Hvordan skal jeg håndtere dette?

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg nevnte det for han, men han skjønner ikke st det er noe å lage noen stor sak av. Han mener at det han ber om ikke er mye. Han ber bare om at vi skal være hensynsfulle, inkluderende og "føle" på humøret hennes før vi sier noe. Dette slik at hun vil opprettholde kontakten med sin far. 

Jeg sa at det er ikke lett iom at jeg ikke vet hvor jeg har henne og ikke kjenner henne. Det samme gjelder lillesøsteren. 

Det er vår plikt at hun skal føle seg inkludert og velkommen.

Jeg sa at hva om det ikke går, hva om hun ikke oppfører seg mot meg eller lillesøsteren? Han sier at hvis hun ikke oppfører seg, så er det pga noe jeg har sagt/gjort. 

Så føler det er rimelig fastlåst,ja.

Han spurte vår felkes datter i dag om hun gleder seg til hun kommer, og hun sa nei. Da sa han at det er pga ting jeg har sagt.

Jeg har ikke sagt noe galt da vår datter har hørt på....jeg har ikke vært så veldig entusiastisk, men har heller ikke sagt noe galt.  

Av en eller annen grunn virker han bitter på meg for at deres forhold ikke har fungert. Jeg har egentlig aldri engasjert meg så mye, det har vært en greie mellom han og hans (meget bitre) eks kone

jTusen takk for råd og støtte her inne. 

HI

Anonymkode: a3dfe...7bb

Problemet her er jo ikke deg eller din datter eller deres holdninger.

Problemet er far - og sikkert mor? - til 26-åringen. De to har tydeligvis feilet i barneoppdragelsen av sin nå 26-åring, og de har tydeligvis ikke greid å sørge for den tryggheten hun har hatt behov for for å føle seg trygg og elsket. Så tester hun nå ut på alle måter hun kan, har psykiske problemer, og uansett hvor mye hun tester ut vil hun uansett trolig ikke føle seg elsket av far. Far gjør ikke noe anderledes enn tidligere - bortsett fra at han etter eget besøk hos datteren nå er livredd for at hun skal trekke seg ut av livet hans igjen. Dette takler ikke far, og planlegger derfor hvordan han skal "fikse" dette. Og fordi han er redd for å feile selv og nekter å innse at her er det han selv (og datterens mor) som har feilet, så har han nå funnet den perfekte måte å slippe å føle på egen utilstrekkelighet. Han sørger nemlig for at uansett hva du og 13-åringen gjør, så vil dere gjøre noe "galt". Dermed vil han også ha noen å skylde på hvis/når datteren igjen kutter kontakten. Ved å skylde på deg og deres felles datter allerede nå, og også bare det å øke spenningen før eldstes besøk, så sørger han for å ha valgt ut syndebukkene på forhånd. Når han i etterkant kan lempe skylden over på deg, Hi, og ev. 13-åringen, da vil han selv slippe å ta innover seg to faktum - han som far har feilet et eller annet sted i 26-åringens liv og han som far har fremdeles ingen anelse om hvordan han kan være en god far for 26-åringen i dag. Å ta innover seg egen tilkortkomming er vondt, og for å slippe å kjenne på det så er det lettere å forholde seg til et sinne overfor deg og yngre datter fordi dere (liksom) har ødelagt hans forhold til eldstedatteren sin. Dermed fratar han seg selv ansvar for eget forhold til eldstedatteren.

Mannen din er livredd, redd for å innse at han har feilet, redd fordi han ikke aner hvordan han kan hjelpe datteren i dag, redd fordi han ikke har peiling på hvordan han kan være en best mulig far for henne nå som hun er voksen og har psykiske problemer (pga. oppveksten sin?), og han er livredd for å igjen miste kontakten med henne.

Så redd er han nå at han blir fullstendig blind for at han også er i ferd med å feile med sin kone og yngste datter.

Jeg tror ikke du har noen som helst sjanse til å komme noen vei med mannen din alene, Hi. Forstår at du ikke har kontaktet fvk, men jeg tror at disse vonde følelsene i mannen din er så vonde for ham, han føler seg så hjelpesløs at uansett hvordan du konfronterer ham med dette, så vil du bare gjøre vondt verre. Skal du ha noen sjanse så må dere få en tredjeperson inn. Jeg tror din mann burde fått hjelp alene også for å takle forholdet til datteren, men det tror jeg ikke han vil oppsøke før dere ev. har vært i parterapi sammen og han ev. har forstått hvordan ting egentlig henger sammen.

Anonymkode: c2702...a3e

[Anonym bruker]

En ting til - når han sier at han ikke synes det er en stor sak... det ER en stor sak! Dette gjelder hans forhold til datteren sin og det gjelder at familien som helhet skal fungere sammen, også når 26-åringen er der.

Anonymkode: c2702...a3e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet her er jo ikke deg eller din datter eller deres holdninger.

Problemet er far - og sikkert mor? - til 26-åringen. De to har tydeligvis feilet i barneoppdragelsen av sin nå 26-åring, og de har tydeligvis ikke greid å sørge for den tryggheten hun har hatt behov for for å føle seg trygg og elsket. Så tester hun nå ut på alle måter hun kan, har psykiske problemer, og uansett hvor mye hun tester ut vil hun uansett trolig ikke føle seg elsket av far. Far gjør ikke noe anderledes enn tidligere - bortsett fra at han etter eget besøk hos datteren nå er livredd for at hun skal trekke seg ut av livet hans igjen. Dette takler ikke far, og planlegger derfor hvordan han skal "fikse" dette. Og fordi han er redd for å feile selv og nekter å innse at her er det han selv (og datterens mor) som har feilet, så har han nå funnet den perfekte måte å slippe å føle på egen utilstrekkelighet. Han sørger nemlig for at uansett hva du og 13-åringen gjør, så vil dere gjøre noe "galt". Dermed vil han også ha noen å skylde på hvis/når datteren igjen kutter kontakten. Ved å skylde på deg og deres felles datter allerede nå, og også bare det å øke spenningen før eldstes besøk, så sørger han for å ha valgt ut syndebukkene på forhånd. Når han i etterkant kan lempe skylden over på deg, Hi, og ev. 13-åringen, da vil han selv slippe å ta innover seg to faktum - han som far har feilet et eller annet sted i 26-åringens liv og han som far har fremdeles ingen anelse om hvordan han kan være en god far for 26-åringen i dag. Å ta innover seg egen tilkortkomming er vondt, og for å slippe å kjenne på det så er det lettere å forholde seg til et sinne overfor deg og yngre datter fordi dere (liksom) har ødelagt hans forhold til eldstedatteren sin. Dermed fratar han seg selv ansvar for eget forhold til eldstedatteren.

Mannen din er livredd, redd for å innse at han har feilet, redd fordi han ikke aner hvordan han kan hjelpe datteren i dag, redd fordi han ikke har peiling på hvordan han kan være en best mulig far for henne nå som hun er voksen og har psykiske problemer (pga. oppveksten sin?), og han er livredd for å igjen miste kontakten med henne.

Så redd er han nå at han blir fullstendig blind for at han også er i ferd med å feile med sin kone og yngste datter.

Jeg tror ikke du har noen som helst sjanse til å komme noen vei med mannen din alene, Hi. Forstår at du ikke har kontaktet fvk, men jeg tror at disse vonde følelsene i mannen din er så vonde for ham, han føler seg så hjelpesløs at uansett hvordan du konfronterer ham med dette, så vil du bare gjøre vondt verre. Skal du ha noen sjanse så må dere få en tredjeperson inn. Jeg tror din mann burde fått hjelp alene også for å takle forholdet til datteren, men det tror jeg ikke han vil oppsøke før dere ev. har vært i parterapi sammen og han ev. har forstått hvordan ting egentlig henger sammen.

Anonymkode: c2702...a3e

Her treffer du spikeren så på hodet at jeg får helt frysninger...helt sykt hvordan du har klart å sette ord på noe jeg har "famlet" etter. Dette virker så korrekt, men jeg har egentlig ikke tenkt slik. 

Han og moren har feilet, det vet han. Moren har også feilet med en nesten syklig bitterhet ovenfor han. Så er nok der datterens problemer kommer fra. 

Takk igjen for svar! 

Vedr. Fvk, så kommer han aldri til å gå med på det. Som han sier, det er ingen stor sak, eneste han ber om er at vi er "snille og greie" i to uker.,,jeg vet ikke hvordan. 

 

Takk igjen 

Anonymkode: a3dfe...7bb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Her treffer du spikeren så på hodet at jeg får helt frysninger...helt sykt hvordan du har klart å sette ord på noe jeg har "famlet" etter. Dette virker så korrekt, men jeg har egentlig ikke tenkt slik. 

Han og moren har feilet, det vet han. Moren har også feilet med en nesten syklig bitterhet ovenfor han. Så er nok der datterens problemer kommer fra. 

Takk igjen for svar! 

Vedr. Fvk, så kommer han aldri til å gå med på det. Som han sier, det er ingen stor sak, eneste han ber om er at vi er "snille og greie" i to uker.,,jeg vet ikke hvordan. 

 

Takk igjen 

Anonymkode: a3dfe...7bb

Historien min er ikke lik, men parallellene mellom din mann og min far er skremmende like likevel. Om din mann fortsetter å se på dette som "ingen stor sak", bagatellisere og det å stille krav til alle andre utenom seg selv og sin eldste datter, da kan jeg nesten garantere at han kommer til å oppleve at denne "lille" saken vil ende som hans største mareritt - hvor han skyver ikke bare sin eldste fra seg, men dessverre også sin yngste. Det siste er han dessverre godt i gang med. Hjelper ikke at han er "verdens beste" pappa ellers for yngste når han hver gang eldste nærmer seg eller er hos dere forteller yngste at hennes meninger og behov ikke er viktig ift. eldstes ønsker og behov. Hver gang han gjør det visner en liten bit i yngstes hjerte, og det har allerede skjedd - men han ser på det som "urimelighet" fordi yngste nå ikke gleder seg til søsteren skal komme. Samme skjer med deg når du får vite at du, når hans datter kommer, ikke har noen rettigheter i eget hjem, ikke kan være deg selv, ikke fortjener respekt, egentlig ikke en gang er ønsket der de ukene datteren hans er der.

Hadde min far tatt imot den hjelpen jeg forsøkte å skaffe meg og min far, fvk, psykolog m.m., da tror jeg at han og jeg hadde hatt kontakt i dag. Vi har ikke hatt kontakt på over 20 år, jeg var på din manns datters alder da jeg fikk nok. Min far bagatelliserte alt, skyldte alt på alle andre (mest meg, men også min mor og sin nye kone - som jeg forøvrig hadde et godt forhold til), sa at alle andre laget problemer ut av ting som ikke var problemer. Til slutt orket jeg ikke mer, kuttet kontakten. Hans daværende kone forsøkte også å få ham med på fvk, men iflg. han hadde de ikke problemer i forholdet og hans forhold til meg hadde ihvertfall ikke noe med familiesituasjonen deres å gjøre. Noen år etter gikk hun fra ham. Han har ikke kontakt med meg, veldig haltende kontakt med mine halvsøsken.

Årsaken til at alt skar seg mellom min far og meg var hans manglende vilje til å ta tak i årsaken til de problemene vi hadde fra min barndom, problemer og følelsesmessige skader som fulgte etter oss som nissen på lasset fordi det aldri ble tatt tak i. Årsaken til at han nektet å bli med i terapi eller oppsøke terapi? Det jeg skrev i forrige innlegg. Han var livredd, han hadde aldri lært å takle egne følelser, han forstod ikke at det er mulig å legge ting bak seg om det gjøres på riktig måte, han forstod ikke at ting kunne repareres. Og han forstod aldri at han selv også måtte være en del av løsningen på problemene. Han ville bare at de mirakuløst skulle forsvinne. Og alle som antydet at han hadde et ansvar for å finne en løsning ble fortalt at det ikke var noen stor sak, det var bare at andre var vanskelige (jeg, min mor, hans kone m.fl.). Skulle han innrømme ansvar, da måtte han innrømmet at han hadde feilet. Skulle han innrømme at han hadde feilet, da ville det gjøre vondt, og det visste han ikke hvordan han skulle forholde seg til (aldri lært av sine foreldre). Alle praktiske ting er han ekspert på å fikse, men han er totalt hjelpesløs når det kommer til følelsesmessige forhold. Han er ingen slem mann, han er langt fra følelsesløs, men han er følelsesmessig handikappet. Noe ut fra valg og redsel som fører til feighet, noe pga. egen oppvekst. Og han har vært livredd hele tiden, redd for egne følelser, redd for andres følelser, redd for følelsesmessige krav, redd for å miste meg. Og han skapte den situasjonen han med all sin unnvikelse og bagatellisering forsøkte å unngå. Han nektet å innse at han selv måtte være en del av løsningen siden han også hadde vært og var en så stor del av årsaken til våre problemer.

Jeg valgte å gå i terapi på egen hånd for å bearbeide barndommen, og hadde god nytte av det. Jeg var nok aldri så dårlig som det din manns datter synes å være, og jeg hadde ikke dårlig forhold til de nye familiene min far skapte. Men likevel er det, som sagt, skremmende mye likt i måten din mann håndterer situasjonen, som i måten min far valgte å håndtere - eller ikke håndtere - situasjonen med meg. Min far var etterhvert aldri naturlig rundt meg, det var alltid påtatt, han var livredd for at jeg skulle ta opp problemer og forsøkte å unngå det på alle måter, noe som fikk meg til å føle meg mer og mer utilpass rundt ham, og noen ganger reiste jeg da også hjem før det var planlagt (da påstod han at det var min feil eller det var hans kones feil, selv om hun og jeg aldri hadde problemer). På mange måter kan jeg også kjenne meg igjen i deres yngste datter - alt og alle ble viktigere enn meg, mine behov, meninger og ønsker var ikke viktige.

Så jeg tror dessverre at mannen din vil skape det han er mest redd for nå. Om han enda en gang sier at "det ikke er en stor sak", da ville jeg svart at "jo, det er en stor sak, det er en stor sak når du forteller meg og vår datter at vi ikke kan oppføre oss helt normalt i eget hjem, det er en stor sak at du nekter å ta tak i årsaken til problemene du har med din datter, det er en stor sak når du lar problemene du har med din datter og din egen redsel for å miste henne få ødelegge forholdet til din kone og yngste datter". Så ville jeg bestilt en time til fvk uansett, og informert ham om at timen er da og da, og at du regner med at han er villig til å gjøre det han også kan for at hele familien - hans eldste datter inkludert! - skal få det best mulig. Nekter han fremdeles å bli med ville jeg gått til fvk alene og diskutert situasjonen med dem. Problemet med hans datter vil ikke forsvinne, det vil fortsette å forpeste ditt og din datters liv i fremtiden også, og du bør dessuten få tips om hvordan du skal takle mannen om besøket til datteren skjærer seg og han begynner å skyld på deg og deres felles datter.

Phu... lykke til

Anonymkode: c2702...a3e

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at dette mennesket skal ikke inn i mitt hus og hun og faren får reise på ferie sammen.

Og unnskyld meg, du har fått beskjed av min mann at du "må oppføre deg"?? Hvilken rett har han til å formane hva du skal gjøre og ikke gjøre?

Du kommer til å tape uansett, sett foten ned og si ting som det er! Dette kvinnemennesket manipulerer dere alle sammen!

Anonymkode: 233c7...c2e

[Anonym bruker]

Og jeg synes mannen din behandler deg og deres datter som dritt, med kommenterer som at  om den voksne datteren ber dere dra til helvete og lager bråk så er det BARE fordi DERE har gjort noe galt! 

Høres ut som om de to fortjener hverandre og jeg ville ikke hatt henne inn i mitt hus, og ikke mannen heller.

Anonymkode: 233c7...c2e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Historien min er ikke lik, men parallellene mellom din mann og min far er skremmende like likevel. Om din mann fortsetter å se på dette som "ingen stor sak", bagatellisere og det å stille krav til alle andre utenom seg selv og sin eldste datter, da kan jeg nesten garantere at han kommer til å oppleve at denne "lille" saken vil ende som hans største mareritt - hvor han skyver ikke bare sin eldste fra seg, men dessverre også sin yngste. Det siste er han dessverre godt i gang med. Hjelper ikke at han er "verdens beste" pappa ellers for yngste når han hver gang eldste nærmer seg eller er hos dere forteller yngste at hennes meninger og behov ikke er viktig ift. eldstes ønsker og behov. Hver gang han gjør det visner en liten bit i yngstes hjerte, og det har allerede skjedd - men han ser på det som "urimelighet" fordi yngste nå ikke gleder seg til søsteren skal komme. Samme skjer med deg når du får vite at du, når hans datter kommer, ikke har noen rettigheter i eget hjem, ikke kan være deg selv, ikke fortjener respekt, egentlig ikke en gang er ønsket der de ukene datteren hans er der.

Hadde min far tatt imot den hjelpen jeg forsøkte å skaffe meg og min far, fvk, psykolog m.m., da tror jeg at han og jeg hadde hatt kontakt i dag. Vi har ikke hatt kontakt på over 20 år, jeg var på din manns datters alder da jeg fikk nok. Min far bagatelliserte alt, skyldte alt på alle andre (mest meg, men også min mor og sin nye kone - som jeg forøvrig hadde et godt forhold til), sa at alle andre laget problemer ut av ting som ikke var problemer. Til slutt orket jeg ikke mer, kuttet kontakten. Hans daværende kone forsøkte også å få ham med på fvk, men iflg. han hadde de ikke problemer i forholdet og hans forhold til meg hadde ihvertfall ikke noe med familiesituasjonen deres å gjøre. Noen år etter gikk hun fra ham. Han har ikke kontakt med meg, veldig haltende kontakt med mine halvsøsken.

Årsaken til at alt skar seg mellom min far og meg var hans manglende vilje til å ta tak i årsaken til de problemene vi hadde fra min barndom, problemer og følelsesmessige skader som fulgte etter oss som nissen på lasset fordi det aldri ble tatt tak i. Årsaken til at han nektet å bli med i terapi eller oppsøke terapi? Det jeg skrev i forrige innlegg. Han var livredd, han hadde aldri lært å takle egne følelser, han forstod ikke at det er mulig å legge ting bak seg om det gjøres på riktig måte, han forstod ikke at ting kunne repareres. Og han forstod aldri at han selv også måtte være en del av løsningen på problemene. Han ville bare at de mirakuløst skulle forsvinne. Og alle som antydet at han hadde et ansvar for å finne en løsning ble fortalt at det ikke var noen stor sak, det var bare at andre var vanskelige (jeg, min mor, hans kone m.fl.). Skulle han innrømme ansvar, da måtte han innrømmet at han hadde feilet. Skulle han innrømme at han hadde feilet, da ville det gjøre vondt, og det visste han ikke hvordan han skulle forholde seg til (aldri lært av sine foreldre). Alle praktiske ting er han ekspert på å fikse, men han er totalt hjelpesløs når det kommer til følelsesmessige forhold. Han er ingen slem mann, han er langt fra følelsesløs, men han er følelsesmessig handikappet. Noe ut fra valg og redsel som fører til feighet, noe pga. egen oppvekst. Og han har vært livredd hele tiden, redd for egne følelser, redd for andres følelser, redd for følelsesmessige krav, redd for å miste meg. Og han skapte den situasjonen han med all sin unnvikelse og bagatellisering forsøkte å unngå. Han nektet å innse at han selv måtte være en del av løsningen siden han også hadde vært og var en så stor del av årsaken til våre problemer.

Jeg valgte å gå i terapi på egen hånd for å bearbeide barndommen, og hadde god nytte av det. Jeg var nok aldri så dårlig som det din manns datter synes å være, og jeg hadde ikke dårlig forhold til de nye familiene min far skapte. Men likevel er det, som sagt, skremmende mye likt i måten din mann håndterer situasjonen, som i måten min far valgte å håndtere - eller ikke håndtere - situasjonen med meg. Min far var etterhvert aldri naturlig rundt meg, det var alltid påtatt, han var livredd for at jeg skulle ta opp problemer og forsøkte å unngå det på alle måter, noe som fikk meg til å føle meg mer og mer utilpass rundt ham, og noen ganger reiste jeg da også hjem før det var planlagt (da påstod han at det var min feil eller det var hans kones feil, selv om hun og jeg aldri hadde problemer). På mange måter kan jeg også kjenne meg igjen i deres yngste datter - alt og alle ble viktigere enn meg, mine behov, meninger og ønsker var ikke viktige.

Så jeg tror dessverre at mannen din vil skape det han er mest redd for nå. Om han enda en gang sier at "det ikke er en stor sak", da ville jeg svart at "jo, det er en stor sak, det er en stor sak når du forteller meg og vår datter at vi ikke kan oppføre oss helt normalt i eget hjem, det er en stor sak at du nekter å ta tak i årsaken til problemene du har med din datter, det er en stor sak når du lar problemene du har med din datter og din egen redsel for å miste henne få ødelegge forholdet til din kone og yngste datter". Så ville jeg bestilt en time til fvk uansett, og informert ham om at timen er da og da, og at du regner med at han er villig til å gjøre det han også kan for at hele familien - hans eldste datter inkludert! - skal få det best mulig. Nekter han fremdeles å bli med ville jeg gått til fvk alene og diskutert situasjonen med dem. Problemet med hans datter vil ikke forsvinne, det vil fortsette å forpeste ditt og din datters liv i fremtiden også, og du bør dessuten få tips om hvordan du skal takle mannen om besøket til datteren skjærer seg og han begynner å skyld på deg og deres felles datter.

Phu... lykke til

Anonymkode: c2702...a3e

Tusen takk for at du deler, jeg ser mange likhets trekk mellom din far og min mann...unngår problemer etc. 

Jeg skal bestille time, så tar vi det derfra. 

Anonymkode: a3dfe...7bb

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg synes mannen din behandler deg og deres datter som dritt, med kommenterer som at  om den voksne datteren ber dere dra til helvete og lager bråk så er det BARE fordi DERE har gjort noe galt! 

Høres ut som om de to fortjener hverandre og jeg ville ikke hatt henne inn i mitt hus, og ikke mannen heller.

Anonymkode: 233c7...c2e

Vet, men slik er det dessverre. 

Hun er så "følsom"at hun ikke kan noe for hvordan hun oppfører seg. 

Anonymkode: a3dfe...7bb

[Anonym bruker]

Hun er ikke følsom, hun er manipulerende, utrolig egosentrert og lettkrenket. Et følsomt menneske er også vàr på andres følelser. 

Dette er dømt til å gå galt. Uansett hvordan du oppfører deg kommer hun til å finne noe å ta deg på, for det er dét hun er ute etter. 

Ta med mannen på fvk (si at hvis han ikke blir med kommer du til å fortelle datteren sannheten om oppførselen hennes). Deretter høres det ut som far og datter trenger å gå i terapi, både alene og sammen. 

Klem❤

Anonymkode: 7cefa...72c

[oslofrk]

Vet du hva HI. Det der går ikke. Uansett hva du gjør i to uker kommer de ikke til å bli fornøyde.

Det var jeg som svarte lenger opp og som også har hatt mange runder. Jeg har tenkt sånn på deg. Kan du og yngste på noe vis få et annet sted å bo i de to ukene? Låne en leilighet? Bo hos venner, eller leie campinghytte? Dele opp ukene og ta en langweekend på hytte, eller no? Ta ut noen ekstra fridager? Jeg tror faktisk jeg ville gjort det og latt mannen fått "alenetid" med sin datter i to uker. Da kan han virkelig få kjenne hvordan det er. Har de det fint er det jo flott og blir det helvete har han kun seg selv å skylde på! 

Hvis det kan hjelpe kan du få låne min meget enkle hytte en helg. Send pm.

Du og yngste kan forhåpentlig gjøre noe spennende ut av å bo på et annet sted to uker. Besøk venner, dra på helgetur, eller gå i skogen. Gjør alt dere to ellers ikke får gjort 😉og fokusere på dere i stedet for å spasere rundt på tåspissene. 

Hvis noen spør kan du svare lett at de trenger tid alene, men stopp der. Prøv å tømme gruff her i stedet for til andre. Du vinner! 

Lykke, lykke til! 

[Anonym bruker]

2 timer siden, oslofrk skrev:

Vet du hva HI. Det der går ikke. Uansett hva du gjør i to uker kommer de ikke til å bli fornøyde.

Det var jeg som svarte lenger opp og som også har hatt mange runder. Jeg har tenkt sånn på deg. Kan du og yngste på noe vis få et annet sted å bo i de to ukene? Låne en leilighet? Bo hos venner, eller leie campinghytte? Dele opp ukene og ta en langweekend på hytte, eller no? Ta ut noen ekstra fridager? Jeg tror faktisk jeg ville gjort det og latt mannen fått "alenetid" med sin datter i to uker. Da kan han virkelig få kjenne hvordan det er. Har de det fint er det jo flott og blir det helvete har han kun seg selv å skylde på! 

Hvis det kan hjelpe kan du få låne min meget enkle hytte en helg. Send pm.

Du og yngste kan forhåpentlig gjøre noe spennende ut av å bo på et annet sted to uker. Besøk venner, dra på helgetur, eller gå i skogen. Gjør alt dere to ellers ikke får gjort 😉og fokusere på dere i stedet for å spasere rundt på tåspissene. 

Hvis noen spør kan du svare lett at de trenger tid alene, men stopp der. Prøv å tømme gruff her i stedet for til andre. Du vinner! 

Lykke, lykke til! 

Tviler på det funker å dra et annet sted, for om damen ( ja, ei på snart 30 er ei dame, ikke en hormonell fjortiss) lager kvalm med faren er det likevel hi sin skyld, fordi de rømte dra stedatteren, fordi de ikke inkluderer osv osv.

Har svart før og står ennå på mitt at både far og datter har narsisistiske problemer, hun med manipulasjonen og hersketeknikkene og han med trusler om at sin likeverdige partner (hi) må oppføre seg og om noe går galt er det hi og deres fellesdattee sin skyld. 

Og dette er mannen du mener du skal bli gammel med?

Anonymkode: 233c7...c2e

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tviler på det funker å dra et annet sted, for om damen ( ja, ei på snart 30 er ei dame, ikke en hormonell fjortiss) lager kvalm med faren er det likevel hi sin skyld, fordi de rømte dra stedatteren, fordi de ikke inkluderer osv osv.

Har svart før og står ennå på mitt at både far og datter har narsisistiske problemer, hun med manipulasjonen og hersketeknikkene og han med trusler om at sin likeverdige partner (hi) må oppføre seg og om noe går galt er det hi og deres fellesdattee sin skyld. 

Og dette er mannen du mener du skal bli gammel med?

Anonymkode: 233c7...c2e

 

3 timer siden, oslofrk skrev:

Vet du hva HI. Det der går ikke. Uansett hva du gjør i to uker kommer de ikke til å bli fornøyde.

Det var jeg som svarte lenger opp og som også har hatt mange runder. Jeg har tenkt sånn på deg. Kan du og yngste på noe vis få et annet sted å bo i de to ukene? Låne en leilighet? Bo hos venner, eller leie campinghytte? Dele opp ukene og ta en langweekend på hytte, eller no? Ta ut noen ekstra fridager? Jeg tror faktisk jeg ville gjort det og latt mannen fått "alenetid" med sin datter i to uker. Da kan han virkelig få kjenne hvordan det er. Har de det fint er det jo flott og blir det helvete har han kun seg selv å skylde på! 

Hvis det kan hjelpe kan du få låne min meget enkle hytte en helg. Send pm.

Du og yngste kan forhåpentlig gjøre noe spennende ut av å bo på et annet sted to uker. Besøk venner, dra på helgetur, eller gå i skogen. Gjør alt dere to ellers ikke får gjort 😉og fokusere på dere i stedet for å spasere rundt på tåspissene. 

Hvis noen spør kan du svare lett at de trenger tid alene, men stopp der. Prøv å tømme gruff her i stedet for til andre. Du vinner! 

Lykke, lykke til! 

Tusen takk, kjære dere ❤️At en kan bli "varm i hjertet" av fremmede er det ingen tvil om. 

Reiser jeg avsted blir det garantert galt, for da vil vi ikke bli kjent med henne. 

Men, jeg er begynt å legge planer, både for datteren min og meg selv. Jeg kommer til å gjøre ting som er typisk gøy for en 13- åring, så blir jeg med som en god mor...

Jeg har også meldt meg på et arrangement på jobben som går over en hel dag/kveld. 

Kommer til å sende 13- åringen avgårde med min bror på hytta. 

Så kan jeg gi min mann og datteren "kvalitets tid" alene.Så kan de hvertfall ikke si noe.

Mannen og jeg har lik iPad (uten passord), så i dag gikk jeg inn på hans Messenger ved en feil. Der lå det en mld fra henne som jeg leste (jada, vet det ikke er lov, men jeg gjorde nå det da)

Hun skrev at hun savner han så inderlig, og elsker han så mye. Hjerte hjerte hjerte

Ja, vi elsker våre foreldre og barn, men syntes det er merkelig å skrive det så "lidenskapelig" liksom. 

Mulig jeg legger for mye i det, men for meg var det merkelig formulering fra en datter til en far. 

Vi skal nok klare oss gjennom de to ukene, og går det skeis (sannsynlig), så skal jeg IKKE ta på meg noe som helst skyld. Får jeg skylden, så får jeg begynne å vurdere hele forholdet vårt..

Tusen takk igjen, det er en befrielse å kunne få ut frustrasjonen her, og få så mange gode tips, råd og ikke minst støtte. 

❤️

HI 

Anonymkode: a3dfe...7bb

[Anonym bruker]

Jeg er sterkt intuitiv, og har en følelse av at alt skurrer her.

Det er ikke alltid det HI skriver som stemmer i slike fora.

Anonymkode: b8bb8...cfa

[Anonym bruker]

På 4.5.2017 den 6.55, Anonym bruker skrev:

Hun klarer vidstnok ikke styre følelsene sine, hun gråter veldig lett. 

På meg virker hun bortskjemt, ikke følsom. 

HI 

Anonymkode: a3dfe...7bb

Nettopp, der sa du det jeg tenkte, bortskjemt er nok helt riktig. Hun snurrer nok faren rundt lillefingeren, dette burde det bli satt en stopper for.

Når man er 26 , så er man voksen nok til å forstå hvordan man skal oppføre seg. Hvis ikke så må det være en eller annen diagnose med i bildet.. følsom holder ikke, kjenner mange voksne som er følsom, men de klarer å oppføre seg ute blandt andre voksne. Hadde det der vært min mann, så hadde han fått passet sitt såpass påskrevet at han ikke hadde turd å åpne kjeften på lange tider..

Anonymkode: d3bc2...1fd

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er sterkt intuitiv, og har en følelse av at alt skurrer her.

Det er ikke alltid det HI skriver som stemmer i slike fora.

Anonymkode: b8bb8...cfa

HI her, 

Dessverre stemmer alt jeg skriver, det er akkurat slik situasjonen er, verken mer eller mindre.

Hadde ikke giddet å følge opp om jeg var ett nett troll. Jeg er oppriktig intressert i å høre hva folk mener om dette. 

Så denne gangen stemmer nok ikke følelsen din. 

Anonymkode: a3dfe...7bb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er sterkt intuitiv, og har en følelse av at alt skurrer her.

Det er ikke alltid det HI skriver som stemmer i slike fora.

Anonymkode: b8bb8...cfa

Hva mener du skurrer?

Anonymkode: 6261e...5bd

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Tusen takk, kjære dere ❤️At en kan bli "varm i hjertet" av fremmede er det ingen tvil om. 

Reiser jeg avsted blir det garantert galt, for da vil vi ikke bli kjent med henne. 

Men, jeg er begynt å legge planer, både for datteren min og meg selv. Jeg kommer til å gjøre ting som er typisk gøy for en 13- åring, så blir jeg med som en god mor...

Jeg har også meldt meg på et arrangement på jobben som går over en hel dag/kveld. 

Kommer til å sende 13- åringen avgårde med min bror på hytta. 

Så kan jeg gi min mann og datteren "kvalitets tid" alene.Så kan de hvertfall ikke si noe.

Mannen og jeg har lik iPad (uten passord), så i dag gikk jeg inn på hans Messenger ved en feil. Der lå det en mld fra henne som jeg leste (jada, vet det ikke er lov, men jeg gjorde nå det da)

Hun skrev at hun savner han så inderlig, og elsker han så mye. Hjerte hjerte hjerte

Ja, vi elsker våre foreldre og barn, men syntes det er merkelig å skrive det så "lidenskapelig" liksom. 

Mulig jeg legger for mye i det, men for meg var det merkelig formulering fra en datter til en far. 

Vi skal nok klare oss gjennom de to ukene, og går det skeis (sannsynlig), så skal jeg IKKE ta på meg noe som helst skyld. Får jeg skylden, så får jeg begynne å vurdere hele forholdet vårt..

Tusen takk igjen, det er en befrielse å kunne få ut frustrasjonen her, og få så mange gode tips, råd og ikke minst støtte. 

❤️

HI 

Anonymkode: a3dfe...7bb

Det er sikkert lurt å ha planlagt litt vanlige ting på forhånd som ikke kan kritiseres at du og din datter gjør, bare det ikke blir så mye at det blir demonstrativt.

Jeg håper du likevel vil forsøke å få mannen med på fvk eller dra dit alene. Du virker så sikker på at besøket til hans datter uansett vil gå skeis, og det har du gjerne rett i. Hvis det skjer risikerer du at det blir en stor konflikt med din mann. Om hans datter da kutter kontakten med ham så tror jeg han vil være enda mindre mottakelig for å bli med på fvk, for da vil jo gjerne "alt" være din feil. Jeg tror han da blir enda mer blind da enn det han er nå. Jeg tror han vil være mer mottakelig nå enn etter at besøket ev. går feil + at dere ev. får en storkonflikt i tillegg.

Anonymkode: c2702...a3e

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI? 

Anonymkode: 88d07...296