En trist oppdagelse.

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syntes Pashla og flere med prøver å være mest mulig korrekt og kverulerende. Ikke bry deg. Ut fra innlegget ditt og måten du svarer på så syntes jeg du virker som en fornuftig og god mor som setter barna i fokus.

Parterapi - mannen kan bli med 3 ganger. Er det ikke noe for han, så kan han slutte. Si til han at det er å møtes halvveis. Da gir han det sjansen. Parterapi var den største og viktigste tingen vi kunne gjort når vårt forhold holdt på å gå duken.

Kompromiss med mannen igjen. En sommer kan han bli med, neste reiser du og barna alene.

Begge er slitne. Det trenger ikke være enten han eller du som er mest sliten. Du gjør en fullverdig, stor og viktig jobb som er alene hjemme med barna så lenge. Man får jo aldri pause. Trist at mannen din ikke setter mer pris på det. 

Et tips kan være å la mannen lese dette innlegget. Det vet jeg om noen som gjorde selv en gang.. Ble en oppvekker for den andre personen

Lykke til... Håper det ordner seg og at dere får flere oppturer snart.

 

Anonymkode: 9059a...af7

Jeg syns ikke de kverulerer, de kommer med gode råd og noen små spark i baken som jeg nok fortjener. 

Ellers takker jeg for gode ord og råd fra deg også. Det er mange gode og kloke damer her inne. 

 

Hi

Anonymkode: 61ac9...0cd

[Twintipp]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så bra for deg. 

Jeg er helt sikker på at barna ikke får det bedre om vi flytter fra hverandre! Jeg er ikke ulykkelig, jeg er bare sliten og trist nå. Stort sett er hverdagen vår lys og god, men akkurat nå sliter vi (jeg) mer enn på lenge. 

Jeg tror det må ha vært et ganske giftig miljø hos dere om barna stadig snakker om hvor mye bedre dere har det nå, og det kjenner jeg meg ikke igjen i. 

Et eventuelt brudd ligger langt frem i tid, og en eventuell ny mann kommer ikke inn før barna er ute av redet, det er helt sikkert.

Hi

Anonymkode: 61ac9...0cd

Det var ikke et giftig miljø, vi hadde også da mye latter og glede. Men, definitivt er det vanskeligere å leve med noen som stjeler fremfor å tilføre deg livsglede. 

Våre prioriteringer var forskjellig, således som vårt syn på hva det vil si å leve som en familie.

Og leve i synkronitet er definitivt å anbefale:)

Håper det løser seg for deg, at du finner glede på veien videre og at ting ordner seg til det beste for dere.

Ville bare formidle at uansett valg så løser det meste seg på sikt:)