Hvor lenge etter et dødsfall "gidder" folk å vise sympati?

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke sett henne siden begravelsen. Det var det jeg minnet henne på i svaret. Syns selv det var litt skarpt, men det er ikke annet enn en kjensgjerning.

Hun har begge sine foreldre her i byen, og besøker dem, men verken i jula eller vinterferien hadde hun 5 minutter.  Det er, for meg, ikke noe jeg er "sur" for. Men det er leit, fordi jeg har prøvd å være den gode vennen hun trenger.

Sist hun var hjemme hos meg var da hun selv ble skilt for 4 år siden fordi mannen var utro. Da hadde vi en helg da vi var mye sammen, og hun fikk snakket seg tom. 

Nå kunne jeg ha hatt moro av å treffe en god venn, men jeg "trenger" ikke akkurat henne, eller disse to. Jeg har mange andre (og at de fleste har påskeferie nå er jeg heller ikke "sur" for, men det går likevel an  å svare ja eller nei på en sms.) 

Anonymkode: 7c2d9...936

Dro du til henne på besøk senere da, eller var det ditt bidrag - at hun kunne komme en helg? Hvordan fulgte du opp selv?

Samlivsbrudd er også helt forferdelig, men utad har man liksom ikke rett til å sørge og ha det vondt - det er jo "bare et brudd", ingen er død..

Anonymkode: c0d36...cae

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dro du til henne på besøk senere da, eller var det ditt bidrag - at hun kunne komme en helg? Hvordan fulgte du opp selv?

Samlivsbrudd er også helt forferdelig, men utad har man liksom ikke rett til å sørge og ha det vondt - det er jo "bare et brudd", ingen er død..

Anonymkode: c0d36...cae

Har tatt jevnlig kontakt i alle år. Vi bor halvannen time unna hverandre. Så jeg har prøvd å nå henne hver gang jeg var den veien. Men jeg har merket at verken hun eller den andre (de bor samme sted) er innom meg når de likevel er denne veien.

Det er blitt sånn at jeg har gitt opp å prøve å møte dem for kaffe, verken her eller der borte. Hadde ikke ventet så mye i forbindelse med dødsfallet heller, men det var de selv som oppsøkte meg, kom i begravelsen, skrev brev osv. Så jeg trodde de hadde planer om å snu på flisa. Der tok jeg feil.

Anonymkode: 7c2d9...936

[Evablaum]

Jeg hadde ikke delt opp min ferie med min familie for å holde deg i hånden.. Du forlanger for mye! 

[Evablaum]

Jeg hadde ikke delt opp min ferie med min familie for å holde deg i hånden.. Du forlanger for mye! 

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Evablaum skrev:

Jeg hadde ikke delt opp min ferie med min familie for å holde deg i hånden.. Du forlanger for mye! 

Og du prøver for hardt. 

 

Anonymkode: cddef...f4a

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Evablaum skrev:

Jeg hadde ikke delt opp min ferie med min familie for å holde deg i hånden.. Du forlanger for mye! 

Etter hva jeg har sett her på forumet, så er jeg egentlig bare takknemlig over å slippe akkurat ditt selskap. Både i påsken og ellers. 

Anonymkode: 7c2d9...936

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er skuffa. Det er veldig stygt å si at man bryr seg og så ikke bry seg når alt kommer til stykket...... 

Men husk at det er litt annerledes for dem som ikke har mista noen. For dem er det lang tid som har godt fordi dem ikke blir minna på det hver dag. 

Jeg hadde sagt noe om jeg hadde ønska å holde vennskapet. Hadde sagt at jeg var skuffa over at dem ikke stilte opp som jeg lovte. 

Bedre å si hva du føler enn å bare skrive en skarp melding. Da er det ikke helt tydelig hva du føler sånn egentlig..... 

 

 

 

Anonymkode: d3f0a...eee

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner godt at du er skuffa. Det er veldig stygt å si at man bryr seg og så ikke bry seg når alt kommer til stykket...... 

Men husk at det er litt annerledes for dem som ikke har mista noen. For dem er det lang tid som har godt fordi dem ikke blir minna på det hver dag. 

Jeg hadde sagt noe om jeg hadde ønska å holde vennskapet. Hadde sagt at jeg var skuffa over at dem ikke stilte opp som jeg lovte. 

Bedre å si hva du føler enn å bare skrive en skarp melding. Da er det ikke helt tydelig hva du føler sånn egentlig..... 

 

 

 

 

Anonymkode: d3f0a...eee

Det er neppe noe poeng i å skrive eller si det, når jeg egentlig ikke mener det fins noe vennskap igjen å holde på. Folk som er villige til å gjøre alt mulig, bare ikke treffes, er ikke i skuffen for "venner". De er i skuffen for "fjernere bekjente".  

Anonymkode: 7c2d9...936

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er neppe noe poeng i å skrive eller si det, når jeg egentlig ikke mener det fins noe vennskap igjen å holde på. Folk som er villige til å gjøre alt mulig, bare ikke treffes, er ikke i skuffen for "venner". De er i skuffen for "fjernere bekjente".  

Anonymkode: 7c2d9...936

Bare en liten, generell kommentar, ikke knyttet til dødsfallet, men som kanskje kan sette litt lys på hvorfor vennskapet har blitt som det har blitt: du sier du bor 1,5 time fra dem, og forsøker å få til kaffe når du "skal den veien". Har du noen gang aktivt besøkt dem, altså dratt dit de bor for DERES skyld, og ikke fordi du likevel var i nærheten? 1,5 time er jo ingenting.

Jeg har selv flytter 2,5 time fra barndomshjemmet for 15 år siden, og opplever at mine bestevenninner hjemmefra aldri har vist interesse for å besøke meg. De har vel sett en av utallige boliger jeg har bodd i. Det er veldig enveis - alltid meg som må komme til dem. Det er sårt, og har ført til at jeg ikke gidder involvere meg like mye i deres liv lenger.

Anonymkode: a039c...19d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bare en liten, generell kommentar, ikke knyttet til dødsfallet, men som kanskje kan sette litt lys på hvorfor vennskapet har blitt som det har blitt: du sier du bor 1,5 time fra dem, og forsøker å få til kaffe når du "skal den veien". Har du noen gang aktivt besøkt dem, altså dratt dit de bor for DERES skyld, og ikke fordi du likevel var i nærheten? 1,5 time er jo ingenting.

Jeg har selv flytter 2,5 time fra barndomshjemmet for 15 år siden, og opplever at mine bestevenninner hjemmefra aldri har vist interesse for å besøke meg. De har vel sett en av utallige boliger jeg har bodd i. Det er veldig enveis - alltid meg som må komme til dem. Det er sårt, og har ført til at jeg ikke gidder involvere meg like mye i deres liv lenger.

Anonymkode: a039c...19d

Ja, det har jeg prøvd. 

Men helt ærlig - nå i noen få måneder etter et sjokkerende dødsfall har jeg ikke helt tenkt at det var jeg som skulle være på tilbudssida. Det er vel egentlig det jeg spør om her: om det ikke er bittelitt mer naturlig at de som ikke har unntakstilstand i livet sitt gjør bittelitt mer enn meg. 

Anonymkode: 7c2d9...936

[Iiiiik]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, det har jeg prøvd. 

Men helt ærlig - nå i noen få måneder etter et sjokkerende dødsfall har jeg ikke helt tenkt at det var jeg som skulle være på tilbudssida. Det er vel egentlig det jeg spør om her: om det ikke er bittelitt mer naturlig at de som ikke har unntakstilstand i livet sitt gjør bittelitt mer enn meg. 

Anonymkode: 7c2d9...936

Jo, det er helt naturlig. Det er også helt forståelig at du er sint på livet og på urettferdigheten. Men hvis du kanaliserer dette sinnet mot dem som kunne eller burde vært der for deg, tror jeg du vil oppleve at de trekker seg enda mer unna. Jeg forstår godt at du er lei seg og at du er sint, og håper jeg hadde klart å være en bedre venn enn det venninnene dine er, men er dessverre ikke sikker på om jeg hadde klart det. 

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jo, det er helt naturlig. Det er også helt forståelig at du er sint på livet og på urettferdigheten. Men hvis du kanaliserer dette sinnet mot dem som kunne eller burde vært der for deg, tror jeg du vil oppleve at de trekker seg enda mer unna. Jeg forstår godt at du er lei seg og at du er sint, og håper jeg hadde klart å være en bedre venn enn det venninnene dine er, men er dessverre ikke sikker på om jeg hadde klart det. 

Jeg er ikke sint. Har ikke på noe tidspunkt vært sint på dem, verken tidligere etter dette dødsfallet. Men jeg har blitt skuffet mange ganger, så jeg ser heller ikke poenget i å jobbe så hardt for å unngå at de trekker seg mer unna. Hvilken forskjell skal dét liksom utgjøre for meg? De er ikke der når jeg er lykkelig, de er ikke der når jeg er i sorg. Når skal vi liksom være sammen da? Hvilken krise må til for å vekke dem til å ha  kontakt? 

Anonymkode: 7c2d9...936

[Evablaum]

De er vel rett og slett ikke interessert. Synes det var litt "spennende" rett etter dødsfallet, så mistet dødsfallet sin "nyhetsverdi". Finn deg nye venner

[Anonym bruker]

2 timer siden, Evablaum skrev:

De er vel rett og slett ikke interessert. Synes det var litt "spennende" rett etter dødsfallet, så mistet dødsfallet sin "nyhetsverdi". Finn deg nye venner

Tror de plutselig ble litt konfrontert med hvor lite de har sett meg i det siste, og så ble de litt overdrevent empatiske uten å kunne følge opp. 

Anonymkode: 7c2d9...936