Ferie med svigerforeldre. Hva er normalt?

[Anonym bruker]

9 timer siden, Mamma til 2 søte skrev:

For meg er det normalt å omgås familie. Også i ferier. Men man er forskjellig.

Å omgåes - eller å tilbringe hele uker i slengen? To meget ulike ting...

Anonymkode: f088e...6bd

[Anonym bruker]

Vi tenker visst helt motsatt. Vi har ofte hatt med enten svigers eller mamma på ferie, da har vi avlastning og kan finne på noe bare vi to en kveld, mens besteforeldre passer barna. Kan også bytte på hvem som passer på dem på stranda. I sommerland har vi kunnet være med eldste på aktiviteter mens mormor tok med yngste til sandkassa/liten karusell osv. Det er gull! 

Anonymkode: 92029...a5b

[Nyttårs barn]

Kommer sikkert veldig an på om folk bor i kort avstand til den eldre generasjon eller ikke. Har du foreldre eller svigers lang unna er jo ferien en av de mulighetene man har til å bygge opp et forhold. Da tenker jeg det er naturlig å besøke dem en gang i året minst.

Om det er naturlig å reise bort sammen, som til varmere strøk, kommer vel an på om begge parter trives og ønsker en slik ferietype. Folk må i hvert fall ikke få dårlig samvittighet over å kun dra på ferien med kjernefamilien om det passer best.

[Mamma til 2 søte]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å omgåes - eller å tilbringe hele uker i slengen? To meget ulike ting...

Anonymkode: f088e...6bd

Har vært på tur både med svigermor og min far. Altså hele uker, opptil fler. Men da er vi også flere barn og barnebarn med. 

[Anonym bruker]

Det spørs jo helt hva man får ut av det. Livet er for kort til å tilbringe det med folk man ikke trives med uansett om det er familie eller ikke. Vi ser svigers noen dager i påsken og en helg innimellom. Det er mer enn nok. Ofte drar mannen alene, mens jeg blir hjemme og gjør noe jeg liker. Det er flott for alle. Da får mannen sett sine, barna får sett dem og jeg får hatt det hyggelig på min kant. Men å dra på ferie sammen og slikt... ja, det måtte vært noe helt spesielt i så fall...

Anonymkode: d0128...e17

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det spørs jo helt hva man får ut av det. Livet er for kort til å tilbringe det med folk man ikke trives med uansett om det er familie eller ikke. Vi ser svigers noen dager i påsken og en helg innimellom. Det er mer enn nok. Ofte drar mannen alene, mens jeg blir hjemme og gjør noe jeg liker. Det er flott for alle. Da får mannen sett sine, barna får sett dem og jeg får hatt det hyggelig på min kant. Men å dra på ferie sammen og slikt... ja, det måtte vært noe helt spesielt i så fall...

Anonymkode: d0128...e17

Jeg kan forresten legge til at dette var helt unaturlig for meg i begynnelsen. Jeg er oppdratt i en storfamilie. Vi bodde med besteforeldrene mine og hadde hytte sammen med besteforeldrene mine. Så jeg trodde aldri at jeg skulle ha så lite kontakt med svigerforeldre (eller foreldre) selv da jeg ble voksen. Jeg er jo egentlig veldig familiekjær. Men etter hvert innså jeg at man bare må gjøre det som er hyggelig for alle. Og slutte å insistere på å ha det hyggelig sammen om man faktisk ikke har det. Da må man heller finne på noe annet.

Anonymkode: d0128...e17

[soleia]

Reiser ikkje på ferie med foreldra våre, men er å besøkjer dei ein del.  Er der då gjerne 3 -4 dagar. Om sommaren har vi hatt litt delt ferie, så då kan eg vere åleine med ungane hjå mine foreldre når han jobbar, og han åleine med ungane hjå sine medan eg jobbar. 

[Anonym bruker]

Vi er max 4 dager i strekk sammen med familie, både min og hans. Vi liker best å være på ferie på egne premisser og vil ikke "betale" for besteforeldrenes manglende interesse i hverdagen.

Anonymkode: 549d0...adf