Aggressiv unghund. Omplassere/avlive?

[Anonym bruker]

Vi har en omplasseringshund på rundt 30-35kg, overtok han når han var 2 år(vanlig alder for hanhunder)

Vi har måtta jobbe kjempemye med han.

Han brukte 1/2 år på å godta meg, kunne knurre hvis jeg klappa han for lenge. Han brukte enda lengre tid på å godtak ungen vår. 

Hos dyrlegen så har han værr klin umulig, knurrer til de og nekter å samarbeide. Jeg trena på å komme inne til dyrlegen, fikk låne eget rom ol. Jeg fant ut at han er skeptisk på andre mennesker(han var kasteball før han kom til oss) og ikke liker at fremmede tar på han. Det hjalp heller ikke at ørene var fulle av sopp og vonde... Så her får hunden godbiter under hele undersøkelsen og dyrlegen undersøker ikke ører og munn. Vi har prøvd munnbind, men bikkja er for smart så vi får ikke festa på det 🙈 Dyrlegen får gjøre hva hun vil bare han får mat, til og med setter sprøyter/chip uten at han reagerer. Han ødela kloa si for en stund siden og jeg var skeptisk til hvordan det ville gå, men det gikk over all forventning og vi fikk faktisk hjelpe han. Han er kastrert nå og det hjelper på en del. Sist gang hadde jeg med begge hundene til dyrlegen og han kunne knapt vente med å komme på undersøkelsesbordet 👍

Vi er heller ikke førstegangseiere, men denne bikkja krevde mer enn det jeg hadde kunnskap om. Så da måtte der ulike kursing til.... Bikkja er for smart til sitt eget beste, så da måtte vi også utvikle oss...

Hadde han blitt levert tilbake så hadde han nok blitt avlivet av omplasseringsgreia. 

Han tåler dårlig andre hanhunder, men noen går bra og tisper er ikke noe problem. De hundene jeg vet han ikke tåler får han ikke bort til. Naboer kommenterer hvor mye bedre hunden har blitt og det er godt å høre. Dyrlegen er også imponert...

Anonymkode: 6dc5d...c88

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du hadde giddet å lese alt så hadde du fått med deg at de har stor erfaring med hunder. Ikke bare svar i hytt og vær!!

Anonymkode: b8ce9...156

At man spør her sier mye om his selvinnsikt på egne ferdigheter. Og ditt svar sier mye om din dømmekraft 

Anonymkode: 1753f...6e2

[Anonym bruker]

HI her. I tilfelle noen leser tråden senere og lurer på hvordan det gikk: Det går stadig fremover :-) Hunden bor fremdeles i hundegården og trives godt der. Vi har innetrening daglig og den kan nå være en del av familien i opp mot 3 kvarter. Den største forskjellen der er at den nå signaliserer selv når det blir nok, ved at den stiller seg ved døren. 

På turer og jakt-trening er den fremdeles hengiven og samarbeidsvillig. Den går nå greit sammen med den andre hunden på tur og det er en fryd at de nå kan gå sammen uten at det smeller. 

Vi kan nå passere andre, selv syklister, uten tegn til frykt og stress. Det er fremdeles mye å jobbe med. Vi kan eksempelvis ikke leke eller herje rundt den, men alt i alt er vi ikke lengre redd for at den skal skade oss. 

Jeg har tro på at vi vil se en helt annen hund om et par år :-) 

Anonymkode: 5bd06...af1