Hva er egentlig en god grunn til stebarnsadopsjon?

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

det er svært strenge regler på det, vi hadde samme grunn for som deg,men fikk det ikke for det, fordi far nektet og godta det, må ikke ha delt foreldreansvar for det, han må få beskjed og skrive under, her var det ikke aktuelt for han, trakk det til retten,men hjalp ikke

Anonymkode: af71d...705

Trenger ikke far sin underskrift nei - hvis mor har foreldreansvar alene så trenger man ikke far sin underskrift, men han har rett til å bli hørt :-)

Anonymkode: 5503c...067

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri påstått at  min personlige historie er fasiten, jeg har faktisk allerede selv påpekt til Hi at jeg ikke sitter på noen fasit, og at det finnes stebarnsadopsjoner der den adopterte er fornøyd med tingenes tilstand. Men det er ikke mulig å vite på forrhånd hvilke barn som vil synes dette er en god løsning, og hvilke barn som vil oppleve det problematisk. Derfor er min mening at man ikke bør gjøre dette før barnet er gammelt nok til å ta inn over seg og forstå betydningen av adopsjonen, og da kun dersom dette er noe barnet selv ønsker.

Hjemme hos meg er det forøvrig ingen som har dyrket noen "mangel på far" hverken i ord eller holdning. Jeg har fått svar når jeg har spurt, og ellers har min mor og min adoptivfar overhodet ikke tillagt dette noen vekt. De har med andre ord oppført seg nøyaktig slik du forteller at man ma gjøre forat dette ikke skal bli et problem, jeg opplever det likefult som veldig vanskelig.

Og ja, i utgangspunktet er det den biologiske faren som ikke er tilstede som påfører barnet et tap, ved at barnet ikke får lov til å kjenne ham. Jeg opplever likevel at adopsjonen i seg selv også er et tap, ved at jeg ikke en gang på papiret er i slekt med min biologiske far, mine biologiske halvsøsken, tanter, onkler besteforelder osv. Dette tapet, som er mer et følelsesmessig enn et praktisk tap, er noe jeg har fått ene og alene pga adopsjonen. Jeg er fult klar overat ikke alle stebarnsadopterte opplever det sånn, men jeg vet også at jeg er langt fra alene om denne opplevelsen. Og som sagt tidligere, det er umulig å vite på forrhånd hvem som havner i hvilken kategori.

Anonymkode: 32bb0...d20

Og selv kjenner jeg folk som føler samme smerte ved å nettopp IKKE få være juridisk og praktisk "i slekt" med son stefar og hans familie - nettopp fordi tilknytningen i alt annet er så sterk. Livet for de fleste er faktisk ikke en episode av Tore på sporet.

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trenger ikke far sin underskrift nei - hvis mor har foreldreansvar alene så trenger man ikke far sin underskrift, men han har rett til å bli hørt :-)

Anonymkode: 5503c...067

Det du skriver her er feil.

Anonymkode: 5a8ea...f63

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Og selv kjenner jeg folk som føler samme smerte ved å nettopp IKKE få være juridisk og praktisk "i slekt" med son stefar og hans familie - nettopp fordi tilknytningen i alt annet er så sterk. Livet for de fleste er faktisk ikke en episode av Tore på sporet.

Nei, livet er for de fleste ikke en episode av Tore på sporet. Det er det heller ikke for meg, livet er nemlig veldig mye mer enn akuratt dette temaet. Men siden du drar inn Tore på sporet, ja, jeg kjenner meg igjen i en del av følelsene som ofte går igjen i programmet. Jeg vet selvfølgelig at ikke alle som er i lignende situasjoner vil føle det på samme måte. Men det faktum at programmet faktisk er produsert, og harblittsendt i 8 sesongermedgenerelt høye seertall, burde vel kanskje indikere at jeg ikke er den eneste ene rare personen som har disse følelsene? Burdedet ikke indikere at dette er noesomfaktisk bør overveies nøye når  man vurderer en adopsjon? Jeg forstår selvsagt at ikke alle føler det samme som meg, men jeg forstår ikke hvorfor det faktum at ikke alle føler det samme som meg skal være en begrunnelse for å avfeie mine følelser.

Hvorfor kan man ikke vente med en stebarnsadopsjon til barnet faktisk er gammelt nok til å uttale seg, og til å forstå hva det uttaler seg om? Jeg vet at ulike mennesker opplever dette på ulike måter. Det er ikke mulig å vite på forrhånd hvilke kategori barnet vil komme inn under. Ved å gjennomføre en adopsjon tar man et valg for barnet som ikke kan gjøres om.  En stebarnsadopsjon som er gjennomført kan ikke gjøres om. Ved å la være å gjennomføre en adopsjon tar man også et valg for barnet, men hvis barnet senere ytrer behov for den type tilknytning til stefar er det faktisk her mulig å ombestemme seg, og gjennomføre en adopsjon da.

 

Anonymkode: 32bb0...d20

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei, livet er for de fleste ikke en episode av Tore på sporet. Det er det heller ikke for meg, livet er nemlig veldig mye mer enn akuratt dette temaet. Men siden du drar inn Tore på sporet, ja, jeg kjenner meg igjen i en del av følelsene som ofte går igjen i programmet. Jeg vet selvfølgelig at ikke alle som er i lignende situasjoner vil føle det på samme måte. Men det faktum at programmet faktisk er produsert, og harblittsendt i 8 sesongermedgenerelt høye seertall, burde vel kanskje indikere at jeg ikke er den eneste ene rare personen som har disse følelsene? Burdedet ikke indikere at dette er noesomfaktisk bør overveies nøye når  man vurderer en adopsjon? Jeg forstår selvsagt at ikke alle føler det samme som meg, men jeg forstår ikke hvorfor det faktum at ikke alle føler det samme som meg skal være en begrunnelse for å avfeie mine følelser.

Hvorfor kan man ikke vente med en stebarnsadopsjon til barnet faktisk er gammelt nok til å uttale seg, og til å forstå hva det uttaler seg om? Jeg vet at ulike mennesker opplever dette på ulike måter. Det er ikke mulig å vite på forrhånd hvilke kategori barnet vil komme inn under. Ved å gjennomføre en adopsjon tar man et valg for barnet som ikke kan gjøres om.  En stebarnsadopsjon som er gjennomført kan ikke gjøres om. Ved å la være å gjennomføre en adopsjon tar man også et valg for barnet, men hvis barnet senere ytrer behov for den type tilknytning til stefar er det faktisk her mulig å ombestemme seg, og gjennomføre en adopsjon da.

 

Anonymkode: 32bb0...d20

Tv-programmer som det nevnte er litt som Farmen - det får oss til å heie og leve oss inn i noe. Mens hverdagen med en fjern far, den er realitet for veldig mange barn. Også for barn/unge som faktisk er forbanna på å ha blitt ditchet, og som ønsker å legge så mye avstand som mulig mellom seg og den kjødelige familien. Jeg tror aldri vi blir enige her. I alle fall ikke så lenge du har som grunnpremiss at ethvert barn vil føle biologi som viktigere enn ideologi. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Tv-programmer som det nevnte er litt som Farmen - det får oss til å heie og leve oss inn i noe. Mens hverdagen med en fjern far, den er realitet for veldig mange barn. Også for barn/unge som faktisk er forbanna på å ha blitt ditchet, og som ønsker å legge så mye avstand som mulig mellom seg og den kjødelige familien. Jeg tror aldri vi blir enige her. I alle fall ikke så lenge du har som grunnpremiss at ethvert barn vil føle biologi som viktigere enn ideologi. 

Jeg har ikke det som grunpremiss. Jeg har som grunpremiss at inntill barnet er gammelt nok til selv å ta stilling ER DET IKKE MULIG Å VITE OM BARNET VIL FØLE SLIK SOM JEG FØLER DET, ELLER SLIK SOM DE DU FORTELLER OM AT DU KJENNER.  Ja, nåkom det med store bokstaver, for jeg hatrskrevet det flere ganger før i diskusjonen, og du har tydeligvis ikke fått det med deg. Jeg mener at man ikke børgjennomføre en stebarnsadopsjon før barnet er gammelt nok til å forstå og uttaleseg, fordi adopsjonen ikke kan gjøres om. Hvis barnet ønsker en adopsjon kan den gjennomførespå et senere tidspunkt, hvisbarnet er adoptert men ikke ønsker adopsjonen er det ikke mulig å gjøre den om.

Jeg sier ikke at man ikke skal gjennomføre stebarnsadopsjon i noen tilfeller, jeg sier ikke at alle føler det på samme måte som meg, men jeg mener at det at mange faktisk opplever at tilknyttning til biologisk familie er viktig, så er det ikke riktig at denne tilknyttningen skal brytes før barnet selv er gammelt nok til å ha en mening.

Anonymkode: 32bb0...d20

[Anonym bruker]

Tydelig at dette setter i gang mye følelser.

Jeg skjønner godt hva du sier anonym 32bb0...d20

Og det er mulig at dette er en avgjørelse som bør ventes med til barnet kan si seg enig. På den andre siden er det vel et ønske om å få en slags ro og stabilitet over barnets liv og situasjon.

Har venner som er fosterforeldre hvor barnet er permanent plassert og etter hvert adoptert. Det har aldri vært snakk om at barnet skulle tilbakeføres til foreldrene og fosterforeldrene ønsket da å adoptere barnet. Det forstår jeg godt.

Jeg har imidlertid en kommentar til Tore på sporet og populariteten til dette programmet. Det er ikke de familiene som "finner" hverandre der som gjør at dette programmet er populært. Det er selve tematikken og realitypreget som tenner en kikkermentalitet i oss.

Er selv adoptert (ikke stebarnsadopsjon) og jeg forteller ikke dette til hvem som helst. Grunnen til dette er at da begynner folk med en gang å "tolke" meg inn i en slik Tore på sporet mentalitet.

Lurer du ikke på hvor du komme fra? Er du ikke nysgjerrig på røttene dine osv Du gjør slik og handler slik fordi du er adoptert..

Jeg føler meg ikke så veldig adoptert, har hatt min mamma og pappa som er mine foreldre og har aldri vært interesert i å finne ut noe om mitt biologiske opphav. Men dette er veldig vanskelig for folk å forstå.

Anonymkode: 10f95...c47

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke det som grunpremiss. Jeg har som grunpremiss at inntill barnet er gammelt nok til selv å ta stilling ER DET IKKE MULIG Å VITE OM BARNET VIL FØLE SLIK SOM JEG FØLER DET, ELLER SLIK SOM DE DU FORTELLER OM AT DU KJENNER.  Ja, nåkom det med store bokstaver, for jeg hatrskrevet det flere ganger før i diskusjonen, og du har tydeligvis ikke fått det med deg. Jeg mener at man ikke børgjennomføre en stebarnsadopsjon før barnet er gammelt nok til å forstå og uttaleseg, fordi adopsjonen ikke kan gjøres om. Hvis barnet ønsker en adopsjon kan den gjennomførespå et senere tidspunkt, hvisbarnet er adoptert men ikke ønsker adopsjonen er det ikke mulig å gjøre den om.

Jeg sier ikke at man ikke skal gjennomføre stebarnsadopsjon i noen tilfeller, jeg sier ikke at alle føler det på samme måte som meg, men jeg mener at det at mange faktisk opplever at tilknyttning til biologisk familie er viktig, så er det ikke riktig at denne tilknyttningen skal brytes før barnet selv er gammelt nok til å ha en mening.

Anonymkode: 32bb0...d20

Jeg har fått det med meg. Jeg er bare ikke enig. Og jeg fortsetter å mene at det er noen ting de voksne bare må ta ansvar for, og at nettopp de voksnes avgjørelse kan sette barnet fri. 

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tydelig at dette setter i gang mye følelser.

Jeg skjønner godt hva du sier anonym 32bb0...d20

Og det er mulig at dette er en avgjørelse som bør ventes med til barnet kan si seg enig. På den andre siden er det vel et ønske om å få en slags ro og stabilitet over barnets liv og situasjon.

Har venner som er fosterforeldre hvor barnet er permanent plassert og etter hvert adoptert. Det har aldri vært snakk om at barnet skulle tilbakeføres til foreldrene og fosterforeldrene ønsket da å adoptere barnet. Det forstår jeg godt.

Jeg har imidlertid en kommentar til Tore på sporet og populariteten til dette programmet. Det er ikke de familiene som "finner" hverandre der som gjør at dette programmet er populært. Det er selve tematikken og realitypreget som tenner en kikkermentalitet i oss.

Er selv adoptert (ikke stebarnsadopsjon) og jeg forteller ikke dette til hvem som helst. Grunnen til dette er at da begynner folk med en gang å "tolke" meg inn i en slik Tore på sporet mentalitet.

Lurer du ikke på hvor du komme fra? Er du ikke nysgjerrig på røttene dine osv Du gjør slik og handler slik fordi du er adoptert..

Jeg føler meg ikke så veldig adoptert, har hatt min mamma og pappa som er mine foreldre og har aldri vært interesert i å finne ut noe om mitt biologiske opphav. Men dette er veldig vanskelig for folk å forstå.

Anonymkode: 10f95...c47

Jeg skjønner forsåvidt ønsket om stabilitet.  Men er dette per i dag et behov barnet har, eller er det dere voksne som har behovet? Så lenge far er fradømt samværsrett ser jeg ikke for meg at situasjonen egentlig er ustabil lenger?

Når det gjelder adopsjon av fosterbarn tenker jeg at situasjonen er ganske anderledes,  fordi adopsjon her er den eneste måten å sikre 100% at barnet får bli. Likevel er det nok også her en mulighet for at barnet vil føle et tap i forhold til biologisk familie, så jeg synes avveiningen i disse situasjonene er vanskeligere. 

Når det gjelder Tore på sporet var det tydeligvis en tabbe å bruke programmets popularitet som argument,  men jeg holder fortsatt på at det at det er laget så mange sesonger sier noe om at følelsene jeg snakker om ikke er unike for meg. De har tross alt klart å finne deltagere nok til å produsere åtte sesonger...

Jeg synes også det er vanskelig å forstå adopterte som ikke er nysgjerrige,  men jeg er fullt klar over at det er virkeligheten for mange, og jeg tenker at det er like naturlig å oppleve adopsjonen på den måten som på "min" måte. Jeg kan kjenne meg igjen i det at andre mener noe om hvordan man "skal" oppleve det å være adoptert. Når det gjelder adopsjon, og hvordan man "skal" føle, så har jeg inntrykk av at "folk" mener at de som er helt adopterte "skal" være nysgjerrige, mens vi som er stebarnsadopterte "skal" være takknemlige og synes at det er flott. Det er de holdningene jeg blir møtt med når jeg velger å snakke om det. I tillegg til redselen for å såre adoptivforeldren tror jeg det er en av grunnene til at de av oss som opplever stebarnsadopsjon som vanskelig ikke snakker om det. Det er rett og slett tabubelagt å ikke være takknemlig for adopsjonen.

Anonymkode: 32bb0...d20

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Jeg har fått det med meg. Jeg er bare ikke enig. Og jeg fortsetter å mene at det er noen ting de voksne bare må ta ansvar for, og at nettopp de voksnes avgjørelse kan sette barnet fri. 

Men kunne du ikke da sagt det med en gang, i stedet for å ilegge meg meninger jeg ikke har? Vi kan gjerne være enige om å være uenige, så lenge du ikke påstår at jeg mener ting jeg ikke mener.

Anonymkode: 32bb0...d20

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner forsåvidt ønsket om stabilitet.  Men er dette per i dag et behov barnet har, eller er det dere voksne som har behovet? Så lenge far er fradømt samværsrett ser jeg ikke for meg at situasjonen egentlig er ustabil lenger?

Når det gjelder adopsjon av fosterbarn tenker jeg at situasjonen er ganske anderledes,  fordi adopsjon her er den eneste måten å sikre 100% at barnet får bli. Likevel er det nok også her en mulighet for at barnet vil føle et tap i forhold til biologisk familie, så jeg synes avveiningen i disse situasjonene er vanskeligere. 

Når det gjelder Tore på sporet var det tydeligvis en tabbe å bruke programmets popularitet som argument,  men jeg holder fortsatt på at det at det er laget så mange sesonger sier noe om at følelsene jeg snakker om ikke er unike for meg. De har tross alt klart å finne deltagere nok til å produsere åtte sesonger...

Jeg synes også det er vanskelig å forstå adopterte som ikke er nysgjerrige,  men jeg er fullt klar over at det er virkeligheten for mange, og jeg tenker at det er like naturlig å oppleve adopsjonen på den måten som på "min" måte. Jeg kan kjenne meg igjen i det at andre mener noe om hvordan man "skal" oppleve det å være adoptert. Når det gjelder adopsjon, og hvordan man "skal" føle, så har jeg inntrykk av at "folk" mener at de som er helt adopterte "skal" være nysgjerrige, mens vi som er stebarnsadopterte "skal" være takknemlige og synes at det er flott. Det er de holdningene jeg blir møtt med når jeg velger å snakke om det. I tillegg til redselen for å såre adoptivforeldren tror jeg det er en av grunnene til at de av oss som opplever stebarnsadopsjon som vanskelig ikke snakker om det. Det er rett og slett tabubelagt å ikke være takknemlig for adopsjonen.

Anonymkode: 32bb0...d20

Er altså ikke HI.

Anonymkode: 10f95...c47

[Gjest Antarctica]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men kunne du ikke da sagt det med en gang, i stedet for å ilegge meg meninger jeg ikke har? Vi kan gjerne være enige om å være uenige, så lenge du ikke påstår at jeg mener ting jeg ikke mener.

Anonymkode: 32bb0...d20

Det har jeg heller ikke gjort. Jeg har bare motsagt deg i det jeg syns er en sterkt dogmatisk inngang til temaet. 

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er altså ikke HI.

Anonymkode: 10f95...c47

Oi, glemte sjekke anonymkode.

Anonymkode: 32bb0...d20

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Pashla skrev:

Det har jeg heller ikke gjort. Jeg har bare motsagt deg i det jeg syns er en sterkt dogmatisk inngang til temaet. 

Jo, det har du. Når du sier at jeg har et grunnpemiss om at ethvert barn vil føle at biologi er viktigere enn ideologi, så tillegger du meg en mening jeg ikke har. Attpåtil en mening som strider mot det jeg har uttalt flere ganger at jeg mener, nemlig at man ikke kan vite hvordan barnet vil føle.

Anonymkode: 32bb0...d20

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det har du. Når du sier at jeg har et grunnpemiss om at ethvert barn vil føle at biologi er viktigere enn ideologi, så tillegger du meg en mening jeg ikke har. Attpåtil en mening som strider mot det jeg har uttalt flere ganger at jeg mener, nemlig at man ikke kan vite hvordan barnet vil føle.

Anonymkode: 32bb0...d20

Ditt grunnpremiss skinner igjennom i hver eneste setning. Men beklager at jeg sa det høyt, da. Vi kan jo lukke øynene og si lalala og late som om du står helt og aldeles fritt og ikke på noen måte er påvirket av det i absolutt alle de milelange innleggene dine her i tråden. Men jeg tror vi begge vet hva ordet "selvbedrag" betyr. 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Pashla skrev:

Ditt grunnpremiss skinner igjennom i hver eneste setning. Men beklager at jeg sa det høyt, da. Vi kan jo lukke øynene og si lalala og late som om du står helt og aldeles fritt og ikke på noen måte er påvirket av det i absolutt alle de milelange innleggene dine her i tråden. Men jeg tror vi begge vet hva ordet "selvbedrag" betyr. 

Vet du hva, når spørsmålet er hva Jeg mener så påberoper jeg meg faktisk vetorett! Hva DU mener at jeg mener er faktisk helt irrelevant! 

Anonymkode: 32bb0...d20

[Anonym bruker]

Jeg hjelper en voksen med adopsjon nå og det vil være lurt, som nevn her tidligere, å ikke nevne arv. Det er litt fyfy faktisk.

Videre vil nok biofar få info om saken og de etterspør hans uttalelse og godkjennelse/fraskrivelse. At han er fradømt foreldreretten vil nok komme "godt med" hvis han nekter eller lar vær å svare. Husk at alle dokumentene i saken er tilgjengelig for alle involverte. Dvs at du, biofar, stefar vil få tilgang til hverandres innsendte dokumenter i saken. ( altinn)

 

 

Anonymkode: c296d...c76

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hjelper en voksen med adopsjon nå og det vil være lurt, som nevn her tidligere, å ikke nevne arv. Det er litt fyfy faktisk.

Videre vil nok biofar få info om saken og de etterspør hans uttalelse og godkjennelse/fraskrivelse. At han er fradømt foreldreretten vil nok komme "godt med" hvis han nekter eller lar vær å svare. Husk at alle dokumentene i saken er tilgjengelig for alle involverte. Dvs at du, biofar, stefar vil få tilgang til hverandres innsendte dokumenter i saken. ( altinn)

 

 

Anonymkode: c296d...c76

Takk! Biofar vil absolutt få beskjed om det & blir nok å si nei. Han er veldig glad i å skryte over sin datter på Facebook & mene at rettssystemet/barnevernet i Norge er noen drittsekker for at de har bestemt det de har gjort. Men sånn er det vel for de fleste med bioforeldre i samme situasjon. 

Har allerede fått beskjed fra Bufdir & min advokat om at vi ikke trenger hans underskrift ang en stebarnsadopsjon da han ikke har en del av foreldretetten, men har en rett til å uttale seg. Så vi får se hva som blir å skje. Har også avtalt et møte med bufdir i neste uke der vi skal prate litt om søknaden o.l. De virket ihvertfall veldig positive til saken når jeg nevnte den fort i telefonen. 

HI

Anonymkode: 5503c...067

[Anonym bruker]

Hun risikerer vel å arve en eventuell gjeld far måtte ha (når han dør) om hun ikke blir adoptert av din mann. Noe ikke din sønn risikerer på samme måte. 

Jeg tenker her da at det er større risiko for at en mann som ikke får lov til ved dom å ha samvær med barnet sitt også er dårligere til å håndtere økonomi enn en mann som tar seg av et barn som i utgangspunktet ikke er hans eget. 

Anonymkode: dfffd...90d

[Anonym bruker]

På Sat May 20 2017 den 14.30, Anonym bruker skrev:

Jeg har lest her inne flere ganger at folk har/har ikke stebarnsadoptert & at "arv" tydeligvis IKKE er en god grunn til å adoptere? Men det er jo en av grunnene til at vi ønsker det. Hva er egentlig da en god grunn? 

Vår situasjon; gift med mannen i mitt liv. Har en datter på 7 år fra tidligere, mannen kom inn i livet vårt da hun var 6 mnd gammel. Null foreldreansvar/samvær med biologisk far, dette har retten satt. Han har aldri hatt dette da han er psykisk ustabil & ruser seg. 

Vi har også en felles sønn på snart 3 år. Vi eier hus, biler, hytte, campingvogn og har en god del penger på sparekontoer rundt om. Med andre ord sitter vi på en ganske så bra arv for barna. Og vi ønsker jo at begge barna skal ha krav på dette hvis det (må Gud forby) skulle skje noe med oss så vi forsvinner. Jeg ønsker like krav, og det ønsker mannen også! Hennes biologiske far har ingenting. Aldri jobbet i sitt liv, nedgravd i gjeld & har ingenting å tilby hans datter uansett. Vi ønsker jo også at min mann automatisk får omsorgen for henne hvis det skulle skje noe med meg. Dette for å sikre en sikkerhet og fremtiden hennes, og ikke bare vår sønn.

Vil våre tanker og grunner være før "dårlige" for at min skal få adoptere? Ønsker tanker & meninger om dette. Tusen takk for alle svar ha en fin dag videre <3

Anonymkode: 5503c...067

Hvis stefar skriver testamente på at alle barna arver han likt så er barnet sikret😊 

Det gjorde min far for vår storesøster.

Vi biologiske barna måtte skrive under på at det var greit. Jeg visste ikke at hun ikke var min fars datter før jeg var ungdom😂

Anonymkode: f60f6...987

[Anonym bruker]

På ‎21‎.‎05‎.‎2017 den 22.52, Anonym bruker skrev:

Vet du hva, når spørsmålet er hva Jeg mener så påberoper jeg meg faktisk vetorett! Hva DU mener at jeg mener er faktisk helt irrelevant! 

Anonymkode: 32bb0...d20

Men det er jo flere her på forumet som er opptatt av å tolke andre, belære og har konspirasjonsteorier om hva du EEEGENTLIG har ment, selv om du har skrevet noe helt annet. Det "skinner" visst gjennom. Uansett hva du sier, vil disse folkene alltid tolke deg slik DE mener du tenker, og du har ingenting du skulle ha sagt. Heldigvis har jeg ikke slike slitsomme individer i min omgangskrets.

Her har jeg to barn som ikke har sett sin biologiske far i en årrekke før han døde. Farens familie ønsker ikke å ha noe med disse barna å gjøre, til tross for mine mange forsøk på tilrettelegging for samvær og tilknytning. Så til neste år vil vi søke om stebarnsadopsjon. Jeg har også endret barnas etternavn til mannen sitt, slik at hele familien har samme etternavn. Dette var etter barnas eget ønske, de ønsker ikke å ha noe tilknytning til fars familie som driter i dem.

Anonymkode: 730c2...ca2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis stefar skriver testamente på at alle barna arver han likt så er barnet sikret😊 

Det gjorde min far for vår storesøster.

Vi biologiske barna måtte skrive under på at det var greit. Jeg visste ikke at hun ikke var min fars datter før jeg var ungdom😂

Anonymkode: f60f6...987

Kan barna virkelig fraskrive seg selv pliktdelsarven på 2/3? Det visse jeg faktisk ikke...

Anonymkode: 730c2...ca2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis stefar skriver testamente på at alle barna arver han likt så er barnet sikret😊 

Det gjorde min far for vår storesøster.

Vi biologiske barna måtte skrive under på at det var greit. Jeg visste ikke at hun ikke var min fars datter før jeg var ungdom😂

Anonymkode: f60f6...987

Det går ikke når han bare har ett eget barn, ettersom pliktdelsarven er på 2/3. Med mindre han har mye midler, da den er begrenset oppad til 1 million kr.

Anonymkode: 2e7f5...faf

[Nyttårs barn]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun risikerer vel å arve en eventuell gjeld far måtte ha (når han dør) om hun ikke blir adoptert av din mann. Noe ikke din sønn risikerer på samme måte. 

Jeg tenker her da at det er større risiko for at en mann som ikke får lov til ved dom å ha samvær med barnet sitt også er dårligere til å håndtere økonomi enn en mann som tar seg av et barn som i utgangspunktet ikke er hans eget. 

Anonymkode: dfffd...90d

Det er ingen som må ta over en arv som har gjeld. Det er helt vanlig å undersøke om boet har midler før du tar over et eventuelt dødsbo. Så dette er ikke et argument.