Gå til innhold

Tics eller uvane?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Datteren min på 8 har fått en greie med å stikke seg på fingrene. Når jeg ber henne prøve å slutte med det, så er det tydelig at det er vanskelig og at det medfører stress.

Hun har hatt et par perioder før med forbigående tics/uvaner. Først en lyd og deretter å blåse på fingrene. Dette har vært tydelig i et par uker for så å forsvinne. 

Jeg lurer da på om dette kan være noe mer alvorlig enn uvaner. Og hva man i så fall gjør med det? Overser det? Forsøker å finne ut hvilke tanker og følelser som ligger bak handlingen? Oppfordrer til å slutte?

Anonymkode: 775f5...022

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke STIKKE seg på fingrene, men SLIKKE seg på fingrene!!

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet

Det er ikke uvanlig at barn har slike hang-Ups. Det er med andre ord ingen grunn til bekymring med det første, men så klart er det lurt å være våken og følge med om det kan være andre ting eller om det utvikler seg. Kan nevne at alle mine tre barn har hatt forskjellige ting de bare måtte gjøre da de var mindre. Lukte på hendene, lyder osv. Alt har gått over av seg selv :) 

Anonymkode: ae277...367

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er ikke uvanlig at barn har slike hang-Ups. Det er med andre ord ingen grunn til bekymring med det første, men så klart er det lurt å være våken og følge med om det kan være andre ting eller om det utvikler seg. Kan nevne at alle mine tre barn har hatt forskjellige ting de bare måtte gjøre da de var mindre. Lukte på hendene, lyder osv. Alt har gått over av seg selv :) 

Anonymkode: ae277...367

Takk for beroligende svar!

Jeg kjenner at jeg friker litt ut.. 

Overså du det bare da dine barn hadde det? 

HI 

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet

Ja, fikk beskjed om å ikke lage noen sak av det og ikke nevne noe til barnet når det skjedde. Det er veldig mange barn som får perioder med dette, slettes ikke uvanlig. Og det går over i de aller fleste tilfeller :) 

Anonymkode: ae277...367

Skrevet

Jeg hadde en periode der jeg konstant fiklet med overleppa. Klarte ikke å slutte, og jeg gjorde det så mye at jeg stadig fikk kommentarer om det på skolen. Jeg syntes det var for flaut å snakke med mamma om det, så jeg gikk på egen hånd og kjøpte "Go negl" som jeg smurte på fingrene. I løpet av en uke hadde jeg sluttet. ;) Det var bare en uvane for min del.

Anonymkode: a3704...5da

Skrevet

En stor andel barn under 11 år har forbigående tics, eller uvaner, om man vil.

Sønnen min slikket seg på fingeren for så å gni seg i øyet over en periode på noen måneder. Vi måtte til slutt gjøre han oppmerksom på det da han ble helt rød rundt øynene. Prøvde rolig å forklare at det var mye bakterier i munnen og at det ikke var bra for synet hans. Tok litt tid. Så sluttet han.

Anonymkode: d55a9...604

Skrevet

Jeg har tydeligvis gjort det litt feil her..

Jeg har sagt at hun må forsøke å slutte med det, fordi det kan bli en uvane av det. jeg har kanskje bare forsterket det.

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet

Typisk for barn med autisme

Anonymkode: fde08...46b

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Typisk for barn med autisme

Anonymkode: fde08...46b

Ja.. Men et er sikkert et par andre ting som da bør være tilstede..

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Typisk for barn med autisme

Anonymkode: fde08...46b

Jadda, sleng ut en diagnose uten å vite noe mer. 👏👏

 

Anonymkode: 82244...634

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Typisk for barn med autisme

Anonymkode: fde08...46b

Ja! Og typisk for alle andre barn uten diagnoser og!

Anonymkode: ae277...367

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jadda, sleng ut en diagnose uten å vite noe mer. 👏👏

 

Anonymkode: 82244...634

Det er jo ganske vanlig her å slenge ut en diagnose uten noe som helst grunnlag for det,så henger meg bare på gjengen her.

Anonymkode: fde08...46b

Skrevet

Motoriske tics, heter det, og det er isolert fra tourette syndrom. Alle med tourette har tics, men ikke alle med tics har tourette. 

Jeg har jobbet med dette og har i tillegg et barn med motoriske tics. Min datter kan også ha tourette, men ligger i grenseland for å få diagnosen. Så sant barnet ditt ikke har andre tegn til TS ville jeg bekymret meg svært lite.

ikke lag et problem ut av ticsene, for de kan ikke kontrolleres, og kan forverres ved å prøve å kontrollere de. Gjør barnet ditt likevel oppmerksom på det, snakk om det, men ikke irettesette henne. Vær åpen om det, for med svært synlige tics vil andre også se det, og kanskje spørre hva det er. Mitt barn har svært synlige tics og får spm om det, hun forklarer seg hvorfor hun gjør som hun gjør tip andre barn og voksne som lurer.

motoriske tics kan være forbigående, erstattes av andre tics, eller de kan være de samme ticsene i mange år. Som regel vokser barna det av seg i puberteten eller tidligere. 

 

Mitt barn har hatt de samme ticsene fra hun var ett år. Hun er seks år i dag. De har avtatt noe iløpet av årene, men de er fremdeles svært synlige. De forverres i noen situasjoner, men hun lever fint med det. Som oftes merker hun ikke at hun ticser selv, men noen ganger prøver hun å kontrollere det, og det fører ingenting godt med seg for henne. 

 

Vær likevel obs på å ikke forveksle tics og tvangstanker. Noen barn har tvangstanker som kan forveksles med tics. Prate med barnet ditt om det:)

Anonymkode: e2977...da9

Skrevet

Tics og autisme har forresten ingenting med hverandre å gjøre.

Anonymkode: e2977...da9

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tics og autisme har forresten ingenting med hverandre å gjøre.

Anonymkode: e2977...da9

Det må ikke være Tics bare fordi hun gjentar det hun gjør da!!

Anonymkode: fde08...46b

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Motoriske tics, heter det, og det er isolert fra tourette syndrom. Alle med tourette har tics, men ikke alle med tics har tourette. 

Jeg har jobbet med dette og har i tillegg et barn med motoriske tics. Min datter kan også ha tourette, men ligger i grenseland for å få diagnosen. Så sant barnet ditt ikke har andre tegn til TS ville jeg bekymret meg svært lite.

ikke lag et problem ut av ticsene, for de kan ikke kontrolleres, og kan forverres ved å prøve å kontrollere de. Gjør barnet ditt likevel oppmerksom på det, snakk om det, men ikke irettesette henne. Vær åpen om det, for med svært synlige tics vil andre også se det, og kanskje spørre hva det er. Mitt barn har svært synlige tics og får spm om det, hun forklarer seg hvorfor hun gjør som hun gjør tip andre barn og voksne som lurer.

motoriske tics kan være forbigående, erstattes av andre tics, eller de kan være de samme ticsene i mange år. Som regel vokser barna det av seg i puberteten eller tidligere. 

 

Mitt barn har hatt de samme ticsene fra hun var ett år. Hun er seks år i dag. De har avtatt noe iløpet av årene, men de er fremdeles svært synlige. De forverres i noen situasjoner, men hun lever fint med det. Som oftes merker hun ikke at hun ticser selv, men noen ganger prøver hun å kontrollere det, og det fører ingenting godt med seg for henne. 

 

Vær likevel obs på å ikke forveksle tics og tvangstanker. Noen barn har tvangstanker som kan forveksles med tics. Prate med barnet ditt om det:)

Anonymkode: e2977...da9

Tusen takk for et veldig informativt svar!

Jeg har lurt på om det kunne være tvangstanker, fordi når hun forsøkte å undertrykke ønsket om å gjøre det så virket det som om hun fikk fysisk vondt av det og ble veldig stressa.

Jeg skal ta med meg rådene herfra inn i hvordan jeg møter henne når det skjer igjen!

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for et veldig informativt svar!

Jeg har lurt på om det kunne være tvangstanker, fordi når hun forsøkte å undertrykke ønsket om å gjøre det så virket det som om hun fikk fysisk vondt av det og ble veldig stressa.

Jeg skal ta med meg rådene herfra inn i hvordan jeg møter henne når det skjer igjen!

HI

Anonymkode: 775f5...022

Kan tilføye at når jeg merket at det faktisk stresset henne å la være så haraskt jeg ikke fokusert noe på det og bestemte meg for å søke litt blant andres erfaringer..

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for et veldig informativt svar!

Jeg har lurt på om det kunne være tvangstanker, fordi når hun forsøkte å undertrykke ønsket om å gjøre det så virket det som om hun fikk fysisk vondt av det og ble veldig stressa.

Jeg skal ta med meg rådene herfra inn i hvordan jeg møter henne når det skjer igjen!

HI

Anonymkode: 775f5...022

Snakk med henne om det. Spør henne hva spm skjer i kroppen hennes rett før og når hun ticser. Spør hva som skjer dersom hun holder igjen ticsen (om hun klarer det). Dersom hun ikke kan svare på det, så spør om hun kjenner ticsene i kroppen eller i hodet. Ticsene du beskriver kan like gjerne være en tvangshandling, og da sitter det i hodet. Da klarer hun ille fokusere eller tenke på noe annet før ticsen er gjennomført, kanskje hun tror at noe fælt skjer dersom hun ikle fjør det. I s fall trenger hun hjelp med dette

Anonymkode: e2977...da9

Skrevet
16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Snakk med henne om det. Spør henne hva spm skjer i kroppen hennes rett før og når hun ticser. Spør hva som skjer dersom hun holder igjen ticsen (om hun klarer det). Dersom hun ikke kan svare på det, så spør om hun kjenner ticsene i kroppen eller i hodet. Ticsene du beskriver kan like gjerne være en tvangshandling, og da sitter det i hodet. Da klarer hun ille fokusere eller tenke på noe annet før ticsen er gjennomført, kanskje hun tror at noe fælt skjer dersom hun ikle fjør det. I s fall trenger hun hjelp med dette

Anonymkode: e2977...da9

Det hun sier er at det føles så ekkelt på hendene hennes, som om at de er nummen, og at det går over hvis hun slikker på dem og fukter dem. Det er verst etter at hun har vært i dusjen sier hun..

Jeg skal høre litt mer med henne.

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Motoriske tics, heter det, og det er isolert fra tourette syndrom. Alle med tourette har tics, men ikke alle med tics har tourette. 

Jeg har jobbet med dette og har i tillegg et barn med motoriske tics. Min datter kan også ha tourette, men ligger i grenseland for å få diagnosen. Så sant barnet ditt ikke har andre tegn til TS ville jeg bekymret meg svært lite.

ikke lag et problem ut av ticsene, for de kan ikke kontrolleres, og kan forverres ved å prøve å kontrollere de. Gjør barnet ditt likevel oppmerksom på det, snakk om det, men ikke irettesette henne. Vær åpen om det, for med svært synlige tics vil andre også se det, og kanskje spørre hva det er. Mitt barn har svært synlige tics og får spm om det, hun forklarer seg hvorfor hun gjør som hun gjør tip andre barn og voksne som lurer.

motoriske tics kan være forbigående, erstattes av andre tics, eller de kan være de samme ticsene i mange år. Som regel vokser barna det av seg i puberteten eller tidligere. 

 

Mitt barn har hatt de samme ticsene fra hun var ett år. Hun er seks år i dag. De har avtatt noe iløpet av årene, men de er fremdeles svært synlige. De forverres i noen situasjoner, men hun lever fint med det. Som oftes merker hun ikke at hun ticser selv, men noen ganger prøver hun å kontrollere det, og det fører ingenting godt med seg for henne. 

 

Vær likevel obs på å ikke forveksle tics og tvangstanker. Noen barn har tvangstanker som kan forveksles med tics. Prate med barnet ditt om det:)

Anonymkode: e2977...da9

Jeg har alltid undret, og forstår du kan litt om dette. Hvordan fungerer tics? Hvordan kan man være bevisst på at man gjør noe "rart" men likevel ikke greie å slutte? Uvaner skjønner jeg, det må man bare venne seg av, men tics har man vel overhodet ingen kontroll over? Jeg skjønner ikke at man ikke på en måte kan bestemme seg for at "jeg skal ikke slikke på fingrene og putte dem i øyet". For de greier vel virkelig ikke forhindre handlingen, eller har jeg misforstått? :) 

Anonymkode: 0e282...9da

Skrevet

Nå begynner jeg å bli mer engstelig her.

Datteren min har det virkelig ikke bra på skolen, og dette med å slikke på fingrene startet for et par uker siden i forbindelse med en prosess de er gjennom med å splitte klassen og sette sammen nye klasser. Hun sier at hun er redd for å miste vennene sine, og at det ikke vil være noen i den nye klassen som liker henne.

Hun kom hjem fra skolen i dag og var helt rosin på fingrene av at hun har slikket seg så mye på fingrene. Hun har også startet med å vaske hendene for å fukte dem. Hun sier at hun gjør det fordi hun føler at hendene blir nummen og at hun får ilinger i armene hvis hun ikke gjør det.

Er det slik at dette umiddelbart er tvangshandling - vasketvang eller skal det vare over en viss tid før det faller under det?

Jeg kjenner at jeg er helt knust, for hun har det ikke bra akkurat nå..

Spørsmålet er om vi skal se det an, eller om vi skal kople inn hjelpeapparatet med en gang?

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå begynner jeg å bli mer engstelig her.

Datteren min har det virkelig ikke bra på skolen, og dette med å slikke på fingrene startet for et par uker siden i forbindelse med en prosess de er gjennom med å splitte klassen og sette sammen nye klasser. Hun sier at hun er redd for å miste vennene sine, og at det ikke vil være noen i den nye klassen som liker henne.

Hun kom hjem fra skolen i dag og var helt rosin på fingrene av at hun har slikket seg så mye på fingrene. Hun har også startet med å vaske hendene for å fukte dem. Hun sier at hun gjør det fordi hun føler at hendene blir nummen og at hun får ilinger i armene hvis hun ikke gjør det.

Er det slik at dette umiddelbart er tvangshandling - vasketvang eller skal det vare over en viss tid før det faller under det?

Jeg kjenner at jeg er helt knust, for hun har det ikke bra akkurat nå..

Spørsmålet er om vi skal se det an, eller om vi skal kople inn hjelpeapparatet med en gang?

HI

Anonymkode: 775f5...022

Når hun gjør andre ting som hun liker, glemmer hun det. Som når hun er ute og koser seg med is, leker med venner eller ser på barne tv. Men når hun kom hjem fra en vanskelig skoledag var det ekstremt før hun gikk videre til en hyggelig aktivitet.

Så vi skal bare overse det og håpe at det "glemmes"? Jeg får jo en veldig trang til å forsøke å rasjonalisere og få henne til å slutte å gjøre det..

HI

Anonymkode: 775f5...022

Skrevet
På 22. mai 2017 den 12.11, Anonym bruker skrev:

Jeg har alltid undret, og forstår du kan litt om dette. Hvordan fungerer tics? Hvordan kan man være bevisst på at man gjør noe "rart" men likevel ikke greie å slutte? Uvaner skjønner jeg, det må man bare venne seg av, men tics har man vel overhodet ingen kontroll over? Jeg skjønner ikke at man ikke på en måte kan bestemme seg for at "jeg skal ikke slikke på fingrene og putte dem i øyet". For de greier vel virkelig ikke forhindre handlingen, eller har jeg misforstått? :) 

Anonymkode: 0e282...9da

Jo, man kan lære seg å kontrollere/beherske tics, men det er aldri 100% effektivt. Det vil egentlig bare si at man undertrykker de,, utsetter de, eller erstatter det med en annen TIC. Min datter har bl. -. motoriske tics i hendene (vifter, veiver, "flyr", strekker på armer og hender. Når hun kjenner at de kommer hender det hun spenner hele kroppen i forsøk på å stoppe de, me. Resultatet er da at hun blir stiv som en pinne i hele kroppen, og spenner armene og knytter hendene så hardt at hun ødelegger det hun evt holder i hendene. Dette er altså ikke hensiktsmessig for hennes del. 

 

Man kan få atferdsbehandling (HRT) for tics, men det krever hard intensiv trening og er ikke egnet for små barn. 

 

Anonymkode: e2977...da9

Skrevet
37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når hun gjør andre ting som hun liker, glemmer hun det. Som når hun er ute og koser seg med is, leker med venner eller ser på barne tv. Men når hun kom hjem fra en vanskelig skoledag var det ekstremt før hun gikk videre til en hyggelig aktivitet.

Så vi skal bare overse det og håpe at det "glemmes"? Jeg får jo en veldig trang til å forsøke å rasjonalisere og få henne til å slutte å gjøre det..

HI

Anonymkode: 775f5...022

Det høres jo egentlig ut som en tvangshandling, men samtidig ville jeg ikke bekymret meg veldig. Jeg ville kartlagt i hvilke situasjoner hun gjør det, hva som løser ut atferden før jeg ville gått videre med det. 

Anonymkode: e2977...da9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...