Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #1 Skrevet 29. mai 2017 Dette er en av mange ting han sier for å trykke meg ned. Har tidligere fortalt meg at ingen av vennene hans liker meg, at jeg er en løgner, bedrager, psykisk ustabil. Jeg er en voksen kvinne på 34 år, god utdannelse, tre lange forhold bak meg. Ingen har noensinne påpekt disse tingene. Jeg skjønner ingenting. Han er i tillegg sur og hakker på meg for alt jeg gjør. Virker som om han prøver å tråkke meg ned. Mister selvfølelsen sakte men sikkert. Man skal vel heller føle seg sterk og verdsattav den man skal dele livet med. Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #2 Skrevet 29. mai 2017 har dere barn? visst ikke så løp Anonymkode: b9820...026
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #3 Skrevet 29. mai 2017 Det der er veldig enkelt - ikke vær sammen med en slik "mann". Han er ikke bra for deg, han prøver bevisst å psyke deg ned. Kom deg unna så fort som mulig - også om dere har barn! En mann som er slik vil ikke endre seg! Anonymkode: d0bc7...f1d
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #4 Skrevet 29. mai 2017 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: har dere barn? visst ikke så løp Anonymkode: b9820...026 Vi har et barn på to år. Det blir gradvis verre. Jeg føler meg mer og mee dritt for hver dag som går. Lever i et fengsel med en mann som åpenbart ikke liker meg. Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #5 Skrevet 29. mai 2017 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det der er veldig enkelt - ikke vær sammen med en slik "mann". Han er ikke bra for deg, han prøver bevisst å psyke deg ned. Kom deg unna så fort som mulig - også om dere har barn! En mann som er slik vil ikke endre seg! Anonymkode: d0bc7...f1d Det er ikke så lett. Er redd han vil lage et helvete for meg. Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #6 Skrevet 29. mai 2017 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi har et barn på to år. Det blir gradvis verre. Jeg føler meg mer og mee dritt for hver dag som går. Lever i et fengsel med en mann som åpenbart ikke liker meg. Anonymkode: 6fa2a...090 Gå nå med det samme, mens barnet er så lite. Jo eldre barnet blir, jo verre blir det. Jo lenger du er i forholdet, jo mer nedpsyket blir du og dermed blir det bare vanskeligere og vanskeligere for deg å greie å gå fra ham. Les om psykopatiske menn, hvordan de manipulerer og psyker ned. Gå slik at barnet ditt slipper å vokse opp og se sin mor bli mer og mer ødelagt! Anonymkode: d0bc7...f1d
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #7 Skrevet 29. mai 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Det er ikke så lett. Er redd han vil lage et helvete for meg. Anonymkode: 6fa2a...090 Da anbefaler jeg deg å kontakte krisesenteret så fort som mulig! Du VET at det ikke vil bli bedre. Det er allerede så alvorlig at du er redd ham, du skriver selv at det er blitt verre og verre. Du VET dermed at det ikke vil bli bedre. Som mor har du et ansvar for at barnet ditt ikke skal vokse opp i en voldelig familie. Ditt barn vokser pr. i dag opp i en familie med alvorlig psykisk vold. DU har et ansvar for å skape bedre oppvekstvilkår for barnet ditt. Er du nå så nedpsyket og redd for å gå at du ikke greier det - be om hjelp hos krisesenteret! Ingen kan gjøre det for deg, DU må gjøre det. Men det finnes hjelp om du vil ha det. http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/ Anonymkode: d0bc7...f1d
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #8 Skrevet 29. mai 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Gå nå med det samme, mens barnet er så lite. Jo eldre barnet blir, jo verre blir det. Jo lenger du er i forholdet, jo mer nedpsyket blir du og dermed blir det bare vanskeligere og vanskeligere for deg å greie å gå fra ham. Les om psykopatiske menn, hvordan de manipulerer og psyker ned. Gå slik at barnet ditt slipper å vokse opp og se sin mor bli mer og mer ødelagt! Anonymkode: d0bc7...f1d Jeg vet det. Jeg har lest om dette og kjenner meg så skremmende godt igjen. Skjønner ikke hvordan dette kunne skje. Jeg var så blid, sterk og godt rustet for noen år siden, nå skulle jeg helst hatt antidepressiva og beroligende til tider, føler jeg selv mens det pågår. Helt enkle bagateller blir snudd til timeslange krangler. Krangler er kanskje feil for han krangler med meg, jeg svarer bare rolig tilbake, mens han mater på. Alt drittet han får sagt, skulle tro han hatet meg som pesten. Hatet mot mannen er gryende. Før ble jeg lei meg, nå blir jeg bare ufattelig trist og apatisk. Blir ikke bedre av at han knapt snakker til meg på dagesvis når HAN har kranglet. Alle rundt synes jo mannen er en solstråle. Er faktisk kvalm å se hvor fort han kan skifte om når det kommer noen. Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #9 Skrevet 29. mai 2017 Selvfølgelig kommer han til å lage et helvete for deg, du bor jo allerede i et helvete og det blir selvfølgelig ikke bedre når han skjønner at du ikke lenger finner deg i det. Men om du flytter fra han er det du som bestemmer over ditt liv igjen, du kan låse døra og skru av telefonen så du slipper unna helvetet hans når du ikke orker forholde deg til det. Du blir sjef i eget liv igjen. Det må da være bedre enn å bo i et helvete 24/7? Anonymkode: 49228...890
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #10 Skrevet 29. mai 2017 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da anbefaler jeg deg å kontakte krisesenteret så fort som mulig! Du VET at det ikke vil bli bedre. Det er allerede så alvorlig at du er redd ham, du skriver selv at det er blitt verre og verre. Du VET dermed at det ikke vil bli bedre. Som mor har du et ansvar for at barnet ditt ikke skal vokse opp i en voldelig familie. Ditt barn vokser pr. i dag opp i en familie med alvorlig psykisk vold. DU har et ansvar for å skape bedre oppvekstvilkår for barnet ditt. Er du nå så nedpsyket og redd for å gå at du ikke greier det - be om hjelp hos krisesenteret! Ingen kan gjøre det for deg, DU må gjøre det. Men det finnes hjelp om du vil ha det. http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/ Anonymkode: d0bc7...f1d Han hae aldri vært voldelig. Ikke redd for ham sånn sett. Redd han vil flå meg økonomisk og kjøre rettssak for å få barnet. Han er forresten ikke nevneverdig interesser i barnet sitt pr dags dato, men kjenner jeg ham rett kan han fort bli det for å ta hevn. Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #11 Skrevet 29. mai 2017 Tror du det blir noe bedre da? Har du lyst til å fortsette å leve slik videre i årevis? Hvis ikke så gå nå- Å stakkars barn som må se far behandle deg slik. Ville gått til familievernskontoret å snakket med de alene for å få litt støtte og orden på tankene. Om du går nå vil du ha større sjanse til å få barnet mest også, nå som det er så lite enda. Anonymkode: 209c9...455
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #12 Skrevet 29. mai 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Han hae aldri vært voldelig. Ikke redd for ham sånn sett. Redd han vil flå meg økonomisk og kjøre rettssak for å få barnet. Han er forresten ikke nevneverdig interesser i barnet sitt pr dags dato, men kjenner jeg ham rett kan han fort bli det for å ta hevn. Anonymkode: 6fa2a...090 Jo, psykisk mishandling er også psykisk vold. Vold er ikke bare fysisk vold. Dessverre så er det mange som tror det og tror dermed også at krisesentre ikke er noe for dem. Faktum er at psykisk vold ofte er vanskeligere å komme seg unna enn fysisk vold, og derfor er også dette noe som krisesentrene jobber med - hjelper kvinner som deg, som lever i psykisk voldelige forhold som er svært usunne og ødeleggende også for barna, ikke bare kvinnene. Faktum er også - barnet er bare to år gammelt, far har ikke brukt særlig tid på det. Barnet er så lite at du dermed vil få det aller meste av omsorgen for barnet, far får noe samvær. Om foreldrene ikke samarbeider godt så vil ingen rett dømme 50/50, i tillegg er ditt barn så lite at det uansett ikke er anbefalt. En psykisk voldelig mann som du lever med pr. i dag kan bli fysisk voldelig når du går fra ham, da må du melde ham til politiet og søke om besøksforbud. Ok, kanskje du taper noe økonomisk på å gå. Men det er bare penger, det er bare materielle ting. Er det virkelig viktigere enn å ta vare på din egen helse og ditt barns helse? Du sier selv at du tidligere var sterk og glad og positiv. Nå er du deprimert og har blitt apatisk. Og dette er bare begynnelsen... det blir verre, han blir verre, du blir sykere, barnet ditt må vokse opp i et dysfunksjonelt hjem fordi mor ikke tar ansvar og kommer seg unna den psykisk voldelige faren. Nå må du faktisk bare ta å riste deg ut av apatien din, Hi!!! Våkne opp! Du er i ferd med å miste deg selv, og du er i ferd med å la barnet ditt vokse opp i et hjem som vil skade barnet. Du blir ødelagt av å leve med denne mannen, og barnet ditt fortjener langt mer! Kontakt krisesenteret i morgen - bare bestem deg for å gjøre det - da er du igang! Anonymkode: d0bc7...f1d
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #13 Skrevet 29. mai 2017 Oppfør deg eksemplarisk i minst 6 mnd før du går fra han. Dermed dokumenterer du godt det han kaller deg, skriv ned, ta vare på meldinger osv. i en rettssak vil slike bevis falle deg til gode. Sakkyndig (psykolog) og dommerne er så dyktige, godt vante og utdanna at de ser lett gjennom personer og alt går så grundig for seg at ungen havner nok hos rett person. Evt kan du stille han ultimatum, parterapi eller bryte forholdet. Hvis du skal gå, så gå snarest. Det er best for barnet, og barnet bør komme først. Du bør være sterk for barnet ditt. Det som angår økonomi - jeg hadde den samme frykten. Ang barn og økonomi. Det har stort sett alle. Senk kravene, forbered deg på å leve trangere. Du klarer det. Alle klarer det. Og kanskje en dag får du en ny, snill mann og økonomien OG forholdet blir bedre. Vær tøff! Anonymkode: 7f2e3...68a
Gjest Antarctica Skrevet 29. mai 2017 #14 Skrevet 29. mai 2017 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Vi har et barn på to år. Det blir gradvis verre. Jeg føler meg mer og mee dritt for hver dag som går. Lever i et fengsel med en mann som åpenbart ikke liker meg. Anonymkode: 6fa2a...090 Det er ikke et fengsel selv om dere har barn, altså. Du må komme deg vekk.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2017 #15 Skrevet 30. mai 2017 Jeg leser alt dere skriver. Nå føles det litt bedre for i dag er han ikke sint. Har ikke klumpen i magen i dag. Tar meg til å bagatellisere oppførselen hans. Tro det er noe som skjer i forhold, at drt er hysterisk å kalle ham psykopat i hodet mitt... Anonymkode: 6fa2a...090
Mamma til 2 søte Skrevet 30. mai 2017 #16 Skrevet 30. mai 2017 16 timer siden, Anonym bruker skrev: har dere barn? visst ikke så løp Anonymkode: b9820...026 Største grunnen til å løpe er jo om man faktisk har barn!!!
Gjest Antarctica Skrevet 30. mai 2017 #17 Skrevet 30. mai 2017 33 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg leser alt dere skriver. Nå føles det litt bedre for i dag er han ikke sint. Har ikke klumpen i magen i dag. Tar meg til å bagatellisere oppførselen hans. Tro det er noe som skjer i forhold, at drt er hysterisk å kalle ham psykopat i hodet mitt... Anonymkode: 6fa2a...090 Klassisk gaslighting... Hva ville du svare en kvinne som sa "mannen min er snill når han ikke slår"? Ville du gi henne rett i at han er snill? Sånn er det med deg nå, akkurat likt. "Mannen min er snill når han ikke kjefter og sjikanerer". HAN ER IKKE DET. Han er ikke snill bare fordi der er noen dødperioder innimellom rundene med utskjelling.
Tovelov1 Skrevet 30. mai 2017 #18 Skrevet 30. mai 2017 Ha bein i nesa og stå opp for deg selv kvinne! Vil du ha det sånn? Hvis nei,så gjør noe med det!
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2017 #19 Skrevet 30. mai 2017 Akkurat nå, Pashla skrev: Klassisk gaslighting... Hva ville du svare en kvinne som sa "mannen min er snill når han ikke slår"? Ville du gi henne rett i at han er snill? Sånn er det med deg nå, akkurat likt. "Mannen min er snill når han ikke kjefter og sjikanerer". HAN ER IKKE DET. Han er ikke snill bare fordi der er noen dødperioder innimellom rundene med utskjelling. Jeg vet jo det! Men hvis jeg innser det vokser klumpen, brystet værker og jeg blir så trist og kraftløs. Hvis jeg tenker som jeg gjør nå har jeg gode dager/uker. Ser hvor naivt det høres ut. Kall det en overlevelsesteknikk:-/ Anonymkode: 6fa2a...090
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2017 #20 Skrevet 30. mai 2017 16 timer siden, Anonym bruker skrev: har dere barn? visst ikke så løp Anonymkode: b9820...026 Løp uansett sier nå jeg! Barn som lærer at slik oppførsel er greit... Nei nei nei nei Anonymkode: cbf7a...aa7
Gjest Antarctica Skrevet 30. mai 2017 #21 Skrevet 30. mai 2017 30 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet jo det! Men hvis jeg innser det vokser klumpen, brystet værker og jeg blir så trist og kraftløs. Hvis jeg tenker som jeg gjør nå har jeg gode dager/uker. Ser hvor naivt det høres ut. Kall det en overlevelsesteknikk:-/ Anonymkode: 6fa2a...090 Du beskriver jo bare hvor skadet du er...
Mamma til 2 søte Skrevet 30. mai 2017 #22 Skrevet 30. mai 2017 Vet ikke hvor mange tråder jeg har skrevet dette i... Men du har ett ansvar overfor barnet ditt! Om du ikke har nok selvrespekt, så gjør det i det minste for ungen din før det er for sent...
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2017 #23 Skrevet 30. mai 2017 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet jo det! Men hvis jeg innser det vokser klumpen, brystet værker og jeg blir så trist og kraftløs. Hvis jeg tenker som jeg gjør nå har jeg gode dager/uker. Ser hvor naivt det høres ut. Kall det en overlevelsesteknikk:-/ Anonymkode: 6fa2a...090 Man skal da ikke "overleve" i et forhold! Tenk deg godt om nå, for det er mannen din som gjør deg deprimert og gir deg en klump i magen. Vil du virkelig være i et slikt forhold? Vil du la barnet ditt de og lære at det er slikt et forhold skal være? Ja, det blir tøft å bryte ut, du må virkelig grave dypt og finne all din styrke for det blir tøft. Men du gjør det for barnet ditt og for deg selv, du skylder ikke den mannen å "holde ut" Livet på andre siden blir så mye lysere og lettere. Da blir klumpen i magen borte, du kan senke skuldrene og slappe av i ditt eget hjem. Da kommer livsgleden tilbake også... Anonymkode: 49228...890
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2017 #24 Skrevet 30. mai 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet jo det! Men hvis jeg innser det vokser klumpen, brystet værker og jeg blir så trist og kraftløs. Hvis jeg tenker som jeg gjør nå har jeg gode dager/uker. Ser hvor naivt det høres ut. Kall det en overlevelsesteknikk:-/ Anonymkode: 6fa2a...090 Det du kaller overlevelsesteknikk er bare en teknikk du bruker for å greie å fortsette å holde ut mer psykisk vold slik at du blir enda mer ødelagt. For hver eneste gang du lar dette passere dør du litt mer innvendig, da mister du enda mer av deg selv. Slutt å lure deg selv - du har ikke gode uker fremover, du lever i et vakum hvor du ikke er deg selv, hvor du forsøker alt du kan å gjøre mannen til lags slik at han ikke begynner å mishandle deg psykisk igjen. Du er helt uansvarlig som mor om du fortsetter å utsette deg selv og barnet for dette! Om ikke annet så ta ihvertfall kontakt med krisesenteret nærmest deg, jeg ga deg en link over her, og så snakker du med dem. Det skylder du barnet ditt!!!!! Anonymkode: d0bc7...f1d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå