Normalt av besteforeldre?

[Anonym bruker]

Alle 4 besteforeldre bor i nærheten.

De har sett barnet et par ganger siden barnet ble født. 

De alle vet at jeg er alene med barnet pga far er på jobb.

Normalt å ikke bry seg? Lyst å hjelpe.?

Anonymkode: 2ad6f...fd4

[Anonym bruker]

Det spørs på alder, er de i jobb osv. 

Føler at dagens besteforeldre er mer opptatt av "egentid" en før. Da trengs det kanskje en prat, si at du ønsker mer engasjement. 

Anonymkode: a3c1f...281

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet? Og hva gjør besteforeldrene? Jobber de, er de syke osv. Mye som spiller inn. 

Mange her inne sier at man ikke kan forvente noe av besteforeldre. Der er jeg uenig. I det jeg velger å få barn, velger jeg også å involvere meg i livet til mitt barn/barnebarn når de vokser til. Det betyr ikke at jeg dksl stå på pinner for de, men engasjere meg og holde kontakt avhengig av form og livssituasjon selvfølgelig. 

Anonymkode: 07393...b51

[Anonym bruker]

Du er alene med barnet fordi far er på jobb, så du er i permisjon med baby? Nei, det er ikke vanlig at besteforeldre "hjelper til" med noe i hverdagen. At de kommer på besøk, ja. Men det er din jobb å ta vare på barnet ditt.

Anonymkode: 7bf28...1b1

[Anonym bruker]

Barnet har en far og en mor og du er i permisjon mens far jobber?

Beklager altså, men jeg har tre barn og har aldri hatt hjelp fra besteforeldre. Så jeg kan fullt ut forstå at besteforeldre ikke går rundt og tror at en mor trenger "hjelp" når hun kun har ett barn. De fleste håndterer en håndfull barn fint alene og det er vel også det ditt barns besteforeldre er vant til. Jeg synes du forventer for mye. 

Og så tipper jeg at HI snart kommer inn i tråden med noen tilleggsforklaringer. Som for eksempel at hun ikke egentlig mente at hun trengte hjelp, men at hun egentlig mente at det hadde vært hyggelig om de viste interesse. Ja ja... 

Anonymkode: f510c...89d

[Anonym bruker]

Hi her igjen 

Dette er barn nr 4. Min mann jobber på havet. 1 mnd på og 1 mnd av. Tenkte kanskje ikke det trengte å være spesifisert siden jeg skrev i  hi at min mann er borte på jobb.

Hadde vært godt med hjelp ja...

Anonymkode: 2ad6f...fd4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at besteforeldre er opptatt med seg og sitt. Men hallo.. Når barna mine blir voksne, så vil jeg ta del i livene deres og barnebarna. Jeg skjønner det bare ikke. Jeg er syk etter ulykke, men ingen har spurt noen gang om å hjelpe meg. Hvis jeg spør en sjelden gang, blir det mye sukking. Jeg syns det er leit. En familie skal hjelpe hverandre syns jeg

Anonymkode: 2167d...bad

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at besteforeldre er opptatt med seg og sitt. Men hallo.. Når barna mine blir voksne, så vil jeg ta del i livene deres og barnebarna. Jeg skjønner det bare ikke. Jeg er syk etter ulykke, men ingen har spurt noen gang om å hjelpe meg. Hvis jeg spør en sjelden gang, blir det mye sukking. Jeg syns det er leit. En familie skal hjelpe hverandre syns jeg

Anonymkode: 2167d...bad

Ja. Er sånn her også. TRIST.

Alt er et orkester når jeg spør. Maks et par ganger i året. Og de ønsker ikke å komme på besøk heller. Er så slitne visstnok.

Hi

Anonymkode: 2ad6f...fd4

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Er sånn her også. TRIST.

Alt er et orkester når jeg spør. Maks et par ganger i året. Og de ønsker ikke å komme på besøk heller. Er så slitne visstnok.

Hi

Anonymkode: 2ad6f...fd4

Er vel ikke rart når du velger å få fire barn og mannen velger å jobbe borte. Kun deres valg og nå får DERE ta jobben. 

Mannen din får finne jobb i nærheten eller betale for hjelp. Ikke besteforeldrene sin skyld at dere fikk så mange barn.

Anonymkode: 853db...974

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er vel ikke rart når du velger å få fire barn og mannen velger å jobbe borte. Kun deres valg og nå får DERE ta jobben. 

Mannen din får finne jobb i nærheten eller betale for hjelp. Ikke besteforeldrene sin skyld at dere fikk så mange barn.

Anonymkode: 853db...974

Jøss. Du høres skikkelig bitter ut! Så når barna dine får barn.. Skal du bare drite i dem?  

Anonymkode: 2167d...bad

[VictoriaS]

Når våre foreldre, altså våre barns besteforeldre, vokste opp var hverdagen helt annerledes. Utrolig mange av de vokste opp med mor som hjemmeværende, og familien rundt hjalp til mye mer slik som tanter, onkler til og med også naboer. Samfunnet var annerledes da.

NÅ derimot er det få som tar seg tid til å hjelpe til dersom de ikke må, begge foreldre er ofte i full jobb -Og i tillegg til dette så er det blitt unormalt å ha mye kontakt med naboer, tanter/onkler o.l ser man bare ved felles festligheter og besteforeldre reiser mye og KREVER egentid.

Jeg mener vi foreldre i dag har full rett til å ihvertfall tenke tanken på at det ikke fungerer med ikke tilstedeværende besteforeldre. Hverdagen kan bli som natt og dag dersom man får null barnepass kontra tilbud om barnepass fra flere kanter...

 

 

[Anonym bruker]

Vi får heller ingen hjelp. Ikke engang da 2 av 3 unger var syke og jeg ikke hadde sovet på 3 døgn kom moren min bort for å bidra litt . 

Men jeg vet at mamma er en ubrukelig omsorgsperson. Jeg vet at hun kun tenker på seg selv. Pappa bor lenger unna og er ikke en del av mitt liv. 

Jeg visste at jeg måtte stå i det alene. Det er kjipt, Men det er jeg som har fått barn . 

Anonymkode: 0cb1f...ae5

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen 

Dette er barn nr 4. Min mann jobber på havet. 1 mnd på og 1 mnd av. Tenkte kanskje ikke det trengte å være spesifisert siden jeg skrev i  hi at min mann er borte på jobb.

Hadde vært godt med hjelp ja...

Anonymkode: 2ad6f...fd4

Hvorfor får du flere barn enn du orker å ordne med selv? 

 

Vi har to barn, flere skal vi ikke ha. Ingen besteforeldre i nærheten, kun noen tanter og onkler, og de hjelper når de selv ønsker det. Ellers ordner vi oss selv. 

Anonymkode: 36694...ac6

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Er sånn her også. TRIST.

Alt er et orkester når jeg spør. Maks et par ganger i året. Og de ønsker ikke å komme på besøk heller. Er så slitne visstnok.

Hi

Anonymkode: 2ad6f...fd4

Har du tenkt tanken at det faktisk kan stemme at de er slitne?

Jeg skjønner det er frustrerende å ikke få hjelp når du ønsker, men å ikke respektere at besteforeldrene er slitne er ganske så ufint.

Hvis du trenger avlastning må du finne det andre steder som f.eks å ha en ungdom du betaler for å være barnevakt.

Anonymkode: a2655...632

[Anonym bruker]

Eg forstår deg godt hi, hadde vore veldig skuffa om mine foreldre ikkje var interessert i borna mine. Mine foreldre hjelper meg mykje, eg tenkjer eg skal hjelpe dei mykje når dei blir gamle, og at mine born skal få hjelp av meg når dei får born. Eg synst det er ein del av det å vere familie. Då reknar eg famile som i storfamilien. Kjernefamilien blir ein veldig liten og skjør organisasjon igrunn, ein står sterkare om ein har gode sterke band utanom mor far og (små) born. Men eg veit eg er heldig som har det sånn. Eg har en far som seier at han ikkje kan forstå andre besteforeldre som ikkje vil passe barnebarn meir enn høgst nødvendig. 

Anonymkode: bc757...e4b

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi får heller ingen hjelp. Ikke engang da 2 av 3 unger var syke og jeg ikke hadde sovet på 3 døgn kom moren min bort for å bidra litt . 

Men jeg vet at mamma er en ubrukelig omsorgsperson. Jeg vet at hun kun tenker på seg selv. Pappa bor lenger unna og er ikke en del av mitt liv. 

Jeg visste at jeg måtte stå i det alene. Det er kjipt, Men det er jeg som har fått barn . 

Anonymkode: 0cb1f...ae5

*trøsteklem*

Jeg har iblant vanskelig å skjønne hvor det gikk galt. At egne foreldre skrur av interessen for egne barn og barnebarn. Er det slik at de mener jobben er gjort når barna har flyttet ut og starter egen familie? Jeg vet bare at jeg har planer å være det omvendte som mine foreldre, jeg skal stå opp så langt jeg får lov (skal jo ikke trenge meg på heller).

Lurer også litt på om mine foreldre regner med mye hjelp fra min side når de begynner å bli skrøpelig. 15 år siden jeg flyttet, 10 med min egen familie og vi ser dem stort sett 5-6 ganger i året. Ingen interesse for barna i det hele tatt. Ikke for meg heller egentlig. Det er det verste. Hadde vi bodd langt unna slik at de ikke kunne hjelpe oss av praktiske årsaker og istedet ringt 2-3 ganger for en halvtime hadde jeg følt meg så mye bedre. Å se og føle at mine egne foreldre har tid og interesse for alt mulig annet bortsett fra oss, det svir. Heldigvis ingen favorisering her, mine 2 søsken har det likeså.

Anonymkode: f9c95...9f3

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er besteforeldrenes valg, og ikke mye å gjøre med.

Men jeg tenker også at de velger å sitte alene i leiligheten som gamle, og at de velger å ikke få besøk på sykehjemmet. 

Det er nå de kan legge grunnlaget for et godt forhold til barnebarna. Mine besteforeldre var rett og slett uinteressert frem til jeg ble ungdom, da er løpet faktisk kjørt. Nå er det oldebarna som er uinteressante siden de er for små. Greit for meg, jeg besøker 10 minutter i slengen en gang i mnd eller så, og bestemor bor på hjem 500 meter ned i veien.

Anonymkode: ddf58...73d

[Superdolly]

Du tar opp to ting. Det ene er mangelen på avlastning og hjelp, det andre er mangel på interesse.

Jeg tenker at det er sikkert sant at de er slitne. Besteforeldre kan også være det, selv om de ikke har små barn lenger. 

Jeg synes det er merkelig at både dine og din manns foreldre viser så liten interesse for barnebarna. Alle fire besteforeldre er like uinteresserte, det er merkelig. I min verden er det naturlig å stille litt opp for hverandre, og hjelpe der man kan. Jeg har selv bosatt meg temmelig langt unna hjemstedet mitt, så mine foreldre bor for langt unna til å kunne hjelpe oss i hverdagen. De har likevel vist interesse for barnebarna. Svigerforeldrene mine bor i nærheten av oss og har stilt opp mye med praktisk hjelp i hverdagen.

Nå skriver jeg ikke dette som et angrep på deg, men jeg vil reflektere litt rundt tankegangen jeg så altfor ofte har lest om her inne på DiB: Når en baby blir født, skal ikke besteforeldrene (spesielt ikke mannens foreldre) få komme på besøk på sykehuset, det er altfor slitsomt. De skal heller ikke få komme på besøk hjemme før det har gått en god stund. Ingen skal få lov å holde babyen, den er mammas. Nåde den stakkars svigermoren som tilbyr seg å ta med en kake til dåpen, eller brette serviettene eller ordne noe annet praktisk. 

Jeg sier ikke dette for å anklage deg, hi, for jeg vet jo slett ikke om du har holdt på sånn. Men det jeg beskriver over dukker ofte opp i tråder her inne. Og jeg må si at hvis jeg blir møtt med dette når jeg en gang blir bestemor, da kommer jeg ikke til å være så veldig frampå med tilbud om pass eller invitasjoner til besøk heller. Det er noe med at man høster som man sår. Og hvis man, i typisk DiB-ånd, avviser alle det første halvåret, da har man i grunnen lagt lista for hvor man vil ha besteforeldrene. Svevende som fjerne skikkelser uti periferien. 

Hvis dette ikke gjelder deg, og du har sluppet dem til helt fra det første barnebarnet ble født, da forstår jeg veldig godt at denne holdningen hos alle fire besteforeldre er svært sårende. Da er det lett å tenke som anonym over her skriver: De vil ende opp med å sitte alene i alderdommen, kun med et ti minutters besøk en sjelden gang. De vil ende opp med barnebarn som ikke er interesserte, for den interessen og kjærligheten må bygges opp fra barna er små. 

Mitt tips til deg er at du finner en fast barnevakt som du kan betale noen kroner, så får du deg et lite pusterom i hverdagen. Jeg er også så åpen at jeg hadde sagt, i hvert fall til min egen mor, at denne mangelen på interesse for barnebarna er veldig sårende og at den nok vil ende med ensomhet fra hennes side. Ikke for å true henne til å sitte barnevakt, men som en saksopplysning rett og slett. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet har en far og en mor og du er i permisjon mens far jobber?

Beklager altså, men jeg har tre barn og har aldri hatt hjelp fra besteforeldre. Så jeg kan fullt ut forstå at besteforeldre ikke går rundt og tror at en mor trenger "hjelp" når hun kun har ett barn. De fleste håndterer en håndfull barn fint alene og det er vel også det ditt barns besteforeldre er vant til. Jeg synes du forventer for mye. 

Og så tipper jeg at HI snart kommer inn i tråden med noen tilleggsforklaringer. Som for eksempel at hun ikke egentlig mente at hun trengte hjelp, men at hun egentlig mente at det hadde vært hyggelig om de viste interesse. Ja ja... 

Anonymkode: f510c...89d

Kua har selv glemt at den har vært kalv. Du setter oss trebarnsmødre i et dårlig lys når du uttaler deg så frekt. Bare fordi du er så uheldig med dine foreldre og svigerforeldre så trenger ikke du å skyte etter h.i 

Hun er en nybakt mamma hvor alt er nytt og er skuffet over at ingen av barnets besteforeldre hjelper til. Hadde du hatt et snev av empati så hadde sikkert din hverdag vært mye hyggeligere for de rundt deg. Trist! 

Anonymkode: 5850c...095

[Anonym bruker]

Å forvente hjelp er ikke noe du kan. 

Men jeg følte meg veldig ensom i permisjonen og satt så utrolig pris på besøk. Skravle litt om stort og smått. Spise litt sammen og bare ha selskap. 

Er det dét du egentlig mener så forstår jeg deg. At du er sliten og trenger avlastning, vel, dette burde dere tenkt på før dere gikk for barn nummer fire siden situasjonen er slik den er med mannen sin jobb. 

Jeg synes generelt at å forvente hjelp med noe dere har valgt selv er frekt. 

Anonymkode: 6ccd0...86c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å forvente hjelp er ikke noe du kan. 

Men jeg følte meg veldig ensom i permisjonen og satt så utrolig pris på besøk. Skravle litt om stort og smått. Spise litt sammen og bare ha selskap. 

Er det dét du egentlig mener så forstår jeg deg. At du er sliten og trenger avlastning, vel, dette burde dere tenkt på før dere gikk for barn nummer fire siden situasjonen er slik den er med mannen sin jobb. 

Jeg synes generelt at å forvente hjelp med noe dere har valgt selv er frekt. 

Anonymkode: 6ccd0...86c

Jeg klarer meg uten hjelp jeg. Men syns det er meget rart at ingen rundt meg lurer på hvordan det går og ikke kommer innom for i det minste å se barnet (barna). Og i tillegg når de vet jeg er alene.

Jeg lurte egentlig på hvor normalt dette er? Men er vell ingen fasit.

Hi

Anonymkode: 2ad6f...fd4

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig spesielt. Men så er jeg vant til at familie besøker hverandre og at man prioriterer tid med familie.

Anonymkode: be1dc...c8d

[Anonym bruker]

I min omgangskrets er det IKKE normalt det du skisserer, her er besteforeldre interessert og tilstede. Dette på tross av at de er i jobb, og i "krysspress" mellom barn, barnebarn og egne, pleietrengende foreldre.

Når det gjelder hjelp forventer jeg lite, når det gjelder interesser forventer jeg mer. Jeg står nå i svangerskap nr tre, med hyperemese, og er alene med de andre to annenhver uke. Ja, vi valgte selv å få nr tre, men vi valgte ikke hyperemese. Og nei, vi visste ikke at mannen ville bli pålagt å ukependle på jobb. Han er ikke i posisjon til å si nei. Så disse "dere valgte det selv-argumentene" syns jeg blir dumme, man kan ikke ta høyde for alt. Heldigvis kommer min nydelige mor her en dag i uken, og hjelper med middag og fritidsaktiviter. Min søster, som ikke har familie selv, overnatter her en annen dag i uken, og tar morgenstell og levering. Ikke noe jeg forventer, men jeg er dypt takknemlig. 

Anonymkode: 466bb...4b4

[Anonym bruker]

men hjelper de ikke til med de større barnebarna heller?? Utrolig trist at det er sånn. Men for å få et så bra hverdag som mulig er det nok bare lurt å innse hvordan foreldrene er å lee livet uten å ta hensyn tilbake. Lurer fælt på hva de tenker om når de blir syke eller gamle... hvem skal stille opp da? Uansett så er det jo forskjell på å vise interesse og det å hjelpe til. Slik jeg ser det kan ingen forvente masse hjelp fra besteforeldre som er i full jobb selv, men å forvente at de spør hvordan det går, ønsker å ha besøk av barnebarna, kanskje trille en tur sammen med deg osv bør jo være en interesse dem har

Anonymkode: 4ef45...64d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alle 4 besteforeldre bor i nærheten.

De har sett barnet et par ganger siden barnet ble født. 

De alle vet at jeg er alene med barnet pga far er på jobb.

Normalt å ikke bry seg? Lyst å hjelpe.?

Anonymkode: 2ad6f...fd4

Så utrolig trist å tenke på hvor mye besteforeldrene går glipp av. Tenker det er deres tap (og barna desverre). Ja jeg syns det er rart å ikke bry seg. Har de mange barnebarn fra før? 

Her henter bestemor i barnhagen en dag i uka. De reiser hjem til bestemor og koser seg der noen timer, før jeg får barnet levert i pysjen. Farmor har tilbudt seg å passe barnet vårt fast en helg i mnd hvis vi ønsker det. Dette er luksus og vi er evige takknemlige.

Går det ikke ann å snakke med besteforeldrene? Det er ikke sikkert de forstår hvor stort behov du har for hjelp. 

Anonymkode: d53a8...918