Trenger innspill fra noen kloke hoder.

[Anonym bruker]

Jeg er alene med min sønn på 8 år. Er høyskoleutdannet og har jobber innen administrative yrker. På min nest siste jobb (for 3 år siden) fikk jeg en kronisk sykdom og i forbindelse med det hadde jeg mye fravær. Det tok over et halvt år før diagnosen ble satt og behandling igangsatt. Jobben min var et vikariat og da stillingen min ble lyst ut, så fikk jeg den ikke. Sjefen min kom bort til meg og sa at det ikke hadde noe med arbeidsutførelsen min å gjøre, den var han fornøyd med. Altså var det pga fraværet... Jeg fikk et nytt vikariat relativt raskt etter, men selv om jeg nå var under behandling så var det som om kroppen min var gått helt i stå. Jeg var kjempesyk et halvt år i strekk og helt avhengig av moren min på hjemmebane. Vikariatet mitt gikk ut og etter det har jeg vært på jobbjakt, men når jeg er på intervju så ser jeg ser at det går ned en rullegardin med en gang sykdommen blir nevnt. Og i de få tilfellene der de har ringt referansene og får vite om fraværet så blir de skremt bort av det.  Nå er perioden for arbeidsledighetstrygd snart over og jeg må over på sosialen ! Jeg bor i et område hvor det er mange stillinger utlyst og det er kort avstand til flere byer, så det er nok ikke markedet som er problemet.

 

Det er så tragisk. Jeg har mye å bidra med, men jeg tåler dårlig stress. I tillegg er jeg alene, så en 50 % stilling vil jeg og sønnen min ikke overleve på.

Hjelp!

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

Er sykdommen kronisk/tilbakevendende? For i så fall må du jo over på AAP.

Hva får du i bidragsforskudd og bidrag? At du er alene betyr ikke at du skal tvinges til å være alene om hele forsørgelsen. 

Kvalifiserer du til bostøtte? Gratisplass på SFO? Overgangsstønad? 

Anonymkode: b24de...841

[Anonym bruker]

For å få AAP så må jeg ha mer enn 50 % nedsatt arbeidsevne og det har jeg ikke. Kan nok jobbe opp mot 100% hvis jobben ikke er stressende. Jeg har hatt OS og siden jeg er hjemme har jeg kuttet ut SFO.  Kanskje jeg får bostøtte når jeg må over på sosialen, men fikk avslag på det i fjor. Sykdommen er kronisk ja, verre om vinteren, litt bedre om sommeren.

Pappan betaler bidrag ja. Slik det er nå så greier jeg meg, men gruer meg til å gå over på sosialen.

Lurer på om det er noen andre her som er alene med barn, kronisk syke og som jobber fullt? Hvilke arbeidsgivere er mer tolerante med syke arbeidstakere?

 

Jeg vil jo jobbe!

 

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

Tankene går i ring. Hvordan kan jeg selge meg inn hos en arbeidsgiver? Hvordan legge frem sykdommen uten at de blir avskrekket? Bør jeg rett og slett la være å oppgi referanser, siden de ødelegger for meg? Men da blir vel arb giver i alle fall skeptisk..? Til nå har jeg solgt meg inn med alle kvalifikasjonene mine og avsluttet intervjuet med at jeg har en sykdom, at jeg får medisiner og at den er under kontroll, men at jeg kan reagere negativt på mye stress. Og jeg har forberedt dem på hva de får høre når de kontakter referansene.

Er det noe jeg bør gjøre annerledes her?

Anonymkode: 7d008...88c

[the amazing spidermamma]

Kan du melde deg som vikar i et vikarbyrå? Da kan du muligens ringe og spørre etter jobb når du er i form, og er det en dårligere periode, så kan du si at det ikke passer så godt. 

Men det kommer sikkert an på hva slags utdannelse du har. En venninne av meg er vikar i barnehage (via det vikarbyrået som kommunen bruker). Hun jobber mye når hun kan/er frisk, og da ringer hun også vikarbyrået hver morgen og sier ifra at hun er tilgjengelig for oppdrag. 

I dårlige perioder ringer hun dem ikke eller sier at hun ikke kan. 

Vet ikke om dette kan være noen mulighet for deg. 

[the amazing spidermamma]

Jeg tror ikke at hun har sagt noe til vikarbyrået om at hun er syk, forresten. 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tankene går i ring. Hvordan kan jeg selge meg inn hos en arbeidsgiver? Hvordan legge frem sykdommen uten at de blir avskrekket? Bør jeg rett og slett la være å oppgi referanser, siden de ødelegger for meg? Men da blir vel arb giver i alle fall skeptisk..? Til nå har jeg solgt meg inn med alle kvalifikasjonene mine og avsluttet intervjuet med at jeg har en sykdom, at jeg får medisiner og at den er under kontroll, men at jeg kan reagere negativt på mye stress. Og jeg har forberedt dem på hva de får høre når de kontakter referansene.

Er det noe jeg bør gjøre annerledes her?

Anonymkode: 7d008...88c

Si og at arbeidsgiver kan få fritak for arbeodsgiverperodene pga sykdommen din (jeg regner med at du kvalifiserer til det). Så da vil de ikke ha like store utgifter hvis du blir syk

https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/kronisk-syk-arbeidstaker

Anonymkode: 0c25e...db6

[Anonym bruker]

7 minutter siden, the amazing spidermamma skrev:

Jeg tror ikke at hun har sagt noe til vikarbyrået om at hun er syk, forresten. 

Det har jeg gjort. Jeg glemte å si det i hovedinnlegget. Jeg jobber litt i barnehagene  i området og har også vært i SFO. Problemet er at det er varierende hvor mye det blir, så jeg kan ikke leve av det dessverre. Men helt klart bedre enn å bare gå hjemme. Men jeg må innrømme at jeg ønsker meg noe fast med stabil inntekt, det gir mer økonomisk trygghet.

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Si og at arbeidsgiver kan få fritak for arbeodsgiverperodene pga sykdommen din (jeg regner med at du kvalifiserer til det). Så da vil de ikke ha like store utgifter hvis du blir syk

https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/kronisk-syk-arbeidstaker

Anonymkode: 0c25e...db6

Det skal sjekkes ut! Takk

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det skal sjekkes ut! Takk

Anonymkode: 7d008...88c

Glemte å skrive at det gjelder og for egenmeldingsdager

Anonymkode: 0c25e...db6

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tankene går i ring. Hvordan kan jeg selge meg inn hos en arbeidsgiver? Hvordan legge frem sykdommen uten at de blir avskrekket? Bør jeg rett og slett la være å oppgi referanser, siden de ødelegger for meg? Men da blir vel arb giver i alle fall skeptisk..? Til nå har jeg solgt meg inn med alle kvalifikasjonene mine og avsluttet intervjuet med at jeg har en sykdom, at jeg får medisiner og at den er under kontroll, men at jeg kan reagere negativt på mye stress. Og jeg har forberedt dem på hva de får høre når de kontakter referansene.

Er det noe jeg bør gjøre annerledes her?

Anonymkode: 7d008...88c

Jeg har vært der en gang før, og har nå fått en annen som gjør at hvis jeg blir istand til å jobbe igjen, så får jeg samme problemet.

Sist gang hadde jeg få problemer. Jeg gjorde som deg, solgte meg inn på kvalifikasjonene mine, og var åpen om det jeg slet med (skade etter ulykke, vil aldri bli helt bra). Men i tillegg til det så fortalte jeg om hvordan jeg hadde kommet tilbake i arbeidsfør funksjon, og fokuserte på hvor mye jeg hadde lært om meg selv, og så hvordan jeg kunne bruke det positivt i jobbsammenheng. Jeg fortalte hva jeg gjorde utenom jobb for å sikre at problemene mine ikke skulle påvirke jobben (kosthold, trening m.m.). Jeg understreket også at jeg knapt noengang har hatt annet fravær, at jeg har høy arbeidsmoral. På den tiden hadde jeg aldri tatt en egenmelding, en gang. Men hadde vært noen år utenfor arbeidslivet pga. skaden og følger av den.

Jeg ville omformet det med at du kan reagere negativt på for mye stress. Alle reagerer på for mye stress, forskjellen ligger i hvor mye man tåler og hvilke reaksjoner man får (noen må kanskje ta egenmeldinger hyppigere, noen får kanskje dårligere immunsystem og blir oftere syk). Jeg ville sagt noe slikt som at du må legge opp dagene dine for å redusere stress, og at dette er noe du er blitt bevisst på, både privat og i jobb. Det har gjort (om det stemmer - eller om du har mulighet til det i en ny jobb) at du er blitt ryddig og konstruktiv i måten du jobber på, fordi du må ha oversikt, at du jobber effektivt for å unngå tidsproblemer osv.

Når det kommer til referansene dine så bør du være veldig klar på at når de snakker med den første referansen, da vil de nok høre om mye fravær, men understreke at du jobbet der før legene hadde funnet ut hva som feilet deg og at du derfor jobbet mens du var syk og i den perioden med mye fravær ikke fikk behandling eller medisiner for tilstanden din som er avgjørende for at du skal fungere. Videre ville jeg sagt at årsaken til noe høyt fravær også i neste vikariat var en følge av at du hadde drevet deg selv så hardt den perioden før legene fant ut hva som feiler deg og du ikke fikk behandling. Etter den perioden var kroppen din rett og slett helt nedkjørt, noe som dessverre førte til mye fravær. MEN så ville jeg understreket at dette nå er to (?) år siden, at behandling/medisinering nå har stabilisert tilstanden din og at formen din stort sett vært stabil siste to (?) år (eller så lenge den har vært det), og at den ikke hindrer deg fra å jobbe - og så ville jeg gjentatt at du gjør det du kan privat for å holde deg frisk med kosthold, trening, søvn osv. (hvis du gjør det, da - hvis ikke er det en god grunn til å begynne med det ). Spør de mer detaljert kan du være ærlig på at det hender du er noe dårligere på vinteren, men si at det ikke er noe verre enn det en del andre med f.eks. reumatisme eller fibromyalgi kan oppleve i kaldere perioder - men igjen påpeke at så lenge du gjør det du kan for helsen din og følger medisinering/behandling så reduseres dette. Tenk også gjennom om noe av det du har erfart pga. sykdommen kan ha gitt deg positiv erfaring som er direkte rettet mot oppgaver du skal ha i jobben du søker på. Om du er bevisst på overføringsverdi så er det utrolig hvilke paralleller du kan trekke mellom personlige erfaringer og arbeidsrelaterte situasjoner. Men det må gjøres på en måte som understreker at du er profesjonell og faglig dyktig, men at dine erfaringer er noe som gir deg noe positivt ekstra. Hvordan du ordlegger deg og vinkler deg blir avgjørende for om det oppfattes negativt eller positivt, tror jeg.

Min erfaring var ihvertfall at jeg fikk gode tilbakemeldinger på at jeg var så ærlig, men at jeg også greide å snu det negative til noe positivt, og greide å gjøre klart på en troverdig måte hvordan erfaringene mine ville bidra positivt i den jobben jeg skulle gjøre. Den ene arbeidsgiveren min sa "du vet at det egentlig ikke var noe logikk i at vi skulle velge deg fremfor den andre som er like bra kvalifisert og helt frisk - men du var så troverdig i hva erfaringene hadde gjort med deg og hvordan du ville bruke dem positivt i jobben at du greide å gjøre det til et fortrinn". Så det er mulig! Du vil sikkert møte noen som bare avfeier det/deg, men da er det å ikke ta det personlig, men fortsette å ha tro på at du kan gjøre en god jobb for de som har vett nok til å se det

Lykke til

Anonymkode: 3b062...f8d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært der en gang før, og har nå fått en annen som gjør at hvis jeg blir istand til å jobbe igjen, så får jeg samme problemet.

Sist gang hadde jeg få problemer. Jeg gjorde som deg, solgte meg inn på kvalifikasjonene mine, og var åpen om det jeg slet med (skade etter ulykke, vil aldri bli helt bra). Men i tillegg til det så fortalte jeg om hvordan jeg hadde kommet tilbake i arbeidsfør funksjon, og fokuserte på hvor mye jeg hadde lært om meg selv, og så hvordan jeg kunne bruke det positivt i jobbsammenheng. Jeg fortalte hva jeg gjorde utenom jobb for å sikre at problemene mine ikke skulle påvirke jobben (kosthold, trening m.m.). Jeg understreket også at jeg knapt noengang har hatt annet fravær, at jeg har høy arbeidsmoral. På den tiden hadde jeg aldri tatt en egenmelding, en gang. Men hadde vært noen år utenfor arbeidslivet pga. skaden og følger av den.

Jeg ville omformet det med at du kan reagere negativt på for mye stress. Alle reagerer på for mye stress, forskjellen ligger i hvor mye man tåler og hvilke reaksjoner man får (noen må kanskje ta egenmeldinger hyppigere, noen får kanskje dårligere immunsystem og blir oftere syk). Jeg ville sagt noe slikt som at du må legge opp dagene dine for å redusere stress, og at dette er noe du er blitt bevisst på, både privat og i jobb. Det har gjort (om det stemmer - eller om du har mulighet til det i en ny jobb) at du er blitt ryddig og konstruktiv i måten du jobber på, fordi du må ha oversikt, at du jobber effektivt for å unngå tidsproblemer osv.

Når det kommer til referansene dine så bør du være veldig klar på at når de snakker med den første referansen, da vil de nok høre om mye fravær, men understreke at du jobbet der før legene hadde funnet ut hva som feilet deg og at du derfor jobbet mens du var syk og i den perioden med mye fravær ikke fikk behandling eller medisiner for tilstanden din som er avgjørende for at du skal fungere. Videre ville jeg sagt at årsaken til noe høyt fravær også i neste vikariat var en følge av at du hadde drevet deg selv så hardt den perioden før legene fant ut hva som feiler deg og du ikke fikk behandling. Etter den perioden var kroppen din rett og slett helt nedkjørt, noe som dessverre førte til mye fravær. MEN så ville jeg understreket at dette nå er to (?) år siden, at behandling/medisinering nå har stabilisert tilstanden din og at formen din stort sett vært stabil siste to (?) år (eller så lenge den har vært det), og at den ikke hindrer deg fra å jobbe - og så ville jeg gjentatt at du gjør det du kan privat for å holde deg frisk med kosthold, trening, søvn osv. (hvis du gjør det, da - hvis ikke er det en god grunn til å begynne med det ). Spør de mer detaljert kan du være ærlig på at det hender du er noe dårligere på vinteren, men si at det ikke er noe verre enn det en del andre med f.eks. reumatisme eller fibromyalgi kan oppleve i kaldere perioder - men igjen påpeke at så lenge du gjør det du kan for helsen din og følger medisinering/behandling så reduseres dette. Tenk også gjennom om noe av det du har erfart pga. sykdommen kan ha gitt deg positiv erfaring som er direkte rettet mot oppgaver du skal ha i jobben du søker på. Om du er bevisst på overføringsverdi så er det utrolig hvilke paralleller du kan trekke mellom personlige erfaringer og arbeidsrelaterte situasjoner. Men det må gjøres på en måte som understreker at du er profesjonell og faglig dyktig, men at dine erfaringer er noe som gir deg noe positivt ekstra. Hvordan du ordlegger deg og vinkler deg blir avgjørende for om det oppfattes negativt eller positivt, tror jeg.

Min erfaring var ihvertfall at jeg fikk gode tilbakemeldinger på at jeg var så ærlig, men at jeg også greide å snu det negative til noe positivt, og greide å gjøre klart på en troverdig måte hvordan erfaringene mine ville bidra positivt i den jobben jeg skulle gjøre. Den ene arbeidsgiveren min sa "du vet at det egentlig ikke var noe logikk i at vi skulle velge deg fremfor den andre som er like bra kvalifisert og helt frisk - men du var så troverdig i hva erfaringene hadde gjort med deg og hvordan du ville bruke dem positivt i jobben at du greide å gjøre det til et fortrinn". Så det er mulig! Du vil sikkert møte noen som bare avfeier det/deg, men da er det å ikke ta det personlig, men fortsette å ha tro på at du kan gjøre en god jobb for de som har vett nok til å se det

Lykke til

Anonymkode: 3b062...f8d

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Her har du mange gode innspill, Bla kan jeg nok lære av deg ang å vri noe positivt ut av det som egentlig er negativt. Jeg har nokk skammet meg og selv om jeg har vært åpen, så har jeg nok også vært litt kort og ubekvem når jeg har måtte snakke om sykdommen, fraværet og referansene. Jeg kan holde sykdommen ganske godt i sjakk med livsstil og kosthold, men jeg har ikke nevnt dette på intervju.

Igjen tusen takk! Dette skal jeg ta med meg videre

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Her har du mange gode innspill, Bla kan jeg nok lære av deg ang å vri noe positivt ut av det som egentlig er negativt. Jeg har nokk skammet meg og selv om jeg har vært åpen, så har jeg nok også vært litt kort og ubekvem når jeg har måtte snakke om sykdommen, fraværet og referansene. Jeg kan holde sykdommen ganske godt i sjakk med livsstil og kosthold, men jeg har ikke nevnt dette på intervju.

Igjen tusen takk! Dette skal jeg ta med meg videre

Anonymkode: 7d008...88c

Det du skriver her tror jeg er veldig viktig. Da jeg gikk gjennom dette for en del år tilbake tok jeg et ordentlig "oppgjør" med meg selv. Jeg følte også veldig på det med at det var skambelagt, jeg følte jeg fikk dårligere selvtillit og var ubekvem om jeg skulle snakke om det. Men jeg fant ut at ingenting jeg gjorde kunne endre to faktum - jeg hadde en følge av en skade, og jeg hadde vært lenge borte fra arbeidslivet. Da hadde jeg to valg, gi inntrykk av at dette var et stort problem (med min måte å snakke på, min kroppsholdning og unnvikelse av blikk) - eller rette ryggen og være trygg på meg selv og kunne si at "ja, det er helt rett, jeg har vært ute av arbeidslivet, ja, jeg har utfordringer, men dette.... er hva jeg gjør for å kompensere og dette... er hvorfor erfaringene gjør meg til en bedre arbeidstaker". Dermed ble jeg også veldig bevisst at jeg skulle ha en god kroppsholdning når jeg snakket om dette, at jeg skulle møte blikk og vise at dette var noe jeg kunne snakke om uten å bli emosjonell, at det var noe jeg ikke skammet meg for.

Hvis du med kroppsholdning og blikk og måten du snakker om det på viser at du er ubekvem og helst ikke vil snakke om det, da tror jeg du også gir inntrykk av at du skjuler noe, da blir arbeidsgiver skeptisk, og da velger de heller noen som virker som et tryggere valg. Var i hvert fall min teori

Jeg var også veldig tydelig på at det å ikke jobbe var noe jeg ikke trivdes med, at jeg ønsket å jobbe, at jeg trives med å jobbe, bidra, yte noe og det å ha et godt arbeidsmiljø, at jeg ikke var laget for å bare gå hjemme, at jeg ønsket å bruke kompetansen min og gjøre en forskjell.

Ha troen på at den riktige jobben snart dukker opp - og ha troen på det når du går inn til intervju, hver gang! Er det riktig jobb for deg så blir den din

 

Anonymkode: 3b062...f8d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du skriver her tror jeg er veldig viktig. Da jeg gikk gjennom dette for en del år tilbake tok jeg et ordentlig "oppgjør" med meg selv. Jeg følte også veldig på det med at det var skambelagt, jeg følte jeg fikk dårligere selvtillit og var ubekvem om jeg skulle snakke om det. Men jeg fant ut at ingenting jeg gjorde kunne endre to faktum - jeg hadde en følge av en skade, og jeg hadde vært lenge borte fra arbeidslivet. Da hadde jeg to valg, gi inntrykk av at dette var et stort problem (med min måte å snakke på, min kroppsholdning og unnvikelse av blikk) - eller rette ryggen og være trygg på meg selv og kunne si at "ja, det er helt rett, jeg har vært ute av arbeidslivet, ja, jeg har utfordringer, men dette.... er hva jeg gjør for å kompensere og dette... er hvorfor erfaringene gjør meg til en bedre arbeidstaker". Dermed ble jeg også veldig bevisst at jeg skulle ha en god kroppsholdning når jeg snakket om dette, at jeg skulle møte blikk og vise at dette var noe jeg kunne snakke om uten å bli emosjonell, at det var noe jeg ikke skammet meg for.

Hvis du med kroppsholdning og blikk og måten du snakker om det på viser at du er ubekvem og helst ikke vil snakke om det, da tror jeg du også gir inntrykk av at du skjuler noe, da blir arbeidsgiver skeptisk, og da velger de heller noen som virker som et tryggere valg. Var i hvert fall min teori

Jeg var også veldig tydelig på at det å ikke jobbe var noe jeg ikke trivdes med, at jeg ønsket å jobbe, at jeg trives med å jobbe, bidra, yte noe og det å ha et godt arbeidsmiljø, at jeg ikke var laget for å bare gå hjemme, at jeg ønsket å bruke kompetansen min og gjøre en forskjell.

Ha troen på at den riktige jobben snart dukker opp - og ha troen på det når du går inn til intervju, hver gang! Er det riktig jobb for deg så blir den din

 

Anonymkode: 3b062...f8d

Vet du, jeg hadde nesten mistet motet, men svarene dine gav meg tilbake troen på at jeg har noe i arbeidslivet å gjøre. Hadde jeg kunnet så ville jeg gitt deg en kjempeklem :) Igjen takk !!!

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, jeg hadde nesten mistet motet, men svarene dine gav meg tilbake troen på at jeg har noe i arbeidslivet å gjøre. Hadde jeg kunnet så ville jeg gitt deg en kjempeklem :) Igjen takk !!!

Anonymkode: 7d008...88c

Så hyggelig - klem mottatt

Jeg har selv blitt syk igjen nå, ikke pga. den gamle skaden, men av en sykdom. Jeg har tenkt mye gjennom dette nå også, for jeg vil tilbake når jeg blir frisk nok. Men nå er det jo dobbelt så vanskelig for min del. Og likevel holder jeg på det jeg har skrevet her. Når jeg blir frisk nok til å jobbe igjen så nekter jeg å skamme meg over sykdommen, jeg vet hva jeg kan bidra med, og det skal jeg også få frem for arbeidsgivere! Riktig arbeidsgiver vil se det, tenker jeg

Masse lykke til videre

Anonymkode: 3b062...f8d

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så hyggelig - klem mottatt

Jeg har selv blitt syk igjen nå, ikke pga. den gamle skaden, men av en sykdom. Jeg har tenkt mye gjennom dette nå også, for jeg vil tilbake når jeg blir frisk nok. Men nå er det jo dobbelt så vanskelig for min del. Og likevel holder jeg på det jeg har skrevet her. Når jeg blir frisk nok til å jobbe igjen så nekter jeg å skamme meg over sykdommen, jeg vet hva jeg kan bidra med, og det skal jeg også få frem for arbeidsgivere! Riktig arbeidsgiver vil se det, tenker jeg

Masse lykke til videre

Anonymkode: 3b062...f8d

Med din besluttsomhet og positive innstilling så er jeg sikker på at du greier det helt supert  Masse lykke til - til deg også  

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du skriver her tror jeg er veldig viktig. Da jeg gikk gjennom dette for en del år tilbake tok jeg et ordentlig "oppgjør" med meg selv. Jeg følte også veldig på det med at det var skambelagt, jeg følte jeg fikk dårligere selvtillit og var ubekvem om jeg skulle snakke om det. Men jeg fant ut at ingenting jeg gjorde kunne endre to faktum - jeg hadde en følge av en skade, og jeg hadde vært lenge borte fra arbeidslivet. Da hadde jeg to valg, gi inntrykk av at dette var et stort problem (med min måte å snakke på, min kroppsholdning og unnvikelse av blikk) - eller rette ryggen og være trygg på meg selv og kunne si at "ja, det er helt rett, jeg har vært ute av arbeidslivet, ja, jeg har utfordringer, men dette.... er hva jeg gjør for å kompensere og dette... er hvorfor erfaringene gjør meg til en bedre arbeidstaker". Dermed ble jeg også veldig bevisst at jeg skulle ha en god kroppsholdning når jeg snakket om dette, at jeg skulle møte blikk og vise at dette var noe jeg kunne snakke om uten å bli emosjonell, at det var noe jeg ikke skammet meg for.

Hvis du med kroppsholdning og blikk og måten du snakker om det på viser at du er ubekvem og helst ikke vil snakke om det, da tror jeg du også gir inntrykk av at du skjuler noe, da blir arbeidsgiver skeptisk, og da velger de heller noen som virker som et tryggere valg. Var i hvert fall min teori

Jeg var også veldig tydelig på at det å ikke jobbe var noe jeg ikke trivdes med, at jeg ønsket å jobbe, at jeg trives med å jobbe, bidra, yte noe og det å ha et godt arbeidsmiljø, at jeg ikke var laget for å bare gå hjemme, at jeg ønsket å bruke kompetansen min og gjøre en forskjell.

Ha troen på at den riktige jobben snart dukker opp - og ha troen på det når du går inn til intervju, hver gang! Er det riktig jobb for deg så blir den din

 

Anonymkode: 3b062...f8d

Så fine motiverende svar du gir

Anonymkode: 0c25e...db6

[Anonym bruker]

Ikke si noe om at du reagerer dårlig på stress. Det er noe ingen arbeidsgivere vil høre.

Vær ellers kortfattet om sykdom. Bare fortell fakta, ikke forklar så mye rundt det.

Avslutt med å si at du er veldig motivert for jobben

Anonymkode: 89317...33d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke si noe om at du reagerer dårlig på stress. Det er noe ingen arbeidsgivere vil høre.

Vær ellers kortfattet om sykdom. Bare fortell fakta, ikke forklar så mye rundt det.

Avslutt med å si at du er veldig motivert for jobben

Anonymkode: 89317...33d

Det er den metoden jeg har brukt til nå, vært kortfattet og avsluttet med at jeg har vært veldig motivert, men det har ikke hjulpet. På mitt siste intervju så ble jeg spurt om mine begrensninger, og da svarte jeg at jeg ikke tåler stress så godt. På en måte synes jeg at ar giver fortjener å vite det, men jeg ser jo selv nå at jeg nok bør ordlegge meg annerledes fremover..

Anonymkode: 7d008...88c

[Anonym bruker]

Er det noen arb givere eller som har rekrutteringsansvar som vil svare? Hva lønner seg i en intervjusituasjon? Å utdype eller være kortfattet når det kommer til sykdom og dårlige referanser?

Anonymkode: 7d008...88c