Kunne du vært venn med en som hadde downs syndrom?

[Anonym bruker]

..

Anonymkode: bca29...a20

[SuperFries]

Virkelig? Er dette et seriøst spørsmål? Selvsagt kan jeg det! Hvorfor skulle jeg ikke vært venn med en med Downs? Hvordan kommer man i det hele tatt på et slikt spørsmål og en slik tanke? 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, SuperFries skrev:

Virkelig? Er dette et seriøst spørsmål? Selvsagt kan jeg det! Hvorfor skulle jeg ikke vært venn med en med Downs? Hvordan kommer man i det hele tatt på et slikt spørsmål og en slik tanke? 

Dere kunne hatt fortrolige samtaler? Reist på jentetur sammen? Flydd på byen?

Jeg ville automatisk følt med som en støttekontakt, og ikke sett på vedkommende som en fullverdig venn. 

Anonymkode: bca29...a20

[SuperFries]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere kunne hatt fortrolige samtaler? Reist på jentetur sammen? Flydd på byen?

Jeg ville automatisk følt med som en støttekontakt, og ikke sett på vedkommende som en fullverdig venn. 

Anonymkode: bca29...a20

Da er det deg det er noe galt med, ikke oss andre. 

Er dog svært usikker på om du mener dette seriøst, eller bare er ute etter å provosere. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, SuperFries skrev:

Da er det deg det er noe galt med, ikke oss andre. 

Er dog svært usikker på om du mener dette seriøst, eller bare er ute etter å provosere. 

Jeg kjenner ingen som hat en DS venn. Og jeg kjenner ganske mange mennesker. Kjenner du noen som har en DS venn?

Anonymkode: bca29...a20

[Anonym bruker]

Kan absolutt ha et vennskapelig forhold, men ikke et vennskap slik vi tenker to på samme intellektuelle nivå har. 

Anonymkode: 8edd4...5a5

[Anonym bruker]

3 minutter siden, SuperFries skrev:

Da er det deg det er noe galt med, ikke oss andre. 

Er dog svært usikker på om du mener dette seriøst, eller bare er ute etter å provosere. 

Det er jo noe i det hun sier da

Anonymkode: 96188...07f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan absolutt ha et vennskapelig forhold, men ikke et vennskap slik vi tenker to på samme intellektuelle nivå har. 

Anonymkode: 8edd4...5a5

Jeg tenker på et vennskapsforhold, ikke vennskapelig forhold nei... 

Anonymkode: bca29...a20

[Anonym bruker]

Mennesker med downs har jo en utviklingsskade (men i ulik grad selvsagt). Selvsagt kan man være venninne med noen som har downs, men de aller fleste vil jo selvsagt tilpasse forholdet etter den andres forståelseevne. Om man har ei venninne med downs som har et funksjonsnivå lik ei på 12-14 år, så sier det seg selv at man ikke legger ut om alle de tyngste ekteskapsproblemer eller tar henne med på byen og drikker dere skikkelig fulle mens du prøver å finne en one-night til henne. 

 

Man behandler jo faktisk ikke alle venninner uten diagnoser likt heller. Jeg har noen jeg snakker veldig dypt og fortrolig med, noen jeg elsker å feste med, noen jeg bare tuller og tøyser med, noen som er supre reisepartnere osv. Samtidig er det noen jeg ikke ville fortalt alle mine hemmeligheter til, noen jeg ikke orker mer enn max 6 timer i strekk, noen jeg tenker ikke tåler belastningen av mine problemer og noen jeg ikke ville lånt masse penger. Og vet du - alle er helt tipp topp! 

 

Mennesker har ulike kvaliteter, gode og dårlige sider. JA, jeg kunne vært venninne med ei med downs. Og henne ville jeg hatt et helt spesielt tilpasset forhold il slik jeg har til alle andre venninner. 

Anonymkode: 1490a...8f3

[Anonym bruker]

Det finnes jo ulike former for vennskap, men jeg kan ikke se for meg et likeverdig vennskap.

Anonymkode: fafaf...21d

[Anonym bruker]

Dib... stedet der politisk syn er en dealbreaker men downs er ingen hindring. 🤣🤣🤣

Folk her er så skinnhellige og politisk korrekte at det er morsomt til tider.

For å svare på spørsmålet: nei, men jeg kunne nok vært en person som en med downs ville regnet som en venn, og det er helt greit for meg. Litt som en støttekontakt men uten å få lønn. Ikke en person jeg ville ringt når jeg var lei meg eller kjedet meg, men en person jeg fortsatt ville støttet fullt ut dersom han eller hun trengte meg.

Anonymkode: 87a27...df4

[Anonym bruker]

Absolutt! Omgås flere med downs, men pga alder vil vi nok ikke oppfattes som venninner/venner sånn sett akkurat. Hadde dog ikke hatt noen problemer med å omtale en med downs som venninne og finne på saker med henne. Noen begrensninger har sikkert et slikt vennskap, men det har etter min erfaring alle vennskap! Noen har ikke økonomisk forståelse, så du gidder ikke ta selvangivelsen med de, men de kan utmerket godt egne seg som ei du kan skravle og feste og strikke med feks. Er så digg å ha venner med forskjellige kvaliteter 😊👍

Anonymkode: 4f210...c32

[*Miss Marple*]

De jeg kjenner/vet om som har downs kan jeg ikke ha et likeverdig forhold med, nei. 

Det blir som ha et venninneforhold med et barn/ung tenåring og det passer seg ikke. Man kan ha en vennskapelig relasjon, selvsagt, hvor man legger opp til samvær på hennes/hans premisser, og hvor han/hun anser seg for venner, men et reelt vennskap blir det nok ikke. 

Det virker som mange ikke tar inn over seg hvor alvorlig en downs syndrom diagnose er? Det er sjelden snakk om å bare være litt annerledes. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dere kunne hatt fortrolige samtaler? Reist på jentetur sammen? Flydd på byen?

Jeg ville automatisk følt med som en støttekontakt, og ikke sett på vedkommende som en fullverdig venn. 

Anonymkode: bca29...a20

Samme her. Vennskap er for meg noe som har en balanse. Det oppnår man ikke hvis én trenger mye mer enn den andre. 

Anonymkode: 0201d...99a

[SuperFries]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner ingen som hat en DS venn. Og jeg kjenner ganske mange mennesker. Kjenner du noen som har en DS venn?

Anonymkode: bca29...a20

Jeg kjenner flere, tro det eller ei. Tenker du at en med Downs bare har venner som også har Downs? Alle med ADHD har bare venner med andre med ADHD? Asbergers kun med Asbergers? 

[SuperFries]

Må man ha et likeverdig forhold for å kunne være venner? Er det en forutsetning for ethvert vennskap? 

[Anonym bruker]

2 timer siden, SuperFries skrev:

Må man ha et likeverdig forhold for å kunne være venner? Er det en forutsetning for ethvert vennskap? 

Det er det for meg. De fleste andre relasjoner også, med unntak av de aller nærmeste. Det er ok å ikke stå på like for med barna sine eller den demente bestemora si; da aksepterer jeg at min rolle er som omsorgsgiver i tillegg. Men som venn, nabo, kjæreste, kollega osv: jeg unngår å forbli i relasjoner som er for skjeve. Folk som enten klamrer og er needy, eller folk som prøver å dominere meg, de kan ikke være mine venner. De må holdes på et mer perifert nivå. 

Anonymkode: 0201d...99a

[Anonym bruker]

* på like fot med barna sine

Anonymkode: 0201d...99a

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mennesker med downs har jo en utviklingsskade (men i ulik grad selvsagt). Selvsagt kan man være venninne med noen som har downs, men de aller fleste vil jo selvsagt tilpasse forholdet etter den andres forståelseevne. Om man har ei venninne med downs som har et funksjonsnivå lik ei på 12-14 år, så sier det seg selv at man ikke legger ut om alle de tyngste ekteskapsproblemer eller tar henne med på byen og drikker dere skikkelig fulle mens du prøver å finne en one-night til henne. 

 

Man behandler jo faktisk ikke alle venninner uten diagnoser likt heller. Jeg har noen jeg snakker veldig dypt og fortrolig med, noen jeg elsker å feste med, noen jeg bare tuller og tøyser med, noen som er supre reisepartnere osv. Samtidig er det noen jeg ikke ville fortalt alle mine hemmeligheter til, noen jeg ikke orker mer enn max 6 timer i strekk, noen jeg tenker ikke tåler belastningen av mine problemer og noen jeg ikke ville lånt masse penger. Og vet du - alle er helt tipp topp! 

 

Mennesker har ulike kvaliteter, gode og dårlige sider. JA, jeg kunne vært venninne med ei med downs. Og henne ville jeg hatt et helt spesielt tilpasset forhold il slik jeg har til alle andre venninner. 

Anonymkode: 1490a...8f3

Godt skrevet, enig med dette!

Anonymkode: 5d241...e81

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke vært venn med en med downs. 

Derimot kan jeg fint omgås mennesker som er psykisk utviklingshemmet.  Det gjør jeg nokså ofte pga venner som har familiemedlemmer som er psykisk utviklingshemmet.  Jeg kan godt sitte rundt et bord og spise kake med noen med downs og ha det hyggelig.  

Men min definisjon av vennskap er nokså snever.  Jeg definerer heller ikke f.eks. vennene til ungene mine som mine venner.  Jeg kan like dem, jeg kan ha det hyggelig med dem, men de er ikke vennene mine.  

Anonymkode: ddc34...3c0

[Anonym bruker]

Jeg er en mann på 40. Dersom en mann på 40 med DS som f.eks hadde vært på det mentale stadiet til en gutt på 12 hadde vært min venn, så hadde vi ikke hatt mye til felles. Mentale gjør at jeg har noe til felles med mennesker, ikke fysisk alder.

Hva hadde folk ment om meg dersom jeg hadde hatt en gutt eller jente på 12, uten downs som venn? 

 

Anonymkode: a5037...173

[Anonym bruker]

Nei det kunne jeg nok ikke vært.

Vi kunne hatt det hyggelig sammen og jeg kunne vært glad i/satt pris på. Men et fullverdig vennskap tror jeg hadde vært "umulig".

 

Anonymkode: 15c75...f53

[Anonym bruker]

10 timer siden, SuperFries skrev:

Jeg kjenner flere, tro det eller ei. Tenker du at en med Downs bare har venner som også har Downs? Alle med ADHD har bare venner med andre med ADHD? Asbergers kun med Asbergers? 

Ja. Alenemødre kan kun ha alenemødre som venninner, de med knekt fot må finne seg nye venner med knekt fot osv... Herregud! Ikke rart det er store skiller i verden. Det er jo utallige her inne som heller ikke kan ha venninner eller mann som har normal IQ for da kan man ikke ha dype samtaler og diskusjoner 😂 Det e så mye rart her inne. Så utrolig liten evne til å se andre enn seg selv. "Jeg er rik, kan ikke ha venner som bare tjener 400 000 i året altså!"

Jeg er så utrolig heldig at jeg klarer å se alle sider av ett menneske! 

Anonymkode: 37dc8...b7d

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en mann på 40. Dersom en mann på 40 med DS som f.eks hadde vært på det mentale stadiet til en gutt på 12 hadde vært min venn, så hadde vi ikke hatt mye til felles. Mentale gjør at jeg har noe til felles med mennesker, ikke fysisk alder.

Hva hadde folk ment om meg dersom jeg hadde hatt en gutt eller jente på 12, uten downs som venn? 

 

Anonymkode: a5037...173

Dette er da VIRKELIG ikke sammenlignbart!

Anonymkode: 37dc8...b7d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dette er da VIRKELIG ikke sammenlignbart!

Anonymkode: 37dc8...b7d

Klart det er det. Jeg har akkurat gjort det. To mennesker med mental alder på 12 år kan fint sammenlignes. To mennesker med mental alder på 20 og 30 kan også sammenlignes. 

Anonymkode: a5037...173