Innvolvering av steforeldre?

[Superdolly]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Øhh ?? Nå forblir ikke babyen en baby for resten av livet da! For det første for det andre så er det jo stefar som er interessert i det og engasjert mens jeg kun ene og alene går for å støtte sønnen min. Mem det er ikke snakk om kun det det er jo viktigere ting slik som 17 mai feks. Det feires hos oss på skolen. Vi bor på ett lite tettsted og der er alle velkommene slik som besteforeldre og resten av familien. Men altså i følge dere ikke ste foreldre

Anonymkode: 679eb...904

Ingen her er ute etter å "ta" deg. 

For det første: Mange av de som svarer her har opplevd at skoler og barnehager setter en grense for hvor mange mennesker barna kan ta med seg til påskelunsj, Luciafeiring, foreldrekvelder og lignende. De gjør det på grunn av plassmangel. Denne erfaringen ligger til grunn for noen av svarene du får.

For det andre: Mange av de som svarer her, gir jo klart uttrykk for at de er enig med deg i at far oppfører seg urimelig. Han fremstår som smålig, bitter og sjalu. Samtidig er det slik at han, som barnets far, har noen rettigheter en stefar ikke har. Men ikke så mange som han selv tror. Han har ingen rett til å nekte stefar å møte opp på et offentlig arrangement på 17. mai for eksempel. 

Samtidig så virker far så urimelig og forblindet at du risikerer at han går rett i skyttergraven hvis du og stefar insisterer på at stefar skal få komme. Det virker ikke som om far klarer å se at han straffer barnet sitt mest her. Så da må du ta dette med i vurderingen når du og stefar bestemmer om stefar skal komme på arrangementer: Hva vil det gjøre med samarbeidet mellom deg og far, og er det verdt det? Ingen her kan svare på dette, for vi kjenner hverken deg, far eller forholdet dere i mellom. 

Men tenk litt på at svarene du får, er ikke skrevet for å "ta" deg eller for å bestemme hvordan dere skal gjøre ting. Du har faktisk fått en del gode innspill som du bør ta deg tid til å reflektere over.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dette handler jo ikke om saks gang og slike alvorlige ting. Men ting dom påskelunch, sommeravslutning, juleavslutning osv. Det er jo ikke en rettighet eller en lov. Hvem som helst kan komme på disse tingene. Eller fotballkamp osv. Og når barnet ønsker det selv. Det må da gå an å være en familie selv om man har dine og mine barn?

Anonymkode: 679eb...904

Det kommer vel an på hvem som er invitert det. I vår bhg var det påskelunsj i dag, det var for foreldre og søsken. (Stefar regnes vel ikke som forelder hvis barnet har en tilstedeværende far?) Mens på sommeravslutningen er hele familien invitert, og steforeldre er selvsagt også en del av familien. Den foregår ute, så da er det mye bedre plass.

Anonymkode: 47b57...5a7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min største bekymring er jo at vi venter barn nå og da er vi en familie. Om ikke (ste) far for være med noe sted så for jo ikke babyen vert sammen med begge foreldrene sine og det synes jeg er en utrolig trist tanke!

Anonymkode: 679eb...904. 

 

Tenker det er greit med familievernkontoret her jeg. Da det er mye som tyder på at dette eget problem som bare vil utvikle seg. Vil være rart for baby når storebror skal konfirmeres og bare mor skal være der blant annet. Når stefar har vært i bildet så lenge så vil det også være rart for gutten. Greit å få en avklaring rundt dette. 

Anonymkode: 48c8b...38e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer vel an på hvem som er invitert det. I vår bhg var det påskelunsj i dag, det var for foreldre og søsken. (Stefar regnes vel ikke som forelder hvis barnet har en tilstedeværende far?) Mens på sommeravslutningen er hele familien invitert, og steforeldre er selvsagt også en del av familien. Den foregår ute, så da er det mye bedre plass.

Anonymkode: 47b57...5a7

Her regnes både steforeldre, stesøsken, fosterbarn ol med blant "foreldre og søsken" i skolesammenheng.

På åpne arrangementer som 17.mai, "åpen dag", idrettsdager ol er hvem som helst velkomne.  Da trenger du ikke noen spesiell tilknytning til noe spessielt barn på skolen.

Anonymkode: 3758d...9a8

[Anonym bruker]

Synst det er smålig av far å nekte stefar å bli med. 

Forstår ikkje problemet med at stefar skal bli med på tilstelninger. Når dette til og med er barnet sitt ønske burde far ikkje stille krav om noko anna.

Anonymkode: 05eef...dc9

[Anonym bruker]

Jeg er stemor, og i starten var det litt sånn som du beskriver. Det var kanskje ikke uttalt at jeg ikke var "velkommen", men det lå i lufta, og da respekterte jeg at det tydeligvis var vanskelig for mor at jeg var med. Barnet var lite, så det var greit.

Nå har alt "gått seg til". Mor har ny kjæreste og både jeg og stefar er med når det passer, det være seg kamper, bursdagsfeiring, skoleavslutninger ol. Vi er ikke med på utviklingssamtaler og den slags, da. Det hører til mor - og farsrollen.

Jeg tror det er viktig for barnet å se at vi alle prater sammen og kommer overens. Nå når hun er 12 år ville det også vær veldig "synlig" om jeg eller stefar aldri var tilstede på hennes ting.

Jeg synes du skal prate rolig med far og evt ta en tur på familievernkontoret. Prøve å få han til å se det fra barnets perspektiv. Stefar trenger jo ikke bli med på alt, men kanskje avtale med far at han kan bli med på noen ting som havner i deres uker. Så kan far selv bestemme om han vil komme.

Anonymkode: 9806b...dfb

[Lagertha]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja ønsker veldig gjerne å høre meningen deres. Min mann og jeg ble sammen da lillegutt var 1.5 år. Nå er han 7. Så i bunn og grunn har han vert i livet hans nesten hele sitt liv. De har ett supert forhold og er veldig like i oppførsel og interesser. 

Gutten har selvsagt en pappa der er han 50% av tiden. Vi har delt omsorg og det fungerer forsåvidt greit. Men hva er ege tilgang protokollen her med tanke på stefar? I følge far er ikke stefar velkommen på noen skole tilsetninger. Selv om gutten veldig gjerne vill ha hann der. Det virker som han er veldig glad i begge to og at begge er viktige farsfigurer i hans sitt liv. 

Hvordan gjør dere det? Hva er steforelderen med på og hva er greit at de gjør sammen? Ifølge far skall ikke stefar ha noe somhelst med barnet å gjøre. Jeg mener han er veldig smålig og sjalu på han og at det bare blir tullete å si noe sånt. 

Anonymkode: 679eb...904

Stefar skal være med på avslutninger osv.herregud..hva med å tenke på barnet først? 😵

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Lagertha skrev:

Stefar skal være med på avslutninger osv.herregud..hva med å tenke på barnet først? 😵

Barnet vil jo ha stefar der. Det er jo far som tenker på seg selv, og ikke barnet

Anonymkode: 9806b...dfb

[Anonym bruker]

Jeg vil si det kommer an på situasjonen. Dersom det er vanskelig for far å være der sammen med stefar synes jeg man burde ta hensyn til far. Jeg tror barn kan forstå det om man forklarer de situasjonen på en enkel og ærlig måte. Det er klart de vil ha med stefaren de er glad i, og faren de er glad i. Men om de blir forklart hvorfor det kan være vanskelig for faren som de er glad i, tror jeg de vil akseptere det. 

Dersom far ikke kan møte opp på et slikt arrangement burde det absolutt være greit for stefar å komme.

Anonymkode: 35dad...254

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men noen svar er helt klart fra mødre som misliker steforeldre.

Jeg er stemor, til en skjønn gutt på 10 år. Det har jeg vært i 9 år. Han bor her 50 %. Det har ikke alltid vært like enkelt, og mor mislikte meg sterkt. Det gikk så langt at hun og min mann ble pålagt å gå på foreldreveiledningskurs. Der ytret hun ønske om at jeg ikke skulle ha noe med gutten å gjøre,ikke sette grenser eller noe. Hun fikk beskjed fra kursleder at det var et tåpelig og barnslig krav, da vi måtte få fungere som en familie på alle plan.

Nå er vi vennlig innstilt til hverandre og samarbeider bra. Både hun og min mann jobber lange dager. Det er jeg som ordner ungene og får de på skolen,henter,gjør lekser,kjører på treninger osv. Jeg er med på skoletilstelninger,og deltar aktivt i livet til min stesønn. Gjør ingen forskjell på han og mine egne, aldri.

Det er trist å lese at steforeldre ikke har noe på skolen å gjøre, greit vi har ingen rettigheter, men jeg velger å tro at de fleste steforeldre gjør det for barnets skyld.

Ved siste skoletilstelning blødde hjertet mitt for min stesønn. Jeg var der alene med hans søsken, begge foreldrene ble forhindret av jobb. De fleste andre hadde både mor og far der, mens han hadde kun meg. Dette satt jeg å tenkte på mens barna var på scenen.

Så HI, kontakt fvk for time til deg og din eks. Din eks vil på sikt skade sitt forhold til sønnen, og muligens stefarens . 

Hvorfor kan ikke alle voksne oppføre seg som voksne ?

Anonymkode: c8a78...2a4

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg er litt delt da det er mor og far som er barnets viktigste uansett hvor mye man mener barnet elsker stemor eller stefar, og av to onder tror jeg de fleste barn ville "valgt" å ha med mor og far på ting istedefor at far uteblir og det er kun mor og stefar som deltar.

Når det er sagt så har jeg opplevd at far til mitt barn ble så steil når jeg ble sammen med min kjæreste at jeg faktisk ikke fikk lov til å parkere på gaten utenfor hans eiendom når jeg skulle hente eller levere fra samvær hvis min kjæreste satt I bilen. Det er en veldig sterk reaksjon fra far sin side, men jeg valgte å ikke ta en kamp da far er viktigere for barnet enn min kjæreste. I ettertid vet jeg ikke om det var korrekt da min kjæreste ikke taklet å bli hatet av sin stedatters far (dette var bare et lite eksempel på fars adferd) så han brøt med meg etter nesten 5 år.

Jeg skal også ærlig innrømme at når far fikk seg kjæreste (et halvt år etter at min kjæreste brøt med meg) så var det litt tungt å svelge, men det var fordi fars kjæreste og far selv mente at nå som de var et par så kunne de ta over den daglige omsorgen for barnet fordi de så veldig ønsket å være en kjernefamilie med de tre, og fordi jeg da igjen var uten kjæreste. Det gikk sågår så langt at fars nye kjæreste etter bare tre måneders bekjentskap begynte å kreve å være med på all oppfølgning av barnet, det være seg lege, skole mm. Hun presenterte seg også som barnets mor I flere forskjellige settinger med begrunnelsen av at jeg kom til å miste hovedomsorgen, og at hun skulle adoptere barnet og bli hennes mor. Barnet var 10 år når fars nye kjæreste kom inn I livet hennes og etter ett år med helt horrible utspill fra far og stemor så nektet barnet å dra til sin far. Vi har vært utallige ganger på familievernkontoret både oss voksne alene og sammen med vår datter, men det eneste som kommer ut av de møtene er at far og stemor (hun har møtt opp flere ganger uten at jeg har samtykket til det) fastholder at de er jentas rette foreldre, barnet nekter å ha noe med hverken far eller stemor å gjøre, og familievernkontoret maner far og stemor til fornuft uten at det går inn hos dem.

Dette har pågått I over 3 år og ifjor sommer tok min eksmann meg til retten fordi han mente at jeg saboterte samvær, retten gjorde alle sine vurderinger og sakskyndig snakket mye med bade meg, far/stemor og barnet og etter at barnet sa klart ifra at hun ikke ønsket å være hos sin far og sakkyndige tilla stor vekt på far/stemors oppførsel og manglende evne til å sette barnets behov før deres eget så dømte retten et minimumssamvær. Jenta skal da være hver onsdag ettermiddag hos far, og annenhver helg fra fredag klokken 18:00 til søndag klokken 18:00. Jeg var berett til å fortsette å oppfordre barnet til å gjennomføre samværet og I begynnelsen gjorde hun det motvillig, men siste 4 månedene har hun ikke vært på samvær med sin far fordi de nekter henne å komme. Dette er litt fordi hun ikke vil, men også en stor del av skylden ligger på at far/stemor er bitre på jenta fordi hun ikke ville flytte til dem og at hun nektet å "glemme" at hun allerede hadde en velfungerende mamma.  Jeg har følt veldig på det, men jenta fremstår glad og ifølge barnepsykologen hun har gått hos for å ha en ventil I hele galskapen er denne løsningen hva jenta ønsker seg.

Det jeg prøver å si er at det lønner seg for ditt barn sin skyld å være litt smidig I forhold til far og ikke buse frem med hva du og din samboer ønsker, men bare til en viss grad. Blir far for vanskelig bør du ta tak I ting før de blir et stort problem for alle involverte og da spesielt for barnet ditt. Uansett må du huske å sette barnet sitt behov først, og selvom barnet gir uttrykk for at han er like glad I stefar som far så kan det nok hende at valget hadde falt på far hvis han måtte velge mellom de to (noe han forøvrig ikke skal gjøre, men det er greit at du har en sl realitet I bakhodet).

Anonymkode: e8686...bb8

[Lagertha]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har ikke rett til å være med på tilstilninger på skolen.

Han får være med gutten hjemme hos dere og når dere selv har sammenkomster med dine og hans foreldre.

Anonymkode: 14206...110

Haha uff så bitter ! 

[Lagertha]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men noen svar er helt klart fra mødre som misliker steforeldre.

Jeg er stemor, til en skjønn gutt på 10 år. Det har jeg vært i 9 år. Han bor her 50 %. Det har ikke alltid vært like enkelt, og mor mislikte meg sterkt. Det gikk så langt at hun og min mann ble pålagt å gå på foreldreveiledningskurs. Der ytret hun ønske om at jeg ikke skulle ha noe med gutten å gjøre,ikke sette grenser eller noe. Hun fikk beskjed fra kursleder at det var et tåpelig og barnslig krav, da vi måtte få fungere som en familie på alle plan.

Nå er vi vennlig innstilt til hverandre og samarbeider bra. Både hun og min mann jobber lange dager. Det er jeg som ordner ungene og får de på skolen,henter,gjør lekser,kjører på treninger osv. Jeg er med på skoletilstelninger,og deltar aktivt i livet til min stesønn. Gjør ingen forskjell på han og mine egne, aldri.

Det er trist å lese at steforeldre ikke har noe på skolen å gjøre, greit vi har ingen rettigheter, men jeg velger å tro at de fleste steforeldre gjør det for barnets skyld.

Ved siste skoletilstelning blødde hjertet mitt for min stesønn. Jeg var der alene med hans søsken, begge foreldrene ble forhindret av jobb. De fleste andre hadde både mor og far der, mens han hadde kun meg. Dette satt jeg å tenkte på mens barna var på scenen.

Så HI, kontakt fvk for time til deg og din eks. Din eks vil på sikt skade sitt forhold til sønnen, og muligens stefarens . 

Hvorfor kan ikke alle voksne oppføre seg som voksne ?

Anonymkode: c8a78...2a4

Flott skrevet 😊❤

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner jeg er litt delt da det er mor og far som er barnets viktigste uansett hvor mye man mener barnet elsker stemor eller stefar, og av to onder tror jeg de fleste barn ville "valgt" å ha med mor og far på ting istedefor at far uteblir og det er kun mor og stefar som deltar.

Når det er sagt så har jeg opplevd at far til mitt barn ble så steil når jeg ble sammen med min kjæreste at jeg faktisk ikke fikk lov til å parkere på gaten utenfor hans eiendom når jeg skulle hente eller levere fra samvær hvis min kjæreste satt I bilen. Det er en veldig sterk reaksjon fra far sin side, men jeg valgte å ikke ta en kamp da far er viktigere for barnet enn min kjæreste. I ettertid vet jeg ikke om det var korrekt da min kjæreste ikke taklet å bli hatet av sin stedatters far (dette var bare et lite eksempel på fars adferd) så han brøt med meg etter nesten 5 år.

Jeg skal også ærlig innrømme at når far fikk seg kjæreste (et halvt år etter at min kjæreste brøt med meg) så var det litt tungt å svelge, men det var fordi fars kjæreste og far selv mente at nå som de var et par så kunne de ta over den daglige omsorgen for barnet fordi de så veldig ønsket å være en kjernefamilie med de tre, og fordi jeg da igjen var uten kjæreste. Det gikk sågår så langt at fars nye kjæreste etter bare tre måneders bekjentskap begynte å kreve å være med på all oppfølgning av barnet, det være seg lege, skole mm. Hun presenterte seg også som barnets mor I flere forskjellige settinger med begrunnelsen av at jeg kom til å miste hovedomsorgen, og at hun skulle adoptere barnet og bli hennes mor. Barnet var 10 år når fars nye kjæreste kom inn I livet hennes og etter ett år med helt horrible utspill fra far og stemor så nektet barnet å dra til sin far. Vi har vært utallige ganger på familievernkontoret både oss voksne alene og sammen med vår datter, men det eneste som kommer ut av de møtene er at far og stemor (hun har møtt opp flere ganger uten at jeg har samtykket til det) fastholder at de er jentas rette foreldre, barnet nekter å ha noe med hverken far eller stemor å gjøre, og familievernkontoret maner far og stemor til fornuft uten at det går inn hos dem.

Dette har pågått I over 3 år og ifjor sommer tok min eksmann meg til retten fordi han mente at jeg saboterte samvær, retten gjorde alle sine vurderinger og sakskyndig snakket mye med bade meg, far/stemor og barnet og etter at barnet sa klart ifra at hun ikke ønsket å være hos sin far og sakkyndige tilla stor vekt på far/stemors oppførsel og manglende evne til å sette barnets behov før deres eget så dømte retten et minimumssamvær. Jenta skal da være hver onsdag ettermiddag hos far, og annenhver helg fra fredag klokken 18:00 til søndag klokken 18:00. Jeg var berett til å fortsette å oppfordre barnet til å gjennomføre samværet og I begynnelsen gjorde hun det motvillig, men siste 4 månedene har hun ikke vært på samvær med sin far fordi de nekter henne å komme. Dette er litt fordi hun ikke vil, men også en stor del av skylden ligger på at far/stemor er bitre på jenta fordi hun ikke ville flytte til dem og at hun nektet å "glemme" at hun allerede hadde en velfungerende mamma.  Jeg har følt veldig på det, men jenta fremstår glad og ifølge barnepsykologen hun har gått hos for å ha en ventil I hele galskapen er denne løsningen hva jenta ønsker seg.

Det jeg prøver å si er at det lønner seg for ditt barn sin skyld å være litt smidig I forhold til far og ikke buse frem med hva du og din samboer ønsker, men bare til en viss grad. Blir far for vanskelig bør du ta tak I ting før de blir et stort problem for alle involverte og da spesielt for barnet ditt. Uansett må du huske å sette barnet sitt behov først, og selvom barnet gir uttrykk for at han er like glad I stefar som far så kan det nok hende at valget hadde falt på far hvis han måtte velge mellom de to (noe han forøvrig ikke skal gjøre, men det er greit at du har en sl realitet I bakhodet).

Anonymkode: e8686...bb8

Nå er ditt tilfelle og mitt vidt forskjellige! Min mann møtte ikke barna før vi hadde vert sammen i 6 måneder. Da jeg ikke ønsket at han skulle møte en ny mann før jeg var sikker i min sak da også korte timer bare hvor min mann dro hjem før barnet var i seng. Jeg har ikke presset eller rushet noen ting. Men fakta er at det har nå gått akkurat 6 år. Vi bor sammen og har gjort det i 5 år. Barnet husker ikke livet før ste far. Han spurte meg en gang om han hadde to pappaer og da forklarte jeg han at nei du har kun en pappa. Men du er så heldig at du har en bonus pappa som er veldig glad i deg så du har to som passer på deg. Han kaller min mann ved sitt fulle navn. Stefar har ikke trengt seg på noe og har ofte vert hjemme alene i mange tilfeller der jeg, far og barn har gjort ting sammen. Første 2 årene feiret vi jul sammen uten ste far!! 

Nå de siste årene etter det har vi feiret annenhver 24. Hos faren eller oss og så hatt familieselskap hos besteforeldrene den 25. Hvor ALLE har vert inviterte. Og dette har gått helt fint og begge mennene har oppført seg fint i hverandres selskap. 

Men nå som vi venter barn ønsker jeg at familien kan delta på ting sammen. Og det skall absolutt ikke bli noe forskjells behandling på barn 1 og 2. Det store problemet ligger i at far har en slags rar stolthet når det kommer til at andre skall se at ste far er med slik som på skole ting, bursdagsfeiringer, fotballkamper osv. Og det synes jeg blir helt feil! 

Anonymkode: 679eb...904

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Øhh ?? Nå forblir ikke babyen en baby for resten av livet da! For det første for det andre så er det jo stefar som er interessert i det og engasjert mens jeg kun ene og alene går for å støtte sønnen min. Mem det er ikke snakk om kun det det er jo viktigere ting slik som 17 mai feks. Det feires hos oss på skolen. Vi bor på ett lite tettsted og der er alle velkommene slik som besteforeldre og resten av familien. Men altså i følge dere ikke ste foreldre

Anonymkode: 679eb...904

Vi bor også på et lite tettsted. Og hvis man selv er der og feirer 17.mai kan jo ingen nekte det. Det vil se rarere ut å ikke komme.

Men at alle må gjøre alt i lag, som kamper og skoleavslutninger, det tror jeg du fort ser urimeligheten av så snart du har mer enn ett barn, altså...

Anonymkode: 12c64...b65