Ahhh...skulle gitt mye for 15kg mindre...

[Anonym bruker]

Er så sykt vanskelig å miste kiloene!! Ønsker så mye å være tynnere og lettere...!!

Anonymkode: df81b...eaf

[Anonym bruker]

Noe de fleste har lyst å gi ei arm for, bare det ikke innebærer å faktisk trene og spise sunnere....

Anonymkode: 60d35...c1f

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker det så mye så legger du om livsstilen din og holder på livsstilsendringen. Det er ingen andre enn du som kan gjøre noe med det. Du har et valg, fortsette å være misfornøyd, eller gjøre noe med det.

Anonymkode: eb677...088

[Anonym bruker]

Me too!!!

Og jeg trener gjerne! 3-4 ganger i uka har jeg trent fast de siste to åra, men det hjelper ikke en dr... når jeg ikke får til å gjøre noe med kostholdet (dvs småspisinga mi. Måltidene jeg spiser er nok omtrent som hva andre spiser, men når det gjelde småspising er jeg i en liga helt for meg selv...)

Anonymkode: 50c33...5cc

[sug lut]

Men tydeligvis er du ikke villig til å gi nok.

 

[Anonym bruker]

Men så gjør det som trengs da. 

Det er mulig. 

Blir litt irritert på folk som sier slik. 

Venninna mi sier hun skulle gitt hva som helst for å bli frisk av borreliose. Dét er lov å si. 

Du sier, skulle gitt mye, men altså ikke alt. Der har du årsaken til at du er feit. 

Anonymkode: c88ce...c6d

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt! 

Har samme utfordring her. Spiser sunt, ikke brus eller snop, går rask tur på minst 30 minutter hver dag, men likevel rører ikke vekten seg....  Den går faktisk verken opp eller ned... Jeg mistenker stoffskiftemedisinene og stress som en av årsakene her. 

Anonymkode: 60ca5...fcc

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å se på en video av Henrik Aase som handler om motivasjon. Han er genial! Heretter skal jeg bare skalle

https://www.youtube.com/watch?v=YNBUBc5Fa18&list=PLqSJOlj-TNWEkq1c8y3xB5bgbb3u1ZEUt

Se og lær!

Anonymkode: defe7...730

[Anonym bruker]

 De som forstår dette dårligst er de som aldri har slitt med vekt selv, og de som har lykkes med å holde vekten nede og det er ikke mange. 

Det er ca. tre prosent som lykkes i å holde vekten nede. Mange er overbevist om at det er fordi de 97% andre er undermennesker som går rett tilbake til hurtigmaten og snacksen man regner med at de mesker seg med etter endt kur. Alle faktorer som virker inn er unnskyldninger etc. 

Sannheten er at det er mange grunner til at folk er overvektige, det er også grunner utenfor individets direkte kontroll som gjør at man legger på seg igjen. Det er etterhvert forsket en del på, så dokumentasjonen er lett å finne om en interesserer seg for fakta rundt overvekt og ikke bare fordi det er lett å føle seg bedre enn overvektige. 

 

Jeg skulle også gitt mye for 15 kg mindre, men ikke slik det er reelt sett. Derfor prøver jeg å flytte fokus fra vekt til aktivitet og sunn mat og spisesmønster. Fordi jeg ikke vil kjøre forbrenningen min enda lenger ned og gå opp flere kilo. For å holde vekten er ikke det samme for en tidligere overvektig som det er for dem som har vært normalvektig mesteparten av livet, for de fleste vil det kreve veldig mye mer. Som jeg skrev over er dette veldig godt dokumentert, men selv fagfolk hopper fullstendig bukk over det en i dag vet. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 De som forstår dette dårligst er de som aldri har slitt med vekt selv, og de som har lykkes med å holde vekten nede og det er ikke mange. 

Det er ca. tre prosent som lykkes i å holde vekten nede. Mange er overbevist om at det er fordi de 97% andre er undermennesker som går rett tilbake til hurtigmaten og snacksen man regner med at de mesker seg med etter endt kur. Alle faktorer som virker inn er unnskyldninger etc. 

Sannheten er at det er mange grunner til at folk er overvektige, det er også grunner utenfor individets direkte kontroll som gjør at man legger på seg igjen. Det er etterhvert forsket en del på, så dokumentasjonen er lett å finne om en interesserer seg for fakta rundt overvekt og ikke bare fordi det er lett å føle seg bedre enn overvektige. 

 

Jeg skulle også gitt mye for 15 kg mindre, men ikke slik det er reelt sett. Derfor prøver jeg å flytte fokus fra vekt til aktivitet og sunn mat og spisesmønster. Fordi jeg ikke vil kjøre forbrenningen min enda lenger ned og gå opp flere kilo. For å holde vekten er ikke det samme for en tidligere overvektig som det er for dem som har vært normalvektig mesteparten av livet, for de fleste vil det kreve veldig mye mer. Som jeg skrev over er dette veldig godt dokumentert, men selv fagfolk hopper fullstendig bukk over det en i dag vet. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

Jeg var 30 kg overvektig. 

Er nå i mitt syvende år som normalvektig. 

Jeg har feilet mange ganger. Når hi sier hun skulle gitt MYE (ikke alt) så har du forklaringen der. Hun er ikke villig til å gjøre det som trengs. Derfor blir det idiotisk å klage over vekta. 

Å ha en slank kropp krever sitt, enten vil hun gi alt eller ikke, så får hun selv finne ut hva hun vil  

I mellomtiden kan hun slutte å klage. 

Anonymkode: c88ce...c6d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var 30 kg overvektig. 

Er nå i mitt syvende år som normalvektig. 

Jeg har feilet mange ganger. Når hi sier hun skulle gitt MYE (ikke alt) så har du forklaringen der. Hun er ikke villig til å gjøre det som trengs. Derfor blir det idiotisk å klage over vekta. 

Å ha en slank kropp krever sitt, enten vil hun gi alt eller ikke, så får hun selv finne ut hva hun vil  

I mellomtiden kan hun slutte å klage. 

Anonymkode: c88ce...c6d

Du fikk med deg at du var et av eksemplene mine? Du er helt lik de normalvektige som ikke skjønner at slikt kan være komplekst. Noen har mer å gi og brenner mer for den slanke kroppen, andre klarer bare ikke å knekke koden eller holde balansen mellom trening og matinntak fordi det for dem er en ekstremt smal egg å balansere på.

 

Det er faktisk ikke sånn at alle bør klare det fordi du klarte det. Det er ikke sikkert at du har måttet gi så mye som HI må for å klare det. Jeg sier også at jeg ville gitt mye. Jeg ville gått ned i lønn med alle konsekvensene det medfører. Jeg ville gitt bort det meste jeg eier etc. Det er ikke ting jeg kan gi for å bli tynnere. Trening og koshold, javisst ville jeg gitt det om det kun var sunn mat og trening det krevde. Trening gjør jeg allerede, sunn mat gjør jeg allerede. Det jeg sliter med å gi er å leve på et kallorinivå som gjør det vanskelig å holde fokus fordi jeg ikke klarer å holde 60 kg med mindre jeg ligger under 1200 kcal (tried and tested). Jeg sliter med å skulle trene fem dager i uken i stedet for to til tre fordi jeg har så mange andre ting jeg ønsker å gjøre, ting som gir meg mye med tanke på livskvalitet. Mye mer enn trening fem dager i uka. For meg koster det mer enn det smaker, men det er ikke sånn at jeg sitter i sofaen og roper "ostepopen min får dere aldri!". Den har jeg gitt opp for lenge siden fordi det tross alt er bedre å være 75 kg enn 95 kg.

Anonymkode: ea2d6...a1e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du fikk med deg at du var et av eksemplene mine? Du er helt lik de normalvektige som ikke skjønner at slikt kan være komplekst. Noen har mer å gi og brenner mer for den slanke kroppen, andre klarer bare ikke å knekke koden eller holde balansen mellom trening og matinntak fordi det for dem er en ekstremt smal egg å balansere på.

 

Det er faktisk ikke sånn at alle bør klare det fordi du klarte det. Det er ikke sikkert at du har måttet gi så mye som HI må for å klare det. Jeg sier også at jeg ville gitt mye. Jeg ville gått ned i lønn med alle konsekvensene det medfører. Jeg ville gitt bort det meste jeg eier etc. Det er ikke ting jeg kan gi for å bli tynnere. Trening og koshold, javisst ville jeg gitt det om det kun var sunn mat og trening det krevde. Trening gjør jeg allerede, sunn mat gjør jeg allerede. Det jeg sliter med å gi er å leve på et kallorinivå som gjør det vanskelig å holde fokus fordi jeg ikke klarer å holde 60 kg med mindre jeg ligger under 1200 kcal (tried and tested). Jeg sliter med å skulle trene fem dager i uken i stedet for to til tre fordi jeg har så mange andre ting jeg ønsker å gjøre, ting som gir meg mye med tanke på livskvalitet. Mye mer enn trening fem dager i uka. For meg koster det mer enn det smaker, men det er ikke sånn at jeg sitter i sofaen og roper "ostepopen min får dere aldri!". Den har jeg gitt opp for lenge siden fordi det tross alt er bedre å være 75 kg enn 95 kg.

Anonymkode: ea2d6...a1e

Og du fikk ikke med deg setningen at jeg har mislykkes mange ganger?

Inntil jeg knakk koden, det handler om å endre livsstil og ville ting 100%

Hvis du skal ta meg for å ikke lese det du skriver så les det JEG skriver da!

Anonymkode: c88ce...c6d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og du fikk ikke med deg setningen at jeg har mislykkes mange ganger?

Inntil jeg knakk koden, det handler om å endre livsstil og ville ting 100%

Hvis du skal ta meg for å ikke lese det du skriver så les det JEG skriver da!

Anonymkode: c88ce...c6d

Problemet er faktisk at det ikke handler om å bare knekke koden og ville det. Noen er heldige og hadde bare dårlige vaner og måtte finne en måte å snu dem på. De fleste opplever at kroppen jobber mot dem når vekten er av, og at innsatsen det krever blir større enn det de har å gi. Der gjør dem ikke mindre verdt, late eller fratar dem retten til å bli lei seg og frustrert over at de veier mer enn andre. Overvekt er tross alt en av samfunnets største sosiale synder. At det å holde vekten ikke bare handler om vilje og innsats, er som jeg skriver over veldokumentert. Det betyr ikke at en skal bruke det som en hvilepute, men at noen kanskje må justere målene sine. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

[Anonym bruker]

Samme her. Vekten har stoppet opp 3 mnd etter fødselen. Har mistet 20 kg men mangler 15 til for å Være der jeg vil være. Men er så redd for å miste melken eller få mindre melk om jeg setter i gang.  Har gått ned 20 kg før ved trening og omlegging av kosthold så vet at det funker. 

Anonymkode: bf16a...c51

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er faktisk at det ikke handler om å bare knekke koden og ville det. Noen er heldige og hadde bare dårlige vaner og måtte finne en måte å snu dem på. De fleste opplever at kroppen jobber mot dem når vekten er av, og at innsatsen det krever blir større enn det de har å gi. Der gjør dem ikke mindre verdt, late eller fratar dem retten til å bli lei seg og frustrert over at de veier mer enn andre. Overvekt er tross alt en av samfunnets største sosiale synder. At det å holde vekten ikke bare handler om vilje og innsats, er som jeg skriver over veldokumentert. Det betyr ikke at en skal bruke det som en hvilepute, men at noen kanskje må justere målene sine. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

Det var da voldsomt til ansvarsfraskrivelse for overvektige da. Joda, man må justere inntaket etter at vekten er nådd. Hovedproblemet ligger der, at man ikke greide det. Og kanskje må man leve på 1600 kcal resten av livet for å holde vekta nede etter å ha fucket opp forbrenningen når man var feit. Men det er tross alt bare mat inn og mat ut. Det å holde vekten handler bare om innsats. Men den kan være tung. Men det er de færreste som tar jobben med å stabilisere vekten etter å ha gått ned.

Anonymkode: 800cd...8d1

[Anonym bruker]

http://www.tv2.no/a/9131570/

Anonymkode: f98e3...84e

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er faktisk at det ikke handler om å bare knekke koden og ville det. Noen er heldige og hadde bare dårlige vaner og måtte finne en måte å snu dem på. De fleste opplever at kroppen jobber mot dem når vekten er av, og at innsatsen det krever blir større enn det de har å gi. Der gjør dem ikke mindre verdt, late eller fratar dem retten til å bli lei seg og frustrert over at de veier mer enn andre. Overvekt er tross alt en av samfunnets største sosiale synder. At det å holde vekten ikke bare handler om vilje og innsats, er som jeg skriver over veldokumentert. Det betyr ikke at en skal bruke det som en hvilepute, men at noen kanskje må justere målene sine. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

Jeg har ikke sagt NOE om mindre verdt og late. 

Jeg synes det viktigste er å like seg selv uansett kropp. 

Nå la hi opp til dette selv i valg av ord. Diskusjonen går på å gå ned i vekt, ikke menneskeverd ut i fra kroppsvekt. 

Sannheten er at du ikke vil det nok. Og vet du hva, det er faktisk helt ok å ikke ville det nok til å klare det. Det koster utrolig mye å gå ned, og enda mer å bli der. Dette vet jeg så inderlig godt selv. 

Jeg diskuterer saken, å ville gå ned i vekt. Vil du det ikke nok gjør du det ikke. Du komme trekkende med argumenter der du ilegger meg holdninger jeg ikke har. Jeg ELSKER mennesker som liker seg selv som de er, som bærer sin kropp med stolthet. I det øyeblikket folk klager over ting de kan gjøre noe med blir jeg oppgitt. 

Anonymkode: c88ce...c6d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det var da voldsomt til ansvarsfraskrivelse for overvektige da. Joda, man må justere inntaket etter at vekten er nådd. Hovedproblemet ligger der, at man ikke greide det. Og kanskje må man leve på 1600 kcal resten av livet for å holde vekta nede etter å ha fucket opp forbrenningen når man var feit. Men det er tross alt bare mat inn og mat ut. Det å holde vekten handler bare om innsats. Men den kan være tung. Men det er de færreste som tar jobben med å stabilisere vekten etter å ha gått ned.

Anonymkode: 800cd...8d1

Det er ikke snakk om ansvarsfraskrivelse men realitetsorientering. Mange går opp og ned hele livet fordi de tror at det er de som ikke klarer det samme som andre når problemet er at de må klare veldig mye mer for å oppnå det samme. 1600 kallorier er helt greit å leve på, det er ca. det jeg kan spise nå, 13 kg for tung i forhold til KMI. Det er heller ikke det å være overvektig som "fucker opp forbrenningen". Skal en lykkes er det greit å vite at nedsatt forbrenning er kroppens reaksjon på vektnedgang fordi kroppen opplever slanking som sult, da er det viktig å bunkre opp til magre tider. Det vil si at om en går ned 10% i vekt, kan forbrenningen fort gå ned 20% selv om en er mer aktiv. Det er noe med å akspetere at for noen kan jobben med å holde 50-65 kg bli så stor at den går ut over livet i så stor grad at det ikke er verdt det. Jeg tror de færreste som alltid har hatt så lav vekt ville klart å holde den om forbrenningen plutselig gikk ned 10%.

Folk blir også overvektig av ulike grunner. Selv ble jeg det på grunn av omsorgssvikt i barndommen, tok av da jeg flyttet ut men la på meg igjen da jeg ble syk og gravid.

Det som skinner igjennom hos de fleste er at man mener at alle burde ta den jobben, uansett hva eksperter sier og hva det koster dem. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Anbefaler deg å se på en video av Henrik Aase som handler om motivasjon. Han er genial! Heretter skal jeg bare skalle

https://www.youtube.com/watch?v=YNBUBc5Fa18&list=PLqSJOlj-TNWEkq1c8y3xB5bgbb3u1ZEUt

Se og lær!

Anonymkode: defe7...730

Skulle til å si at jeg skal prøve å begynne med skalling... Men fra nå av SKAL jeg innføre noen skallinger!

Veldig morsomt og faktisk veldig to the point!

Anonymkode: 50c33...5cc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke snakk om ansvarsfraskrivelse men realitetsorientering. Mange går opp og ned hele livet fordi de tror at det er de som ikke klarer det samme som andre når problemet er at de må klare veldig mye mer for å oppnå det samme. 1600 kallorier er helt greit å leve på, det er ca. det jeg kan spise nå, 13 kg for tung i forhold til KMI. Det er heller ikke det å være overvektig som "fucker opp forbrenningen". Skal en lykkes er det greit å vite at nedsatt forbrenning er kroppens reaksjon på vektnedgang fordi kroppen opplever slanking som sult, da er det viktig å bunkre opp til magre tider. Det vil si at om en går ned 10% i vekt, kan forbrenningen fort gå ned 20% selv om en er mer aktiv. Det er noe med å akspetere at for noen kan jobben med å holde 50-65 kg bli så stor at den går ut over livet i så stor grad at det ikke er verdt det. Jeg tror de færreste som alltid har hatt så lav vekt ville klart å holde den om forbrenningen plutselig gikk ned 10%.

Folk blir også overvektig av ulike grunner. Selv ble jeg det på grunn av omsorgssvikt i barndommen, tok av da jeg flyttet ut men la på meg igjen da jeg ble syk og gravid.

Det som skinner igjennom hos de fleste er at man mener at alle burde ta den jobben, uansett hva eksperter sier og hva det koster dem. 

Anonymkode: ea2d6...a1e

Jeg har lest svarene dine i denne tråden, og jeg har lest svarene dine i andre lignende tråder. Og jeg har sagt det før - måten du prøver å "realitetsorientere" de som er overvektige er så feil som det går an å bli!

Du hevder hver gang at 97 % av alle som går ned i vekt går opp igjen. Med det forteller du også hver eneste gang at overvektige egentlig bare kan drite i å gjøre noe med vekten sin fordi det er 97 % sjanse for at de vil fortsette å være overvektig. Og hver gang snakker du om at studier viser at disse tallene stemmer. Og hver gang forteller jeg deg at joda, det finnes studier som sier dette, men svært få - om noen ? - av disse studiene forteller noe om den faktiske grunnen til at så mange går opp igjen.

Mange sier f.eks. at de spiser sunt og etter myndighetenes anbefalinger og at de trener og likevel så går de opp igjen i vekt. Jada, det er fullt mulig, ingen tvil om det. Fordi svært mange som har vært overvektige også har et problem mtp. blodsukkeret sitt og dermed også trigger hormoner som lagrer fett selv på et "normalt og sunt kosthold". Denne gruppen overvektige utgjør en veldig stor prosentandel. De har ofte ligget helt på grensen til å utvikle diabetes, og da vil kroppen ofte ikke fungere på det myndighetene anbefaler av "sunt kosthold" som for denne gruppen som regel inneholder for mye karbohydrater. Dette er bare ett eksempel, men det vil utgjør en stor del av de 97 % du snakker om.

Og hver gang du svarer her inne så avfeier du også alle som forteller deg at det du sier ikke er så kategorisk riktig som du skal ha det til. Du avfeier alle som forteller at de har vært overvektige og forteller dem at de bare er blant de 3 % heldige og du insinuerer at de derfor egentlig ikke bør uttale seg fordi de ikke har peiling - for de er jo bare heldige, i motsetning til du og de andre 97 % som er uheldige og som du påstår ikke kan påvirke egen vekt. Jeg har vært overvektig selv, minst 25 kg. Jeg gikk heller ikke ned. Hvis jeg levde på ekstremt lavkalori så kunne jeg gå ned litt, men så spratt jeg opp igjen pluss noen kilo ekstra. Hver gang. Ville jeg gå ned? Selvfølgelig. Spiste "sunt" gjorde jeg også. Trente gjorde jeg også. Og likevel så satt overvekten. "Ingenting" hjalp. Jeg oppsøkte vanlige leger, de fortalte meg bare at jeg måtte spise sunt og ville det nok. Jeg følte meg totalt mislykket, var overbevist om at jeg var en svak person. På den tiden, hvor jeg var veldig sårbar, så ville jeg tatt til meg det du skriver og vært overbevist om at jeg var blant dine 97 uheldige prosent. For "alt" stemte jo. Jeg greide ikke gå ned, og når jeg gjorde det spratt jeg rett opp igjen. Det var "umulig". Du ville klappet meg på skulderen og støttet meg i at det ikke var min feil, at det for meg ville være et umulig prosjekt, og at jeg bare måtte bli fornøyd med min overvektige kropp og bare fokusere på sunt kosthold og trening.

Jeg slo meg ikke til ro med at jeg var en av de som "var dømt" til å forbli overvektig. Jeg begynte å jobbe ut fra teorien at jeg måtte finne det kostholdet som passer min kropp, at det var noe med måten jeg spiste som ikke passet min kropp. Jeg fikk etterhvert kontakt med en som mente jeg burde kutte ut hvete og gå over på spelt og kutte sukker. Det var begynnelsen for meg, jeg gikk da ned noen kilo og holdt meg der så lenge jeg ikke spiste hvete og sukker. Hadde fremdeles mange kilo overvekt. Etterhvert kom jeg i kontakt med en terapeut som hadde mer utdanning i kost og ernæring som hjalp meg til å legge om enda litt til. Og der forsvant mange kilo til. De siste kiloene forsvant da jeg kuttet gluten og melk og en del andre matvarer som for min kropp ikke er bra og matvarer som kan være uheldig for stoffskiftet (jeg har ikke diagnostisert lavt stoffskifte, men hadde et ustabilt stoffskifte i flere år som vekslet mellom normalt og lavt). For at jeg skal holde vekten må jeg unngå disse matvarene og jeg må spise et noenlunde lavkarbokosthold, vil tro jeg ligger nærmere et grovkarbokosthold i dag.

Jeg var visst ikke blant dine 97 % likevel - men jeg ville "vært" det om jeg hadde lyttet på deg og det "forskningen har sagt". Det er 12-14 år siden mine siste overvektkilo forsvant, etter det har jeg hatt en stabil vekt. Og så lenge jeg holder meg til det kostholdet som er riktig for min kropp så regulerer vekten seg selv, jeg trenger ikke tenke på den. Men jeg er bevisst kostholdet hele tiden. Det er heller ikke et stort problem, det er blitt en vane å spise som jeg gjør. Ikke bruker jeg mer tid på matlaging enn andre i hverdagen heller.

Og før du avfeier dette enda en gang som at jeg bare er en av de "heldige" 3 %. Selv om begynnelsen av min vektnedgang var via alternativ terapeut, så var det ikke noe galt i de rådene jeg fikk der til å begynne med. Senere har jeg fått bekreftet gjennom Rikshospitalet at jeg har en ikke-cøliakisk glutenintoleranse og at jeg ikke tåler melkeprotein. Å komme dit at jeg fikk det bekreftet, det tok altså mange tiår. Første gang jeg opponerte mot å måtte drikke melk var jeg fire år. Så begynte jeg å protestere ordentlig fra jeg var rundt seks år, men ingen tok det på alvor. Og guess what - overvekt kan være ett av symptomene på en slik allergi. Noen reagerer motsatt og får konstant diare og går ned i vekt, andre legger på seg. Samme med hvete.

Poenget mitt er, det er alltid en årsak bak at folk går opp igjen i vekt etter en vektnedgang. Men ditt universalsvar gjelder mest trolig bare for en liten gruppe. Den store gruppen som går opp igjen gjør det fordi de spiser feil for sin kropp. Mange gjør det fordi de ikke tar tak i de psykiske problemene som gjør at de har en spiseproblematikk. Atter andre gjør det pga. at de har matintoleranser eller allergier som de ikke har fått diagnostisert. Andre kan ha uoppdagede hormonelle problemer. Men det er svært få av de 97 % dine som ikke kan gå ned i vekt OG holde seg der hvis de tar tak i årsaken til sine vektproblemer, enten de er fysiske eller psykiske.

Så nok en gang ber jeg deg, anonym a1e... vær så snill å slutte å spre den informasjonen så ukritisk som du gjør. Du snakker om å realitetsorientere folk, men det er ikke det du gjør. Du feilinformerer fordi du - selv om du kan mye - ikke kan nok om årsakene bak overvekt. Du har hengt deg opp i et tall som forsvarer at så godt som alle overvektige bare skal akseptere overvekten sin og du får dem til å tro at det uansett aldri er håp for dem, og det er ikke bare feil, det er direkte villedende! Måten du fremstiller det på gir ingen håp, tvert om tar du fra alle håp. Og du sørger dermed for at folk som ellers kunne gått ned i vekt og holdt seg der aldri vil forsøke "for det har jo uansett ingen vits for jeg er av de uheldige 97%".

Jeg tror, anonym a1e, at du mener godt. Og det jeg er veldig enig med deg i, det er at det ikke alltid bare er viljestyrken som er svak hos overvektige. Ofte må de få hjelp for ev. psykiske problemer og de må være villige til å legge om livsstilen. Har man intoleranser eller allergier eller andre fysiske årsaker til overvekten så må disse adresseres med riktig kosthold som er tilpasset den enkelte. Dessverre er det norske helsevesenet altfor dårlig når det kommer til dette, og derfor få slike myter som det "forskningen viser" få stå som en ubestridt sannhet. Men det finnes kunnskap om dette i landet, man må bare søke den, være aktiv, skaffe seg kunnskap selv, og være villig til å gjøre det som skal til. Jo flere ganger man prøver noe man har forsøkt før som man vet ikke fungerer, jo verre blir det både for kroppen og psyken. Men det finnes kunnskap der ute, og i kunnskap er makt for den enkelte. Og når man først har funnet "nøkkelen" i egen overvekt, da ser mange at selv om vektnedgang da også krever viljestyrke, så krever det langt mindre viljestyrke enn de hadde trodd.

Men vær så snill, slutt å gnåle om de 97 % dine, for de forteller egentlig bare at av de som går ned i vekt så er det 97 % som ikke har funnet den egentlige årsaken bak sin overvekt, og derfor går de opp igjen. Det betyr IKKE at de er dømt til evig overvekt, det betyr bare at de må finne årsaken bak!

Anonymkode: eb677...088

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har lest svarene dine i denne tråden, og jeg har lest svarene dine i andre lignende tråder. Og jeg har sagt det før - måten du prøver å "realitetsorientere" de som er overvektige er så feil som det går an å bli!

Du hevder hver gang at 97 % av alle som går ned i vekt går opp igjen. Med det forteller du også hver eneste gang at overvektige egentlig bare kan drite i å gjøre noe med vekten sin fordi det er 97 % sjanse for at de vil fortsette å være overvektig. Og hver gang snakker du om at studier viser at disse tallene stemmer. Og hver gang forteller jeg deg at joda, det finnes studier som sier dette, men svært få - om noen ? - av disse studiene forteller noe om den faktiske grunnen til at så mange går opp igjen.

Mange sier f.eks. at de spiser sunt og etter myndighetenes anbefalinger og at de trener og likevel så går de opp igjen i vekt. Jada, det er fullt mulig, ingen tvil om det. Fordi svært mange som har vært overvektige også har et problem mtp. blodsukkeret sitt og dermed også trigger hormoner som lagrer fett selv på et "normalt og sunt kosthold". Denne gruppen overvektige utgjør en veldig stor prosentandel. De har ofte ligget helt på grensen til å utvikle diabetes, og da vil kroppen ofte ikke fungere på det myndighetene anbefaler av "sunt kosthold" som for denne gruppen som regel inneholder for mye karbohydrater. Dette er bare ett eksempel, men det vil utgjør en stor del av de 97 % du snakker om.

Og hver gang du svarer her inne så avfeier du også alle som forteller deg at det du sier ikke er så kategorisk riktig som du skal ha det til. Du avfeier alle som forteller at de har vært overvektige og forteller dem at de bare er blant de 3 % heldige og du insinuerer at de derfor egentlig ikke bør uttale seg fordi de ikke har peiling - for de er jo bare heldige, i motsetning til du og de andre 97 % som er uheldige og som du påstår ikke kan påvirke egen vekt. Jeg har vært overvektig selv, minst 25 kg. Jeg gikk heller ikke ned. Hvis jeg levde på ekstremt lavkalori så kunne jeg gå ned litt, men så spratt jeg opp igjen pluss noen kilo ekstra. Hver gang. Ville jeg gå ned? Selvfølgelig. Spiste "sunt" gjorde jeg også. Trente gjorde jeg også. Og likevel så satt overvekten. "Ingenting" hjalp. Jeg oppsøkte vanlige leger, de fortalte meg bare at jeg måtte spise sunt og ville det nok. Jeg følte meg totalt mislykket, var overbevist om at jeg var en svak person. På den tiden, hvor jeg var veldig sårbar, så ville jeg tatt til meg det du skriver og vært overbevist om at jeg var blant dine 97 uheldige prosent. For "alt" stemte jo. Jeg greide ikke gå ned, og når jeg gjorde det spratt jeg rett opp igjen. Det var "umulig". Du ville klappet meg på skulderen og støttet meg i at det ikke var min feil, at det for meg ville være et umulig prosjekt, og at jeg bare måtte bli fornøyd med min overvektige kropp og bare fokusere på sunt kosthold og trening.

Jeg slo meg ikke til ro med at jeg var en av de som "var dømt" til å forbli overvektig. Jeg begynte å jobbe ut fra teorien at jeg måtte finne det kostholdet som passer min kropp, at det var noe med måten jeg spiste som ikke passet min kropp. Jeg fikk etterhvert kontakt med en som mente jeg burde kutte ut hvete og gå over på spelt og kutte sukker. Det var begynnelsen for meg, jeg gikk da ned noen kilo og holdt meg der så lenge jeg ikke spiste hvete og sukker. Hadde fremdeles mange kilo overvekt. Etterhvert kom jeg i kontakt med en terapeut som hadde mer utdanning i kost og ernæring som hjalp meg til å legge om enda litt til. Og der forsvant mange kilo til. De siste kiloene forsvant da jeg kuttet gluten og melk og en del andre matvarer som for min kropp ikke er bra og matvarer som kan være uheldig for stoffskiftet (jeg har ikke diagnostisert lavt stoffskifte, men hadde et ustabilt stoffskifte i flere år som vekslet mellom normalt og lavt). For at jeg skal holde vekten må jeg unngå disse matvarene og jeg må spise et noenlunde lavkarbokosthold, vil tro jeg ligger nærmere et grovkarbokosthold i dag.

Jeg var visst ikke blant dine 97 % likevel - men jeg ville "vært" det om jeg hadde lyttet på deg og det "forskningen har sagt". Det er 12-14 år siden mine siste overvektkilo forsvant, etter det har jeg hatt en stabil vekt. Og så lenge jeg holder meg til det kostholdet som er riktig for min kropp så regulerer vekten seg selv, jeg trenger ikke tenke på den. Men jeg er bevisst kostholdet hele tiden. Det er heller ikke et stort problem, det er blitt en vane å spise som jeg gjør. Ikke bruker jeg mer tid på matlaging enn andre i hverdagen heller.

Og før du avfeier dette enda en gang som at jeg bare er en av de "heldige" 3 %. Selv om begynnelsen av min vektnedgang var via alternativ terapeut, så var det ikke noe galt i de rådene jeg fikk der til å begynne med. Senere har jeg fått bekreftet gjennom Rikshospitalet at jeg har en ikke-cøliakisk glutenintoleranse og at jeg ikke tåler melkeprotein. Å komme dit at jeg fikk det bekreftet, det tok altså mange tiår. Første gang jeg opponerte mot å måtte drikke melk var jeg fire år. Så begynte jeg å protestere ordentlig fra jeg var rundt seks år, men ingen tok det på alvor. Og guess what - overvekt kan være ett av symptomene på en slik allergi. Noen reagerer motsatt og får konstant diare og går ned i vekt, andre legger på seg. Samme med hvete.

Poenget mitt er, det er alltid en årsak bak at folk går opp igjen i vekt etter en vektnedgang. Men ditt universalsvar gjelder mest trolig bare for en liten gruppe. Den store gruppen som går opp igjen gjør det fordi de spiser feil for sin kropp. Mange gjør det fordi de ikke tar tak i de psykiske problemene som gjør at de har en spiseproblematikk. Atter andre gjør det pga. at de har matintoleranser eller allergier som de ikke har fått diagnostisert. Andre kan ha uoppdagede hormonelle problemer. Men det er svært få av de 97 % dine som ikke kan gå ned i vekt OG holde seg der hvis de tar tak i årsaken til sine vektproblemer, enten de er fysiske eller psykiske.

Så nok en gang ber jeg deg, anonym a1e... vær så snill å slutte å spre den informasjonen så ukritisk som du gjør. Du snakker om å realitetsorientere folk, men det er ikke det du gjør. Du feilinformerer fordi du - selv om du kan mye - ikke kan nok om årsakene bak overvekt. Du har hengt deg opp i et tall som forsvarer at så godt som alle overvektige bare skal akseptere overvekten sin og du får dem til å tro at det uansett aldri er håp for dem, og det er ikke bare feil, det er direkte villedende! Måten du fremstiller det på gir ingen håp, tvert om tar du fra alle håp. Og du sørger dermed for at folk som ellers kunne gått ned i vekt og holdt seg der aldri vil forsøke "for det har jo uansett ingen vits for jeg er av de uheldige 97%".

Jeg tror, anonym a1e, at du mener godt. Og det jeg er veldig enig med deg i, det er at det ikke alltid bare er viljestyrken som er svak hos overvektige. Ofte må de få hjelp for ev. psykiske problemer og de må være villige til å legge om livsstilen. Har man intoleranser eller allergier eller andre fysiske årsaker til overvekten så må disse adresseres med riktig kosthold som er tilpasset den enkelte. Dessverre er det norske helsevesenet altfor dårlig når det kommer til dette, og derfor få slike myter som det "forskningen viser" få stå som en ubestridt sannhet. Men det finnes kunnskap om dette i landet, man må bare søke den, være aktiv, skaffe seg kunnskap selv, og være villig til å gjøre det som skal til. Jo flere ganger man prøver noe man har forsøkt før som man vet ikke fungerer, jo verre blir det både for kroppen og psyken. Men det finnes kunnskap der ute, og i kunnskap er makt for den enkelte. Og når man først har funnet "nøkkelen" i egen overvekt, da ser mange at selv om vektnedgang da også krever viljestyrke, så krever det langt mindre viljestyrke enn de hadde trodd.

Men vær så snill, slutt å gnåle om de 97 % dine, for de forteller egentlig bare at av de som går ned i vekt så er det 97 % som ikke har funnet den egentlige årsaken bak sin overvekt, og derfor går de opp igjen. Det betyr IKKE at de er dømt til evig overvekt, det betyr bare at de må finne årsaken bak!

Anonymkode: eb677...088

Hvilken matvarer er ikke bra for lavt stoffskifte?

Anonymkode: 89587...2f8

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken matvarer er ikke bra for lavt stoffskifte?

Anonymkode: 89587...2f8

Det kan være individuelt, men typisk er soyaprodukter. Om du googler så kan du finne andre også. Jeg må bl.a. unngå soyaprodukter, mais, noen typer frø og noen få andre ting. Soya er ganske allment kjent. Ellers er det lurt å få hjelp til å finne ut av om det er andre ting. Jeg som har et ustabilt stoffskifte må f.eks. også ta tilskudd med jod for å unngå å bli lav. Men igjen, det beste er å få hjelp til dette av noen som kan det og ev. kan følge opp med blodprøver og tolke disse.

Anonymkode: eb677...088

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan være individuelt, men typisk er soyaprodukter. Om du googler så kan du finne andre også. Jeg må bl.a. unngå soyaprodukter, mais, noen typer frø og noen få andre ting. Soya er ganske allment kjent. Ellers er det lurt å få hjelp til å finne ut av om det er andre ting. Jeg som har et ustabilt stoffskifte må f.eks. også ta tilskudd med jod for å unngå å bli lav. Men igjen, det beste er å få hjelp til dette av noen som kan det og ev. kan følge opp med blodprøver og tolke disse.

Anonymkode: eb677...088

Takk for svar Men hvem kan det? Både mine tidligere fastleger og den nåværende er ganske ubrukelig i forhold til lavt stoffskifte, og hva som kan virke inn på det annet enn medisner

Anonymkode: 89587...2f8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar Men hvem kan det? Både mine tidligere fastleger og den nåværende er ganske ubrukelig i forhold til lavt stoffskifte, og hva som kan virke inn på det annet enn medisner

Anonymkode: 89587...2f8

Det er flere på forumet som er bedre på stoffskifte enn det jeg er, de vet kanskje om flere leger også, jeg husker ikke navn nå. Men du kan kikke på denne siden, vet flere som har fått hjelp her:

http://balderklinikken.no/stoffskiftesykdom-hva-skal-du-spise/

Anonymkode: eb677...088

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er flere på forumet som er bedre på stoffskifte enn det jeg er, de vet kanskje om flere leger også, jeg husker ikke navn nå. Men du kan kikke på denne siden, vet flere som har fått hjelp her:

http://balderklinikken.no/stoffskiftesykdom-hva-skal-du-spise/

Anonymkode: eb677...088

Tusen takk

Anonymkode: 89587...2f8