. Men jeg snakker ikke kun om meg selv. Jeg har i mange år jobbet både med pasienter og attføring selv, jeg kjenner flere som jobber i Nav og jeg har fulgt manges "reise" som syke. Det er vel nettopp poenget mitt at man som så "tunge" fagfolk ikke kan generalisere og si at de selv tror "alle" eller "de fleste" er arbeidsføre og egentlig ikke syke, men bare ikke ønsker å jobbe. Ingen av dem viser til noe som helst forskning på det de sier, og når de generaliserer uten å ta forbehold om visse grupper, da viser de dessverre at de har distansert seg fra det som er virkeligheten til mange som går på disse ytelsene.

Jeg sier ikke at det er systemets feil at alle klamrer seg til sin diagnose, men at mange må gjøre det pga. slik systemet fungerer - eller ikke fungerer på visse områder - det har vært en kjent sak hos leger, folk i attføring, andre behandlere og også blant saksbehandlere i Nav (jeg har som sagt mange års erfaring med å jobbe med disse fra svært ulike stillinger) i mange år. Dette gjelder spesielt de som det tar lang tid å utrede (enten det er fysisk eller psykisk) og de som har mer diffuse diagnoser. Det er en kjent sak at mange opplever en lært håpløshet slik systemet fungerer i dag, noe som vil være med på å ta fra dem troen på at de har noen innflytelse over egen fremtid og helse. Dette er selvfølgelig mest uheldig for de som allerede har tendenser til å tenke og fungere slik, men også andre som ikke sliter med det i utgangspunktet kan av systemet bli ført inn i denne lærte håpløsheten hvor de i årevis blir tvunget til å fokusere på sykdom og plager fremfor muligheter, egenansvar og hvordan bli friskere. Det at systemet ikke greier å ta tak i dette problemet i tillegg til at folk går altfor lenge i helsesystemet uten å komme noen vei, det er trolig en av hovedårsakene til at så mange ikke kommer seg ut i jobb igjen. All forskning viser at jo lenger man er utenfor arbeidslivet pga. sykdom, jo mindre blir sjansene for at man kommer seg tilbake til arbeid. Dvs. innsatsen og fokuset må være på tidligere diagnostisering og behandling, ansvar for egen helse og fremtid, og det å jobbe langt mer målrettet med muligheter. Det burde ikke være lov å gå i årevis hvor nesten ikke noe skjer mtp. utredning/behandling og det å planlegge veien videre og sette igang målrettede tiltak. Når det har gått år (ofte unødvendige år) så er sjansen for å få folk tilbake små. Tidligere tiltak må inn, men slik fungerer ikke systemet pr. i dag. Delvis pga. kapasitetsproblemer i helsevesenet, men like mye pga. systemfeil hos Nav.

Når tre så store faglige kapasiteter, som de som er nevnt, helt ukritisk sier at personer på aap ikke er sykere enn de som er i jobb, at de ikke ønsker å jobbe og at de bare klamrer seg til diagnosene sine for å slippe å jobbe, da er det svært lite konstruktivt i den store debatten. Slik de uttalte seg i denne reportasjen er de med på å stigmatisere en hel gruppe. Fokuset burde være på hva som må til for å få personer på aap tilbake. Det er vel bare Tellnes som kommer med en kommentar rettet mot rette kanaler - mot politikerne som har mulighet til å endre systemet slik at flere kan komme seg tilbake i jobb. Disse tre sitter på en enorm fagkompetanse, og hadde de gått sammen og møtt store mengder brukere personlig i forskning så tror jeg de kunne kommet med en hel mengde konstruktive konklusjoner.

Men politikerne ønsker ikke å ta den største av disse debattene, og spesielt ikke i et valgår. Ingen av de politiske partiene er villige til å ta tak i Nav-reformen og innrømme at den ikke har fungert slik den var tiltenkt å gjøre. På mange områder har reformen gjort det vanskeligere for syke å komme tilbake i jobb. Det har aldri vært flere ansatte i Nav, og likevel er det flere som blir hengende i systemet i årevis uten at noe skjer. Det har vi ikke råd til som samfunn! Men å gjøre noe med reformen er svært dyrt, det vil koste milliarder, og det er det ingen politikere som er villig til å gå til valg på.

Jeg står i første rekke når det kommer til påstå at hver enkelt må ta ansvar for egen helse, at hver enkelt må ta mer ansvar for egen helse før de blir syke, og at helsevesenet og kanskje også Nav burde kunne stille krav til at folk faktisk tar ansvar for egen helse (og dermed også at det bør få konsekvenser om man ikke gjør det). Og også for det å ta initiativ til å komme seg videre. Men det er dessverre slik at dette ikke alltid er nok, og da må systemet fungere langt bedre enn det gjør i dag.

Om man trekker frem noen i en gruppe og med utgangspunktet i dem kaller alle late, at de fleste på aap ikke ønsker å jobbe, det er dessverre med på å hindre fremgang. De late må selvfølgelig fanges opp - og det kunne de ha blitt om det var muligheter til å stille større krav til ansvar for egen helse og aktivitet - men vi kan ikke la fokuset på det som mest trolig er en bitteliten del av alle i gruppen gjøre at man ikke fokuserer konstruktivt nok på hvordan få riktig hjelp til flertallet som faktisk ønsker seg tilbake i jobb, fullt eller delvis.

 

Anonymkode: 854be...1f7

[Anonym bruker]

Jeg er syk så klart, ingen friske skal ha AAP. Jeg vet ikke om jeg kan jobbe igjen. Her og nå kan jeg ikke  jobbe,  noe fastlegen bekreftet senest i dag.

Anonymkode: 19563...b14