Ung og prøvende

[Anonym bruker]

Hei! Lurer på om det er flere i samme situasjon som meg. 

Jeg er bare 18 år gammel, med en kjæreste på 20. Vi har alltid ønsket oss barn, og har nå sluttet med prevensjon. Vi har vært i lag i 3 år. Pga bakgrunnen vår, er det en sjanse for at vi ikke kan få barn på "normalt vis". Derfor bestemte vi oss for å starte og prøve tidlig, for å ha god tid dersom noe kommer i veien. Jeg har inntekt, sertifikat og bil. Har tenkt igjennom ALT vi trenger til en kommende baby, og hvordan vi skal løse ting.

hva tenker dere om at vi er så unge? 

Mer det flere i samme situasjon?

Anonymkode: f551f...0a3

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere er alt for unge. Ta utdannelse, se verden og lev litt først! 

Anonymkode: be9c3...0a4

[Anonym bruker]

Krev tenker dere burde vente minst 5 år. Da er dere fortsatt tidlig ute hvis dere må ha hjelp. 

Anonymkode: bd818...8a9

[sug lut]

Skaff dere et liv, en horisont, skikkelig utdanning, kunnskap og godt betalte jobber først. Dere har ingenting å tilby barn der dere er nå.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Vent noen år. Reis ut i verden. Man forandrer seg mye fra man er 18 til man er 25. 

Å få barn er en livslang oppgave og kan til tider være beintøft, da er det veldig greit å ha litt livserfaring først!

[Anonym bruker]

Jeg er trådstarter.

jeg forstår hva dere tenker og hvordan, men håper dere klarer å se det litt fra min side også. 

Fra jeg var liten har jeg ønsket barn, og med en kjæreste som muligens ikke kan bli pappa (pga kreft og cellegift) - er dette en frykt jeg bærer. Jeg er så redd for at jeg ikke kan bli mamma til hans bar , og jeg vil fjerne den redselen. 

Ingen av oss er interessert i fest, reise eller ungdomsliv. 

Anonymkode: f551f...0a3

[Marriet]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er trådstarter.

jeg forstår hva dere tenker og hvordan, men håper dere klarer å se det litt fra min side også. 

Fra jeg var liten har jeg ønsket barn, og med en kjæreste som muligens ikke kan bli pappa (pga kreft og cellegift) - er dette en frykt jeg bærer. Jeg er så redd for at jeg ikke kan bli mamma til hans bar , og jeg vil fjerne den redselen. 

Ingen av oss er interessert i fest, reise eller ungdomsliv. 

Anonymkode: f551f...0a3

Som flere nevner over her så er det mye som skjer fra man er 18 til 25. Veldig mye! Du ønsker barn for å bli kvitt en redsel du har for å muligens ikke kunne få barn med han som et kjæresten din. Bare det er EKSTREMT umodent. Og vitner for meg om at du absolutt ikke er klar. Og som de andre sier, lev nå ditt eget liv litt først. Gå på høyskole/universitet. Få deg litt livserfaring. Da vil du også bli en mye bedre forelder, når alt er på stell og du har modnet mentalt. Barn er superstas, men det er ikke noe man setter til verden for å begrense sin egen frykt. Ufrivillig barnløshet er trist, men også en realitet for mange. Men selv da finnes det alternative løsninger og håp. 

[Anonym bruker]

Tro meg, det kommer til et punkt hvor du kommer til å angre om du velger å få barn nå . Jeg trodde og at jeg ikke trengte alt det vennene mine har, da jeg oppdaget at jeg var gravid som 18 åring . Nå er jeg 32 og vet så altfor mye bedre.

Reis, lev livet, studer, få en god jobb! Hvorfor denne hasten? Det er en stor jobb å ha barn, og den har ikke ferie!

Anonymkode: 058cd...8ed

[Anonym bruker]

Beklager, men her må du være realistisk. Pappaen har kreft og kan kanskje dø? Og du tenker at det er en god idé å bli alenemor som 18-åring uten noe særlig utdannelse? 

Det er altfor ungt å få barn når man er 18! Som alle vi andre allerede har erfart vil du endre deg mye de neste årene. Du vil ha mye mer å tilby et barn om ca 5 års tid. 

Det virker ikke som du er særlig åpen for innspill. Men hvis den eneste ambisjonen du har i livet ditt som attenåring er å bli mor, synes jeg du mangler litt innhold i livet ditt. 

Anonymkode: 8f919...008

[*Miss Marple*]

Du trenger mer utdannelse. Det gjør sikkert kjæresten din også. 

Dere er for unge til å stifte familie og din redsel for at kjærerten er steril er absolutt ikke grunn nok til å starte så tidlig. 

Fullfør videregående, få deg et yrke og en jobb, så kan dere begynne å tenke på barn. 

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er trådstarter.

jeg forstår hva dere tenker og hvordan, men håper dere klarer å se det litt fra min side også. 

Fra jeg var liten har jeg ønsket barn, og med en kjæreste som muligens ikke kan bli pappa (pga kreft og cellegift) - er dette en frykt jeg bærer. Jeg er så redd for at jeg ikke kan bli mamma til hans bar , og jeg vil fjerne den redselen. 

Ingen av oss er interessert i fest, reise eller ungdomsliv. 

Anonymkode: f551f...0a3

Nei, det er godt mulig at fest og ungdomsliv ikke er mest viktig. Men seriøst - hvor mange har samme kjæreste når de blir 35 som de hadde da de var 18? Man formes av livet etter hvert, og det kjæresteforholdet son virket helt uunngåelig, skjebnebestemt og viktig da jeg var 18, kan idag jeg virkelig ikke forstå at jeg var del av. Jo yngre dere er når dere blir foreldre, desto større sjanse er det for at dere ikke kommer til å oppdra det barnet i et parforhold. Et det det du vil? 

Anonymkode: e61f8...d5a

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er trådstarter.

jeg forstår hva dere tenker og hvordan, men håper dere klarer å se det litt fra min side også. 

Fra jeg var liten har jeg ønsket barn, og med en kjæreste som muligens ikke kan bli pappa (pga kreft og cellegift) - er dette en frykt jeg bærer. Jeg er så redd for at jeg ikke kan bli mamma til hans bar , og jeg vil fjerne den redselen. 

Ingen av oss er interessert i fest, reise eller ungdomsliv. 

Anonymkode: f551f...0a3

Sjekk fertiliteten hans via lege, istedenfor på deg, så får dere svar og muligheten til å vente eller ikke.

jeg var heller ikke interessert i de tingene som 18-åring, prøvde og få barn, mistet, og vi endte opp med å gå fra hverandre. Ille å si det, men fy søren så glad jeg er for det nå 13år etter... Jeg hadde god jobb, økonomi og bolig den gangen, men tok etterhvert ny utdannelse, fikk verdens kuleste jobb, plutselig fikk jeg lyst til å komme meg ut i verden og se i et par år -SÅ glad jeg gjorde det. Kjente på friheten når jeg var 20+

Så møtte jeg mannen jeg nå har straks to barn med, hus og alt det der. De utfordringene vi møtte når vi fikk første barnet hadde jeg neppe taklet så bra for 10år siden  

-Det er mange fordeler med å være unge foreldre, en av de er at dere kan leve pensjonstiden "alene". Men dere taper lite på å vente også  

om dere bestemmer dere for å kjøre på, ha nå fast jobb, utdannelse og bolig FØR dere setter barn til verden med vilje. -Ikke bli en del av "steriotyp unge mødre på Nav", så våre skattepenger betaler for ditt barn...

Anonymkode: 0cfdb...df7

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke fest,reiser, ungdomsliv og slikt var så viktig heller da jeg var 18. Tro meg, det endret seg etter litt tid som student! Plutselig så blir du student og treffer masse nye mennesker, utvikler deg sosialt, "finner deg sjæl", og får mer frihet (og penger).

Og det handler ikke om fyll og fanteri. Det handler om impulskveldsmat med gode venninner, konserter, turer til fjells, til storbyer og hopp på tur rett etter eksamen, muligheten til å være travel og bare ha meg selv (og kjæresten) å ta hensyn til, kunne jobbe masse og deretter ha like mye fri.

Rett og slett være meg, finne ut hvem jeg er , og hva jeg vil med livet mitt.

Hvis jeg hadde fått barn som 18-åring hadde jeg gått glipp av så mye. 

Jeg vet at jeg ville angret/lurt på hva jeg gikk glipp av hvis jeg fikk barn tidlig. 

Anonymkode: 84610...3d5

[Anonym bruker]

Ingen er like, og kanskje passer det godt for dere å få barn. Jeg har endel venninner som fikk barn tidlig, og har vært lykkelig med det. 
Når det er sagt har jeg lest ganske mange tråder her inne med jenter som fikk barn unge og som angrer hver dag på det. Som sitter å googler hybelhus i Universitetsbyer, studiekataloger og reisekataloger. De og trudde de var klare som 18-19 åringer.

Det er også forsket på at eldre mødre blir bedre mødre.

Dere har veldig mye mer tid enn du trur nå. 

Jeg ville fått han til lege, både for å sjekke fertilitet, men også for å fryse ned sperm om han er fertil nå men risikerer å bli ufertil ganske ung. 

Anonymkode: ee1e3...f14

[Anonym bruker]

Sjekk fertilitet hos legen.

Og husk så på at hjernen er ikke ferdigutviklet før man har passert 20 og litt til. Det kan føles når man er 16 som om man vet alt man trenger å vite. Når man er 18 ser man at det ikke var tilfellet. Når man er 21 ser man det samme om tiden man var 18.

Ikke ha hastverk. Livet hår ikke fra dere. 

Anonymkode: a2fce...530

[Anonym bruker]

Mulig du er en langt bedre person enn meg, men jeg er glad mine barn ikke fikk meg som mor da jeg var 18...

Anonymkode: 0692c...d9e

[Anonym bruker]

Dere må ha et bra, langsiktig økonomisk fundament. Det vil si at dere trenger utdannelse. Det må ikke være høyskole eller universitet, men noe som gir det et godt utgangspunkt for livslang økonomisk trygghet. Dette er for dine fremtidige barns skyld. Som attenåring har du vel ikke gjort ferdig videregående? 

Anonymkode: 24595...129

[Evablaum]

Blir vel opprettet noen nye tråder her om 5-6 år igjen ja.. 

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

Videregående er fullført og jobber som lærling nå. Tjener greit og bor greit. Kan spare et par tusen hver eneste måned, og er ikke en blakk, uviten attenåring. 

Anonymkode: f551f...0a3

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her.

Videregående er fullført og jobber som lærling nå. Tjener greit og bor greit. Kan spare et par tusen hver eneste måned, og er ikke en blakk, uviten attenåring. 

Anonymkode: f551f...0a3

Jo det er du, du vet det ikke bare enda..

Anonymkode: 77eb1...52b

[Anonym bruker]

Jeg ble mamma da jeg var 19. Nå sier jeg ikke at du er meg, så er det sagt. 

Det var vanskelig. Alt jeg måtte si nei til, alt jeg ikke kunne, alt jeg ville få til, men som begrenset seg selv fordi jeg var mamma. Jeg har levd av å bruke penger på begge sider, vri regnskapet og gjort dårlige økonomiske valg. Da jeg var 23 var jeg alenemor, uten jobb da jeg måtte slutte i den jeg hadde grunnet helseplager. Forsøkte ny utdannelse, men da jeg hadde gått yrkesfag, hadde jeg ikke studiekompetanse en gang. Ved hjelp av nav fikk jeg det, men nå... jeg har en datter på 18. Jeg tar utdannelse fortsatt. Jeg må jobbe ved siden av. Jeg er sliten og lei, men må gjøre dette. Jeg trodde nemlig at 10 000 i mnd var mye for 18 år siden. Datteren min tjener det samme i mnd på en deltidsjobb. 

Mitt beste råd er å vente. Vent til dere har alt dere vil gjøre ugjort. Vent til dere har gode jobber og kan forsørge barnet uten å ta dårlige økonomiske valg (for det koster mye mer å ha barn enn man tror). Det er en stor belastning for forholdet å få barn, og dessverre er det sånn at terskelen for når man går fra hverandre er mye lavere jo yngre man er. 

ikke hast med å få barn. Barn kommer dere til å få, men jeg synes dere er alt for unge nå selv om du ikke er meg. 

Anonymkode: 47158...2b6

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her.

Videregående er fullført og jobber som lærling nå. Tjener greit og bor greit. Kan spare et par tusen hver eneste måned, og er ikke en blakk, uviten attenåring. 

Anonymkode: f551f...0a3

Ikke bli gravid under lærlingtiden, vent i alle fall til du har fast jobb!! 😳🙈 

Fokus på læretid og fagbrev nå. Du kan risikere å bli dårlig i sv.skapet, og miste fokus på utdannelsen, eller få kolikk barn og være utkjørt når du kommer tilbake. Tenk worst case, og planlegg deretter. Så får heller noe annet være bonus. 

Du kan risikere å stå uten jobb etter permisjon, pluss at utbetalingen i permisjonen blir jo ingenting. 

Anonymkode: 0cfdb...df7

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her.

Videregående er fullført og jobber som lærling nå. Tjener greit og bor greit. Kan spare et par tusen hver eneste måned, og er ikke en blakk, uviten attenåring. 

Anonymkode: f551f...0a3

Selv om du ikke er blakk så er du en uvitende tenåring. 

Du føler deg voksen, men det er ikke uten grunn alle de som er eldre enn deg i denne tråden sier at du tar feil... 

Jeg har vært 18 år selv og vet at du blir provosert av disse svarene, at du tenker at du skal vise dem at de tar feil. 

Men fakta er at man utvikler seg enorm som menneske fra man er 18 til man er 25 år. 

Kjæresten din kan sjekke sædcellene sine hos legen, han trenger ikke teste de på deg

Mitt råd er å vente, opplev litt mer først, lev litt mer først 

Gi deg selv ihvertfall til læretiden er over og du har fast jobb. Om du tjener greit som lærling så spar litt, men bruk for all del litt også. Man er 18 år bare en gang, reis litt. Ikke til Mallorca, men noe spennende og kult. India, Australia, USA, opplev verden, treff nye mennesker... 

Anonymkode: 015a9...c0b

[sug lut]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her.

Videregående er fullført og jobber som lærling nå. Tjener greit og bor greit. Kan spare et par tusen hver eneste måned, og er ikke en blakk, uviten attenåring. 

Anonymkode: f551f...0a3

Og der beviser du at det er det du er. Du er lærling. Da har du ikke fullført noe som helst og tjener ikke i nærheten av det behøver for et voksent liv.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du vet hvor mye barn egentlig koster hi? Barnehage koster, mat, klær og utstyr (og barn vokser og sliter ut, det kan ikke sammenlignes med ditt eget klesbudsjett), aktiviteter, man har behov for mer plasd osv osv. 

Jeg har idag utbetalt 32 000 i mnd, men har likevel mindre å rutte med til meg selv enn jeg hadde som student med deltidsjobb ved siden av. 

Du er 18 år! Du er rett og slett for ung til å se hvilken forandring du vil gjennomgå de neste årene. Og det er lett å undervurdere hvilken psykisk og fysisk påkjenning det er å få barn. Barn gjør noe med hele følelsregisteret ditt. Og uansett hva du tror, så er man i ungdomstiden egoistisk og selvsentrert. 

Jeg ble mor da jeg var 23. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg burde ventet noen år til, levd mer. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg hadde følt det om jeg ble mor som 18. Ikke tro at mammalivet er like rosenrødt som det bilde som males i rosabloggerne - for det er det ikke! Det er beintøft, og du bør være moden nok til å takle alle de utfordringene du kan møte på veien. 

 

Anonymkode: 2405c...779